Gå til innhold
Hundesonen.no

Sted å bo sammen med hund- er det vanskelig?


Mardina

Recommended Posts

Ja, så er man kommet til et veiskille.... Jeg har gjort det slutt med kjæresten(bare det, er vanskelig nok....) og skal flytte. Og da kommer jo ønsket om å få seg hund igjen...

Det har nå gått over 2 år siden jeg mistet min kjære Dina... og jeg merker at savnet etter å ha hund er stort.. :aww::wub:

Men så er det å finne seg et sted å leie som tillater hund... Er det veldig vanskelig å finne? Jeg kan gjerne bo landlig, det gjør meg ingenting. Jeg har allerede annonse inne på Finn.no, men responsen der har ikke vært allverden. Har også venner som holder øyne og ører åpne for meg... Sette opp lapp i nærmiljøet har jeg tenkt på...

I tillegg sliter jeg med tlf angst, så det å ringe rundt på leiligheter er ikke akkurat så lett for meg... Noen som har noen tips til meg der? Kan liksom ikke overlate den biten til andre, når det er jeg som skal ha et sted å bo.

Tar i mot alle tips med takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finne et sted der de tillater hund, er så å si umulig.. det finnes et eller annen person der ute som har en, men så fort den kommer på finn eller annen plas.. blir den tatt med engang... Anbefaler deg, (om du er under nav eller sosialen) og evt prøve kommunal bolig, jeg hadde aldri funne meg plass og bo om det ikke var for komunen ( tro det eller ei).

lykke til, følg med titt og ofte, og sett gjerne ut papir med bilde av deg og hunde, info om hunden din, så kanskje du får napp :wub:

Sliter selv med tlf angst, ærlig sak det, jeg fikk ofte andre til og ringe for meg ( som familie, venner ect). men skal sies at det hjelper og prøve og ringe selv også. evt ta det over mail og møtes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du setter inn anonnse selv så er det jo utleier som skal ringe kanskje litt lettere når du må ta telefonene. Skriv gjerne opp liste med spørsmål som du har klart til dem ringer.

Det er ikke umulig å finne et sted å leie med hund men noen steder er vanskeligere enn andre. Det kan også være lurt å se litt landlige vegen og ikke satse på høy standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det var vanskelig å finne noe sted å leie med hund, men jeg tror nok det er enklere å finne et sted om en har liten hund. De fleste jeg var i kontakt med sa iallefall at de ikke ville sagt ja til stor hund fordi de var redde for skader på parkett, og skader på leiligheten. Jeg har referanser ifra tidligere leietagere/naboer på at hunden ikke bråker/er til sjenanse, og det hjelper nok veldig om en har det, men det er jo vanskelig når du enda ikke har fått hunden. Ett tips er å sjekke lokalavisen, der står det ofte leiligheter som ikke står på finn, her kan du jo også sette inn din egen annonse. Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!om sagt over kan det kanskje være smart sette inn annonnse selv hvor du skriver det er lov med hund:Jeg gjorde nå det og fikk leilighet fort.Da bodde i bofelsskap med flere og vi hadde katt og hund/ringte rundt selv tok det evigheter.

Masse lykke til! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre det står at dyrehold ikke ønskes, så er det fritt frem..? Er det ikke?

Etter hva jeg har forstått og lært, så er hundehold tillatt så lenge det ikke er til sjenanse eller ulempe for andre.

En ting er, være ærlig fra starten av, snakk positiv om hundeholdet ditt. Selv brukte jeg argumenter som at hund er livet mitt, det er hobbyene mine, det er alt jeg interesserer meg om, og det er en stor del av mitt sosiale liv.

Uten hund, så hadde jeg absolutt ikke vært der jeg er nå, både psykisk OG fysisk faktisk.

Ang. telefonangst, jeg hadde det selv, før.. og det gikk tro det eller ei over. Hopp i havet! Ring! Bare bit tenna sammen, ring på en leilighet du ikke er sååå interessert i, og bare spørr om noen ting, og si at du ringer tilbake om du bestemmer deg for en titt.

Ja, det er heeeelt forferdelig, og man blir helt flau og rar etterpå.. meeen så er det gjort, og det er mye lettere neste gang :wub:

BE STRONG :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre det står at dyrehold ikke ønskes, så er det fritt frem..? Er det ikke?

Etter hva jeg har forstått og lært, så er hundehold tillatt så lenge det ikke er til sjenanse eller ulempe for andre.

En ting er, være ærlig fra starten av, snakk positiv om hundeholdet ditt. Selv brukte jeg argumenter som at hund er livet mitt, det er hobbyene mine, det er alt jeg interesserer meg om, og det er en stor del av mitt sosiale liv.

Uten hund, så hadde jeg absolutt ikke vært der jeg er nå, både psykisk OG fysisk faktisk.

Ang. telefonangst, jeg hadde det selv, før.. og det gikk tro det eller ei over. Hopp i havet! Ring! Bare bit tenna sammen, ring på en leilighet du ikke er sååå interessert i, og bare spørr om noen ting, og si at du ringer tilbake om du bestemmer deg for en titt.

Ja, det er heeeelt forferdelig, og man blir helt flau og rar etterpå.. meeen så er det gjort, og det er mye lettere neste gang :wub:

BE STRONG :)

Det trodde jeg og, men det viste seg at veldig mange ikke ønsket husdyr i leiligheten selv om det ikke stod noe i annonsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått bosted kjapt med mine to hunder. Både i Drøbak og i Oslo. Begge gangene la jeg ut annonse på Finn.no, og jeg fikk mange svar. Og om du er litt flyttbar på deg (aner ikke om du jobber eller studerer), så er det nok litt lettere også.

Men du flytter på en meget ugunstig tid. Veit at man ikke kan planlegge slike ting, men akkurat nå står det en haug med studenter i boligkø, og det kan nok gjøre det både vanskeligere og dyrere å finne seg krypinn. Kommer litt an på hvor du bor selvfølgelig.

Og uansett om det står i annonsen at de ikke vil ha dyr eller ikke, så er man såpass høffelig at man sier i fra om det at man har hund. Ikke bare flytter inn og sier senere "oisann, jeg glemte å si jeg hadde hund visst".

Men lykke til. Du må nesten bare ha is i magen, fortsette å ha øyne åpne og ha annonse ute. Og se om du kjenner noen som kjenner noen som kan hjelpe deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt problemer med å finne et sted hvor det er lov med hund.Tilogmed da jeg studerte i Stjørdal fikk jeg ha med bikkja. Men du må kanskje ha litt tid på deg, det blir fort litt stress hvis du står der med hund og uten tak over hodet!

Det varierer sikkert stort avhengig av hvor i landet bu bor også. Som flere sier her inne, er det nok lurt å annonsere først. Forrige gang jeg gjorde det (I larvik i Vestfold) fikk jeg 4 tilbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og tips alle sammen:)

Jeg har foreløpig fått et napp på annonsen jeg har på Finn.no og har i tillegg venner i nærområdet her som sjekker for meg. På Finn.no annonsen har jeg bilde av meg selv, sånn at folk skal få et lett intrykk av meg:)

Når det gjelder hvor jeg kan bo, så kan jeg strekke meg langt der. Jeg er ikke nødt å bo på det fineste og beste stedet, midt i sentrum. Jeg trives faktisk best litt utenfor/landlig.

Når det gjelder hund, så er saken den at jeg ikke har hund akkurat nå, men går med planer om å skaffe meg hund snart. Det har gått over 2 år uten hund i livet mitt, og jeg kjenner at jeg savner det å ha hund...

Så får man bare håpe at det løser seg for snille jenter! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ringt på MANGE leiligheter på finn.no, hybel.no, zett.no osv og ikke fått noe napp. Har også lagt ut annonse på hybel.no uten å få napp. Så la jeg ut annonse på finn.no, noe ganske få gjør siden det koster 500kr, men det er virkelig verdt det! Når jeg var på jakt etter leilighet for 2 1/2 år siden fikk vi svar på en annonse jeg hadde lagt ut på finn.no, med bilde av hundene mine og noen ord om hvor snill og grei de var. Der bodde jeg i to år, sentralt og billig og stor, fin leilighet. Jeg har nå akkurat fått ny leilighet, og la igjen ut annonse på finn.no. Denne gangen har jeg fått veldig mange tilbakemeldinger (og jeg har to hunder og venter nr tre, og de er mellomstore alle sammen), og fant til slutt en perfekt, billig leilighet :wub: Så, legg ut annonse på finn.no! Det er mange som ikke gidder å legge ut leilighetene sine på finn.no, men titter innom "ønskes leid" i stedet for. Dessuten er det mindre konkurranse :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville egentlig gjort det på den gode gamledagse måten, heng opp lapper på butikken eller bussholderplasser i området hvor du vil bo.

Selv hang jeg opp på nærbutikker og fikk svar av flere godt voksne utleiere, noe jeg foretrekker siden jeg ikke har så lang lunte når det gjelder barne bråk ;):wub:

-da klipper jeg heller gresset (imot penger) om sommeren når de er borte (tidlig juni-sent august) og har hele den digre hagen helt for meg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...