Gå til innhold
Hundesonen.no

Geiter er morsomme dyr


Havana

Recommended Posts

Har absolutt ingen umiddelbare planer om å skaffe meg geiter, men er bare nysgjerrig: Hvis man har en liten flokk med geiter, la oss si 3-4 stk +/- som hobby, hva krever de? Hva slags geiter egner seg til hobbybruk? Hvor mye plass trenger de inne og ute? Hvor mye stell og tilsyn? Er de dyre i drift? Kan man tjene noe på å selge ull (eller hva det kalles)? Jeg er fullstendig grønn og uvitende når det gjelder geiter :)

Familien har et gårdsbruk hvor vi har plass nok, og det kunne faktisk også være nyttig å ha noen hjelpere til å holde vegetasjonen i sjakk. Jeg har ikke mulighet til å bli fastboende på gården nå, men syns at geiter er morsomme dyr, og leker litt med tanken om at hvis-om-atte-dersom-atte forholdene kanskje en eller annen gang skulle ligge til rette for det... Det er lov å drømme litt, er det ikke? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har absolutt ingen umiddelbare planer om å skaffe meg geiter, men er bare nysgjerrig: Hvis man har en liten flokk med geiter, la oss si 3-4 stk +/- som hobby, hva krever de? Hva slags geiter egner seg til hobbybruk? Hvor mye plass trenger de inne og ute? Hvor mye stell og tilsyn? Er de dyre i drift? Kan man tjene noe på å selge ull (eller hva det kalles)? Jeg er fullstendig grønn og uvitende når det gjelder geiter ;)

Familien har et gårdsbruk hvor vi har plass nok, og det kunne faktisk også være nyttig å ha noen hjelpere til å holde vegetasjonen i sjakk. Jeg har ikke mulighet til å bli fastboende på gården nå, men syns at geiter er morsomme dyr, og leker litt med tanken om at hvis-om-atte-dersom-atte forholdene kanskje en eller annen gang skulle ligge til rette for det... Det er lov å drømme litt, er det ikke? ;)

Geiter er kjempemorsomme! :wub: Og jeg synes de er veldig billige og enkle i drift altså. Det er ikke noe problem å reise fra dem så lenge man sørger for at de har mat og rent vann tilgjengelig.

Jeg har for øyeblikket fem som er mest dverggeit. Det eneste de trenger er ly mot vær og vind (de er ikke vanntette, mener de) - for øyeblikket bor de i et stort vedskjul. Så lenge det ikke blåser gjennom, har tak over og det er god liggeplass til alle, er de fornøyde. Mine velger ofte å sove ute i friluft også, er mest vann de er redde for. Plass ute er vanskelig å si, det kommer helt an på terreng og tilvekstforhold, om man vil tilskuddsfôre om sommeren eller ikke. De elsker å klatre i fjellsider, men der vokser det jo ikke mest mat.

Har man nok uteplass trenger de ingen mat i sommerhalvåret, de finner alt selv (såfremt det ikke er ren gressplen, de er mest glad i blader, buskas og ugress). Om vinteren må de ha høy (gjerne fri tilgang) og kanskje litt kraftfôr (ihvertfall til potensielt drektige damer).

De er svært effektive ryddere, så rullerende beite kan være lurt om det ikke er veldig stort eller god tilvekst på det.

Ellers trenger de en fotstuss nå og da hvis de ikke går mye på fjellgrunn og tilgang til mineraler. Jeg bruker flåttmiddel på dem om sommeren siden jeg bor der jeg gjør.

Og så må de ha kos. Masse kos! :) Ihvertfall de som bor her... *host*

Angående type geit er dvergene kjent for å være de med mest personlighet og de har en mer hendig størrelse. De egner seg best til selskap og rydding (kjent for god melk, men små jur), skal man ha melk eller ull bør man satse på melkegeit, kasjmirgeit eller mohairgeit. Jeg tror ikke det går an å gå i pluss med så små bestander, men noe kan man sikkert få inn.

Alt i alt synes jeg de er veldig enkle og billige i drift, de har personlighet til tusen og bøllestreker nok til et par magesår. ;)

Hvem kan vel motstå noe sånt?

IMG_2110.jpg

Bare tuller, han er søt som sukker

IMG_2112.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg blir i hvertfall i godt humør av geiter. De ser så optimistiske ut :) Men om jeg ville bli i like godt humør hvis det var jeg som hadde ansvaret for dem, er jo en annen sak :wub: Jeg har flere spørsmål, jeg:

- Hvor lenge/ofte kan man være borte fra dem?

- Hvordan fungerer geiteholdet om vinteren når beitemarkene er nedsnødd? Mat må de jo få, men de trenger vel å røre på seg også?

- Bør de ha noen vinteroppvarming der de bor?

- Hva med helse? Må man regne med veterinærutgifter i et visst omfang?

- Andre ting man bør tenke på eller vite om?

- Grunner til å IKKE skaffe seg geiter? Regner med at det ikke bare er fryd og gammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor lenge/ofte kan man være borte fra dem?

Man bør selvsagt ha tilsyn ofte for å se at alle har det bra og er friske, og så bør de få nytt rent vann. Om man skal være borte mer enn et par dager er det nok lurt å ha noen som kommer innom og ser at alt er i orden, at de har mat og vann etc. Mulig de blir sultne på kos da. :wub:

- Hvordan fungerer geiteholdet om vinteren når beitemarkene er nedsnødd? Mat må de jo få, men de trenger vel å røre på seg også?

- Bør de ha noen vinteroppvarming der de bor?

Geiter som bor ute hele året setter vinterpels og trenger ikke oppvarming. De går ikke så godt i dypsnø, men har de tilgang på et brøytet eller flattråkket område så går de rundt som vanlig (og spiser all barken av trærne dine ;) ).

- Hva med helse? Må man regne med veterinærutgifter i et visst omfang?

Geiter er robuste friske dyr, i en sånn liten flokk er ikke det noe stort tema. Jeg har hatt veterinær her for å kastrere bukk og for å hjelpe en geit som aborterte, og det til ganske hyggelige priser. Om man gjør ting riktig med tanke på boforhold og fôring, så kommer man langt.

- Andre ting man bør tenke på eller vite om?

Det er det jo, men vet ikke om jeg skal begynne å ramse opp geitefakta? :)

Nå er ikke avhorning av geit noe stort tema hos hobbygeitene, men kommer man over det og vurderer å kjøpe må man huske at man ikke bør ha avhornet/kollet sammen med horn da det kan føre til skader (de kan være ganske "brutale" med hverandre, ikke noe trivelig om den ene ikke kan forsvare seg).

- Grunner til å IKKE skaffe seg geiter? Regner med at det ikke bare er fryd og gammen?

De trenger godt gjerde, ellers bryter de seg ut (bare for moro). De går på do akkurat der de befinner seg når behovet melder seg, så det blir mye griseri av å ha dem innpå seg (fordelen er jo at man slipper å møkke jorder, de fordeler det jevnt utover).

De rydder alt, også bringebærbusker, bark fra frukttrær, naboens blomster, urtehagen din, osv.

Intakte bukker stinker lang vei, og du får ikke av lukta med det første.

De elsker å klatre, også på biler (ikke så populært), vedhauger (kjekt når de sprer det utover), bord og benker, maskineri...

De KAN stange! Men det er litt på linje med at en hund kan bite - det er ikke noe man skal forvente seg eller godta.

Men sånn til vanlig er "djevelens kveg" ganske søte og sjarmerende altså.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for info! Neida, du trenger ikke å ramse opp alle geitefakta :) Var bare ute etter det mest grunnleggende :) Vi kommer nok i første omgang til å leie ut noen områder til beitemarker, men det er en viss fare for at det blir kuer, da det er det det er mest av i området. Hehe, kanskje vi er heldige og finner noen som trenger sommerbeite til geitene sine, så kan vi more oss med å se på dem og attpåtil få betalt for det :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...