Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløse dommere?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Men, hva er et riktig championat da? Skal det være slik at en må ha minst 25 påmeldte i rasen for at certet skal telle? Eller er det kun cert tatt for nordiske og vestlige dommere som teller? Og hvem skal bestemme dette, hvem skal komme til den enigheten? Raseklubben? Utstillerne selv? NKK?

Og gjør det så himla mye om en hund har et championat som andre mener er feilaktig? Det er jo minst tre dommere som har ment at hunden er god nok, og det vil sikkert finnes noen som er enig med dommeren også.

Hvilke konsekvenser får det for hunden at den blir champion? Den blir ikke en bedre avlshund. Hvis de andre championene er så mye bedre, så vil den jo ikke være noen trussel på utstilling? Er den alene i rasen, blir BIR og er dårlig, vil den jo bli slått i gruppefinalen. Og om den er champion blitt, tar den i hvert fall ikke cert fra alle disse som åpenbart må være mer verdige.

Skrevet

jadda, og når dommeren knapt vet hva rasen heter, er jo det en skikkelig kvalitetssikring for at hunden forsvarer sitt ck :whistle: Moro for den som har en stygg hund som blir CH på en-to-tre, men ikke like kult for rasen på sikt??

Og hundene hadde blitt bedre om det er flere påmeldte? Hadde en dommer som ikke kjenner rasen dømt bedre da?

"tulleutstilling" Tja - tullete uttrykk kanskje. Men hundeklubb xx langt oppe i gokk, som har 1 påmeldt hund i hver rase, og en allrounder eller to fra østeuropa til å dømme alt i hop... :frantics: Er i hvertfall glad for at mine raseklubber sier NEI til deltagelse på slikt for mine raser...

Vel, slike utstillinger er for meg helt ukjent. Men hundene blir vel ikke annerledes om det er 1 eller 50 påmeldte?

Skrevet

Et sted å starte, er jo å lese rasestandarden. Man premierer ikke hunder med cert som har feil som står under "diskvalifiserende feil". Klarer alle dommere å lese den, og forstå den, så kommer man et lite stykke på vei i det minste. Om det står at gult er diskvalifiserende på FCR, så gir det ikke noe rom for tolkning på om den er for mye gul, for lite eller akkurat passe gul. Men med så store raser antallmessig sett, så får man sjeldent en dommer som aldri har sett en flat før, og om noen stiller en gul en, så får man ikke certet. Okke som tolkning på hva som er for mye/lite/stort/akkurat passe.

Hverken rasen eller hundens avlsverdi endrer seg over et cert eller championat som ikke virker helt på sin plass. Men det har jo noe med intrykket på seriøsiteten til dommerne for meg. Såpass burde man klare å sette seg inn i rasen, at man ikke premierer diskvalifiserende feil.

Men hva er så himlende farlig med å si at det er enklere å oppnå championat på en tallmessig liten rase? Konkurrerer man om certet med 50 andre, der minst 10 stykker er av samme kvalitet, så sier det seg selv at det er vanskeligere å oppnå championat. At hunden foran deg viser seg litt bedre denne dagen, gjør at den fikk certet og du "bare" CK.

Det blir som i bruks det. Om man starter alene hver gang, så trenger man "bare" å komme over den magiske summen for å få cert. Må man alltid konkurrere mot de beste innen grenen, så er man plutselig "avhengig" av deres resultater for å få certet. Og da holder det ikke å bare få nok poeng til et cert. Hunden blir jo ikke noe dårlige, selv om den ikke har fått certene sine. Den har bare hatt bedre konkurrenter mot seg hver gang... Det samme med den som starter alene nesten hver gang. Den hunden har akkurat samme kvalitet uansett hvor mange som hadde startet, men slipper å være "avhengig" av andres resultater for å få certet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...