Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP! valpen har spist to svære kanelsnurringser


pernilsh

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 15 uker (KLM) fant akkurat to svære kanelsnurringser som datteren min hadde med seg fra jobben...og slukte de før vi rakk frem til henne (hadde spist opp 1,5 da vi oppdaget henne). De er hjemmelagde, deilige, laget med masse smør og sukker...hvor skadelig er dett for henne? Ga henne umiddelbart en kop med saltvann m noen tørrforkuler i (som hun også slukte), i håp om at hun ville kaste det opp...men nei :D .

Er det noe jeg bør gjøre, eller bare vente det ut...? Og droppe middagen, selvsagt...

Skrevet

Slapp av! Det går helt fint! Valpen har nok sans for godsaker! :D

De tåler mer enn man tror. :D Det er nok ikke noe særlig mer skadelig for valpen å spise boller enn det er for et barn.

Edit: Og ærlig talt, å gi saltvann for en slik filleting vil jeg si er helt unødvendig... Pust med magen! :P

Skrevet

Det går helt sikkert bra, sukker er ikke bra for hunder, men de skal ha i seg veldig mye sukker på en gang før det er et problem. Husk at mange hunder fôres på brød med leverpostei (altså gjærbakst), og overlever det. Men en blir jo litt stresset når slike ting skjer, så all forståelse for det, mange av oss kan bli hodeløse hønemødre av og til, kan vi vel MrsPowers?

Hvis du opplever lignende ting senere og ønsker hurtig svar - og med valp i hus kan det meste skje - kan du ringe til Gifttelefonen, 22591300. Ha nummeret lagret på mobilen, så kan du ringe kjapt og ha nummeret tilgjengelig. De kan svare på hvor mye som må til av ulike stoffer før det er skadelig, svarer kjapt og er døgnåpne. Jeg ringte de for eksempel da hunden her hadde spist after eight for å dobbeltsjekke at det ikke var skadelig, og fikk et kjapt og beroligende svar. De er ikke veterinærer, men de vet ganske mye for det.

Skrevet

Men en blir jo litt stresset når slike ting skjer, så all forståelse for det, mange av oss kan bli hodeløse hønemødre av og til, kan vi vel MrsPowers?

Selvsagt kan man det, men de færreste ville vel gitt et barn en kopp saltvann for at de skulle kaste opp to skillingsboller som de hadde vært så uheldige å spise. Det er usunt for dem også.

Skrevet

Det er helt vanlig mat, slapp helt av :D

Bikkja mi åt i en alder av 6mnd ei halv pizza big one (classic) - ble ikke dårlig i magen en gang. De tåler mer enn vi tror, de drikker trossalt myrvann og spiser bæsj uten å bli dårlig.

Skrevet

Selvsagt kan man det, men de færreste ville vel gitt et barn en kopp saltvann for at de skulle kaste opp to skillingsboller som de hadde vært så uheldige å spise. Det er usunt for dem også.

Du var etter min mening unødvendig krass med en slik "ærlig talt"-uttalelse - for alt vi vet er trådstarter førstegangseier, og om en for eksempel har fått høre at sukker/melis og krydder/kanel er giftig for hunder er det ikke rart om en får litt panikk - hvor mye tåler de, når er det for mye? En blir redd og handler spontant. Ikke alle holder hodet like kaldt i det de opplever som en krisesituasjon.

Hadde jeg som førstegangsfødende sett at ettåringen satt med et tomt paracetbrett som jeg ikke husket hvor mange tabletter det hadde vært i, kunne jeg også gjort ting og tang i panikk, av frykt for at ungen hadde fått i seg for mye. Selv om de fleste tåler å få i seg en del paracet uten å få akutt nyresvikt eller falle om av hjertestans.

Skrevet

Du var etter min mening unødvendig krass med en slik "ærlig talt"-uttalelse - for alt vi vet er trådstarter førstegangseier, og om en for eksempel har fått høre at sukker/melis og krydder/kanel er giftig for hunder er det ikke rart om en får litt panikk - hvor mye tåler de, når er det for mye? En blir redd og handler spontant. Ikke alle holder hodet like kaldt i det de opplever som en krisesituasjon.

Hadde jeg som førstegangsfødende sett at ettåringen satt med et tomt paracetbrett som jeg ikke husket hvor mange tabletter det hadde vært i, kunne jeg også gjort ting og tang i panikk, av frykt for at ungen hadde fått i seg for mye. Selv om de fleste tåler å få i seg en del paracet uten å få akutt nyresvikt eller falle om av hjertestans.

Beklager, men det er jeg ikke enig i. "Ærlig talt" er ikke hva jeg vil kalle sterke ord, og resten innlegget mitt var da ikke annet enn hyggelig. Jeg tror at trådstarter tåler å høre såpass, selv om hun er førstegangseier.

Og seriøst, du kan da ikke sammenligne legemidler og sukker?

Skrevet

Beklager, men det er jeg ikke enig i. "Ærlig talt" er ikke hva jeg vil kalle sterke ord, og resten innlegget mitt var da ikke annet enn hyggelig. Jeg tror at trådstarter tåler å høre såpass, selv om hun er førstegangseier.

Og seriøst, du kan da ikke sammenligne legemidler og sukker?

Når noen starter en setning med "ærlig talt" er det for meg en nedlatende tone - men jeg tar selvfølgelig all verdens høyde for at du ikke mente det på den måten. Men det var slik JEG oppfattet setningen, jeg leste det som at du mente TS var en idiot som hadde overreagert. Med den holdningen som jeg oppfattet, syntes jeg takhøyden for å få stille naive spørsmål på Sonen ble redusert til ned på tommehøyde.

Om en som førstegangs hundeeier har fått høre at sukker er giftig for hunder og at de ikke må spise for mye frukt på grunn av sukkeret er det lett å forstå (for meg, i hvert fall, jeg klarte lett å identifisere meg med trådstarters engstelse) at en får panikk og tror hunden har spist gift.

Paracet er et relativt mildt legemiddel, ingen dør av å ta en tablett eller to, men om jeg ikke vet om brettet var nesten tomt eller nesten fullt vil det kunne være fare for at fire-fem paracet på en ettåring er som gift å regne.

Det jeg sammenligner, er frykten for å miste noen en er glad i fordi de har fått i seg noe de ikke tåler, kombinert med at en ikke vet hvor mye de tåler og hva som er for mye.

Skrevet

Neste gang kan hun dele med meg :D Men altså, saltvann???? :P

Det lurte jeg også på..? :P Jeg har hørt om salt bakerst på tungen (men aldri fått noen annen effekt enn saltoverdose som ikke var spesielt morro), men saltvann har jeg ikke hørt om før?

Ellers stemmer jeg i med de som tror dette går bra! :D

Skrevet

Takk allesammen for svar!

Ja, vår lille Molly er et matvrak...det er slettest ikke bare søtsaker hun elsker. Alt sklir ned! Dermed er hun jo nokså lettdressert, og det er jo hyggelig...men det har altså sine baksider også! Det er deilig å kunne - som førstegangseier, ja :D - spørre om ting på direkten...og dette med giftinfonr var jo et supertips! Takk! ja, jeg er nok litt engstelig (ikke ellers altså, men nå) , men det er jo fordi alt dette er helt nytt for meg. Nå ble jeg beroliget, etter alle svar her inne.

Saltvann; det var veterinæren vi bruker som anbefalte det for å prøve å fremkalle oppkast...riktignok var det noe han anbefalte når hun hadde spist brownies (2 st), men jeg tenkte det kunne være greit å prøve å få ut dette også. Men det tror jeg var siste gang hun får det, for ikke kom det noen kanelsnurringser opp denne gangen, og ingen brownies forrige gang heller :P !

Forøvrig var Molly i fin form hele kvelden, kanskje litt mer trøtt enn vanlig bare (rart det, med den bomba i magen...).

Skrevet

Når noen starter en setning med "ærlig talt" er det for meg en nedlatende tone - men jeg tar selvfølgelig all verdens høyde for at du ikke mente det på den måten. Men det var slik JEG oppfattet setningen, jeg leste det som at du mente TS var en idiot som hadde overreagert. Med den holdningen som jeg oppfattet, syntes jeg takhøyden for å få stille naive spørsmål på Sonen ble redusert til ned på tommehøyde.

[....]

Det jeg sammenligner, er frykten for å miste noen en er glad i fordi de har fått i seg noe de ikke tåler, kombinert med at en ikke vet hvor mye de tåler og hva som er for mye.

Unnskyld, men hva er denne nye trenden med å la seg opprøre av hva noen har skrevet på et forum - selv etter de har forklart at det ikke var ment sånn? Jeg tolket ikke MrsPowers slik som du gjør, og hun har jo forklart seg selv. Men selv etter det legger du ut i det vide og brede om hva DU oppfattet. Det er jo rivende irrelevant når det ikke var det MrsPowers mente?

Det sammenlikner JEG med å stå å legge ord i munnen på noen andre og deretter klage på hva andre har sagt. Ganske fånyttes og lite givende for en diskusjon.

Skrevet

Godt å høre at Molly er i fin form igjen, det er sikkert ikke siste gang hun får tak i noe - men en lærer seg dag for dag å gjemme mat bedre og gjøre ting vanskeligere for slike matvrak, det er rart hvor mye en gjør helt automatisk etter en stund :D

Skrevet

hehe...ja, det får vi da håpe, Marie. Det er jo ikke så lett for en fjortis å gjøre noe annet enn det "naturen" tilsier...nemlig å slenge fra seg alle tingene rett på gulvet ved inngangsdøra. Eller hvis hun er flink; på benken (og det var der Molly kjapt snuste seg frem til de deilige kanelbollene... :frantics: ).

Skrevet

hehe...ja, det får vi da håpe, Marie. Det er jo ikke så lett for en fjortis å gjøre noe annet enn det "naturen" tilsier...nemlig å slenge fra seg alle tingene rett på gulvet ved inngangsdøra. Eller hvis hun er flink; på benken (og det var der Molly kjapt snuste seg frem til de deilige kanelbollene... :frantics: ).

Jaja, det er jo super læring for fjortiser og det da :ahappy: Hun hadde kanskje lyst på kanelbollene selv? :lol:

Er dere noengang i Oslo? Vil isåfall gjerne møtes :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...