Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina styrer med jernhånd for tiden...


Midas

Recommended Posts

Nå i de siste par ukene har Dina endret litt atferd i forhold til Midas. Hun lar han bite henne, og herje med henne, men hun har begynt å knurre til han hvis han nærmer seg henne når hun ligger i sofaen eller hundesengen på stua. Hun kan knurre til han bare hvis han ligger å gnager på et tyggebein, eller bare han ser på henne. Har også hent at hun har gjort "utfall" mot han, i den form at hun hopper mot han mens hun knurrer og flekker tenner. Han piper og blir redd, men hun biter han ikke altså. Jeg synes dette er fryktelig urettferdig. Hvis hun gjør det når hun ligger i sofaen, løfter jeg henne ned. Hun styrer han sånn. Av og til tør han ikke gå forbi henne når hun ligger i sengen sin og skuler på han.

Er dette vanlig, eller bør jeg bli bekymret? Kan hun gjøre at han blir redd for henne tilslutt? Vil han bli tøffere, og ikke bry seg om dette når han blir eldre?

Det er så merkelig, fordi hun leker fint med han, og de kan draleke sammen uten at hun blir sint. Hun har overhodet ikke matforsvar, og deler gjerne med maten. Det er liksom sengen, eller oss hun forsvarer. Bør jeg fjerne sengene fra stuen? De har to, men begge bruker begge liksom. Hun bryr seg ikke om han legger seg i den som er ledig, men han får ikke nærme seg henne. Hun kan også stå i en halvtime og nistirre på han om han holder på meg noe. Tilslutt tør han ikke å fortsette med det han holder på meg (f.eks griseøre), og bare går. Jeg er rett og slett litt usikker på hvordan jeg skal ta for meg dette for at det ikke skal bli værre. Han er ikke redd henne, men det hender han viker unna når hun er på sitt sureste...

Noen som har noen tips om hvordan vi bør ta for oss dette problemet? Vil jo ikke at lillegutt skal gå på tå hev rundt her liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette vanlig, eller bør jeg bli bekymret? Kan hun gjøre at han blir redd for henne tilslutt? Vil han bli tøffere, og ikke bry seg om dette når han blir eldre?

Bør jeg fjerne sengene fra stuen? De har to, men begge bruker begge liksom. Hun bryr seg ikke om han legger seg i den som er ledig, men han får ikke nærme seg henne. Hun kan også stå i en halvtime og nistirre på han om han holder på meg noe. Tilslutt tør han ikke å fortsette med det han holder på meg (f.eks griseøre), og bare går. Jeg er rett og slett litt usikker på hvordan jeg skal ta for meg dette for at det ikke skal bli værre. Han er ikke redd henne, men det hender han viker unna når hun er på sitt sureste...

Noen som har noen tips om hvordan vi bør ta for oss dette problemet? Vil jo ikke at lillegutt skal gå på tå hev rundt her liksom...

Vi har de siste årene utvidet hundeflokken (hos mine foreldre, som jeg er såpass mye sammen med at jeg anser det også som en del av vår hundeflokk) tre ganger, fra bare å ha hatt en tispe, til å få en hannhund til, og så en hannhund til og så ENDA en. Det jeg lurer på er hvor i "syklusen" Dina er? Skal hun snart ha løpetid for eksempel? Noen ganger kan en tispes humør i forhold til andre hunder, og valper, endre seg litt avh. av hvor i løpetidssyklusen de er. Og en annen ting; Hvor gammel er Midas? Ettersom valpen vokser, har de voksne "rett til" å bli strengere, og hvis tispa i tillegg er i en litt moody periode, kan de av og til virke litt urettferdig (valpen trenger ikke være ute av "valpefredningstiden" for at en tispe som bor sammen med den skal føle behov for å si litt strengere fra). OG det kan også hende det skjer ting mellom valpen og tispa som ikke dere ser. Sett deg ned å observer dem, hva skjer før tispa sier fra osv. Om ikke annet, veldig interessant;) Vår tispe har vært veeeldig tålmodig med alle de nyankommne, og har en sånn tydelig overlegenhet og lederegenskap at hun trenger stort sett ikke gjøre annet enn å se på dem med et spesielt blikk, til nøds løfte på leppa, så holder de seg unna. Men i noen perioder, hvor har vært ekstra plagsomme, og hun litt irritabel, har det blitt litt mer bråk. Jeg syns ikke det høres ut som det Dina gjør, er noe som kan gjøre Midas redd henne. De fleste valper er tøffere enn man tror, og ofte blir de litt satt ut, men så fortsetter de med sitt. Du kan jo se litt an hvordan han oppfører seg. Rister han det fort av seg og er lett å avlede er det som regel ok. Er han helt satt ut, syns det er skummelt å være nær henne osv er det noe annet.

Vi har hatt mye fokus på at tispa ikke skal MÅTTE være med de andre hele tiden. Vet ikke hvor gammel Dina er, men vår flat tispe er 7 år, og er IKKE alltid like interessert i å herje rundt som 3 åringen, 2åringen og valpen på 10 uker. Derfor får hun litt roligtid av og til. Tur alene, litt kos alene, og at de av og til ikke trenger å være i samme rom. Herjedyra i ett rom, mens mor får litt tid alene liksom;) Og det kan o være bra for valpen også. Jeg mener at man ikke skal la henne bruke "ting", dere osv, til å markere seg ovenfor valpen, det kan dere jo gi beskjed om at ikke er lov, men det er helt naturlig at hun er sjefen, samtidig som hun kanskje har vært vant til å være alene før? Og syns det er rart å forholde seg til en annen som tar plass. Hos oss har vi det også sånn at mat får hundene hver for seg, også griseører. Mange har det ikke sånn, men hos oss har vi så mange personligheter, og "spisehastigheter" at for å skape ro, og ikke konflikter, så er mat noe man får hver for seg. Leker også forsåvidt, men det er ikke sååå nøye (litt avh. av hvilke hunder det er snakk om).

Vet ikke om du fikk noe konkret ut av dette, men det er lurt å prøve å se hva som EGENTLIG skjer, gi begge to litt tid for seg selv, og gi beskjed hvis tispa er litt vel urettferdig. Og ved behov sørge for at tispa ikke har noe hun kan bruke som "maktmiddel". Kan være at det er nødvendig bare i en overgangsfase, for å unngå ting som kan skape konflikt... Som regel går det seg fint til uten alt for mye påvirkning av oss, men det er greit å følge med:)

2v7ueiq.jpg

Gjengen vår:) (like barn leker best, de to andre er ikke like glad for å bli plassert for tett på den nye lille "forstyrrelsen")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Dina er kastrert i vinter. Hun er 2,5 år og Midas er snart 4 mnd. Han virker ikke redd henne, han bare blir litt satt ut til tider, og slutter med det han holder på med når hun hisser seg opp. Han herjer ikke mye med henne inne, det er mest ute og da krangler de aldri. Hun har mulighet til å gå inn i sengen vår og legge seg, dit kommer ikke han. Hun er streng, men samtidig ser jeg at hun ikke gjør han noe fysisk. Det er bare det at hadde hun "tatt" han for at han biter og sånn hadde jeg forstått det, men hun er mer sånn som blir sint for at han eksisterer liksom... Han kan likevel hoppe opp i sofaen om hun knurrer, så det virker ikke som han gjør seg mye av det. Jeg skal følge med litt mer på hva som er foranledningen til at hun blir irritert. Det er nok sikkert lurt å ikke legge seg så alt for mye opp i det. Det er jo en overgang for henne å plutselig skulle forholde seg til et nytt familiemedlem og. Hun bodde sammen med annen hund fra hun var liten til hun var 5mnd, men når vi fikk henne bodde hun alene til Midas kom. Hun er vant til å være mye alene sammen med meg, så det tar nok kanskje litt tid før hun synes det er greit å dele meg med Midas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Dina er kastrert i vinter. Hun er 2,5 år og Midas er snart 4 mnd.

4 mnd. da begynner han jo å bli gammel nok til at hun ikke vil være SÅ forsiktig med han mer

Han virker ikke redd henne, han bare blir litt satt ut til tider, og slutter med det han holder på med når hun hisser seg opp. Han herjer ikke mye med henne inne, det er mest ute og da krangler de aldri. Da har de jo litt mer plass rundt seg, og hun er kanskje mer i "lekemodus"?

Hun har mulighet til å gå inn i sengen vår og legge seg, dit kommer ikke han. Hun er streng, men samtidig ser jeg at hun ikke gjør han noe fysisk. Det er bare det at hadde hun "tatt" han for at han biter og sånn hadde jeg forstått det, men hun er mer sånn som blir sint for at han eksisterer liksom...

Litt sånn som min (kooikeren) er med minstemann i vår flokk. Han er ikke helt konfortabel med at minstemann skal ta av vår oppmerksomhet enda, og det er til tider akkurat som han "finner på" anledninger til å gi han beskjed om å oppføre seg. Min er to år, og jeg har litt inntrykk av at han enda ikke har helt erfaring (kanskje det er litt sånn med Dina og.) med hvordan han skal være rundt en valp, selv om han har møtt andre før (men ingen som skal bli en del av flokken). Så det blir litt klomsete og ubegrunnet til tider. I det tilfellet bare sørger vi for at de har litt avstand mellom hverandre, og at min kan få observere litt. Han er en observerer, og liker ikke nærkontakt før han har vurdert. NØYE.!

(...) Det er jo en overgang for henne å plutselig skulle forholde seg til et nytt familiemedlem og. Hun bodde sammen med annen hund fra hun var liten til hun var 5mnd, men når vi fikk henne bodde hun alene til Midas kom. Hun er vant til å være mye alene sammen med meg, så det tar nok kanskje litt tid før hun synes det er greit å dele meg med Midas. høres ikke helt ulogisk ut. Og noen ganger tar det litt tid før sånne "reaksjoner" kommer. For når valpen er veldig liten er den jo "fredet" på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for svar :rolleyes2: Det er litt trøst å høre at Dina ikke er den eneste som er litt sånn surpromp ift valp. Midas begynner jo å bli større enn henne, og ganske tøff. Så jeg går ut ifra at hun føler hun kan si ifra litt mer til han. Han knurrer også til henne av og til. Jeg får vel bare passe på så hun får fred for han når hun har behov for det, og la henne få si ifra litt. Hun er også veldig tålmodig med han til tider, så av og til får hun vel bare nok, og finner på unnskyldninger til å kjefte litt på han...Hun er jo ung selv og enda, og slett ikke vant til å forholde seg til valper, så det ble jo en stor omveltning for henne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...