Gå til innhold
Hundesonen.no

Undulater, det å ha flere


Lola Pagola

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet jo at undulater er sosiale dyr, og trener mye oppmerksomhet. Min sitter gjerne leeenge helt inntil munnen og hører på at jeg snakker til ham, og flyr jo dit det er mennesker.

Han er veldig tam, tror ikke man får dem tammere, og i det hele tatt er han en glad, aktiv liten fyr, tre år i disse dager. Har hatt ham siden han var 5-7 uker gammel (litt usikker), og har hele tiden vært enefugl.

Har jo tenkt litt på tanken på å skaffe ham en venn/venninne, men er usikker på hva som skjer da. Han er jo som sagt veldig tam og menneskekjær, hvordan vil det bli hvis han får en artsfrende? Hannene er jo lettest å få tamme, men er det dumt å skaffe en til, best med hunnfugl? (vanskelig å vite 100% når de er så unge, men vi har alltid ville hatt hanner, og har fått det slik, flink dame i butikken)

Er jo heller ikke interessert i å ha en tam fugl, og en vill, så antar at den nye må holdes adskilt fra Ludde ett stykke tid. Tok et par-tre uker å temme Ludde, så noe slikt. Eller bør det gå enda lenger tid?

Hvor stort bur bør to fugler ha?

Vel, det var det jeg kom på i farta. Noen som vet? I det hele tatt erfaringer med det å ha to undulater.

I bunn og grunn er vel det jeg lurer mest på om undulaten vi har fra før av kommer til å forandre seg nevneverdig. Tenker jo slik at den tiden han bruker på speil nå kommer han til å bruke på vennen sin, og at kontakt med oss mennesker kommer til å være som før?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg kan ikke svare på alt du lurer på, min "opprinnelige" undulat er ikke spesielt tam, men hun har vært alene siden hun spiste selv med bare oss mennesker (og hundene) som selskap, frem til nå i våres - dvs i 4 år. Hun fikk først selskap av en hann, og nå har vi fått 6 til (de var opprinnelig 7, men en døde).

Som sagt, hun har ikke vært spesielt tam. Hun liker å bli prata med, sitter gjerne helt opptil burveggen og skravler, men hun liker ikke hender, selv om hun setter seg på de om hun "må". Det har ikke forandret seg etter at vi fikk flere, hun er fortsatt selskapssyk og vil prate med oss, og hun setter seg fortsatt på hendene våre om hun "må".

Nå kan ikke vår utvidelse av undulatflokken sammenlignes med det du har tenkt til, jeg hadde ikke planlagt å ha 8 stk (det anbefales heller ikke - og du må mer enn gjerne overta et par eller flere av de jeg har :) ). Jeg har fått alle av samme dame, men hun har "samlet" flokken fra flere forskjellige steder, de fleste av de som voksne, og så vidt jeg kan se, så er ingen av de tamme, jeg aner ikke hvor gamle de er, eller hvordan de er samlet sammen.

Nå ble Tingting (den "opprinnelige" - navnet er det guttebarnet som har gitt henne) tatt fra foreldrene sine så fort hun spiste selv, og var alene-undulat fra da til nå i våres, da hun fikk selskap av Han Andrè. Jeg mistenker at hun har en noe manglende sosialisering, og jeg er slettes ikke sikker på om HUN har noe behov for å bo i en undulat-flokk. Han Andrè derimot har vært en del av en flokk lenge, så han er nok mer fornøyd med å være så mange enn hva hun er. Når jeg fikk de 7 siste, bodde hun og han i ett bur, resten av de i et annet, og der han sang og kvitret og hang i hjørnet nærmest det andre buret, så satt hun for seg selv på en pinne lengst unna buret med de andre i mange dager før hun prøvde å ta kontakt med de. Nå har alle bodd i samme bur i noen uker, og fortsatt så holder Tingting seg litt utenfor resten av flokken, og hun er fortsatt selskapssyk og pratsom mot oss menneskene, så jeg er litt usikker på om hun egentlig ønsker å være en del av en flokk - ihvertfall en så stor flokk.

Nå er Tingting en rar liten fugl, og du skal bare ha en til som selskap, så min erfaring er neppe helt overførbar til din.. :icon_redface:

Ang. temming, så vil jeg jo tro at du må holde de fra hverandre til de begge er tamme, enkelt og greit.. hehe - Hvor stort bur du trenger er vel litt avhengig av hvor mye tid de må tilbringe i buret :hug:

Skrevet

Oh, svar, det så jeg ikke før nå!

Håhå, må være litt av et kakleliv i stua di! :icon_confused: Nei tror det holder med to altså :) Og tror nok vi går for en undulatunge, lettere å temme dem.

Jeg vet jo egentlig ikke om Ludde har behov for en venn, men jeg vet jo at undulater er sosiale dyr, og noen ganger føler jeg meg som en dyreplager som har ham alene. Han får jo mye kos og snakk av oss mennesker, men det blir jo likevel ikke helt det samme.

De skal få være så mye løs/fri som mulig, så kanskje det buret vi har nå holder i første omgang, det er sånn passe stort.

Spiller noen ganger videoer av undulater som skravler på youtube for Ludde, og da blir han helt salig :) så da tenker jeg at han fortjener noen som skravler samme språk. Er litt undulatunge-syk og :icon_redface:

Flokken din må få seg en bildetråd! :no:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...