Er det frekkt å gratulere noen før de har gått ut med resultater selv?

[Nirm]

Men er dere like flinke til å holde på ting selv da? At dere hverken sprer resultater eller andre ting man enten skal få gratulerer (eller evt "så leit" for) når det kommer til andre? Eller skal bare folk være flinke til å ikke spre dine resultater?

Er folk så opphengt i å være først til å fortelle om resultater på en utstilling, så er de sikkert de første som vil fortelle at de skal gifte seg, er gravide, har skilt seg, hvilke karakterer de har fått etc etc.

[Maretingen]

Men uansett om man egentlig ville ha fortalt om det selv, så kan man vel oppføre seg som folk. Takke for gratulasjonen og si på en ok måte at man til en annen gang gjerne vil fortelle slikt selv. Kan da ikke være nødvendig med kjefting på noen som bare mente det godt?

[bardmand]

Selvsagt! Det er like ektefølt som gratulasjonene ofte er!

Har man folkeskikk, trenger man heldigvis ikke gå rundt å føle så forferdelig mye for å opptre på en sosialt akseptabel måte.

[Benedicte]

Jeg elsker å fortelle ting selv og "sprekke boblen", men at jeg er sær på det skal ikke gå utover andres godhet. Jeg hadde blitt overlykkelig dersom noen hadde laget et slikt kort til meg, det viser jo bare hvor snille og omtenksomme folk er. Jeg hadde heller ikke krevd å få vite det først, da er jo halve moroa borte Kommer jeg derimot hjem til et kort på facebook, helt overraskende, så hadde jeg blitt rørt hvertfall.

Men dere som reagerer på det, syns dere det også er ille å få gratulasjoner f.eks i gjesteboken eller bloggen? Er det værre med et kort? Blir dere snurt om dere kommer hjem og noen har skrevet "gratulerer med BIR i dag " i bloggen, slik at andre også har sett det? Eller er det værre når det er et mer "offentlig" kort? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig over hva dere tenker rundt det. Jeg gratulerte (sammen med tusen andre) en venninne med sølv i LP på facebook-veggen hennes før hun hadde lagt ut resultatet selv. Hun var innom først noen dager etterpå og skrev resultatet.

[SFX]

Men er dere like flinke til å holde på ting selv da? At dere hverken sprer resultater eller andre ting man enten skal få gratulerer (eller evt "så leit" for) når det kommer til andre? Eller skal bare folk være flinke til å ikke spre dine resultater?

Er folk så opphengt i å være først til å fortelle om resultater på en utstilling, så er de sikkert de første som vil fortelle at de skal gifte seg, er gravide, har skilt seg, hvilke karakterer de har fått etc etc.

Jupp, i de aller aller fleste tilfeller venter jeg - jeg har for eksempel kjennskap til innmari gode resultat fra trippelen som var nå, men gratulerer ikke i facebook eller gjestebok før h*n har sprukket ballongen selv. H*n skal selv få velge hvor mye detaljer og med hvor stor grad av eufori det skal formidles. Men jeg for så vidt gratulert vedkommende allerede, siden h*n fortalte det på telefon. Men hadde jeg hørt det via noen andre som var der, hadde jeg ventet.

Jeg er litt usikker på hva du mener med det andre avsnittet ditt - er det ikke normalt å ønske å fortelle om slike begivenheter selv? Jeg vet ikke helt, jeg har ikke vært forlovet, gravid eller skilt - og det er lenge siden jeg var student, men da var det i hvert fall veldig artig å ringe til foreldre og fortelle om de gode karakterene. Og om jeg snakket med en annen slektning etterpå var det ikke like gøy å få til svar "ja, jeg vet, mor di fortalte det i stad".

[Papillon]

Det har da ingenting med å være spydig og nedlatende å gjøre! Men man vil ofte gjerne ha den umiddelbare responsen selv, "å, så bra, gratulerer!", i stedet for "ja, jeg vet det, x fortalte det. Gratulerer.".

Skikk og bruk inkluderer også å ikke fortelle andre folks nyheter.

Det har jeg da heller ikke sagt Siktet til TS som hadde skrevet gratulasjon og fikk en spydig hilsen tilbake.

Er man på et offentlig stevne må man da forvente at folk forteller det vidre synes jeg

[SFX]

Men dere som reagerer på det, syns dere det også er ille å få gratulasjoner f.eks i gjesteboken eller bloggen? Er det værre med et kort? Blir dere snurt om dere kommer hjem og noen har skrevet "gratulerer med BIR i dag " i bloggen, slik at andre også har sett det? Eller er det værre når det er et mer "offentlig" kort? Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig over hva dere tenker rundt det. Jeg gratulerte (sammen med tusen andre) en venninne med sølv i LP på facebook-veggen hennes før hun hadde lagt ut resultatet selv. Hun var innom først noen dager etterpå og skrev resultatet.

Det er for meg ett fett om det er i FB, blogg eller gjestebok - nyheten er jo allerede avslørt, samme hvordan.

Men jeg er også rimelig aktiv på nett, og oppdaterer gjennom blogg, facebook og/eller hjemmeside så snart jeg er hjemme. Det er noe annerledes med de som sjelden er på nett, men de har neppe det samme eksplosive emosjonelle i at "dette må jeg bare få dele med verden med en gang så fort som mulig!" behovet.

Jeg skrev egentlig mye lengre enn dette, og slettet det ved en feil, og nå gidder jeg ikke skrive alt på nytt

[Huldra]

Det er vel umulig og unødvendig å diskutere generelt om noe som angår folks følelser - hvis noen synes en del av opplevelsen er å få sprekke ballongen selv, hjelper det ikke at noen på Hundesonen mener at det er teit. Hvis noen synes at gleden øker ved å få beskrive selv, kan vel ikke Hundesonen si at de tar feil?

Men det er kanskje fordi jeg er litt slik selv - jeg synes det er råmoro å få dele med meg, pøse ut av meg med følelser og opplevelser, beskrive og juble. Hvis andre har sagt det før meg for eksempel i en tråd her eller på FB blir det på en måte ikke så mye mer å si, nyheten er sluppet. Har vi gjort det bra, sitter jeg i bilen på vei hjem og lager formuleringer til blogg og FB, gleder meg som en unge til å få fortelle det morsomme og store vi har gjort.

Jeg blir ikke sur, det blir bare ikke like morsomt å skryte/juble/feire, jeg mister et element og min beskrivelse av opplevelsen blekner litt for meg.

For all del - veldig, veldig hyggelig med gratulasjoner, jeg setter stor pris på andres omtanke og omsorg der, skryt er alltid kult, og det er kjipt om ingen kommenterer ens små og store suksesser. Men når jeg kommer løpende hjem og vil fortelle det store, får jeg en sånn følelse av "jada, Emma, dette har vi visst i flere timer, du kommer med gammelt nytt..."

Jeg tar høyde for at andre kan synes jeg er rar og at ingen på Sonen skjønner meg, men ingen har rett til å avgjøre om mine følelser er feil på det området. Følelser er følelser.

Enig med du.

Jeg er så smålig jeg, at det kommer helt an på hvem som har sagt hva. Dersom det er min beste venninne eller sånt som hadde gjort noe av det du gjorde, så hadde jeg blitt rørt til tårer. Men om det var en person jeg egentlig ikke likte, så hadde jeg blitt sint, sur og lei meg. Hadde det vært en jeg bare kjente såvidt så hadde jeg syns det var irriterende, men ikke noe å bli sur for liksom.

Følelser er merkelige greier, dere.

Enig med du også.

Men er dere like flinke til å holde på ting selv da? At dere hverken sprer resultater eller andre ting man enten skal få gratulerer (eller evt "så leit" for) når det kommer til andre? Eller skal bare folk være flinke til å ikke spre dine resultater?

Er folk så opphengt i å være først til å fortelle om resultater på en utstilling, så er de sikkert de første som vil fortelle at de skal gifte seg, er gravide, har skilt seg, hvilke karakterer de har fått etc etc.

Jeg får vanligvis ikke med meg andres resultater, så jeg har fint lite å fortelle videre! Lever ofte i min egen lille boble når jeg er på stevner/utstillinger, og dessverre går andres resultater meg så til de grader hus forbi, at jeg nå har blitt veldig takknemlig for FB som minner meg på om hva andre har gjort det godt i.

Det er for meg ett fett om det er i FB, blogg eller gjestebok - nyheten er jo allerede avslørt, samme hvordan.

Men jeg er også rimelig aktiv på nett, og oppdaterer gjennom blogg, facebook og/eller hjemmeside så snart jeg er hjemme. Det er noe annerledes med de som sjelden er på nett, men de har neppe det samme eksplosive emosjonelle i at "dette må jeg bare få dele med verden med en gang så fort som mulig!" behovet.

Jeg skrev egentlig mye lengre enn dette, og slettet det ved en feil, og nå gidder jeg ikke skrive alt på nytt

Enig med du igjen.. Folk som hyppig oppdaterer blogg/nettside/FB får fortelle det selv. Dersom jeg vet om et bra resultat, og hjemmesiden ikke blir oppdatert på flere dager etter at de har kommet hjem, kan jeg gjerne skrive en hilsen i gjesteboken - hvis jeg har fått med meg det gode resultatet da! (Og nå skjønner jeg kanskje hvorfor du ikke har gjestebok???)

---

Man ser det lett her på sonen; i resultatbørstråder er det blitt en norm at folk skal få fortelle slikt selv. Det virker på meg som om de fleste skjønner at folk liker å sprekke boblen selv.

Nå skulle vi jo diskutere på generell basis, men jeg mener også det er forskjell på en enkel "grattis" og på et virkelig forseggjort kort. Og som Raksha nevnte; hvem det kommer fra er også viktig. Hvis en fjern bekjent hadde skrevet "grattis med BIR" på FB, hadde jeg nok blitt litt irritert over at jeg ikke fikk si det selv. Hadde min beste venninne laget et fint kort til meg og lagt ut, når hun visste at det ville ta en uke til jeg selv fikk til å oppdatere folk, ville jeg antageligvis blitt glad. Hadde jeg kommet hjem bare en dag etterpå, hadde jeg foretrukket om hun hadde ventet med å legge det ut til jeg hadde kommet hjem. Faktisk.

[Guest 2ne]

Men er dere like flinke til å holde på ting selv da? At dere hverken sprer resultater eller andre ting man enten skal få gratulerer (eller evt "så leit" for) når det kommer til andre? Eller skal bare folk være flinke til å ikke spre dine resultater?

Er folk så opphengt i å være først til å fortelle om resultater på en utstilling, så er de sikkert de første som vil fortelle at de skal gifte seg, er gravide, har skilt seg, hvilke karakterer de har fått etc etc.

Jeg pleier ikke å gå rundt og fortelle alle andre at venninne X er gravid, har tenkt å gifte seg eller har skilt seg nei.. Det er ting folk kan få fortelle sjøl.

Har man folkeskikk, trenger man heldigvis ikke gå rundt å føle så forferdelig mye for å opptre på en sosialt akseptabel måte.

Og du er jo et strålende eksempel på god folkeskikk du, du bare har litt uflaks og fremstår som både intolerant og sjølgod i denne tråden, liksom..

Bare for å ta et selvopplevd eksempel, og jeg får vel presisere at jeg er ikke sur eller sint for dette! Men vi har startet tilsammen 5 ganger i kl.1, og stort sett så har vi røket på fellesdekken. En eneste konkurranse har hun (Nora) ligget på fellesdekk, og det var på spesialen i pinsa - da lå hun til en 10'er. Bare det at hun lå på fellesdekk var kjempestort for meg, resten av resultatene var egentlig uviktige (ihvertfall til vi hadde gått halve konkurransen og hadde sjanse til opprykk - da ble det litt nerver igjen), men siden fellesdekk er et stort problem for oss, så var det bare så innmari deilig at hun endelig, endelig lå i 2 hele minutter..

På spesialen er det selvsagt mange venner og bekjente, og jeg gledet meg til å fortelle at vi hadde endelig klart det! LP-ringen var plassert litt unna eksteriørbedømmelsen, så innen jeg rekker å komme meg opp på plassen, så veit alle at hun hadde ligget på fellesdekken, og alle gratulerer! Kjempehyggelig, og tro det eller ei - jeg takket faktisk alle for gratulasjonene vi fikk. Og alle sier "vi er så glade på deres vegne, vi begynte nesten å gråte av glede selv, vi" (for jeg sippa jo når vi var ferdig med fellesdekken, jeg var jo overlykkelig.. hehe), er kjempekoselig, at det er så mange som har fulgt med oss og ønsker at vi skal klare det..

MEN! For det er et men.. Jeg gledet meg til å fortelle mine venner det selv. De som har trent med oss, heiet oss frem, som ønsket oss lykke til, som har oppmuntret når jeg egentlig hadde lyst til å pensjonere oss fra LP, som har vært en støtte og motivatorer.. Jeg hadde gledet meg til å se ansiktene deres når jeg sa "vi klarte det! Hun lå på fellesdekk! Vi har endelig fått opprykket!". Så, selv om det er koselig med gratulasjoner, så hadde det vært enda bedre å få lov til å si det selv. Å få se disse tårene de fikk i øynene for vår del selv, ikke bare høre de fortelle det etterpå. Hvis DET er dårlig folkeskikk, så greit.. Jeg kan leve med det, jeg..

(Og bare for å ha presisert det igjen - jeg er hverken bitter eller sur eller sint for at jeg ikke fikk fortelle det selv, helgen var kjempekoselig, og det var utrolig hyggelig at så mange gratulerte og gledet seg på våre vegne. Den/de som fortalte resten av gjengen det, gjorde det fordi de syns det var utrolig morsomt og flott at vi endelig klarte det, og jeg veit at de bare mente det godt.. Men noe av det jeg gledet meg til når jeg gikk opp til utstillingsringene var å få fortelle hvordan det hadde gått.. Og det gikk jeg glipp av, for det visste de allerede..)

Jeg ser ikke helt at det er noen stor forskjell på internett og RL der. Man får rett nok ikke se ansiktsuttrykk o.l., men det er noe med det å få fortelle det selv - særlig resultater man er kjempestolt av sjøl. Sånn er det ihvertfall for meg. Selv om jeg takker høflig for gratulasjoner. Og hva er egentlig problemet med å spørre vedkommende om man får lov til å offentliggjøre gode resultater, eller om vedkommende vil fortelle det selv? Å respektere andre, og å prøve å forstå at ikke alle tenker eller føler helt likt som en sjøl, det er vel også god folkeskikk, eller?

[bardmand]

Og du er jo et strålende eksempel på god folkeskikk du, du bare har litt uflaks og fremstår som både intolerant og sjølgod i denne tråden, liksom..

Intolerant i forhold til å påberope seg "følelser" som et påskudd for å la alle gode manerer på båten? Ja, i så måte innrømmer jeg glatt at jeg er intolerant så det holder. Sjølgod? Tja, jeg har aldri sagt at jeg ikke kan la følelsene ta overhånd. Jeg er bare ikke stolt av det i de tilfellene det skjer.

Dessuten har jeg nok lest beskrivelsen av dette underforumet litt for bokstavelig: "Diskusjonene og deltakerne her kan være tøffere og mer rett på sak enn i de andre kategoriene. Om du ikke tåler krasse svar anbefales du å heller bruke andre deler av Hundesonen.no."

Og, ærlig talt: Hvordan i all verden kan man sammenligne graviditeter og giftetanker med resultater fra fesjå? Realitetsorientering, please!

[Guest 2ne]

Intolerant i forhold til å påberope seg "følelser" som et påskudd for å la alle gode manerer på båten? Ja, i så måte innrømmer jeg glatt at jeg er intolerant så det holder. Sjølgod? Tja, jeg har aldri sagt at jeg ikke kan la følelsene ta overhånd. Jeg er bare ikke stolt av det i de tilfellene det skjer.

Åh, så det er ikke gode manerer å ønske å fortelle ting selv? Eller å spørre om man kan få fortelle ting videre?

Og, ærlig talt: Hvordan i all verden kan man sammenligne graviditeter og giftetanker med resultater fra fesjå? Realitetsorientering, please!

Tja, siden du quoter meg når du svarer, så antar jeg du leste quoten i innlegget mitt også? I såfall så ser du vel hvorfor det blir kommentert.

[bardmand]

Åh, så det er ikke gode manerer å ønske å fortelle ting selv?

Nei, ønsker har ikke noe med manerer å gjøre.

Eller å spørre om man kan få fortelle ting videre?

Jo, det kan for så vidt være gode manerer å spørre om man kan få fortelle sensitive ting videre. Å spørre om man kan få fortelle videre positive hendelser som er offentlig tilgjengelig informasjon er mest ... rart?

Dersom du har flere spørsmål om vanlig folkeskikk og manerer, er det bare å spørre! Hyggelig å kunne være til hjelp!

[Nirm]

Jupp, i de aller aller fleste tilfeller venter jeg - jeg har for eksempel kjennskap til innmari gode resultat fra trippelen som var nå, men gratulerer ikke i facebook eller gjestebok før h*n har sprukket ballongen selv. H*n skal selv få velge hvor mye detaljer og med hvor stor grad av eufori det skal formidles. Men jeg for så vidt gratulert vedkommende allerede, siden h*n fortalte det på telefon. Men hadde jeg hørt det via noen andre som var der, hadde jeg ventet.

Jeg er litt usikker på hva du mener med det andre avsnittet ditt - er det ikke normalt å ønske å fortelle om slike begivenheter selv? Jeg vet ikke helt, jeg har ikke vært forlovet, gravid eller skilt - og det er lenge siden jeg var student, men da var det i hvert fall veldig artig å ringe til foreldre og fortelle om de gode karakterene. Og om jeg snakket med en annen slektning etterpå var det ikke like gøy å få til svar "ja, jeg vet, mor di fortalte det i stad".

Kanskje litt klønete forklart, men det jeg mente med det er at om man er såååå opptatt av at folk ikke skal spre offentlige resultater før man får gjort det selv, så bør man være like flink selv både hundemessig og privat å ikke fare med "sladder", hverken offisielle resultater eller ting som ikke er det. Og når man ser hvor mye sladder det er i visse hundeklubber (og samfunnet ellers...), så får man bare anta at ingen av de bryr seg om noen sprer deres resultater, siden andre ikke får muligheten til å "sprekke bobla" selv hverken om hunderelaterte resultater eller ganske så private ting.

Veldig mange er veldig opptatt av seg og sitt hele tiden. At eksempel deres resultater ikke skal offentliggjøres av andre, men selv både publiserer ting de finner på Dogweb omtrent før eier finner ut av ting selv (eks helseresultater). De blir rett og slett sure fordi andre gjør mot de, som de selv gjør mot andre. Uten å klare å se dobbeltmoralen i det...

[fly]

Selv om man er sprekkeferdig av lysten til å gjøre noe spesielt ut av en gratulasjon til andre, så er det både fint og høflig å vente på at eieren av nyheten får lov til å servere den selv først.

[Guest 2ne]

Jo, det kan for så vidt være gode manerer å spørre om man kan få fortelle sensitive ting videre. Å spørre om man kan få fortelle videre positive hendelser som er offentlig tilgjengelig informasjon er mest ... rart?

Sensitive ting? Som graviditet, liksom? Eller at man skal gifte seg? Det er - stort sett - gode nyheter det også, som folk ofte forstår at vedkommende vil fortelle selv.

[Artemis]

Er det også noe å bli sur for? Jeg hadde bare synes at det var koselig.

Selv synes jeg egentlig at disse resultattrådene her inne har blitt mer kjedelig, for jeg får inntrykket av at alle skriver "jeg vet om noen soniser som har gjort det bra *plystre plystre*", men ikke noe mer. Trådene startes tidlig, men det kommer jo ikke noen "live oppdateringer" underveis, annet enn fra folk som sier "jeg vet noe som dere ikke vet", fordi folk mååå fortelle selv. Hver sin lyst, men jeg synes i hvert fall at det er minst like kjekt å lese om folk som kommer hjem og utbroderer om hendelsen, selv om jeg har sett resultatet før, som om jeg hadde lest resultatet for første gang.

Synes ikke nødvendigvis at resultat fra en offentlig utstilling hvor hundrevis teoretisk kan får med seg hendelsen i løpet av minutter, kan sammenlignes med andre mer private nyheter. Er nyheten først sluppet, så er den sluppet.

At det skal være noe å bli sur av, slik trådstarter beskriver, kan jeg bare ikke forstå.

[Guest Jonna]

Mulig jeg er rar, men for meg spiller det ingen trille.

Jeg kan holde en avhandling selv om noen har sagt det før meg

Men jeg pleier normalt å spørre om lov til å si ting om andre, men iblandt så plumper jeg i det i gledesrus

[SFX]

(Og nå skjønner jeg kanskje hvorfor du ikke har gjestebok???)

Jeg kunne skrevet en lengre avhandling om hvorfor jeg ikke har gjestebok, men konklusjonen blir at hvis folk har noe å si til meg kan de sende en epost, skrive et brev eller slå på tråden. Hvis de skal si noe til meg - hvorfor må det da skrives i en gjestebok som alle andre kan se også? Jeg har gjort et unntak med bloggen, der er det mulig å kommentere, men da blir det jo som regel en direkte kommentar på det som står der, og ikke et innlegg ut av det blå. Hvis noen vil spørre om mine hunder, ha treningstips, stille seg på valpeliste eller ønske god jul - så kan de gjøre det på mail Kontaktinformasjonen er på hjemmesidens forside, lett å finne fram til

Kanskje litt klønete forklart, men det jeg mente med det er at om man er såååå opptatt av at folk ikke skal spre offentlige resultater før man får gjort det selv, så bør man være like flink selv både hundemessig og privat å ikke fare med "sladder", hverken offisielle resultater eller ting som ikke er det. Og når man ser hvor mye sladder det er i visse hundeklubber (og samfunnet ellers...), så får man bare anta at ingen av de bryr seg om noen sprer deres resultater, siden andre ikke får muligheten til å "sprekke bobla" selv hverken om hunderelaterte resultater eller ganske så private ting.

Veldig mange er veldig opptatt av seg og sitt hele tiden. At eksempel deres resultater ikke skal offentliggjøres av andre, men selv både publiserer ting de finner på Dogweb omtrent før eier finner ut av ting selv (eks helseresultater). De blir rett og slett sure fordi andre gjør mot de, som de selv gjør mot andre. Uten å klare å se dobbeltmoralen i det...

Monab88 sa for eksempel i Akkurat nå-tråden at vi måtte sjekke røntgenresultat til hennes tispes sønn - om jeg skulle finne det på DogWeb ville jeg sendt en SMS til henne, men jeg ville ikke skrevet det i AN-tråden, på facebook eller noe annet sted. Gleden ved å få fortelle det vil jeg ikke ta fra henne - selv om veldig mange andre også kan ha sett det på DW.

Så er jeg kanskje dobbeltmoralsk, men jeg synes det er forskjell på om jeg ringer en kompis som jeg vet er på utstillingen for å høre hvem som ble BIR og BIM - og å gå til BIR-eierens facebookprofil og gratulere der. Ved å ringe til kompisen har jeg fått stillet min nysgjerrighet på hva dommeren gjorde, men eier har fremdeles mulighet til å presentere nyheten selv via de kanaler som h*n måtte ønske og gjøre det tilgjengelig for alle - også kan jeg gratulere da.

Sladring er en egen diskusjon, og krever blant annet en definisjon av hva som er sladder versus informasjon. Hvis en oppdretter ikke forteller noe på sin hjemmeside om valpenes operasjoner, sykdommer og dødsårsaker, og jeg via valpekjøpere får opplysninger, og bruker det som motivasjon til å fraråde min valpekjøper å bruke oppdretterens hannhund i avl - er det da sladder? Er all informasjon en ikke får fra primærkilden sladder? Når vet en at en kan stole på primærkilden, hvis den påstår at en hund ikke er operert, og en veterinær påstår at h*n har operert den hunden?

[Guest 2ne]

At det skal være noe å bli sur av, slik trådstarter beskriver, kan jeg bare ikke forstå.

Nei, det er ikke noe å bli sur for, og det er heller ikke TS sitt tilfelle jeg diskuterer, fordi dette sto også i første innlegget:

Nå vil jeg ikke ha en diskusjon rundt mitt tilfelle, men en diskusjon på generelt basis.

Jeg diskuterer dette:

Hadde dere blitt sure hvis noen laget et gratulasjonskort å la ut på facebook - hjemmeside - whatever, bare fordi dere ikke hadde fått skreket resultatene ut selv? Betyr det noe HVEM som formidler et slik resultat videre, når det alikvel er du som får gratulasjonene?

Og da blir svarene sånn:

Nei, jeg hadde ikke blitt sur om noen laget et gratulasjonskort og la ut på facebook, hjemmeside eller whatever. Man blir ikke sur for å bli gratulert, det er - stort sett - hyggelig ment, det.. Men ja, det betyr noe HVEM som formidler et slikt resultat videre. Og noen ganger, så har man faktisk lyst til å være den som forteller det selv, selv om man tydeligvis må reise til Gokk der ingen skulle tru at nokon kunne bu i smug for at det skal være mulig.

Det ser ut som at dette er noe som engasjerer meg veldig, og det er det jo egentlig ikke. Jeg syns bare det er litt hyklersk å snakke om andres manglende folkeskikk, når hele problemet kan unngås ved å stille et enkelt spørsmål: "Gjør det noe om jeg offentliggjør de gode resultatene nå?"

Men, hovedpoenget med en gratulasjon er kanskje å være først ute? De som gratulerer som nr 2, 3 eller 7, mener det sikkert ikke like mye som den som gjorde det først?

[ida]

Er igrunnen enig med 2ne i denne saken, jeg. Er det så vanskelig å spørre om det er greit å "oute" resultater, valpefødsel eller andre begivenheter som egentlig ikke angår en selv?

Dessuten tror jeg slett ikke alle slike gratulasjoner er snilt ment, men mer en triumf over å få være den som sa det først. "Jeg vet noe dere ikke vet, ædda bædda". Neida, dette er ikke av de store problemer her i verden, men så lenge det er viktig for noen, er det jo rimelig ubetenksomt å ikke respektere det.

[Raksha]

Siden jeg skrev om følelser og at jeg er smålig, så føler jeg behovet for å legge til at det går da an å både bli lei seg og sint og sur og alt som er, og fremdeles beholde folkeskikken og si "takk!" Og så ved en passende anledning, "du? nestegang vil jeg gjerne at du ikke sier noe før jeg får sagt det selv."

Virker som enkelte tror at folk ikke kan kontrollere seg bare fordi man føler en hel haug.

[Tøfflus]

Personlig syntes jeg det er veldig hyggelig med gratulasjoner og det spiller ingen rolle for meg hvem som "sprekker boblen". Unntaket er hvis det kommer fra noen som bare må være først ute bare for å være det, at grattisen kommer i annen rekke liksom.

Husker da jeg var i Finland og konkurrerte i LC. Da ble det laget en tråd på "vårt" forum allerede før løpene hadde startet, med forventninger, lykkeønskninger, "nå venter de på annen omgang" etc etc. Jeg fikk stadig sms fra ts om hvordan det gikk som vedk la ut fortløpende. Det satt mange hjemme og var spent på de norske deltagerne. Og da Qui vant gikk det ut på nett omtrent før jeg hadde lagt på røret. Da jeg endelig kom på nett var den lille tråden blitt til maaaange sider og jeg koste meg vilt med alle de fine hilsningene vi hadde fått. Følte at hele LC-Norge hadde engasjert seg i min flinke gutt og det var en herlig følelse, det varmet sååå godt at hjemmesitter'ne brukte tid og engasjement for oss

[Petra]

Dette er en problemstilling jeg aldri har tenkt over, og jeg merker at jeg sliter skikkelig med å få oversikt over hva som er OK eller ikke å gjøre... Håper dere bærer over med noen dumme spørsmål fra meg

Ikke være først til å legge ut resultat eller gratulasjon på nettet - OK, den er grei. Men jeg ser at noen trekker inn do's and don'ts i RL også, og der stokker det seg litt for meg...

Si at vi er en gjeng som er på stevne sammen. Jeg står og ser på at Kari debuterer i kl1, mens Grete er opptatt i eliteringen. Senere kommer Grete bort til meg og spør hvordan det gikk med Kari. Til tross for at Grete VET at jeg har sett på Kari, må jeg da bare henvise henne videre til Kari, eller?

Hva med Kari selv, kan jeg løpe bort til henne når hun kommer ut av ringen og gratulere med flotte karakterer? Eller må jeg tie stille til hun har sagt noe selv, siden flere er veldig opptatt av å få fortelle selv? Bør jeg egentlig ikke se på Kari i det hele tatt, fordi da snyter jeg henne for gleden av å se uttrykket i øynene mine når hun forteller meg om hvordan det gikk?

Hvis jeg ikke har fått med meg hvordan det gikk med Grete i eliteringen og jeg oppdager at speaker er i ferd med å lese opp resultatene fra den klassen, må jeg da holde for ørene?

Kan jeg i det hele tatt sjekke mine egne resultater på resultatlisten, eller bør jeg avstå fra det til kameratene mine har fortalt hvordan det gikk med dem, sånn i tilfelle jeg skulle slumpe til å se noe jeg ikke skulle sett?

OK, nå overdriver jeg en smuuuule...

Det er ikke meningen å gjøre narr av noen, men siden det er så mange som ønsker å fortelle resultatene sine selv lurer jeg som sagt veldig på hvordan man bør ta hensyn til dette i praksis.

[Guest 2ne]

Si at vi er en gjeng som er på stevne sammen. Jeg står og ser på at Kari debuterer i kl1, mens Grete er opptatt i eliteringen. Senere kommer Grete bort til meg og spør hvordan det gikk med Kari. Til tross for at Grete VET at jeg har sett på Kari, må jeg da bare henvise henne videre til Kari, eller?

Nei, for all del. Det er bare å ramse opp karakterer. Det er jo for enkelt å si "jeg tror det gikk bra", f.eks?

Hva med Kari selv, kan jeg løpe bort til henne når hun kommer ut av ringen og gratulere med flotte karakterer? Eller må jeg tie stille til hun har sagt noe selv, siden flere er veldig opptatt av å få fortelle selv? Bør jeg egentlig ikke se på Kari i det hele tatt, fordi da snyter jeg henne for gleden av å se uttrykket i øynene mine når hun forteller meg om hvordan det gikk?

Fortelle om nyheten selv er liksom ikke greia her, så øyevitner bør egentlig både få stukket ut øyne og skåret ut tunga. Og selvsagt ønsker man ikke gratulasjoner, det er akkurat det man mener med at man vil fortelle det selv..

Hvis jeg ikke har fått med meg hvordan det gikk med Grete i eliteringen og jeg oppdager at speaker er i ferd med å lese opp resultatene fra den klassen, må jeg da holde for ørene?

Jepp..

Kan jeg i det hele tatt sjekke mine egne resultater på resultatlisten, eller bør jeg avstå fra det til kameratene mine har fortalt hvordan det gikk med dem, sånn i tilfelle jeg skulle slumpe til å se noe jeg ikke skulle sett?

Ingen burde se på resultatlistene i det hele tatt, i tilfelle de ser noe de ikke skulle sett..

OK, nå overdriver jeg en smuuuule...

You think?

Det er ikke meningen å gjøre narr av noen, men siden det er så mange som ønsker å fortelle resultatene sine selv lurer jeg som sagt veldig på hvordan man bør ta hensyn til dette i praksis.

Verden er full av vanskelige problemstillinger, altså

[Guest Stella]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men svarer likevel (i fare for å si noe som allerede er sagt). Det er jo ikke det å bli gratulert vedkommende reagerer på, det er det at du fortalte alle om vedkommendes nyheter før h*n fikk fortalt det selv. Hadde du gratulert h*n privat hadde vedkommende blitt kjempeglad, men det å ødelegge ved å fortelle h*ns nyheter er jo noe helt annet. Og jeg forstår hvorfor h*n ble sur for det!

Derfor er trådens overskrift veldig missvisende, da det ikke er gratulasjonen som er sakens kjerne, men det å ødelegge en persons nyheter ved å fortelle om det først...