Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal avlives fordi de ser ulovlige ut


Akita

Recommended Posts

Hvorfor skal offeret være ett dårligere vitne i hundesaker enn når mennesker er involvert? Vil tro det ofte er lettere å skille mellom mange hunder enn mennesker.. Pussig at alt skal være så himla vanskelig og betraktres så annereledes bare fordi det angår hunder.

Så hvis ikke offeret skal kunne identifisere og det ikke er vitner tilstede så er det da altså bare ett hundedyr som har bitt da?

Etter min erfaring er de fleste mennesker mye mer erfarne i å skille andre mennesker fra hverandre - en har opparbeidet seg større erfaring og kompetanse i å se individ i folkemassen gjennom livet.

Mens mange mennesker ikke ser forskjell på en rottweiler, dobermann, beauceron, hovawart, flat coated retriever og gordon setter.

Når Hvermansen går oppover Karl Johan, så ser de hund, hund, hund hund - mens mennesker registreres, tolkes, forstås og oppfattes på en helt annen måte og betraktelig mer detaljert.

På samme måte som enkelte ikke ser forskjell på asiater, alle er like, fordi de ikke er vant til å omgås annet enn hvite mennesker og derfor er nyanseblinde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar

Det var visst noe kursing i forkant av forskriften, det må ha vært i 2001 eller 2002, tipper vivere har oversikten. Men det ble det bl a sagt at amstaffer ikke kan ha rød nesebrusk, så spesielt nøye kan den ikke ha vært. Men skal jeg fortelle deg noe hårreisende om enn noe OT? Når det kommer til hundebittsaker er det ofte offeret som står for identifisering av rase. Hvor galskap er ikke det?

Hvorfor skal offeret være ett dårligere vitne i hundesaker enn når mennesker er involvert? Vil tro det ofte er lettere å skille mellom mange hunder enn mennesker.. Pussig at alt skal være så himla vanskelig og betraktres så annereledes bare fordi det angår hunder.

Så hvis ikke offeret skal kunne identifisere og det ikke er vitner tilstede så er det da altså bare ett hundedyr som har bitt da?

Av rasen, Ikke av hunden skriver hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal offeret være ett dårligere vitne i hundesaker enn når mennesker er involvert? Vil tro det ofte er lettere å skille mellom mange hunder enn mennesker..

Fordi det viser seg gang på gang at de identifiserer feil rase. Det viser seg også at de gjerne hopper til konklusjoner om at det dreier seg om raser de har fått pepret som farlige, noe som er helt naturlig når man ikke er kjent med hunder. (Som sagt, if it bit, it must be a pit.) For mange er det nok at den har kort hår og kompakt kropp før det er en kamphund, vi som hundemennesker vet jo at det ikke nødvendigvis stemmer. Så får vi en fin rundgang, media får igjen bekreftet hvor blodtørstige denne spesifikke rasen er. Den ytterste konsekvens av dette ser du i denne tråden, nemlig rasespesifikk lovgivning. Feilidentifisering er svært ofte en medvirkende årsak til slik lovgivning.

Pussig at alt skal være så himla vanskelig og betraktres så annereledes bare fordi det angår hunder.

Hvor får du det fra? Du ser ikke media skriver at overgriperen var f.eks en polakk uten at dette faktisk er bekreftet. Det ville vært uetisk, ikke sant?

For øvrig er det langt mer komplisert å få dømt et menneske enn en kamphund-lignende sak. Å si noe annet er jo bare helt absurd. Det er jo også helt riktig at det skal være vanskeligere å få dømt et menneske, vi har tross alt litt større egenverdi enn en hund.

Så hvis ikke offeret skal kunne identifisere og det ikke er vitner tilstede så er det da altså bare ett hundedyr som har bitt da?

Det er klart at slike påstander må kvalitetssikres. Er ikke det åpenbart?

Om rase i det hele tatt skal være en faktor når det kommer til å identifisere og redusere farlige hunder, så må vi jo kunne stole på at informasjonen er korrekt. Ergo er vi helt avhengig av å være en smule kildekritiske og ha gode rutiner rundt en slik identifisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men hvorfor krangler du på det då?

Fordi jeg ikke nødvendigvis ser noe hinder for at offeret skal identifisere rase. Om du ble angrepet av en mannevond hund og ønsket anmelde forholdet skulle du da altså ikke kunne gjøre det for du var jo bare ett offer uten noen som helst anledning til å kunne identifisere hunden som rase eller noe annet. Ergo liten hensikt i å anmelde forholdet. Syns du det henger på greip? Hvordan ville du følt deg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal offeret være ett dårligere vitne i hundesaker enn når mennesker er involvert? Vil tro det ofte er lettere å skille mellom mange hunder enn mennesker.. Pussig at alt skal være så himla vanskelig og betraktres så annereledes bare fordi det angår hunder.

Tja, når mynden jeg har hos meg nå blir antatt å være alt fra dobbermanvalp til dachs. og riesendyret mitt er alt fra briard til storpuddel. Hvordan skal man da kunne forvente at "hvermansen" kan skille mellom labrador og amstaff?

Så om min riesen hadde bitt en som ikke "kan hund" tro hva hun hadde blitt stemplet som? Rottweiler? Briard? Storpuddel? Amstaffmix? (Nå er det selvsagt helt irrelevant for annet enn å vise hvor vanskelig det er for mange å gjenkjenne raser, for hadde hun bitt så hadde offeret sluppet å politianmelde - hadde fiksa saken selv jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Fordi det viser seg gang på gang at de identifiserer feil rase. Det viser seg også at de gjerne hopper til konklusjoner om at det dreier seg om raser de har fått pepret som farlige, noe som er helt naturlig når man ikke er kjent med hunder. (Som sagt, if it bit, it must be a pit.) For mange er det nok at den har kort hår og kompakt kropp før det er en kamphund, vi som hundemennesker vet jo at det ikke nødvendigvis stemmer. Så får vi en fin rundgang, media får igjen bekreftet hvor blodtørstige denne spesifikke rasen er. Den ytterste konsekvens av dette ser du i denne tråden, nemlig rasespesifikk lovgivning. Feilidentifisering er svært ofte en medvirkende årsak til slik lovgivning.

Hvor får du det fra? Du ser ikke media skriver at overgriperen var f.eks en polakk uten at dette faktisk er bekreftet. Det ville vært uetisk, ikke sant?

For øvrig er det langt mer komplisert å få dømt et menneske enn en kamphund-lignende sak. Å si noe annet er jo bare helt absurd. Det er jo også helt riktig at det skal være vanskeligere å få dømt et menneske, vi har tross alt litt større egenverdi enn en hund.

Det er klart at slike påstander må kvalitetssikres. Er ikke det åpenbart?

Om rase i det hele tatt skal være en faktor når det kommer til å identifisere og redusere farlige hunder, så må vi jo kunne stole på at informasjonen er korrekt. Ergo er vi helt avhengig av å være en smule kildekritiske og ha gode rutiner rundt en slik identifisering.

Mennesket vil alltid kunne ta feil, sånn vil det alltid være. Vi er ikke skapt perfekte, hadde vi vært det ville vi ikke hatt flyulykker noe jeg personlig syns er langt mer alvorlig, vi flyr likevel. Likevel syns jeg og folk må få lov å beskrive hva de er blitt bitt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I realiteten 0!

Det var det jeg også var rimelig sikker på, men ikke turte å si med sikkerhet. :lol:

Etter min erfaring er de fleste mennesker mye mer erfarne i å skille andre mennesker fra hverandre - en har opparbeidet seg større erfaring og kompetanse i å se individ i folkemassen gjennom livet.

Mens mange mennesker ikke ser forskjell på en rottweiler, dobermann, beauceron, hovawart, flat coated retriever og gordon setter.

Når Hvermansen går oppover Karl Johan, så ser de hund, hund, hund hund - mens mennesker registreres, tolkes, forstås og oppfattes på en helt annen måte og betraktelig mer detaljert.

På samme måte som enkelte ikke ser forskjell på asiater, alle er like, fordi de ikke er vant til å omgås annet enn hvite mennesker og derfor er nyanseblinde.

Nettopp! Du var så mye flinkere enn meg til å få fram poenget!

Fordi jeg ikke nødvendigvis ser noe hinder for at offeret skal identifisere rase. Om du ble angrepet av en mannevond hund og ønsket anmelde forholdet skulle du da altså ikke kunne gjøre det for du var jo bare ett offer uten noen som helst anledning til å kunne identifisere hunden som rase eller noe annet. Ergo liten hensikt i å anmelde forholdet. Syns du det henger på greip? Hvordan ville du følt deg?

Ja. Det er nettopp det jeg forsøker å si. Drit i å anmelde slike forhold. Spot on. :lol:

Det er helt ubegripelig for meg at det er dette du klarer å komme fram til etter å ha lest de siste innleggene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg syns denne loven er helt på trynet, men det som tar kaka for meg et at hundeeier sitter med bevidbyrden...det er helt vanvittig.

Jeg syns det er helt ok at man skal kunne dokumentere opphavet til hunden sin. Sånn folk flest menneskeliggjør disse dyra er vel det minste vi kan gjøre for dem å gi de en sikker identitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesket vil alltid kunne ta feil, sånn vil det alltid være. Vi er ikke skapt perfekte, hadde vi vært det ville vi ikke hatt flyulykker noe jeg personlig syns er langt mer alvorlig, vi flyr likevel. Likevel syns jeg og folk må få lov å beskrive hva de er blitt bitt av.

Det er en vesensforskjell på å beskrive en hund og på å identifisere den som rase. Igjen, om slik informasjon skal brukes til noe så er vi avhengig av å vite at den er korrekt. Det betyr kvalitetssikring og kildekritikk.

Jeg er temmelig sikker på at du forstår dette, og at du nå bare krangler for underholdningens skyld. Jeg kjenner at jeg ikke gidder å være med på den runddansen. Det er bare veldig lite konstruktivt. Buh-bye.

edit: oooog...takk for bekreftelsen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

(Nå er det selvsagt helt irrelevant for annet enn å vise hvor vanskelig det er for mange å gjenkjenne raser, for hadde hun bitt så hadde offeret sluppet å politianmelde - hadde fiksa saken selv jeg.)

Ja det hadde du vel :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke å være bare Hvermansen som bommer litt med hva slags rase hunden er, i passet til min groenendael-tispe så står det at hun er en leonberger.. Leonberger, liksom? Greit hun er ei stor tispe :lol: men hun er sort - det er ikke leonbergeren.. Hun har stå-ører, det har ikke leonbergeren. Så å stole på at Hvermansen veit hva slags rase de har sett, det kjenner jeg at jeg er svært skeptisk til, gitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er helt ok at man skal kunne dokumentere opphavet til hunden sin. Sånn folk flest menneskeliggjør disse dyra er vel det minste vi kan gjøre for dem å gi de en sikker identitet.

Hvordan mener du at opphavet til en blandingshund i "ørtende" generasjon skal kunne dokumenteres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvordan mener du at opphavet til en blandingshund i "ørtende" generasjon skal kunne dokumenteres?

Hva skal vi med blandingshunder i ørten generasjoner annet enn å støtte finn.no med annonseutgifter og lure uvitende fok?? Blir folk mer oppmerksom på nytten med papirer på "barnet" sitt som de fleste kaller det kan man få bukt med mye dritt. Jeg har ikke noe problem med det om resultatet blir en mer positiv holdning til at hunder skal ha papirer. Det er ikke bare Norge dette skjer, det skjer reguleringer i de fleste land så at det kan bli fremtiden skal man vel ikke se bort i fra?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal vi med blandingshunder i ørten generasjoner annet enn å støtte finn.no med annonseutgifter og lure uvitende fok?? Blir folk mer oppmerksom på nytten med papirer på "barnet" sitt som de fleste kaller det kan man få bukt med mye dritt. Jeg har ikke noe problem med det om resultatet blir en mer positiv holdning til at hunder skal ha papirer. Det er ikke bare Norge dette skjer, det skjer reguleringer i de fleste land så at det kan bli fremtiden skal man vel ikke se bort i fra?

Nå finns det vel omtrent like mange blandingshunder som renrasede her til lands, og foreløpig er "reguleringene" bare gjeldende for de registrerte. Hvordan du kan mene at regulering av renrasede hunder skal minske antallet blandingshunder forstår jeg ikke, for folk avler vel blandinger i hytt og pine uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om offeret absolutt ikke er i stand til å identifisere hunden som biter den. Og politiet er totalt ubrukelig. Hvordan mener dere at en hund skal bli identifisert etter en bittepisode om eier av den sorten som stikker av da? :lol:

Offeret skal selvsagt komme med all informasjon h*n kan for at man skal finne hunden som har bitt, det inkluderer åpenbart hvilken rase vedkommende mener hunden er av.

Men når kjennskap til rase faktisk skal brukes til noe annet enn i den spesifikke etterforskningen (f.eks media, statistikk, forskning etc), så må det sikrere identifikasjon til enn en basert på den gjengse nordmanns rasekunnskap. For den er rett og slett hverken objektiv eller god nok, og da blir det fort problematisk Jeg synes det er så rart at det skulle være tvil om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

og foreløpig er "reguleringene" bare gjeldende for de registrerte.

Har du enda ikke fått med deg at det også gjelder enhver blanding av de listede rasene?

Hvordan du kan mene at regulering av renrasede hunder skal minske antallet blandingshunder forstår jeg ikke, for folk avler vel blandinger i hytt og pine uansett?
Hvis utvikling går dit at folk blir bevisst på og velger å ha papirene i orden på hunden sin og at en av de fordelene blir å slippe risikere dødstraff ( noe det allerede er ) så vil det etterhvert ikke bli noe marked for hytt og pine blandinger hvis ingen vil ha de. Hvis loven blir stående som den er så må jo noe skje og identifierbare hunder ser jeg da som en løsning på dette problemet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du enda ikke fått med deg at det også gjelder enhver blanding av de listede rasene?

Du nevnte ikke noe om "de listede" rasene, bare at - slik jeg forsto deg - enhver desimering av blandingshunder ville være et gode.

Hvis utvikling går dit at folk blir bevisst på og velger å ha papirene i orden på hunden sin og at en av de fordelene blir å slippe risikere dødstraff ( noe det allerede er ) så vil det etterhvert ikke bli noe marked for hytt og pine blandinger hvis ingen vil ha de. Hvis loven blir stående som den er så må jo noe skje og identifierbare hunder ser jeg da som en løsning på dette problemet.
Hvordan kan du forvente at papirene skal være i orden på blandingskull? Mange av dem er vel et resultat av en uønsket parring som eieren ikke engang visste om.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Mange av dem er vel et resultat av en uønsket parring som eieren ikke engang visste om.

Hvis valpene skal selges som dødsdømte vil jeg tro det mest riktige i en sånn situasjon vil være en abortsprøyte ev. avliving ved fødsel fremfor å selge de med en dødsdom hengende over seg. Ser ikke helt problemet med det. Det er nok av hunder på finn.no uten at tante olga må bidra med sin tjuvparring for å unngå at hunder skal bli mangelvare med det første.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis valpene skal selges som dødsdømte vil jeg tro det mest riktige i en sånn situasjon vil være en abortsprøyte ev. avliving ved fødsel fremfor å selge de med en dødsdom hengende over seg. Ser ikke helt problemet med det. Det er nok av hunder på finn.no uten at tante olga må bidra med sin tjuvparring for å unngå at hunder skal bli mangelvare med det første.

Nå var det vel ingen som visste noe om et raseforbud dengang disse hundene ble kjøpt. Hadde eierne dengang chippet hundene ville saken neppe fått omtale idag? Og hvor mange av dagens kommende blandingshundeiere er orientert om hundelovens dødsdomparagraf? Selv om de burde lest hundeloven forlengs og baklengs så er det vel et fåtall som gjør det, vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...