Gå til innhold
Hundesonen.no

Strupe,farlig? Hjelp!


LilleZara

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en liten valp på 12uker.

Hun lå og koste seg og tygget på en strupe. Hun synes det er kjempegodt. Jeg så at mer og mer begynte å forsvinne ned i halsen,så jeg gikk bort for å ta den ut så hun ikke skulle sette den i halsen. Så bare svelget hun den slik at jeg ikke skulle ta den ifra henne! :) Altså,en hel strupe ligger nedi magen. :aww: Bør jeg bekymre meg?

Håper jeg ikke virker hysterisk nå,men er min første hund,så man blir jo litt redd når det skjer ting man er usikker på :lol:

Skrevet

Jeg har en liten valp på 12uker.

Hun lå og koste seg og tygget på en strupe. Hun synes det er kjempegodt. Jeg så at mer og mer begynte å forsvinne ned i halsen,så jeg gikk bort for å ta den ut så hun ikke skulle sette den i halsen. Så bare svelget hun den slik at jeg ikke skulle ta den ifra henne! :) Altså,en hel strupe ligger nedi magen. :aww: Bør jeg bekymre meg?

Håper jeg ikke virker hysterisk nå,men er min første hund,så man blir jo litt redd når det skjer ting man er usikker på :lol:

Er det en strupe eller en oksepenis du tenker på? Min sheltie på 7 år skremte vettet av meg da hun svelget en hel oksepenis rett ned. Det skal egentlig ikke være mulig når man ser størrelsen på hunden kontra størrelsen på "dingsen", men det gikk heldigvis bra, og jeg tror at så lenge hunden fikk den ned og ikke satte den fast et sted så går det greit.

Men moralen er: La hunden ligge i fred når tyggetingen begynner å bli liten, for da kan de fort svelge den i panikk så ikke mamma kommer og tar den.

Skrevet

Takk for svar!

Var en strupe,som er hul inni. Den har ikke satt seg fast,og hun oppfører seg normalt,viser ingen tegn til ubehag ihvertfall. :aww: Vi får bare holde et øye med henne og satse på at det går bra.

Skrevet

Det kommer til å skje en av to ting: enten fordøyer hun den, og du vil ikke merke noe mer til den. Eller så kommer den opp igjen, at hun kaster den opp. Da kan hun finne på å tygge den litt mer før hun svelger den ned igjen. Hvis noen av mine har svelgt noe som er litt for stort, pleier det å komme opp med en gang (de rekker knapt å svelge før den er oppe igjen), og de kan sitte og prøve å svelge den ned, helt til den kommer opp og de tygger litt mer på den før de endelig får den ned. Eller så kommer den opp noen timer senere, da kommer den på gulvet (eller der de måtte befinne seg). Samme opplegget da også; de tygger på den og svelger den. Dobbel kos når man kan tygge to ganger på samme greie, tenker de sikkert! :lol::) Veldig lite å bekymre seg for i alle fall, men hvis du er typen til å like å bekymre deg, kan du jo passe på å følge med på at hun får gjort i fra seg flere ganger de neste to døgnene. :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...