Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker og markering. Hjelp!


SAGA

Recommended Posts

Heisan.

Har en 10 uker gammel papillon valp som selvfølgelig er verdens herligste :rolleyes2:

Men, når vi tusler rundt så løfter han på benet og markerer på tlf.stolper, lyktestolper osv! Er ikke det sinnsykt tidlig? Han er skikkelig tøff i trynet og tar det aller meste på strak labb. Jeg har hatt hunder før og de har da ikke begynt med sånt SÅ tidlig. Er jo veldig glad for at jeg har fått en så trygg og selvsikker valp, men jeg blir jo litt engstelig ved tanken på at han kanskje kan bli en håndfull og vel så det hvis dette betyr at han er veldig dominat.

Noen som har vært borti det samme? Hva gjorde dere? Skal det avbrytes? Er det et tegn på at jeg har fått meg en veldig dominant hund og i såfall, hvordan få ham litt "mykere"? Jeg ønsker meg jo ikke en liten sak som skal fly rundt å hevde på alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begynte å markere i 3mnd alder. Roligere og tryggere hund skal du lete lenge etter. Vi gjorde ikke noe spesielt med det selv om folk sa at "Den der kommer til å bli vanskelig" :rolleyes2:

Å, så godt å høre. Jeg har før hatt en veldig dominant hannhund. Eller det er mulig det var usikkerhet som gjorde at han virket dominant. Men det var ihvertfall utrolig slitsomt. Og jeg er så livredd for å få et sånt problem denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår veldig godt at du ikke vil ha en slik hund igjen. Kan ikke være noe gøy. :rolleyes2: Så lenge du er obs på det og tar tak i eventuelle problem så tidlig så mulig så går det nok helt fint :whistle:

Konsekvent oppdragelse kan kanskje forhindre noen problemer. Merker veldig godt at bikkja lyder og respekter meg i mye større grad enn min mor. Jeg har vært konsekvent, krevd det jeg ber om(kommandoer etc) og tolerer ikke uvaner. (Begynner f.eks ikke å leke/tulle med ham rett etter han har fått en "nei/ned/vekk" etc kommando.) Noe min mor er mye slakkere på en meg, tror rett å slett han ikke tar henne alvorlig lenger.

Så hun sliter en del mer med han enn meg, og hun må gjøre mye mer utav seg for å få ham til å lyde/høre etter. (f.eks er han i en stol han ikke har lov å være i, kan jeg bare se litt "stygt" på ham og endre kroppspråket litt så hopper han ned. Hun må ofte fysisk ta tak i halsbåndet og dra ham ned)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bør jeg avbryte det når han prøver å løfte på benet? Det er jo en naturlig ting å gjøre om noen mnd, så vil jeg ødelegge noe ved å hindre ham i å gjøre det nå som han er så liten?

Tror ikke det er noe vits i det jeg, men jeg har ikke anelse for å være helt ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det inntrykket at hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc og at det er en lærings/oppdragelsesgreie. Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Det er forståelig at tjenestehunder må læres til å holde fokus, - være konsentrert om oppgaven. Men de "søte små"? gjør det så mye om de "suller" rundt og markerer på tur? De vil jo ha sitt bidrag i avisa - "jeg var her" - i hvert fall i nabolaget.

Å markere revir går mer på avføring, og den plukker vi jo opp.

Det kan jo være at det er et signal på at de er "hevdere" av temperament, - men vil de hevde seg mer - generelt - om de ikke blir stoppet på å markere? Det lurer jeg på. Kommentarer noen?

Hvordan læringen fikses i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "NEI" blir respektert i utgangspunktet, På tur "neie`er" man så når den vil markere, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Så når det gjelder alder - handler det vel da kanskje mer om at hunden må ha lært seg hva et "nei" betyr først?

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd.

Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...