Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP! valpen har spist to svære kanelsnurringser


pernilsh

Recommended Posts

Valpen min på 15 uker (KLM) fant akkurat to svære kanelsnurringser som datteren min hadde med seg fra jobben...og slukte de før vi rakk frem til henne (hadde spist opp 1,5 da vi oppdaget henne). De er hjemmelagde, deilige, laget med masse smør og sukker...hvor skadelig er dett for henne? Ga henne umiddelbart en kop med saltvann m noen tørrforkuler i (som hun også slukte), i håp om at hun ville kaste det opp...men nei :D .

Er det noe jeg bør gjøre, eller bare vente det ut...? Og droppe middagen, selvsagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av! Det går helt fint! Valpen har nok sans for godsaker! :D

De tåler mer enn man tror. :D Det er nok ikke noe særlig mer skadelig for valpen å spise boller enn det er for et barn.

Edit: Og ærlig talt, å gi saltvann for en slik filleting vil jeg si er helt unødvendig... Pust med magen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra, sukker er ikke bra for hunder, men de skal ha i seg veldig mye sukker på en gang før det er et problem. Husk at mange hunder fôres på brød med leverpostei (altså gjærbakst), og overlever det. Men en blir jo litt stresset når slike ting skjer, så all forståelse for det, mange av oss kan bli hodeløse hønemødre av og til, kan vi vel MrsPowers?

Hvis du opplever lignende ting senere og ønsker hurtig svar - og med valp i hus kan det meste skje - kan du ringe til Gifttelefonen, 22591300. Ha nummeret lagret på mobilen, så kan du ringe kjapt og ha nummeret tilgjengelig. De kan svare på hvor mye som må til av ulike stoffer før det er skadelig, svarer kjapt og er døgnåpne. Jeg ringte de for eksempel da hunden her hadde spist after eight for å dobbeltsjekke at det ikke var skadelig, og fikk et kjapt og beroligende svar. De er ikke veterinærer, men de vet ganske mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en blir jo litt stresset når slike ting skjer, så all forståelse for det, mange av oss kan bli hodeløse hønemødre av og til, kan vi vel MrsPowers?

Selvsagt kan man det, men de færreste ville vel gitt et barn en kopp saltvann for at de skulle kaste opp to skillingsboller som de hadde vært så uheldige å spise. Det er usunt for dem også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig mat, slapp helt av :D

Bikkja mi åt i en alder av 6mnd ei halv pizza big one (classic) - ble ikke dårlig i magen en gang. De tåler mer enn vi tror, de drikker trossalt myrvann og spiser bæsj uten å bli dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan man det, men de færreste ville vel gitt et barn en kopp saltvann for at de skulle kaste opp to skillingsboller som de hadde vært så uheldige å spise. Det er usunt for dem også.

Du var etter min mening unødvendig krass med en slik "ærlig talt"-uttalelse - for alt vi vet er trådstarter førstegangseier, og om en for eksempel har fått høre at sukker/melis og krydder/kanel er giftig for hunder er det ikke rart om en får litt panikk - hvor mye tåler de, når er det for mye? En blir redd og handler spontant. Ikke alle holder hodet like kaldt i det de opplever som en krisesituasjon.

Hadde jeg som førstegangsfødende sett at ettåringen satt med et tomt paracetbrett som jeg ikke husket hvor mange tabletter det hadde vært i, kunne jeg også gjort ting og tang i panikk, av frykt for at ungen hadde fått i seg for mye. Selv om de fleste tåler å få i seg en del paracet uten å få akutt nyresvikt eller falle om av hjertestans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du var etter min mening unødvendig krass med en slik "ærlig talt"-uttalelse - for alt vi vet er trådstarter førstegangseier, og om en for eksempel har fått høre at sukker/melis og krydder/kanel er giftig for hunder er det ikke rart om en får litt panikk - hvor mye tåler de, når er det for mye? En blir redd og handler spontant. Ikke alle holder hodet like kaldt i det de opplever som en krisesituasjon.

Hadde jeg som førstegangsfødende sett at ettåringen satt med et tomt paracetbrett som jeg ikke husket hvor mange tabletter det hadde vært i, kunne jeg også gjort ting og tang i panikk, av frykt for at ungen hadde fått i seg for mye. Selv om de fleste tåler å få i seg en del paracet uten å få akutt nyresvikt eller falle om av hjertestans.

Beklager, men det er jeg ikke enig i. "Ærlig talt" er ikke hva jeg vil kalle sterke ord, og resten innlegget mitt var da ikke annet enn hyggelig. Jeg tror at trådstarter tåler å høre såpass, selv om hun er førstegangseier.

Og seriøst, du kan da ikke sammenligne legemidler og sukker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men det er jeg ikke enig i. "Ærlig talt" er ikke hva jeg vil kalle sterke ord, og resten innlegget mitt var da ikke annet enn hyggelig. Jeg tror at trådstarter tåler å høre såpass, selv om hun er førstegangseier.

Og seriøst, du kan da ikke sammenligne legemidler og sukker?

Når noen starter en setning med "ærlig talt" er det for meg en nedlatende tone - men jeg tar selvfølgelig all verdens høyde for at du ikke mente det på den måten. Men det var slik JEG oppfattet setningen, jeg leste det som at du mente TS var en idiot som hadde overreagert. Med den holdningen som jeg oppfattet, syntes jeg takhøyden for å få stille naive spørsmål på Sonen ble redusert til ned på tommehøyde.

Om en som førstegangs hundeeier har fått høre at sukker er giftig for hunder og at de ikke må spise for mye frukt på grunn av sukkeret er det lett å forstå (for meg, i hvert fall, jeg klarte lett å identifisere meg med trådstarters engstelse) at en får panikk og tror hunden har spist gift.

Paracet er et relativt mildt legemiddel, ingen dør av å ta en tablett eller to, men om jeg ikke vet om brettet var nesten tomt eller nesten fullt vil det kunne være fare for at fire-fem paracet på en ettåring er som gift å regne.

Det jeg sammenligner, er frykten for å miste noen en er glad i fordi de har fått i seg noe de ikke tåler, kombinert med at en ikke vet hvor mye de tåler og hva som er for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste gang kan hun dele med meg :D Men altså, saltvann???? :P

Det lurte jeg også på..? :P Jeg har hørt om salt bakerst på tungen (men aldri fått noen annen effekt enn saltoverdose som ikke var spesielt morro), men saltvann har jeg ikke hørt om før?

Ellers stemmer jeg i med de som tror dette går bra! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk allesammen for svar!

Ja, vår lille Molly er et matvrak...det er slettest ikke bare søtsaker hun elsker. Alt sklir ned! Dermed er hun jo nokså lettdressert, og det er jo hyggelig...men det har altså sine baksider også! Det er deilig å kunne - som førstegangseier, ja :D - spørre om ting på direkten...og dette med giftinfonr var jo et supertips! Takk! ja, jeg er nok litt engstelig (ikke ellers altså, men nå) , men det er jo fordi alt dette er helt nytt for meg. Nå ble jeg beroliget, etter alle svar her inne.

Saltvann; det var veterinæren vi bruker som anbefalte det for å prøve å fremkalle oppkast...riktignok var det noe han anbefalte når hun hadde spist brownies (2 st), men jeg tenkte det kunne være greit å prøve å få ut dette også. Men det tror jeg var siste gang hun får det, for ikke kom det noen kanelsnurringser opp denne gangen, og ingen brownies forrige gang heller :P !

Forøvrig var Molly i fin form hele kvelden, kanskje litt mer trøtt enn vanlig bare (rart det, med den bomba i magen...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen starter en setning med "ærlig talt" er det for meg en nedlatende tone - men jeg tar selvfølgelig all verdens høyde for at du ikke mente det på den måten. Men det var slik JEG oppfattet setningen, jeg leste det som at du mente TS var en idiot som hadde overreagert. Med den holdningen som jeg oppfattet, syntes jeg takhøyden for å få stille naive spørsmål på Sonen ble redusert til ned på tommehøyde.

[....]

Det jeg sammenligner, er frykten for å miste noen en er glad i fordi de har fått i seg noe de ikke tåler, kombinert med at en ikke vet hvor mye de tåler og hva som er for mye.

Unnskyld, men hva er denne nye trenden med å la seg opprøre av hva noen har skrevet på et forum - selv etter de har forklart at det ikke var ment sånn? Jeg tolket ikke MrsPowers slik som du gjør, og hun har jo forklart seg selv. Men selv etter det legger du ut i det vide og brede om hva DU oppfattet. Det er jo rivende irrelevant når det ikke var det MrsPowers mente?

Det sammenlikner JEG med å stå å legge ord i munnen på noen andre og deretter klage på hva andre har sagt. Ganske fånyttes og lite givende for en diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at Molly er i fin form igjen, det er sikkert ikke siste gang hun får tak i noe - men en lærer seg dag for dag å gjemme mat bedre og gjøre ting vanskeligere for slike matvrak, det er rart hvor mye en gjør helt automatisk etter en stund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...ja, det får vi da håpe, Marie. Det er jo ikke så lett for en fjortis å gjøre noe annet enn det "naturen" tilsier...nemlig å slenge fra seg alle tingene rett på gulvet ved inngangsdøra. Eller hvis hun er flink; på benken (og det var der Molly kjapt snuste seg frem til de deilige kanelbollene... :frantics: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...ja, det får vi da håpe, Marie. Det er jo ikke så lett for en fjortis å gjøre noe annet enn det "naturen" tilsier...nemlig å slenge fra seg alle tingene rett på gulvet ved inngangsdøra. Eller hvis hun er flink; på benken (og det var der Molly kjapt snuste seg frem til de deilige kanelbollene... :frantics: ).

Jaja, det er jo super læring for fjortiser og det da :ahappy: Hun hadde kanskje lyst på kanelbollene selv? :lol:

Er dere noengang i Oslo? Vil isåfall gjerne møtes :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...