Gå til innhold
Hundesonen.no

Lage gobiter selv?


adi85

Recommended Posts

Noen som har tips om godbiter man kan lage selv? Kanskje aller helst som kan tørkes på noe måte, slik at de ikke er så klissete og våte, men tar gjerne i mot tips uansett egentlig. Syns det i lengde fort blir litt små dyrt med gobiter som man kjøper, og nå for tiden går det en del godbiter da hun er valp og vi er inne i en god lærefase :ahappy:

Det er en golden retriver det er snakk om, så hun spiser ALT :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en annen tråd her inne oppdaget jeg denne:

http://www.fagertun.net/?p=2942

Har prøvd en runde, men hadde desverre ikke blod, så det ble med kun vann. Den ble noe tørr. Selv om jeg dekte over brødforma med aluminiumsfolie (var ikke helt tett, riktignok). Neste runde skal jeg bruke blod, har en kg stående klar i fryseren (alt eller minst halvparten av væsken som blod tenker jeg blir bra), og enten steke kortere, eller prøve å rulle deigen i en stor frysepose istedetfor åpen form. Har troa på pølseform i frysepose. Spørsmålet er bare hvor enkelt det er å få til, vi får se. Det var nemlig potensiale å se på den puddingen jeg lagde nå første gangen, nederst i forma var det NESTEN så mykt og gummiaktig som ønsket :innocent: Og hvis man får en litt for bløt konsistens, så er det ikke verre enn at man kan skjære skiver, så staver av skivene, og ettertørke det litt i ovnen før man deler opp fine små terninger.

Oppbevares i fryseren (som skiver eller pinner for lettere å kunne tine små mengder), så tar man ut det man tror man trenger for dagen ved behov, gjerne tine i en tett pose eller plastboks så det ikke tørker for mye undervei. Jeg pleier å dele slike hjemmelagde greier opp i små terninger når det har begynt å tine. Holder nok fint i kjøleskapet et døgn eller to også, om man tar frem for mye.

Av kjøtt brukte jeg forresten vom&hundemat (nr33, da jeg ikke orka tanken på lakselukt under stekinga - holder med den lakselukta jeg må gjennomgå når jeg deler opp nr25 til måltidene hans). Også hadde jeg i en ørliten dæsj hvitløk, siden hunden her synes det gir skikkelig ekstra snadderlukt og -smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favoritten her er tørka laks.

Kjøp billig lakse-koteletter , kokes og brytes i små biter. Legg de på en stekepanne dekt med matpapir.

Tørk i stekeovnen til de er helt tørre. ca 100-150 grader(husker ikke temp jeg bruker) smart å sette en sleiv i døra, mere luft inn og tørkinga går fortere.

Leah kunne sikkert sprunget til månen for disse bitene. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...