Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker og markering. Hjelp!


SAGA

Recommended Posts

Skrevet

Heisan.

Har en 10 uker gammel papillon valp som selvfølgelig er verdens herligste :rolleyes2:

Men, når vi tusler rundt så løfter han på benet og markerer på tlf.stolper, lyktestolper osv! Er ikke det sinnsykt tidlig? Han er skikkelig tøff i trynet og tar det aller meste på strak labb. Jeg har hatt hunder før og de har da ikke begynt med sånt SÅ tidlig. Er jo veldig glad for at jeg har fått en så trygg og selvsikker valp, men jeg blir jo litt engstelig ved tanken på at han kanskje kan bli en håndfull og vel så det hvis dette betyr at han er veldig dominat.

Noen som har vært borti det samme? Hva gjorde dere? Skal det avbrytes? Er det et tegn på at jeg har fått meg en veldig dominant hund og i såfall, hvordan få ham litt "mykere"? Jeg ønsker meg jo ikke en liten sak som skal fly rundt å hevde på alt og alle.

Skrevet

Min begynte å markere i 3mnd alder. Roligere og tryggere hund skal du lete lenge etter. Vi gjorde ikke noe spesielt med det selv om folk sa at "Den der kommer til å bli vanskelig" :rolleyes2:

Skrevet

Min begynte å markere i 3mnd alder. Roligere og tryggere hund skal du lete lenge etter. Vi gjorde ikke noe spesielt med det selv om folk sa at "Den der kommer til å bli vanskelig" :rolleyes2:

Å, så godt å høre. Jeg har før hatt en veldig dominant hannhund. Eller det er mulig det var usikkerhet som gjorde at han virket dominant. Men det var ihvertfall utrolig slitsomt. Og jeg er så livredd for å få et sånt problem denne gangen.

Skrevet

Forstår veldig godt at du ikke vil ha en slik hund igjen. Kan ikke være noe gøy. :rolleyes2: Så lenge du er obs på det og tar tak i eventuelle problem så tidlig så mulig så går det nok helt fint :whistle:

Konsekvent oppdragelse kan kanskje forhindre noen problemer. Merker veldig godt at bikkja lyder og respekter meg i mye større grad enn min mor. Jeg har vært konsekvent, krevd det jeg ber om(kommandoer etc) og tolerer ikke uvaner. (Begynner f.eks ikke å leke/tulle med ham rett etter han har fått en "nei/ned/vekk" etc kommando.) Noe min mor er mye slakkere på en meg, tror rett å slett han ikke tar henne alvorlig lenger.

Så hun sliter en del mer med han enn meg, og hun må gjøre mye mer utav seg for å få ham til å lyde/høre etter. (f.eks er han i en stol han ikke har lov å være i, kan jeg bare se litt "stygt" på ham og endre kroppspråket litt så hopper han ned. Hun må ofte fysisk ta tak i halsbåndet og dra ham ned)

Skrevet

Men bør jeg avbryte det når han prøver å løfte på benet? Det er jo en naturlig ting å gjøre om noen mnd, så vil jeg ødelegge noe ved å hindre ham i å gjøre det nå som han er så liten?

Skrevet

Men bør jeg avbryte det når han prøver å løfte på benet? Det er jo en naturlig ting å gjøre om noen mnd, så vil jeg ødelegge noe ved å hindre ham i å gjøre det nå som han er så liten?

Tror ikke det er noe vits i det jeg, men jeg har ikke anelse for å være helt ærlig.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det inntrykket at hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc og at det er en lærings/oppdragelsesgreie. Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Det er forståelig at tjenestehunder må læres til å holde fokus, - være konsentrert om oppgaven. Men de "søte små"? gjør det så mye om de "suller" rundt og markerer på tur? De vil jo ha sitt bidrag i avisa - "jeg var her" - i hvert fall i nabolaget.

Å markere revir går mer på avføring, og den plukker vi jo opp.

Det kan jo være at det er et signal på at de er "hevdere" av temperament, - men vil de hevde seg mer - generelt - om de ikke blir stoppet på å markere? Det lurer jeg på. Kommentarer noen?

Hvordan læringen fikses i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "NEI" blir respektert i utgangspunktet, På tur "neie`er" man så når den vil markere, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Så når det gjelder alder - handler det vel da kanskje mer om at hunden må ha lært seg hva et "nei" betyr først?

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd.

Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...