Gå til innhold
Hundesonen.no

Undulater, det å ha flere


Lola Pagola

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet jo at undulater er sosiale dyr, og trener mye oppmerksomhet. Min sitter gjerne leeenge helt inntil munnen og hører på at jeg snakker til ham, og flyr jo dit det er mennesker.

Han er veldig tam, tror ikke man får dem tammere, og i det hele tatt er han en glad, aktiv liten fyr, tre år i disse dager. Har hatt ham siden han var 5-7 uker gammel (litt usikker), og har hele tiden vært enefugl.

Har jo tenkt litt på tanken på å skaffe ham en venn/venninne, men er usikker på hva som skjer da. Han er jo som sagt veldig tam og menneskekjær, hvordan vil det bli hvis han får en artsfrende? Hannene er jo lettest å få tamme, men er det dumt å skaffe en til, best med hunnfugl? (vanskelig å vite 100% når de er så unge, men vi har alltid ville hatt hanner, og har fått det slik, flink dame i butikken)

Er jo heller ikke interessert i å ha en tam fugl, og en vill, så antar at den nye må holdes adskilt fra Ludde ett stykke tid. Tok et par-tre uker å temme Ludde, så noe slikt. Eller bør det gå enda lenger tid?

Hvor stort bur bør to fugler ha?

Vel, det var det jeg kom på i farta. Noen som vet? I det hele tatt erfaringer med det å ha to undulater.

I bunn og grunn er vel det jeg lurer mest på om undulaten vi har fra før av kommer til å forandre seg nevneverdig. Tenker jo slik at den tiden han bruker på speil nå kommer han til å bruke på vennen sin, og at kontakt med oss mennesker kommer til å være som før?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg kan ikke svare på alt du lurer på, min "opprinnelige" undulat er ikke spesielt tam, men hun har vært alene siden hun spiste selv med bare oss mennesker (og hundene) som selskap, frem til nå i våres - dvs i 4 år. Hun fikk først selskap av en hann, og nå har vi fått 6 til (de var opprinnelig 7, men en døde).

Som sagt, hun har ikke vært spesielt tam. Hun liker å bli prata med, sitter gjerne helt opptil burveggen og skravler, men hun liker ikke hender, selv om hun setter seg på de om hun "må". Det har ikke forandret seg etter at vi fikk flere, hun er fortsatt selskapssyk og vil prate med oss, og hun setter seg fortsatt på hendene våre om hun "må".

Nå kan ikke vår utvidelse av undulatflokken sammenlignes med det du har tenkt til, jeg hadde ikke planlagt å ha 8 stk (det anbefales heller ikke - og du må mer enn gjerne overta et par eller flere av de jeg har :) ). Jeg har fått alle av samme dame, men hun har "samlet" flokken fra flere forskjellige steder, de fleste av de som voksne, og så vidt jeg kan se, så er ingen av de tamme, jeg aner ikke hvor gamle de er, eller hvordan de er samlet sammen.

Nå ble Tingting (den "opprinnelige" - navnet er det guttebarnet som har gitt henne) tatt fra foreldrene sine så fort hun spiste selv, og var alene-undulat fra da til nå i våres, da hun fikk selskap av Han Andrè. Jeg mistenker at hun har en noe manglende sosialisering, og jeg er slettes ikke sikker på om HUN har noe behov for å bo i en undulat-flokk. Han Andrè derimot har vært en del av en flokk lenge, så han er nok mer fornøyd med å være så mange enn hva hun er. Når jeg fikk de 7 siste, bodde hun og han i ett bur, resten av de i et annet, og der han sang og kvitret og hang i hjørnet nærmest det andre buret, så satt hun for seg selv på en pinne lengst unna buret med de andre i mange dager før hun prøvde å ta kontakt med de. Nå har alle bodd i samme bur i noen uker, og fortsatt så holder Tingting seg litt utenfor resten av flokken, og hun er fortsatt selskapssyk og pratsom mot oss menneskene, så jeg er litt usikker på om hun egentlig ønsker å være en del av en flokk - ihvertfall en så stor flokk.

Nå er Tingting en rar liten fugl, og du skal bare ha en til som selskap, så min erfaring er neppe helt overførbar til din.. :icon_redface:

Ang. temming, så vil jeg jo tro at du må holde de fra hverandre til de begge er tamme, enkelt og greit.. hehe - Hvor stort bur du trenger er vel litt avhengig av hvor mye tid de må tilbringe i buret :hug:

Skrevet

Oh, svar, det så jeg ikke før nå!

Håhå, må være litt av et kakleliv i stua di! :icon_confused: Nei tror det holder med to altså :) Og tror nok vi går for en undulatunge, lettere å temme dem.

Jeg vet jo egentlig ikke om Ludde har behov for en venn, men jeg vet jo at undulater er sosiale dyr, og noen ganger føler jeg meg som en dyreplager som har ham alene. Han får jo mye kos og snakk av oss mennesker, men det blir jo likevel ikke helt det samme.

De skal få være så mye løs/fri som mulig, så kanskje det buret vi har nå holder i første omgang, det er sånn passe stort.

Spiller noen ganger videoer av undulater som skravler på youtube for Ludde, og da blir han helt salig :) så da tenker jeg at han fortjener noen som skravler samme språk. Er litt undulatunge-syk og :icon_redface:

Flokken din må få seg en bildetråd! :no:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...