Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker og markering. Hjelp!


SAGA

Recommended Posts

Heisan.

Har en 10 uker gammel papillon valp som selvfølgelig er verdens herligste :rolleyes2:

Men, når vi tusler rundt så løfter han på benet og markerer på tlf.stolper, lyktestolper osv! Er ikke det sinnsykt tidlig? Han er skikkelig tøff i trynet og tar det aller meste på strak labb. Jeg har hatt hunder før og de har da ikke begynt med sånt SÅ tidlig. Er jo veldig glad for at jeg har fått en så trygg og selvsikker valp, men jeg blir jo litt engstelig ved tanken på at han kanskje kan bli en håndfull og vel så det hvis dette betyr at han er veldig dominat.

Noen som har vært borti det samme? Hva gjorde dere? Skal det avbrytes? Er det et tegn på at jeg har fått meg en veldig dominant hund og i såfall, hvordan få ham litt "mykere"? Jeg ønsker meg jo ikke en liten sak som skal fly rundt å hevde på alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begynte å markere i 3mnd alder. Roligere og tryggere hund skal du lete lenge etter. Vi gjorde ikke noe spesielt med det selv om folk sa at "Den der kommer til å bli vanskelig" :rolleyes2:

Å, så godt å høre. Jeg har før hatt en veldig dominant hannhund. Eller det er mulig det var usikkerhet som gjorde at han virket dominant. Men det var ihvertfall utrolig slitsomt. Og jeg er så livredd for å få et sånt problem denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår veldig godt at du ikke vil ha en slik hund igjen. Kan ikke være noe gøy. :rolleyes2: Så lenge du er obs på det og tar tak i eventuelle problem så tidlig så mulig så går det nok helt fint :whistle:

Konsekvent oppdragelse kan kanskje forhindre noen problemer. Merker veldig godt at bikkja lyder og respekter meg i mye større grad enn min mor. Jeg har vært konsekvent, krevd det jeg ber om(kommandoer etc) og tolerer ikke uvaner. (Begynner f.eks ikke å leke/tulle med ham rett etter han har fått en "nei/ned/vekk" etc kommando.) Noe min mor er mye slakkere på en meg, tror rett å slett han ikke tar henne alvorlig lenger.

Så hun sliter en del mer med han enn meg, og hun må gjøre mye mer utav seg for å få ham til å lyde/høre etter. (f.eks er han i en stol han ikke har lov å være i, kan jeg bare se litt "stygt" på ham og endre kroppspråket litt så hopper han ned. Hun må ofte fysisk ta tak i halsbåndet og dra ham ned)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bør jeg avbryte det når han prøver å løfte på benet? Det er jo en naturlig ting å gjøre om noen mnd, så vil jeg ødelegge noe ved å hindre ham i å gjøre det nå som han er så liten?

Tror ikke det er noe vits i det jeg, men jeg har ikke anelse for å være helt ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det inntrykket at hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc og at det er en lærings/oppdragelsesgreie. Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Det er forståelig at tjenestehunder må læres til å holde fokus, - være konsentrert om oppgaven. Men de "søte små"? gjør det så mye om de "suller" rundt og markerer på tur? De vil jo ha sitt bidrag i avisa - "jeg var her" - i hvert fall i nabolaget.

Å markere revir går mer på avføring, og den plukker vi jo opp.

Det kan jo være at det er et signal på at de er "hevdere" av temperament, - men vil de hevde seg mer - generelt - om de ikke blir stoppet på å markere? Det lurer jeg på. Kommentarer noen?

Hvordan læringen fikses i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "NEI" blir respektert i utgangspunktet, På tur "neie`er" man så når den vil markere, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Så når det gjelder alder - handler det vel da kanskje mer om at hunden må ha lært seg hva et "nei" betyr først?

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd.

Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...