Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløse dommere?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Men, hva er et riktig championat da? Skal det være slik at en må ha minst 25 påmeldte i rasen for at certet skal telle? Eller er det kun cert tatt for nordiske og vestlige dommere som teller? Og hvem skal bestemme dette, hvem skal komme til den enigheten? Raseklubben? Utstillerne selv? NKK?

Og gjør det så himla mye om en hund har et championat som andre mener er feilaktig? Det er jo minst tre dommere som har ment at hunden er god nok, og det vil sikkert finnes noen som er enig med dommeren også.

Hvilke konsekvenser får det for hunden at den blir champion? Den blir ikke en bedre avlshund. Hvis de andre championene er så mye bedre, så vil den jo ikke være noen trussel på utstilling? Er den alene i rasen, blir BIR og er dårlig, vil den jo bli slått i gruppefinalen. Og om den er champion blitt, tar den i hvert fall ikke cert fra alle disse som åpenbart må være mer verdige.

Skrevet

jadda, og når dommeren knapt vet hva rasen heter, er jo det en skikkelig kvalitetssikring for at hunden forsvarer sitt ck :whistle: Moro for den som har en stygg hund som blir CH på en-to-tre, men ikke like kult for rasen på sikt??

Og hundene hadde blitt bedre om det er flere påmeldte? Hadde en dommer som ikke kjenner rasen dømt bedre da?

"tulleutstilling" Tja - tullete uttrykk kanskje. Men hundeklubb xx langt oppe i gokk, som har 1 påmeldt hund i hver rase, og en allrounder eller to fra østeuropa til å dømme alt i hop... :frantics: Er i hvertfall glad for at mine raseklubber sier NEI til deltagelse på slikt for mine raser...

Vel, slike utstillinger er for meg helt ukjent. Men hundene blir vel ikke annerledes om det er 1 eller 50 påmeldte?

Skrevet

Et sted å starte, er jo å lese rasestandarden. Man premierer ikke hunder med cert som har feil som står under "diskvalifiserende feil". Klarer alle dommere å lese den, og forstå den, så kommer man et lite stykke på vei i det minste. Om det står at gult er diskvalifiserende på FCR, så gir det ikke noe rom for tolkning på om den er for mye gul, for lite eller akkurat passe gul. Men med så store raser antallmessig sett, så får man sjeldent en dommer som aldri har sett en flat før, og om noen stiller en gul en, så får man ikke certet. Okke som tolkning på hva som er for mye/lite/stort/akkurat passe.

Hverken rasen eller hundens avlsverdi endrer seg over et cert eller championat som ikke virker helt på sin plass. Men det har jo noe med intrykket på seriøsiteten til dommerne for meg. Såpass burde man klare å sette seg inn i rasen, at man ikke premierer diskvalifiserende feil.

Men hva er så himlende farlig med å si at det er enklere å oppnå championat på en tallmessig liten rase? Konkurrerer man om certet med 50 andre, der minst 10 stykker er av samme kvalitet, så sier det seg selv at det er vanskeligere å oppnå championat. At hunden foran deg viser seg litt bedre denne dagen, gjør at den fikk certet og du "bare" CK.

Det blir som i bruks det. Om man starter alene hver gang, så trenger man "bare" å komme over den magiske summen for å få cert. Må man alltid konkurrere mot de beste innen grenen, så er man plutselig "avhengig" av deres resultater for å få certet. Og da holder det ikke å bare få nok poeng til et cert. Hunden blir jo ikke noe dårlige, selv om den ikke har fått certene sine. Den har bare hatt bedre konkurrenter mot seg hver gang... Det samme med den som starter alene nesten hver gang. Den hunden har akkurat samme kvalitet uansett hvor mange som hadde startet, men slipper å være "avhengig" av andres resultater for å få certet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...