Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP! valpen har spist to svære kanelsnurringser


pernilsh

Recommended Posts

Valpen min på 15 uker (KLM) fant akkurat to svære kanelsnurringser som datteren min hadde med seg fra jobben...og slukte de før vi rakk frem til henne (hadde spist opp 1,5 da vi oppdaget henne). De er hjemmelagde, deilige, laget med masse smør og sukker...hvor skadelig er dett for henne? Ga henne umiddelbart en kop med saltvann m noen tørrforkuler i (som hun også slukte), i håp om at hun ville kaste det opp...men nei :D .

Er det noe jeg bør gjøre, eller bare vente det ut...? Og droppe middagen, selvsagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av! Det går helt fint! Valpen har nok sans for godsaker! :D

De tåler mer enn man tror. :D Det er nok ikke noe særlig mer skadelig for valpen å spise boller enn det er for et barn.

Edit: Og ærlig talt, å gi saltvann for en slik filleting vil jeg si er helt unødvendig... Pust med magen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra, sukker er ikke bra for hunder, men de skal ha i seg veldig mye sukker på en gang før det er et problem. Husk at mange hunder fôres på brød med leverpostei (altså gjærbakst), og overlever det. Men en blir jo litt stresset når slike ting skjer, så all forståelse for det, mange av oss kan bli hodeløse hønemødre av og til, kan vi vel MrsPowers?

Hvis du opplever lignende ting senere og ønsker hurtig svar - og med valp i hus kan det meste skje - kan du ringe til Gifttelefonen, 22591300. Ha nummeret lagret på mobilen, så kan du ringe kjapt og ha nummeret tilgjengelig. De kan svare på hvor mye som må til av ulike stoffer før det er skadelig, svarer kjapt og er døgnåpne. Jeg ringte de for eksempel da hunden her hadde spist after eight for å dobbeltsjekke at det ikke var skadelig, og fikk et kjapt og beroligende svar. De er ikke veterinærer, men de vet ganske mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en blir jo litt stresset når slike ting skjer, så all forståelse for det, mange av oss kan bli hodeløse hønemødre av og til, kan vi vel MrsPowers?

Selvsagt kan man det, men de færreste ville vel gitt et barn en kopp saltvann for at de skulle kaste opp to skillingsboller som de hadde vært så uheldige å spise. Det er usunt for dem også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig mat, slapp helt av :D

Bikkja mi åt i en alder av 6mnd ei halv pizza big one (classic) - ble ikke dårlig i magen en gang. De tåler mer enn vi tror, de drikker trossalt myrvann og spiser bæsj uten å bli dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man det, men de færreste ville vel gitt et barn en kopp saltvann for at de skulle kaste opp to skillingsboller som de hadde vært så uheldige å spise. Det er usunt for dem også.

Du var etter min mening unødvendig krass med en slik "ærlig talt"-uttalelse - for alt vi vet er trådstarter førstegangseier, og om en for eksempel har fått høre at sukker/melis og krydder/kanel er giftig for hunder er det ikke rart om en får litt panikk - hvor mye tåler de, når er det for mye? En blir redd og handler spontant. Ikke alle holder hodet like kaldt i det de opplever som en krisesituasjon.

Hadde jeg som førstegangsfødende sett at ettåringen satt med et tomt paracetbrett som jeg ikke husket hvor mange tabletter det hadde vært i, kunne jeg også gjort ting og tang i panikk, av frykt for at ungen hadde fått i seg for mye. Selv om de fleste tåler å få i seg en del paracet uten å få akutt nyresvikt eller falle om av hjertestans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du var etter min mening unødvendig krass med en slik "ærlig talt"-uttalelse - for alt vi vet er trådstarter førstegangseier, og om en for eksempel har fått høre at sukker/melis og krydder/kanel er giftig for hunder er det ikke rart om en får litt panikk - hvor mye tåler de, når er det for mye? En blir redd og handler spontant. Ikke alle holder hodet like kaldt i det de opplever som en krisesituasjon.

Hadde jeg som førstegangsfødende sett at ettåringen satt med et tomt paracetbrett som jeg ikke husket hvor mange tabletter det hadde vært i, kunne jeg også gjort ting og tang i panikk, av frykt for at ungen hadde fått i seg for mye. Selv om de fleste tåler å få i seg en del paracet uten å få akutt nyresvikt eller falle om av hjertestans.

Beklager, men det er jeg ikke enig i. "Ærlig talt" er ikke hva jeg vil kalle sterke ord, og resten innlegget mitt var da ikke annet enn hyggelig. Jeg tror at trådstarter tåler å høre såpass, selv om hun er førstegangseier.

Og seriøst, du kan da ikke sammenligne legemidler og sukker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men det er jeg ikke enig i. "Ærlig talt" er ikke hva jeg vil kalle sterke ord, og resten innlegget mitt var da ikke annet enn hyggelig. Jeg tror at trådstarter tåler å høre såpass, selv om hun er førstegangseier.

Og seriøst, du kan da ikke sammenligne legemidler og sukker?

Når noen starter en setning med "ærlig talt" er det for meg en nedlatende tone - men jeg tar selvfølgelig all verdens høyde for at du ikke mente det på den måten. Men det var slik JEG oppfattet setningen, jeg leste det som at du mente TS var en idiot som hadde overreagert. Med den holdningen som jeg oppfattet, syntes jeg takhøyden for å få stille naive spørsmål på Sonen ble redusert til ned på tommehøyde.

Om en som førstegangs hundeeier har fått høre at sukker er giftig for hunder og at de ikke må spise for mye frukt på grunn av sukkeret er det lett å forstå (for meg, i hvert fall, jeg klarte lett å identifisere meg med trådstarters engstelse) at en får panikk og tror hunden har spist gift.

Paracet er et relativt mildt legemiddel, ingen dør av å ta en tablett eller to, men om jeg ikke vet om brettet var nesten tomt eller nesten fullt vil det kunne være fare for at fire-fem paracet på en ettåring er som gift å regne.

Det jeg sammenligner, er frykten for å miste noen en er glad i fordi de har fått i seg noe de ikke tåler, kombinert med at en ikke vet hvor mye de tåler og hva som er for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang kan hun dele med meg :D Men altså, saltvann???? :P

Det lurte jeg også på..? :P Jeg har hørt om salt bakerst på tungen (men aldri fått noen annen effekt enn saltoverdose som ikke var spesielt morro), men saltvann har jeg ikke hørt om før?

Ellers stemmer jeg i med de som tror dette går bra! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk allesammen for svar!

Ja, vår lille Molly er et matvrak...det er slettest ikke bare søtsaker hun elsker. Alt sklir ned! Dermed er hun jo nokså lettdressert, og det er jo hyggelig...men det har altså sine baksider også! Det er deilig å kunne - som førstegangseier, ja :D - spørre om ting på direkten...og dette med giftinfonr var jo et supertips! Takk! ja, jeg er nok litt engstelig (ikke ellers altså, men nå) , men det er jo fordi alt dette er helt nytt for meg. Nå ble jeg beroliget, etter alle svar her inne.

Saltvann; det var veterinæren vi bruker som anbefalte det for å prøve å fremkalle oppkast...riktignok var det noe han anbefalte når hun hadde spist brownies (2 st), men jeg tenkte det kunne være greit å prøve å få ut dette også. Men det tror jeg var siste gang hun får det, for ikke kom det noen kanelsnurringser opp denne gangen, og ingen brownies forrige gang heller :P !

Forøvrig var Molly i fin form hele kvelden, kanskje litt mer trøtt enn vanlig bare (rart det, med den bomba i magen...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen starter en setning med "ærlig talt" er det for meg en nedlatende tone - men jeg tar selvfølgelig all verdens høyde for at du ikke mente det på den måten. Men det var slik JEG oppfattet setningen, jeg leste det som at du mente TS var en idiot som hadde overreagert. Med den holdningen som jeg oppfattet, syntes jeg takhøyden for å få stille naive spørsmål på Sonen ble redusert til ned på tommehøyde.

[....]

Det jeg sammenligner, er frykten for å miste noen en er glad i fordi de har fått i seg noe de ikke tåler, kombinert med at en ikke vet hvor mye de tåler og hva som er for mye.

Unnskyld, men hva er denne nye trenden med å la seg opprøre av hva noen har skrevet på et forum - selv etter de har forklart at det ikke var ment sånn? Jeg tolket ikke MrsPowers slik som du gjør, og hun har jo forklart seg selv. Men selv etter det legger du ut i det vide og brede om hva DU oppfattet. Det er jo rivende irrelevant når det ikke var det MrsPowers mente?

Det sammenlikner JEG med å stå å legge ord i munnen på noen andre og deretter klage på hva andre har sagt. Ganske fånyttes og lite givende for en diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at Molly er i fin form igjen, det er sikkert ikke siste gang hun får tak i noe - men en lærer seg dag for dag å gjemme mat bedre og gjøre ting vanskeligere for slike matvrak, det er rart hvor mye en gjør helt automatisk etter en stund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...ja, det får vi da håpe, Marie. Det er jo ikke så lett for en fjortis å gjøre noe annet enn det "naturen" tilsier...nemlig å slenge fra seg alle tingene rett på gulvet ved inngangsdøra. Eller hvis hun er flink; på benken (og det var der Molly kjapt snuste seg frem til de deilige kanelbollene... :frantics: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...ja, det får vi da håpe, Marie. Det er jo ikke så lett for en fjortis å gjøre noe annet enn det "naturen" tilsier...nemlig å slenge fra seg alle tingene rett på gulvet ved inngangsdøra. Eller hvis hun er flink; på benken (og det var der Molly kjapt snuste seg frem til de deilige kanelbollene... :frantics: ).

Jaja, det er jo super læring for fjortiser og det da :ahappy: Hun hadde kanskje lyst på kanelbollene selv? :lol:

Er dere noengang i Oslo? Vil isåfall gjerne møtes :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...