Gå til innhold
Hundesonen.no

Strupe,farlig? Hjelp!


LilleZara

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en liten valp på 12uker.

Hun lå og koste seg og tygget på en strupe. Hun synes det er kjempegodt. Jeg så at mer og mer begynte å forsvinne ned i halsen,så jeg gikk bort for å ta den ut så hun ikke skulle sette den i halsen. Så bare svelget hun den slik at jeg ikke skulle ta den ifra henne! :) Altså,en hel strupe ligger nedi magen. :aww: Bør jeg bekymre meg?

Håper jeg ikke virker hysterisk nå,men er min første hund,så man blir jo litt redd når det skjer ting man er usikker på :lol:

Skrevet

Jeg har en liten valp på 12uker.

Hun lå og koste seg og tygget på en strupe. Hun synes det er kjempegodt. Jeg så at mer og mer begynte å forsvinne ned i halsen,så jeg gikk bort for å ta den ut så hun ikke skulle sette den i halsen. Så bare svelget hun den slik at jeg ikke skulle ta den ifra henne! :) Altså,en hel strupe ligger nedi magen. :aww: Bør jeg bekymre meg?

Håper jeg ikke virker hysterisk nå,men er min første hund,så man blir jo litt redd når det skjer ting man er usikker på :lol:

Er det en strupe eller en oksepenis du tenker på? Min sheltie på 7 år skremte vettet av meg da hun svelget en hel oksepenis rett ned. Det skal egentlig ikke være mulig når man ser størrelsen på hunden kontra størrelsen på "dingsen", men det gikk heldigvis bra, og jeg tror at så lenge hunden fikk den ned og ikke satte den fast et sted så går det greit.

Men moralen er: La hunden ligge i fred når tyggetingen begynner å bli liten, for da kan de fort svelge den i panikk så ikke mamma kommer og tar den.

Skrevet

Takk for svar!

Var en strupe,som er hul inni. Den har ikke satt seg fast,og hun oppfører seg normalt,viser ingen tegn til ubehag ihvertfall. :aww: Vi får bare holde et øye med henne og satse på at det går bra.

Skrevet

Det kommer til å skje en av to ting: enten fordøyer hun den, og du vil ikke merke noe mer til den. Eller så kommer den opp igjen, at hun kaster den opp. Da kan hun finne på å tygge den litt mer før hun svelger den ned igjen. Hvis noen av mine har svelgt noe som er litt for stort, pleier det å komme opp med en gang (de rekker knapt å svelge før den er oppe igjen), og de kan sitte og prøve å svelge den ned, helt til den kommer opp og de tygger litt mer på den før de endelig får den ned. Eller så kommer den opp noen timer senere, da kommer den på gulvet (eller der de måtte befinne seg). Samme opplegget da også; de tygger på den og svelger den. Dobbel kos når man kan tygge to ganger på samme greie, tenker de sikkert! :lol::) Veldig lite å bekymre seg for i alle fall, men hvis du er typen til å like å bekymre deg, kan du jo passe på å følge med på at hun får gjort i fra seg flere ganger de neste to døgnene. :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...