Gå til innhold
Hundesonen.no

Høye brå lyder!


Sissi

Recommended Posts

Bare tenkte på en ting her..

Er det rart når hele kroppen ragerer uvel på når en hund varsler? Kan noen hunder ha dem samme effekt som et tigerbrøl, den sies og kunne paralysere bytte pga div høye frekvenser kroppen ragerer på.. sikkert ekstremt teit sammenligning ;)

Etter vi fikk vår Boerboel tispe i hus så holder jeg regel rett på og dø på meg hver gang hun kommer med et bjeff.. Hun varsler heldigvis sjelden innendørs, men når hun gjør det stopper hjertet mitt nærmest opp og jeg blir kvalm og uvel en liten stund etterpå :getlost: har da vokst opp med hunder og vært med både store og små hunder hver dag hele livet mitt omtrent og aldri ragert på bjeffing før.. Eller merket noe lignene med rottisen til foreldrene mine, men da ble jeg iallefall ikke kvalm oog dårlig over lengre tid.. som nå da jeg fortsatt føler meg helt rar og det er 10 min siden hun kom med et kraftig bjeff..

Eller er det rett og slett jeg som bare er fryktelig var for høyde brå lyder kanskje :wub:

Bare ble litt nysgjerrig på om noen andre har merket noe slikt noen gang?

Er jo litt pinlig da.. og nesten begynner og bli redd for hunden skal bjeffe fordi man blir fysisk uvel av det ;):)

Kroppen er en rar ting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være noe med "frekvensen" ? At rettogslett dybden i bjeffet bringer fram det primale i deg? (ref tigerbrøl) Jeg syns f.eks det er mer ubehagelig når Valpis bjeffer enn når f.eks Gubben gjorde det. Høyfrekvent bjeffing irriterer meg, men det er ikke ekkelt på samme måten.. Blir aldri kvalm og skjelven som deg, men merker det "på kroppen" på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være at du skvetter og ikke er vant med sånn bjeffing også - jeg har litt samme reaksjon når Kahlo varsler inne - blir ikke kvalm, men stikker vondt i magen og jeg skvetter noe helt forskrekkelig. Er så sjelden hun varsler inne, at det kommer like overraskende hver gang. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
×
×
  • Opprett ny...