Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefrie hoteller og fly?


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

DET tror jeg faktisk ikke flyselskapene bryr seg særlig mye om - pris kontra etterspørsel vil nok alltid vinne priskrigen. Det er en grunn for at Ryanair tjener millioners millioner i året - det er IKKE pga verken service eller komfort, liksom...

Og mange rike viktig-per-folk kan legge mye press på flyselskaper de også (de eier dem jo!?). Så hvis/når noen først begynner så kommer det nok fort, antar jeg.

Susanne

Skrevet

Jeg har liten toleranse for andres uoppdratte barn (de veloppdratte merker man jo ikke), og hadde gledelig betalt litt ekstra for å ikke fått ødelagt ferien av slikt. Nå er det vel snakk om å oppdrette barnefrie tilbud, og ikke stenge barnefamiliene ute fra eksisterende, og de har jo nok av både flyavganger og hoteller å velge mellom. Har selv hatt en busstur på et par timer med en unge som satt hele veien og dunka en dukke i setet mitt, og en mor med "den må jo få lov til å gjøre det" mening. Fristelsen for å snu seg og dunke dukka i hodet på mora må jeg innrømme var ekstremt stor da, og idag hadde jeg kanskje gjort det og...

Men enkelte reagerer kraftig på at man kan tenke seg ferie uten andres barn. Og fordi man har vært barn selv en gang, så skal man elske andres unger og alt det medfører seg, unger er framtiden etc etc. Men det kan da ikke være så ille at man har lyst til å tilbringe ferien sin uten andres unger. Det er jo ikke det samme som at man ønsker å få de fjernet fra jordens overflate...

Skrevet

Japp.. derfor har vi enda ikke vært i det store utland med ungene enda.. Den 2 timer lange reisen fra oslo og nordover er jammen meg mer enn nok! Det er ikke bare flyreisen, men all ventingen på flyplassene osv som sliter på dem også... Og stressa foreldre som maser om dem må ikke løpe, ikke gjør ditt og ikke gjør datt.. isteden for og sette seg ned og lage en hyggelig sammvær med ungene av det hele. Meen det skal sies at det er ikke bare bare.. er da forståelse for at folk vil reise selv om dem har barn? Mange må jo reise.. mange har famile på andre plasser dem vil besøke..

Akkurat. Klart man har forståelse for at småbarnsforeldre også vil reise, men jeg mener bare at man kanskje bør tilpasse reisetiden etter hvor mye barnet orker og tåler. Og at noen reiser kunne man godt ha ventet noen år med. Satt på fly med en familie med to barn under 5 år Oslo - Orlando (Florida) for et par år siden, lang flytur med mellomlanding. De stakkars barna var jo utkjørt før vi landet på Rekjavik, for ikke å snakke om oss andre som hørte på skrikingen og fikk de søte små skotuppene i ryggen store deler av turen. Nei, så lange turer bør man vente med.

Ellers er det jo ikke så vanskelig å plukke seg ut reisemål som er mindre attraktive for småbarnsfamilier da. Selv om de ikke blir markedsført som barnefritt.

Skrevet

Må ærlig innrømme at ingen av delene er et must for meg.

Kan ikke huske å ha blitt spesielt irritert av barn på fly jeg, ei heller på hotell.

Halvgamle, høymælte gubber derimot, de kan jeg spare meg for både på flyet og hotellet... :)

Signerer

Men jeg syns dette blir ufattelig tragisk.

Ja jeg har barn selv bare så det er sagt :P

Men hvor skal dette stoppe?

Fly uten tillatt for ungdom

Fly uten tillatt for andre religioner

Flyte uten tillatt og drikke alkohol

Listen kan bli LANG

Hvor skal det stoppe?

Jeg personlig klarer fint litt barn rundt meg, mens fulle folk på ett fly syns jeg er MYE værre.

Skal vi begynne og sortere folk på denne måten??

Så kan jeg legge til at jeg ikke har fått med meg denne diskusjonen i noe media, noe som har link? *redigert fant*

Skrevet

Jeg har liten toleranse for andres uoppdratte barn (de veloppdratte merker man jo ikke), og hadde gledelig betalt litt ekstra for å ikke fått ødelagt ferien av slikt. Nå er det vel snakk om å oppdrette barnefrie tilbud, og ikke stenge barnefamiliene ute fra eksisterende, og de har jo nok av både flyavganger og hoteller å velge mellom. Har selv hatt en busstur på et par timer med en unge som satt hele veien og dunka en dukke i setet mitt, og en mor med "den må jo få lov til å gjøre det" mening. Fristelsen for å snu seg og dunke dukka i hodet på mora må jeg innrømme var ekstremt stor da, og idag hadde jeg kanskje gjort det og...

Men enkelte reagerer kraftig på at man kan tenke seg ferie uten andres barn. Og fordi man har vært barn selv en gang, så skal man elske andres unger og alt det medfører seg, unger er framtiden etc etc. Men det kan da ikke være så ille at man har lyst til å tilbringe ferien sin uten andres unger. Det er jo ikke det samme som at man ønsker å få de fjernet fra jordens overflate...

Nemlig! Og de som ønsker å benytte seg av barnefri "soner", må betale litt mer - ikke omvendt.

Jeg syns det er helt greit, jeg. Har hatt noen skrekkopplevelser med barn på flytur og på feriested, så jeg skjønner at folk vil benytte seg av det.

Om jeg selv ville betalt mer for det, er jeg usikker på. Kommer vel ann på hvor mye "litt mer" er.

Skrevet

Når jeg nå nylig reiste hjem fra England var det en jentunge på 2-3 år som hylgrein fra vi satte oss i flyet på Gatwick til vi gikk av på Værnes. Synes veldig synd på foreldrene, for de gjorde så godt de kunne med å prøve å roe jentungen. Men - det ble ikke noe mer behagelig for noen av oss av den grunn. Hadde det gått to fly og jeg kunne velge å betale litt mer for å sitte på et fly uten unger som griner så hadde jeg gjort det. Jeg kan ikke se at dette skulle være problematisk for foreldrene til denne jentungen om jeg valgte dette :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...