Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med å møte andre hunder


Willma88

Recommended Posts

Jeg har en dalmatinerhann på 6 år (kastrert) som har veldig problemer med å møte andre hunder. Han stivner helt, henger seg i båndet og bjeffer mot den andre hunden. Dette er jo en veldig ubehagelig situasjon for både meg, hunden (som heter Meeko) og de andre som går forbi. Hovedgrunnen til at han gjør det (tror jeg) er at han er veldig usikker på andre hunder, og vil derfor jage de vekk slik at han dermed slipper å forholde seg til dem. Det kan også være noe vokting inn i bildet.

Det begynte så smått da han var rundt 3år. Han bodde da hjemme hos mamma. Det ble ikke bedre da en shæfer kom susende ut fra en gårdsplass og ut på gangfeltet og angrep Meeko. Jeg har hatt ham det siste 1,5året og vi har prøvd å jobbe med problemet, og han har blitt noe bedre. Vi har vært med på kurs på Trondheim hundeskole, og er der ca annenhver mandag. Her lærer vi å gå rolig forbi andre hunder, og det går supert. Vi kan gå helt tett på de andre hundene uten at han bryr seg. Dette fungerer dessverre ikke lkke bra når vi møter andre hunder på ordentlige turer. Når vi går tur med en fremmed hund, er han veldig usikker i begynnelsen, men etter som han ser at den andre hunden ikke gjør ham noen ting, roer han seg ned på ca 5 min.

Jeg bruker en positiv treningsmetode, og belønner for at han er rolig. Hvis jeg merker at han ikke klarer det, drar jeg han litt lengre unda, slik at vi får bedre avstand til den forbipasserende hunden, og han blir da mer behagelig med situasjonen. Problemet er at det ofte kan være vanskelig å gå noe særlig vekk, og at den andre hunden kommer veldig fort, og jeg må da bare lempe han til siden. Dette gjør jo ikke situasjonen noe bedre. Meeko blir mer usikker, siden alt skjer så brått, og begynner derfor å bjeffe mot den fremmede. Ergo holder han seg ikke rolig, ergo får jeg ikke belønnet.

Det jeg lurer på er om noen har flere tisp og råd om hvordan vi kan trene på dette? Jeg lurte også på om noen ville bli med ut å trene på å gå forbi på plasser hvor vi ofte går på tur? Det er mye lettere å trene på det, når motparten også er med, slik at han reagerer "riktig" i forhold til vår situasjon. Vi har prøvd dette før med ei venninne, og det gikk veldig bra. Vi gikk først forbi med ganske stor avstand, og minsket den etter hvert som Meeko ble mer rolig. Dersom Meeko begynte å blåse seg opp stoppet vi, og også de vi skulle gå forbi, slik at jeg fikk roet ham ned før vi gikk videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du får en del mer utfyllende innlegg her, men vil tipse deg om å søke på "passeringstrening" og "kinderegg-metoden", så får du en del tips og svar.

Høres ut som du er mye på rett vei. Belønning når han er rolig, gå mye på åpne plasser så du har mulighet til å øke avstanden og gå ut av veien når det kommer andre hunder. Kommer du så nære at han begynner å reagere så er det bare å gå tilbake å begynne på nytt.

Prøv også å sitte stille på steder med litt trafikk (torget, festningen etc.) og bare se på andre hunder som passerer, uten å gå selv.

Er det noen på Trondheim hundeskole som kan gi privattimer med mer individuelt tilpasset opplegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...