Gå til innhold
Hundesonen.no

Betente analkjertler.


Recommended Posts

Skrevet

Lurer på at den ene hunden min har fått en betent analkjertel. Har ikke sett noe på adferden hennes, men det er en del verk i pelsen på den ene siden av rumpa. Hva gjør man med det? Må man til vet eller er det noe man kan behandle selv? Kan det være noe annet?

Guest Jonna
Skrevet

Lurer på at den ene hunden min har fått en betent analkjertel. Har ikke sett noe på adferden hennes, men det er en del verk i pelsen på den ene siden av rumpa. Hva gjør man med det? Må man til vet eller er det noe man kan behandle selv? Kan det være noe annet?

Dette krever behandling og er smertefullt for hunden.

Om det virkelig er veldig betent over tid så kan det gå hukk på på kjertelen som igjen danner seg en fistel (hull) ut. Da må den opereres.

Skrevet

Okei. Er dette en vanskelig opperasjon? eller er det enkelt. Noen som vet hva det koster ca? Ser ut som det er et hull der(om det var det du mente), men jeg synes det er rart at hun ikke har vist noen tegn på noe, hverken nå eller tidligere... Blir vell tur til vetrinæren i morgen da.

Guest Jonna
Skrevet

Okei. Er dette en vanskelig opperasjon? eller er det enkelt. Noen som vet hva det koster ca? Ser ut som det er et hull der(om det var det du mente), men jeg synes det er rart at hun ikke har vist noen tegn på noe, hverken nå eller tidligere... Blir vell tur til vetrinæren i morgen da.

Nå er det mange år siden jeg gjor det og da var det en komplisert operasjon pga det var fistler flere steder. Da var den dyr.

Og ja, om det er hull der så bør du skynde deg til veterinær for det er smertefullt for hunden. Den går faktisk nå med ett dypt åpent sår.

Skrevet

Noen jeg kjenner hadde en hund med tydelig fylt analkjertel. Hunden var så hoven at det så ut som en golfball lå rett under analhullet liksom.. Jeg sa de selvsagt måtte gå til dyrlege, men det gjorde de ikke. Enden på visa: byllen sprakk, tørket inn, og hunden lever i beste velgående og har aldri hatt noe mer problemer med analkjertlene.. :whistle:

Skrevet

Jeg ringte veterinærvakta isted og han sa at jeg skulle ringe på i morgen formiddag så skulle de prøve og få time til meg da. Operasjon nevnte han ikke, kun behandling med antibiotika. Han sa også at det ikke var noe akutt og at det ikke måtte behandles, men at det burde behandles pga risiko for betennelse. Blir nok time i morgen, selv om hun ikke har vondt og ikke plages noe med det, siden det kan jo som sagt bli (mer) betent så greit og ta det så fort som mulig. Hun har nok gått med det siden i går så. Håper dette ordner seg greit!

Takk for svar! :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...