Gå til innhold
Hundesonen.no

Et anfall av noe slag


Recommended Posts

Skrevet

Slik foreløper epilepsi anfallene til Blondie seg også. Bortesett fra at hun ikke kaster opp og aldri har tisset på seg eller gjort fra seg under anfallene... Hun sjangler, mister balansen og skjelver litt.. :)

Jeg har aldri hørt om at man kan teste epilepsi på blodprøve. Det finnes to typer epilepsi. Den ideopatiske og den ervervede. Den ideopatiske (den genetiske) kan man ikke se på MR undersøkelser.. Vi har MR scannet Blondie for å utelukke svulst, hjerneslag og vannhode. De fant ingenting på bildene. Hjertet er undersøkt, men borrelia har jeg faktisk ikke tenkt på engang å sjekke henne for.. Burde nok få tatt en blodprøve av henne å sjekke det opp ja..

Edit: Jeg ser du skriver at hun har løpetid nå.. Blondie bruker å få sine anfall i forbindelse med løpetidene... Hun får ikke anfall hver gang hun har løpetid, men når hun har hatt anfall, så er det alltid i forbindelse med løpetiden... Veterinæren sa at det var ganske "vanlig" at løpetiden trigget anfallene pga hormonene.. Blondie fikk diagnosen "løpetidsrelatert ideopatisk epilepsi"

Skrevet

Tusen takk for svar igjen. Kan jo være at Java har det samme som Blondie siden hun har løpetid... Men er jo selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert siden det bare har skjedd en gang... Setter uansett veldig pris på at dere deler erfaringer med meg og ser jo at mange har hunder som lever lenge med epilepsi, så hvis det er det så kan hun jo fortsatt leve lenge :)

Vi skal til dyrlegen 14.45 i dag og kommer til å fortelle her inne hva som skjedde hos dyrlegen. Blir spennende å se om de finner noe og i såfall, hva!

Skrevet

Oppdatering etter veterinærbesøk

Nå har jeg endelig kommet meg hjem etter å ha vært på farta hele dagen. Dyrlegetimen i stad gikk overraskende greit for seg. Jeg forklarte dyrlegen hva som hadde skjedd og han sa at det er ganske typiske symptomer på epilepsi. Men for å være sikre så tok han no blodprøve for å sjekke andre ting som kan ha lignende symptomer. Alle prøvene var negative.

Vi snakket litt til og landet på konklusjonen at hvis ikke det skulle komme noen nye symptomer, så er det epilepsi. :P Han forklarte også at løpetiden ofte utløser epilepsianfall på hunder som er "utsatte" pga alle hormonene. Han hadde også lest papirene fra sist jeg var innom (det med den voldsomme pesinga) og han mente at det kunne være en sammenheng. Han forklarte jo ting ganske tydelig for meg, men er ikke så lett å skulle prøve å gjenfortelle alt. En ting som er positivt er jo det at jeg har følt lenge at noe er galt med henne og nå føler jeg jo at jeg har fått et svar på hva det mest sannsynlig er.

Framover så er det bare å se om hun får flere anfall. Og utifra det kan vi avgjøre om hun trenger behandling. Så nå er det bare å krysse fingrene for at dette var et engangstilfelle... Men jeg merker at jeg er litt forberedt på at det kan skje igjen. Om det skal skje igjen så håper jeg ihvertfall det blir lenge mellom hver gang.

Jah, det var litt sånn kort fortalt. Jeg er ihvertfall glad jeg fikk sjekket henne skikkelig for da har vi utelukket en god del :P

Og tusen takk for at du ble med Tine :P Var så fint å slippe å være der aleine å bekymre meg :)

Skrevet

åhh.. Så bra du har det bedre iallefall, er ikke noe som er verre enn å gå rundt og bekymre seg etc. Får håpe hun får det bra og ikke får masse anfall etc, jeg vil jo gjerne på en gjørmetur igjen :P

:)

Skrevet

Det er jo veldig godt å få en diagnose på hva det var, og informasjon slik at du er forberedt om det skjer igjen.

Håper inderlig at hun ikke får flere anfall :)

Guest Dratini
Skrevet

:P:P

Vi får støtte hverandre fremover... Ikke moro når hundene får slike anfall :)

Skrevet

Tusen takk alle sammen, blir helt rørt av omtanken til folk jeg :P

:P:)

Vi får støtte hverandre fremover... Ikke moro når hundene får slike anfall :P

Off, ja... Det er helt forferdelig og jeg sender mange gode tanker til dere og Odin :P Godt å være flere i samme båt, uansett hvordan det går...

Skrevet

Oppdatering etter veterinærbesøk

Nå har jeg endelig kommet meg hjem etter å ha vært på farta hele dagen. Dyrlegetimen i stad gikk overraskende greit for seg. Jeg forklarte dyrlegen hva som hadde skjedd og han sa at det er ganske typiske symptomer på epilepsi. Men for å være sikre så tok han no blodprøve for å sjekke andre ting som kan ha lignende symptomer. Alle prøvene var negative.

Vi snakket litt til og landet på konklusjonen at hvis ikke det skulle komme noen nye symptomer, så er det epilepsi. :P Han forklarte også at løpetiden ofte utløser epilepsianfall på hunder som er "utsatte" pga alle hormonene. Han hadde også lest papirene fra sist jeg var innom (det med den voldsomme pesinga) og han mente at det kunne være en sammenheng. Han forklarte jo ting ganske tydelig for meg, men er ikke så lett å skulle prøve å gjenfortelle alt. En ting som er positivt er jo det at jeg har følt lenge at noe er galt med henne og nå føler jeg jo at jeg har fått et svar på hva det mest sannsynlig er.

Framover så er det bare å se om hun får flere anfall. Og utifra det kan vi avgjøre om hun trenger behandling. Så nå er det bare å krysse fingrene for at dette var et engangstilfelle... Men jeg merker at jeg er litt forberedt på at det kan skje igjen. Om det skal skje igjen så håper jeg ihvertfall det blir lenge mellom hver gang.

Jah, det var litt sånn kort fortalt. Jeg er ihvertfall glad jeg fikk sjekket henne skikkelig for da har vi utelukket en god del :P

Og tusen takk for at du ble med Tine :) Var så fint å slippe å være der aleine å bekymre meg :P

Håper virkelig det blir med denne gangen, krysser fingrene for dere! Vet hvor j****lig det er! jeg trodde også at Chaisy (halv-søster til Odin) ble kvalt første gangen hun fikk anfall, det både så og hørtes sånn ut.... Chaisy tissa ofte på seg under anfall hun også forresten.

Tenker på deg :P

Skrevet

Håper virkelig det blir med denne gangen, krysser fingrene for dere! Vet hvor j****lig det er! jeg trodde også at Chaisy (halv-søster til Odin) ble kvalt første gangen hun fikk anfall, det både så og hørtes sånn ut.... Chaisy tissa ofte på seg under anfall hun også forresten.

Tenker på deg :P

Godt å høre at det ikke bare var meg. Tenk så mye enklere det hadde vært om hun "bare" hadde satt fast noe i halsen og fikk det opp og så var alt greit liksom.... :) Jeg har hørt om Chaisy, syke hunder er virkelig ikke no hyggelig altså...

Tusen takk :P

Skrevet

Og tusen takk for at du ble med Tine :) Var så fint å slippe å være der aleine å bekymre meg :P

:P:P

Vi får krysse fingre og tær for at det ikke skjer igjen. Tenker på deg :P

Skrevet

Oisann, skumle og ekle greier. Ser jo at du har fått en mulig diagnose her, så skal ikke uttale meg så mye om det. Men kan bare forklare hvordan det har foregått her når Bridie har satt ting i halsen. Og det er HELT annerledes enn det du forklarer :)

Hun har desperat begynt å krafse seg på snuta, forsøkt å brekke seg, og stresset rundt med krummet rygg. Skummet en del. Og når hun har fått opp det som har sittet fast, har det vært fullt av skum. Har måtte hjelpe henne to ganger med dette, og tunga har begynt å bli blå i det ene tilfellet. Det har vært HELT tetti halsen hennes da. Og ikke noe tissing eller noe...

Så... ja.

Guest Belgerpia
Skrevet

...og jeg skal være så usympatisk å bare si rett ut at jeg hadde funnet en annen veterinær.

Man får ikke svar på blodprøver så fort, så å si at alt annet er utelukket er tull. Borreliaprøver må dyrkes og det tar omtrent en uke før du svar, thyroxin T4 (fritt) tar også lenger tid, blodsukker og thyroxin bør måles på fastende mage osv.

Her virker det på meg som om vetten bare ikke er interessert og velger det han har hørt om som kan forårsake anfall og tar blodprøve for gjøre deg fornøyd.

Anfallet du beskrev stemmer 100% med hund som hadde anfall pga. thyroxinmangel, og det stemmer 100% med anfall min hund hadde når hun fikk hjerneblødning, og stemmer nesten 100% med anfall som er beskrevet av venninne på borreliasmittet hund.

Det stemmer sikkert også med epilepsi - men helt ærlig, jeg hadde aldri i verden slått meg til ro med en så lettvindt løsning.

Skrevet

Tusen takk alle sammen :)

Du får si ifra om du trenger noe hjelp eller pass i helger etc. Jeg bor en halvtime unna så kan godt komme :lol:

Tusen takk, men det er nok ikke nødvendig altså! Har en veldig snill mamma i nærheten som passer Java når det trengs og hun må jo uansett fortsatt være aleine hjemme til tider. :)

...og jeg skal være så usympatisk å bare si rett ut at jeg hadde funnet en annen veterinær.

Man får ikke svar på blodprøver så fort, så å si at alt annet er utelukket er tull. Borreliaprøver må dyrkes og det tar omtrent en uke før du svar, thyroxin T4 (fritt) tar også lenger tid, blodsukker og thyroxin bør måles på fastende mage osv.

Her virker det på meg som om vetten bare ikke er interessert og velger det han har hørt om som kan forårsake anfall og tar blodprøve for gjøre deg fornøyd.

Anfallet du beskrev stemmer 100% med hund som hadde anfall pga. thyroxinmangel, og det stemmer 100% med anfall min hund hadde når hun fikk hjerneblødning, og stemmer nesten 100% med anfall som er beskrevet av venninne på borreliasmittet hund.

Det stemmer sikkert også med epilepsi - men helt ærlig, jeg hadde aldri i verden slått meg til ro med en så lettvindt løsning.

Jeg er kanskje naiv, men jeg ser ingen grunn til å ikke stole på det denne dyrlegen sier. Jeg har erfaring med han fra tidligere og syns han er flink.

Da jeg sa at jeg ville sjekke ut litt andre ting, så var han helt enig i det - ellers hadde jeg jo aldri trengt å komme. Var ikke snakk om noe overtalelse fra min side eller no. Han fortalte litt om ting symptomene kunne stemme med og det var de tingene han sjekket henne for. Bl.a. en god del indre organer og blodverdier. Jeg nevnte borrelia for han, men han sa at dette ikke lignet, for da ville det vært en mer varig lammelse. Det jeg tenker med hjerneblødning så ville man vel sett forandringer på hunden i ettertid? Hun er jo seg selv nå. Og kanskje det bare er meg, men jeg ser ikke på epilepsi som en lettvind løsning... Er ikke akkurat den sykdommen jeg ihvertfall ønsker at hunden min skal ha...

Veit at du bare tipser meg, men jeg velger å stole på dyrlegen i dette tilfelle. Ellers må du gjerne skrive mer nøyaktig hva som skjedde i de eksemplene du kommer med? Da blir det litt lettere for meg å se likhetene i det annet enn at du bare sier at det var helt likt.

Skrevet

:) Kjipt altså, kommer ikke på noen andre bedre ord å beskrive situasjonen. Du kan jo ihvertfall takke deg for at du mest sannsynlig får masse mer tid med henne :lol:

Jeg kan lite om epilepsi så jeg vet jo ikke hvilke begrensinger hun får, men så lenge hun er lykkelig så er jo det viktigst.

Vi har også lyst å møtes til gjørmetur igjen :)

God bedring til frøkena da, eller hva man skal si, holde seg anfallfri!

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er kanskje naiv, men jeg ser ingen grunn til å ikke stole på det denne dyrlegen sier. Jeg har erfaring med han fra tidligere og syns han er flink.

Da jeg sa at jeg ville sjekke ut litt andre ting, så var han helt enig i det - ellers hadde jeg jo aldri trengt å komme. Var ikke snakk om noe overtalelse fra min side eller no. Han fortalte litt om ting symptomene kunne stemme med og det var de tingene han sjekket henne for. Bl.a. en god del indre organer og blodverdier. Jeg nevnte borrelia for han, men han sa at dette ikke lignet, for da ville det vært en mer varig lammelse. Det jeg tenker med hjerneblødning så ville man vel sett forandringer på hunden i ettertid? Hun er jo seg selv nå. Og kanskje det bare er meg, men jeg ser ikke på epilepsi som en lettvind løsning... Er ikke akkurat den sykdommen jeg ihvertfall ønsker at hunden min skal ha...

Veit at du bare tipser meg, men jeg velger å stole på dyrlegen i dette tilfelle. Ellers må du gjerne skrive mer nøyaktig hva som skjedde i de eksemplene du kommer med? Da blir det litt lettere for meg å se likhetene i det annet enn at du bare sier at det var helt likt.

Poenget er at det du beskriver ER typisk for andre diagnoser, og de KAN BEHANDLES og hunden kan blir FRISK!

OM hunden din IKKE har epilepsi men årsaken til anfallene er noe annet så kan hunden din faktisk dø fordi den ikke har fått behandling som er adekvat i forhold til diagnose.

Det er ikke mer enn en tre fire år siden at man ble oppmerksom på at borrelia kunne gi epilepsilignende anfall, det er heller ikke mange veterinærer som vet at lavt thyroxin kan føre til anfall. Faktum er at mange bare avfeier dette med at det er epilepsi. Lavt blodsukker sees ofte i forbindelse med thyroxinmangel og det kan føre til anfall som er svært likt det du beskriver, hunden er bevisst og den ser engstlig ut og forstår ikke hva som skjer og søker støtte osv.

Å stille epilepsidiagnose basert på ett kort besøk og en blodprøve som helt klart ikke er analysert med tanke på andre diagnoser kan i beste fall unnskyldes med manglende kunnskap - i værste fall rein skjær arroganse. Men aldri i verden om jeg hadde kjøpt en diagnose basert på en så enkel undersøkelse - i alle fall ikke når man vet med 100% sikkerhet at det finnes svært mange andre årsaker til anfall. Bare det at han mener at borrelia vil gi varige lammelser viser jo at han ikke har kunnskap nok om dette. Det er nemlig tull - hunder får skjelden varige lammelser av borrelia - en del får anfall, en del får bare feber - felles for dem er at de dør om de ikke får behandling og hunden blir bare værre og værre.

Jeg har selv måttet avlive hund med borreliasmitte fordi veterinæren ikke tok symptomene alvorlig, eller man antar at det var borrelia - sykdomsforløpet var merkelig. Hunden var dårlig, men hadde ikke feber, hun ble imidlertid dårligere og dårligere - veldig fort - hun ble avlivet etter en uke og da hadde hun fått intensiv behandling over lang tid. Hun ble obdusert - dessverre ble det ikke tatt bakteriologiske prøver fordi hunden ikke hadde feber, men hun døde som følge av betennelse i ryggmargen og hjernen - ifølge patologen var dette 99% sikkert en følge av borrelia, men kunne ikke si 100% fordi de ikke hadde tatt prøver for dette.

Hun ble bare halvannet år. Det var INGENTING med denne hunden som skulle tilsi borrelia iht. det man trodde var normen den gangen for snart 9 år siden. Men etter den tid har ting gått fremover, og man hører stadig om hunder som har borreliasmitte som viker fra "normalen" (som er feber og nedsatt almentilstand). Blant annet epilepsilignende anfall - og det kan komme av betennelse i hjernebarken og det behøver ikke å gi feber.

Vel, jeg skal slutte å pese - men jeg mener det er ekstremt viktig å faktisk 100% utelukke andre årsaker på rett måte når man skal stille diagnose, og man skal velge en veterinær som faktisk er oppdatert og vet hvor viktig dette er. Jeg skjønner jo at hunden din ikke viser klassiske tegn som er feber, forkjølelse, halting osv. - men igjen - det behøver ikke bety at den ikke er smittet.

Bruker du flåtthalsbånd? Scalibor? Det kan fremkalle anfall, det samme kan expot.

..nei, jeg skal slutte - men jeg ville oppsøkt en annen veterinær og bedt om utredning for thyroxin, borrelia osv. før jeg kjøpte at hunden har epielpsi.

Skrevet

Tusen takk alle sammen :lol:

Det jeg tenker med hjerneblødning så ville man vel sett forandringer på hunden i ettertid? Hun er jo seg selv nå.

Gubben min har hatt 3 tia anfall og et hjerneblødning og han er helt fin nå etterpå, så NEI, det er umulig å se på alle individer i etterkant at de har hatt slike anfall. Eneste min gubbe slet litt med var å skrive settninger uten å gjenta et ord flere ganger, så andre måtte renskrive for han i et års tid.

Men du får sikkert svar på prøvene om noen uker og da vet du litt mer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...