Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jente brutalt bitt av hund"


Nirm

Recommended Posts

Så summa summarum, så kan 4åringen skylde seg sjøl, fordi hun burde visst bedre, mens en voksen hundeeier bør klappes på hodet og trøstes fordi at bikkja h*n har plassert ute uten tilsyn syns det er greit å bruke tennene når den blir skremt, sur eller whatever?

Ja, man kan jo lure på hvorfor hundeloven blir strengere og strengere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jente brutalt bitt?? Det overfladiske såret der er vel ikke så mye og skrike AVLIV om med engang. Når ingen hvet hva som har skjedd på forshån så er det vel ikke bare å avlive. Kan jo hende jenta også uansett hvor godt ¨trent¨hun er hjemmefra ignorere dette hvis hun vil klappe en hund. Vi snakker om en 4 åring. De gjør som de vil så lenge ikke foreldre følger med.

Jeg er enig i at handlingen fra hunden var litt krass men hvis denne jenta absolutt var så trent til å hode seg una fremmede hunder så hadde hun ikke gått så nærme at den fikk tak i henne. En hund som står bindt i bånd er vel kanskje ikke noe man bare går bort til uten videre heller.

Jeg synes det såret så temmelig vondt og ille ut, jeg, uansett hva som var bakgrunnen for bittet. Det er da brått ikke sikkert jenta gikk nært hunden overhodet heller ? Kanskje hunden hadde litt for langt bånd den var bundet i ? Ja, jeg har sett idiothundeeiere som binder sine ikke mindre idiothunder i laaaange bånd slik at de har all mulighet til å bevege seg rundt der de ikke burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jente brutalt bitt?? Det overfladiske såret der er vel ikke så mye og skrike AVLIV om med engang. Når ingen hvet hva som har skjedd på forshån så er det vel ikke bare å avlive. Kan jo hende jenta også uansett hvor godt ¨trent¨hun er hjemmefra ignorere dette hvis hun vil klappe en hund. Vi snakker om en 4 åring. De gjør som de vil så lenge ikke foreldre følger med.

Jeg er enig i at handlingen fra hunden var litt krass men hvis denne jenta absolutt var så trent til å hode seg una fremmede hunder så hadde hun ikke gått så nærme at den fikk tak i henne. En hund som står bindt i bånd er vel kanskje ikke noe man bare går bort til uten videre heller.

Og si at hun har vært borte og klappet deretter har hun snudd og gått og hunden har klort eller nappet henne i klærne.

Ærlig talt. katta i huset her hadde lagd større skade enn det der hvis den ble skremt og ble sint og den er 2,5 kg tung.

Og ikke kom med dette at neste gang går det så mye verre. Hvis hunden hadde vært veldig aggresiv hadde ikke det blåmerket vært problemet.

Barn og unge har ikke noe i nærheten av hunder og gjøre uten å spørre om lov eller ha fått lov.

Vi aner ikke hva som skjedde. Kan også være at ho var drit heldig og falt riktig vei i forhold til bikkja og derfor ble det ikke styggere.

Eg hadde ikke turt å tatt sjans på nett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis bildet jeg så var dette brutale bittet (gikk det i det hele tatt gjennom huden? Og hvor stor var hunden egentlig?) - så er jeg ikke sikker på hvor farlig dette egentlig var, jeg.

Jente brutalt bitt?? Det overfladiske såret der er vel ikke så mye og skrike AVLIV om med engang.

Altså.. Jeg leker ganske voldsomt med både min og andres hunder, og jeg har blitt kløpet under sånn type lek utallige ganger, både i ryggen, låret og i armene, og jeg har ALDRI noen gang fått et merke eller sår som dette her:

2qfpwaFYQ3UcxoWOp6kxhAcF6c1fiokxdjFZgBA_PACw.jpg

Dere må gjerne bagatellisere det og tro at det er et uhell, men når eieren sier, og jeg siterer:

Moren forteller at eierne av hunden var imøtekommende, og synes dette var like fælt som dem. De fortalte at hunden deres ikke var særlig glad i barn. - da er det neppe bare snakk om et uhell eller lek.. Og jeg syns det er skremmende at et forum med forholdsvis oppegående hundefolk syns at unger kan skylde seg sjøl om de blir bitt av hund bare fordi at de går i nærheten av dem, SÆRLIG når eieren av kjøteren faktisk er klar over at bikkja ikke liker unger (så skal jeg spare meg for å si hvor ****** klønete det er å binde en sånn bikkje i nærheten av en lekeplass uten å holde øye med den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi får vel heller sats på at det var hunden som ¨plutsleig ¨ fant ut den ungen skal jeg spise. Poenget er at man kanskje istedet for å hause oppom med avlivning, så bør man ta en sjekk av hund. Mentalt og slikt. Noen synes til å være litt for raske med den sprøyta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Jeg syns ikke det er tøft at hunder biter/skremmer folk, og er for et bredere og bedre miljøtreningstilbud - SAMMEN med en påminnelse til folk at hundene er dyr som IKKE er en type mennesker, OG at vokalisering + det faktum at Fido kan finne på ta tak/markere med sin "hundens 5. hånd" - (munnen) i enkelte situasjoner (stress/konflikt i min hunds tilfelle) IKKE er et tegn på sykelighet/abnormalitet!

Fortell det til en 4 år gammel unge. Eller skulle ungen gått i bånd på campingplassen kanskje?

Det er naturlig, og man kan trene hunden til å "legge klype-munnen på hylla" - men når noen snubler over bikkja mi og tråkker hardt på henne på bussen, tror jeg altså ikke at hun er livsfarlig for alltid selv om hun skulle hyle til og glefse (det vanligste er masse lyd, bitt i lufta ment som "Au! Gå bort, din slemme snubler!". Selv om jeg hadde foretrukket at hun hadde trukket seg tilbake med et "au,slemme snubler, jeg er jo så liten som jeg kan... :icon_confused: ". I menneskespråk tilsvarer luft-bittet/markerings-bittet omtrent at jeg hadde ropt sint AU! og smelt knyttneven i trikke-snublerens nærmeste kroppsdel.

Hadde jeg dultet borti noen på trikken og fått en knyttneve i trynet, så hadde jeg anmeldt jævelen. Hunder som ikke liker barn binder man ikke uten tilsyn. På samme måte hadde jeg heller aldri tatt en hund som glefser dersom den får vondt, inn på en buss hvor det er fare for at folk snubler borti den.

At det er en refleks eller whatever syns jeg ikke forsvarer noenting, så lenge det kan skade mennesker. Hunder skal da kunne støte på overraskende barn eller folk som trår på haler uten å reagere med å bite/glefse - og hvis ikke? Sørg for all del for at det ikke skjer!

Nei vi får vel heller sats på at det var hunden som ¨plutsleig ¨ fant ut den ungen skal jeg spise. Poenget er at man kanskje istedet for å hause oppom med avlivning, så bør man ta en sjekk av hund. Mentalt og slikt.

Hvorfor i alle dager skal det hjelpe???? Hvordan mentaltest da? Og hva sier den? At hunden ikke liker barn? At den reagerer med å bite når den blir overrasket? Skal man virkelig prøve å fikse dette og håpe at ikke flere blir bitt?

Og hvorfor skal man satse på at hunden "plutselig" fant ut den ungen skal spises? :) Mener du det seriøst?

Noen synes til å være litt for raske med den sprøyta.

Og noen er altfor treige med det, og derfor skjer slike ting som dette.

Jeg har også lekt mye voldelig med hund, og blitt bitt ved mange uhell, og aldri har sårene vært i nærheten av noe slikt som bildene viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som "ikke er så glad i barn" binder man ikke ute, overlatt til seg selv. Hendelsen kunne funnet sted om eier satt ved siden av hunden på en stol og den, men det SKAL ikke skje. Sorry, men jeg tror eier skal være glad om hunden overlever dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mm.. Jeg ser at jeg tydelig har andre meninger om dette med å "si fra" enn enkelte andre her. Om noen hadde snublet i hunden min, tråkket den på halen etc og Blondie hadde glefset, så tror jeg virkelig jeg hadde fått en skikkelig tankespinner. Hadde det vært en engangshendelse så hadde jeg kanskje sett bort i fra det, men hadde hun glefset (selv om det bare var i luften) så tror jeg jammen jeg ville ha tatt en ordentlig oppgjør med meg selv om jeg syntes at hunden min var trygg nok til å kunne få være hos oss. Hun må gjerne hyle og skrike om noe er ubehagelig eller vondt, eller at hun blir skremt.. men glefse eller bite?? Nei.. Det har jeg rimelig null tolleranse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨Hvorfor i alle dager skal det hjelpe???? Hvordan mentaltest da? Og hva sier den? At hunden ikke liker barn? At den reagerer med å bite når den blir overrasket? Skal man virkelig prøve å fikse dette og håpe at ikke flere blir bitt?¨

Nå er det vel ingen som hvet ekskat hva som har skjedd her foruten en jente på 4 så derfor er man litt bekymret over historien. Så der er grunnen til at jeg mener man kanskje må ha litt sjekk av hund for å se hva den reagerer på og ikke. Har sett unger plage hunder gjennom gjerdet med pinner og sten og lignende, og når hund har angripet/løpt etter har den blitt avlivd for da mener de den er aggresiv. Selv om det er ungene som jazzet opp og ertet og plaget.

Men dette ender sikkert med en avlivning takket være useriøse eiere og med det menes at hunden kanskje skulle vært mer sosialisert etc... Noen som hvet noe mer enn det som står i avisen. Hadde hunden 2 meter bånd eller 10. Var hunden vant med å være på campingplassen. Var det noe som så noe? etc...

Og med dette at en hund bare skal tåle å bli tråkket på: de er vel individer som har en noe annen tankegang enn oss. Men jeg hadde ikke godtatt om noen tråkket på min hund for deretter bli sure eller redde og skrike avlivning med engang han knurret fordi han fikk vondt.

Hunder må ha lov til å si ifra på en måte.

Men som hundeeier og veldig opptatt på sosial trening har ikke jeg dette problemet med noen av mine, men synes det er leit på andre sine vegne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg hadde ikke godtatt om noen tråkket på min hund for deretter bli sure eller redde og skrike avlivning med engang han knurret fordi han fikk vondt.

Hunder må ha lov til å si ifra på en måte.

1. Denne hunden har ikke bare "sagt" fra eller knurret, den har faktisk bitt.

2. Det er lite sannsynlig at du blir bitt i ryggen om du trår på en hund, da vil den antageligvis gå for beina eller hendene dine, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med dette at en hund bare skal tåle å bli tråkket på: de er vel individer som har en noe annen tankegang enn oss. Men jeg hadde ikke godtatt om noen tråkket på min hund for deretter bli sure eller redde og skrike avlivning med engang han knurret fordi han fikk vondt.

Hunder må ha lov til å si ifra på en måte.

Men man tar ikke en hund som sier ifra ved å "bli sur", glefse etc med på en buss. På akkurat samme måte som at man ikke binder en hund, som ikke liker barn, alene på en campingplass. Da får man skylde seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HUnden burde IKKe stått bundet ute på en campingplass alene. Samme hvor glad den er i barn eller ikke. PÅ en campingplass kan det være folk og unger overalt, og man vet aldri hva som kan skje. Så hundeeier er ansvarlig her!

Bridie har hatt en periode der hun helt tydelig ikke har vært trygg på barn, og det kunne ikke falt meg inn å la henne stå bundet noe som helst sted der barn kan komme bort til henne, uten at jeg har full oversikt over henne. Selv ikke nå som hun viser "ååååå, noe som vil kose med meg" tendenser når hun ser barn.

Som hundeeier har man ansvar, uansett hvor snill hunden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...