Utagerer mot fremmede menn

[Guest Dratini]

En hund vi vet om (nei, ingen av våre egne) har ett "mannfolkproblem" om man kan kalle det for det. Her er bakgrunnsfakta:

- Hunden er ca 16 mnd.

- Reagerer til dels aggressivt overfor menn, kun når den er i bånd.

- Snill og from som ett lam overfor unger og damer

Vi kjenner familien som har hunden og jeg skal nå gjenfortelle hvordan sambo ble introdusert for hunden.

Han satte seg på huk utenfor hundens rekkevidde (den sto da i bånd på eiendommen). Jeg observerte og fortalte sambo (fra god avstand) hva han skulle gjøre (dette fordi sambo satt på huk med ansiktet vent bort fra hunden). Han pratet vennlig til hunden hele tiden. Hunden reagerte først aggressivt (veldig høy haleføring, knurret konstant, prøvde å gjøre utfall mot sambo, busta var reist fra nakken til halerota). Etter at sambo hadde sittet slik i ca 2 minutter så endret hunden oppførsel. Den knurret ikke like mye men mer boffing/bjeffing, samt at busta kun var reist over skulderpartiet. Sambo fortsatte å prate vennlig til hunden. Da ba jeg sambo om å flytte seg 20 cm nærmere. Hunden reagerte litt med det samme, men busta forsvant og den bjeffet. Fortsatt hadde den litt lav holdning (bredbent og stampet noe). Etter nye 2 minutter så var det kun bjeffing fra hunden, samt at den hadde små leke-invitter mot sambo. Sambo fikk da beskjed om å nærme seg nye 20 cm (fortsatt ca 1,5 meter unna hundens rekkevidde). Sambo pratet fortsatt vennlig til hunden. Etter at han da hadde sittet der i ca 2 minutter så endret hele hunden sin oppførsel. Den kastet seg ned i skikkelige leke-invitter, ingen bjeffing og ikke forsøk på "tull". Jeg ba da sambo om å flytte seg ca 1 meter nærmere hunden (all bevegelse fra han var i ned-huket stilling), samt at han fikk beskjed om å strekke den ene hånden forsiktig mot hunden. Hunden viste med hele kroppen at "jeg er ikke farlig" og den prøvde å strekke seg mot sambo for å få kontakt. Etter ett par nye minutter så satt sambo med hunden i fanget og ble rund-sleika Og etter det så fikk sambo kjeft fordi han ikke kom ofte nok bortom hunden for å kose

Det jeg lurer på er: hva kan hunden ha opplevd som gjør at den reagerer på slik måte mot fremmede menn?

Hunden har også gjort utfall (ikke noe blod eller sår) mot ett mannlig familiemedlem som den aldri hadde møtt tidligere

Familien består av mor, far og 2 små barn, far er endel fraværende pga jobbsituasjon.

Jeg må nevne at jeg aldri hadde møtt hunden innen vi traff den for en tid tilbake. Og den var kun snill og glad når jeg og ungene hilste på den (etter at sambo hadde fått hilse).

[ipadda]

Høres jo ut som usikkerhet. Det kan jo være alt fra dårlig opplevelser til dårlig sosialisering. Dumt i hvertfall, håper de får brukt på problemet

[tulip]

Høres nesten ut som Valpis på hjemmebane det der, bare bytt menn med barn..

Er hunden like utrygg/"tøff" ute på tur?

[Guest Dratini]

Høres jo ut som usikkerhet. Det kan jo være alt fra dårlig opplevelser til dårlig sosialisering. Dumt i hvertfall, håper de får brukt på problemet

Høres nesten ut som Valpis på hjemmebane det der, bare bytt menn med barn..

Er hunden like utrygg/"tøff" ute på tur?

Det som får meg til å undre er at hunden kun reagerer slik når den står fastbundet (noe den er skjelden). Og det virker nesten som om den har opplevd at noen (mann/menn) har kommet og vært ekkel/fæl/slem mens den har vært bundet. Om hunden er løs så viser den ingen tegn til aggresjon.

Sosialiseringen av hunden er veldig bra, den har vært på valpekurs og er med når familien skal gjøre ting og tang (turer i nye byer, treffer stadig nye folk o.l.)

Når de går turer med den er den som en helt "vanlig hund", ingen problemer med nye folk og nye situasjoner.

[Siri]

Det som får meg til å undre er at hunden kun reagerer slik når den står fastbundet (noe den er skjelden). Og det virker nesten som om den har opplevd at noen (mann/menn) har kommet og vært ekkel/fæl/slem mens den har vært bundet. Om hunden er løs så viser den ingen tegn til aggresjon.

Sosialiseringen av hunden er veldig bra, den har vært på valpekurs og er med når familien skal gjøre ting og tang (turer i nye byer, treffer stadig nye folk o.l.)

Når de går turer med den er den som en helt "vanlig hund", ingen problemer med nye folk og nye situasjoner.

En hund som står fast i bånd er jo langt mer sårbar enn når den er løs, og menn er jo generelt mye skumlere enn damer og barn for hunder som kanskje har en viss skepsis mot andre mennesker (trenger ikke komme så tydelig fram i hverdagen nødvendigvis).

Siden du ikke kjenner hunden så godt, så kan det jo være at hunden faktisk er noe skeptisk til fremmede mennesker også i andre situasjoner, men at eierne ikke har lagt så godt merke til det (trenger jo ikke være store reaksjonen) - og at denne skepsisen da kommer mer tilsyne i en trengt situasjon.

Det jeg vil fram til er vel at hunden overhodet ikke trenger å ha opplevd noe negativt med menn selv om den reagerer slik.

[Guest Dratini]

Er enig i det du skriver Siri, og det er veldig vanskelig å si noe sikkert i.o.m. at jeg ikke kjenner hunden bedre enn jeg gjør

Det jeg har anbefalt eieren er at de tar den med på en MH, for om hunden er aggressiv så vil den bli brutt i løypa.

[Huldra]

Jeg vet om mange hunder som reagerer med større skepsis på folk når de oppfører seg som du ba samboeren din om, enn når de oppfører seg normalt. Normalt = late som om hunden ikke er der, overse den, ikke ta kontakt med den, ikke drive med å sette seg ned på huk, se bort osv. Folk flest oppfører seg ikke sånn, og når hunder da møter noen som avviker fra det de normalt sett møter (vanlige folk som ikke gjør sånne kvasi-dempende-signaler-greie), så reagerer de mindre/ingenting. Kroneksempelet er min forrige hund Casper; han var veldig glad i folk han, men den ene gangen han møtte noen som begynte å oppføre seg sånn "rart", så reagerte han nesten likedan som den hunden du beskriver. Ikke så mye busting og knurring, men han holdt seg unna og turte ikke å nærme seg. Han var ikke vant til at folk gjorde sånne rare ting. Folk kom jo vanligvis bare bort og latet som ingenting, evt hilste på han som om de kjente han. Jeg tror at når folk oppfører seg slik som din samboer gjorde, så utstråler det usikkerhet. Hunden oppfatter det som om personen er usikker (og i det hele tatt oppfører personen seg MEGET merkelig i forhold til de aller fleste andre folk den møter), og at den kan reagere bare pga det.

En av de største misforståelser i hundeverden hva angår hundespråk er at "dempende signaler" er til for å brukes av folk, mener jeg. Vi har da absolutt ingen forståelse for NÅR dette skal brukes, og HVA det egentlig signaliserer. Hunder skjønner utmerket godt vårt vanlige språk, og når vi begynner å snakke gebrokkent hundespråk blir de usikre. Vet du egentlig hva hunder gjør når de skal hilse på usikre hunder? Har du noen gang sett en selvsikker hund som oppfører seg som din samboer? Eller er det oftere at den usikre hunden oppfører seg som han? En selvsikker hund viser ikke skepsis til å nærme seg en annen usikker hund, den har bare ikke interesse av det. Den later som om den ikke ser og hører den andre hunden, og dens utfall. Den finner på helt andre ting å gjøre, og lar den usikre hunden få nærme seg i sitt eget tempo. Den usikre hunden kan gjerne vise et utall dempende signaler - for å dempe seg selv, og den kan nærme seg gradvis og forsiktig (slik din samboer gjorde).

Jeg har håndtert mange usikre hunder, og trikset som alltid fungerer er å late som om jeg ikke har noe behov for å ha kontakt med de. Jeg kan gjerne nærme meg de, gående på en normal måte, men jeg ser ikke direkte på de, jeg later som om jeg er på vei et annet sted. Hvis man bøyer seg ned endrer man fasong, og man må nødvendigvis endre fasong når man skal reise seg opp igjen, og akkurat dèt kan gjøre mange usikre, derfor skal man unngå det. Man tar ikke direkte øyekontakt med hunden, og man strekker ikke ut hender mot de. For en uke siden var det en BC som hadde stukket av, på syklist-gjeting. Den stanset utenfor hagen vår, der flere syklister hadde stoppet for å være med å hjelpe til med å holde den på ett sted sånn at en nybakt eier kunne få tak i den. Men den hadde overhodet ikke noe behov for å bli fanget. Ikke at den var redd, den bare kastet seg unna hvis man prøvde å ta etter den. Jeg var den eneste som fikk nærme meg den, og da gikk jeg helt kliss inntil hunden, kunne stå rett ved siden av den, og den godtok at jeg stod der. Den spiste godbiter som jeg stappet inn i munnen dens mens jeg fremdeles stod oppreist, men uten at jeg gjorde noe antydning til å ville ha noe mer med den å gjøre. Jeg hadde med meg et jaktkobbel som jeg etterhvert fikk tredd over hodet på den, og vips var den fanget. Vi snakket om det etterpå, at det så nok veldig rart ut at jeg ikke hadde tatt kontakt med den (alle andre forsøkte å lokke den til seg, jeg gikk bare direkte bort til den som om jeg skulle den veien). Den hadde aldri i livet kommet hvis jeg hadde satt meg ned å lokke på den, kaste godis til den osv. Det har aldri funket med de hundene jeg har vært borti som har vært redde, og jeg har vært borti ganske mange (via pensjonatet).

Hvorfor skal den forresten på en MH? Eierne vet vel sikkert at hunden kan reagere sånn, og det er slett ikke alltid at en MH vil avsløre at en hund har bitepotensiale. Jeg forstår ikke hvorfor man skal beskrive en sånn hund, når man vet at den er sånn, det er å påføre den ganske mye stress. Det eneste man vil finne ut, er om den trekker seg unna i stedet for å konfrontere, men i en presset situasjon vil de aller fleste hunder bite, det gjelder bare å provosere/gjøre den redd nok, og hindre den i å trekke seg unna.

[Guest Dratini]

Jeg vet om mange hunder som reagerer med større skepsis på folk når de oppfører seg som du ba samboeren din om, enn når de oppfører seg normalt. Normalt = late som om hunden ikke er der, overse den, ikke ta kontakt med den, ikke drive med å sette seg ned på huk, se bort osv. Folk flest oppfører seg ikke sånn, og når hunder da møter noen som avviker fra det de normalt sett møter (vanlige folk som ikke gjør sånne kvasi-dempende-signaler-greie), så reagerer de mindre/ingenting.

Problemet er at om en mann går forbi hunden og oppfører seg det du beskriver som normalt, så gjør hunden utfall og biter (ja, den har bitt ).

En av de største misforståelser i hundeverden hva angår hundespråk er at "dempende signaler" er til for å brukes av folk, mener jeg. Vi har da absolutt ingen forståelse for NÅR dette skal brukes, og HVA det egentlig signaliserer. Hunder skjønner utmerket godt vårt vanlige språk, og når vi begynner å snakke gebrokkent hundespråk blir de usikre. Vet du egentlig hva hunder gjør når de skal hilse på usikre hunder? Har du noen gang sett en selvsikker hund som oppfører seg som din samboer? Eller er det oftere at den usikre hunden oppfører seg som han? En selvsikker hund viser ikke skepsis til å nærme seg en annen usikker hund, den har bare ikke interesse av det. Den later som om den ikke ser og hører den andre hunden, og dens utfall. Den finner på helt andre ting å gjøre, og lar den usikre hunden få nærme seg i sitt eget tempo. Den usikre hunden kan gjerne vise et utall dempende signaler - for å dempe seg selv, og den kan nærme seg gradvis og forsiktig (slik din samboer gjorde).

Så du mener at sambo skulle ha gått rett bort til hunden? Som du ser over så har hunden bitt når menn bare har gått forbi den. Også når menn har gått fra den og den har forsøkt å bite menn som den ikke kommer helt bort til.

Poenget til sambo var at han skulle kunne komme bort til hunden og vise hunden at han ikke var farlig (og ergo vise hunden at den trengte ikke å bite, noe den heller ikke gjorde).

Jeg har håndtert mange usikre hunder, og trikset som alltid fungerer er å late som om jeg ikke har noe behov for å ha kontakt med de. Jeg kan gjerne nærme meg de, gående på en normal måte, men jeg ser ikke direkte på de, jeg later som om jeg er på vei et annet sted.

Familiemedlemmet som ble bitt gjorde akkurat det du her beskrev.

Hvis man bøyer seg ned endrer man fasong, og man må nødvendigvis endre fasong når man skal reise seg opp igjen, og akkurat dèt kan gjøre mange usikre, derfor skal man unngå det. Man tar ikke direkte øyekontakt med hunden, og man strekker ikke ut hender mot de.

Om man sitter på huk, vendt bort fra hunden, så trenger man ikke å reise seg for å flytte seg nærmere. Og jeg har skrevet at sambo ikke hadde øyekontakt med hunden. Hånden ble forsiktig strukket mot hunden når hunden inviterte til lek.

Hvorfor skal den forresten på en MH? Eierne vet vel sikkert at hunden kan reagere sånn, og det er slett ikke alltid at en MH vil avsløre at en hund har bitepotensiale. Jeg forstår ikke hvorfor man skal beskrive en sånn hund, når man vet at den er sånn, det er å påføre den ganske mye stress. Det eneste man vil finne ut, er om den trekker seg unna i stedet for å konfrontere, men i en presset situasjon vil de aller fleste hunder bite, det gjelder bare å provosere/gjøre den redd nok, og hindre den i å trekke seg unna.

Eierne har bestemt at den enten skal på en MH eller på en FA og hunden er for ung til å delta ved en FA, ergo bestemte de at den skulle på en MH (noe jeg synes er bedre enn en FA i dette tilfellet).

Jeg har selv vært figurant for hunder som har vist mye mer aggressive utfall enn denne har gjort (både ved FA og ved MH), og det er ikke noe unormalt at hunder blir testet når de har problemer. Og som jeg har skrevet, hunden har ikke utfall eller viser noen form for aggressivitet når den er i vanlig bånd og på tur.

[Emilie]

Det jeg lurer på er: hva kan hunden ha opplevd som gjør at den reagerer på slik måte mot fremmede menn?

Må den ha opplevd noe for å reagere på fremmede menn? Spør du meg så høres det ut som om det handler mer om koblinger oppi hundens hode, enn erfaringer den har gjort seg tidligere.

Jeg har selv en hund som ikke er overbegeistret for fremmede menn, hun trenger enkelt og greit litt mer tid enn andre, "normale" hunder. Hunden er godt sosialisert og har vokst opp med menn i familien, likevel like etter første løpetid, begynte hun å utagere - ganske kraftig - på fremmede, helst menn. Det var ikke min skyld at hunden ble sånn, eller noen andre sin skyld for den del. Valpen ble kjøpt av en hyggelig familie og hadde en trygg og god oppvekst.

Problemet hos meg løste jeg først og fremst ved å ta 100 prosent kontroll over hunden. Hun får ikke LOV til å gjøre seg opp noen mening om fremmede, så lenge jeg ikke ber om noe annet. Hun har ikke tillatelse å ta kontakt før hun oppfører seg. Litt sånn, "har du ikke noe fint å si, så la vær å si noe i det hele tatt!" Jeg har sluttet å stille spørsmålstegn om hvorfor hun er som hun er, og hva jeg kunne gjort annerledes. Jeg har heller lært meg å lese henne og ta kontroll i situasjoner som krever det, og det funker utmerket for oss.

[Huldra]

Problemet er at om en mann går forbi hunden og oppfører seg det du beskriver som normalt, så gjør hunden utfall og biter (ja, den har bitt ).

Så du mener at sambo skulle ha gått rett bort til hunden? Som du ser over så har hunden bitt når menn bare har gått forbi den. Også når menn har gått fra den og den har forsøkt å bite menn som den ikke kommer helt bort til.

Poenget til sambo var at han skulle kunne komme bort til hunden og vise hunden at han ikke var farlig (og ergo vise hunden at den trengte ikke å bite, noe den heller ikke gjorde).

Familiemedlemmet som ble bitt gjorde akkurat det du her beskrev.

Om man sitter på huk, vendt bort fra hunden, så trenger man ikke å reise seg for å flytte seg nærmere. Og jeg har skrevet at sambo ikke hadde øyekontakt med hunden. Hånden ble forsiktig strukket mot hunden når hunden inviterte til lek.

Eierne har bestemt at den enten skal på en MH eller på en FA og hunden er for ung til å delta ved en FA, ergo bestemte de at den skulle på en MH (noe jeg synes er bedre enn en FA i dette tilfellet).

Jeg har selv vært figurant for hunder som har vist mye mer aggressive utfall enn denne har gjort (både ved FA og ved MH), og det er ikke noe unormalt at hunder blir testet når de har problemer. Og som jeg har skrevet, hunden har ikke utfall eller viser noen form for aggressivitet når den er i vanlig bånd og på tur.

Det er overhodet ikke interessant at den personen hunden tilfeldigvis bet, var et familiemedlem den aldri hadde møtt før. Hunder vet ikke at folk er i slekt, og bryr seg ikke om sånt. At det er et familiemedlem gjør saken bare annerledes enn om det ikke hadde vært det.

Jeg tror også du misforstår måten "å ikke ha øyekontakt" på. Jeg får ikke til å beskrive den på noen annen måte enn at den fraværende øyekontakten skal ikke være påfallende. Alle jeg har sett som har skullet oppføre seg som din samboer, har hatt påfallende IKKE-øyekontakt. Nok om det.

Flott at hunden ikke bet samboeren din, dumt at den bet et familiemedlem. At den generelt reagerer på menn sier meg at eierne bør ta konsekvensen av det: sørge for at hunden ikke får sjans til å bite igjen, evt kvitte seg med hunden (avlive den). At det ikke er "uvanlig" å teste "slike" hunder, betyr ikke at det har noe for seg å gjøre det heller. Man vet allerede at hunden kan bite, og at den gjerne gjør det. Hva mer forventes det at de finner ut om hunden via en MH?