Gå til innhold
Hundesonen.no

God nok,eller?


Cairmal

Recommended Posts

Har da to hunder blanding av malteser og cairn terrier. En tispe på 7mnd og en hann på 1år og 1mnd. Går utmerket bra sammen.

Som sikkert så mange andre vet så er det utrolig lett å slite med dårlig samvittighet. Man føler ikke man ofrer nok.

De luftes i hagen sikkert 10 ganger(pluss-minus) om dagen,løper hele tiden fritt i stort hus,får hvertfall en lang tur om dagen i forskjellig miljø + leking i hagen. Uansett hva jeg gjør føler jeg at jeg kunne gjort mer. Men man må jo prøve å leve litt uten hundene også. Noen sier hundene ikke forstår seg på tid,men det må da være klart at de merker om man er borte i 5 min eller 5 timer. De er jo av liten rase,men har mye energi som de fleste hunder.

Så hva synes dere er normalt? Hvor lange turer bør små hunderaser ha,og ville det ikke egentlig vært ideelt om de fikk være med deg 24/7 overalt(sett bortifra jobb/skole)?

Vi er to om hundene,men min samboer har et helt annet syn på hundeoppdragelse. Han tar det mer "med ro",mens jeg bekymrer meg absolutt hele tiden på om de har det godt nok :ahappy:

Er ei skikkelig hønemor med andre ord,og setter hundene forann alt annet.

Hadde vært godt å hørt litt meninger fra andre hundefrelste om hva dere mener? :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle hundeeiere tenker på om de gir hunden sin nok, og om den har et godt liv. Dette kan man jo se på hundene. Virker de tilfredse? De fleste hunder vil være sammen med eieren sin mest mulig. Likevel er det jo mange hunder som er alene mens eier er på jobb/skole. De lider ingen nød fordi. De hundene du har er ikke de som trenger mest aktivisering, men de trenger også stimuli og aktiviteter hver dag. Jeg tror du gir hundene dine nok jeg, det gagner ingen at du går rundt med dårlig samvittighet for de. De er to, og har selskap i hverandre, de får være mye ute, og du har de med deg på tur/aktiviteter hver dag. Det høres ut som et fint hundeliv for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufting i hagen TI ganger om dagen? :ahappy: Gjør dere ikke noe annet enn å slippe inn og ut hundene?

Det er vanskelig å si hva som er godt nok, og det er jo også forskjell på hva som bør være et minimum og hva hundene helst vil ha. Hva de faktisk blir vant til å få, har jo også innvirkning på hvor tilfredse de er. Hunden min er vant til å ta det hun får av aktivisering, og må fint finne seg i å tilpasse seg min rytme og mine preferanser. Noen dager har jeg ikke lyst til å gjøre annet enn å sløve på sofaen, og da får hun ikke mer enn et par-tre lufteturer utenfor døra, og slapper av resten av tiden. Andre dager kan hun få mange timer med aktivisering av både fysisk og mental art, og da har hun ingen problemer med å henge med på det.

Jeg gidder liksom ikke å dille med dette, telle minutter og føre oversikt... Jeg gjør det jeg har lyst til, og bikkja virker fornøyd uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,blir omtrent så ofte pga hun minste. Sliter litt med å bli stueren,og de elsker å få løpe noen ganger rundt huset. Syns det er verdt det når man ser hvor glade de blir. Men ja,skjønner jo hva du mener med at hunden tilpasser seg det den pleier å få.

At det er hunden som skal tilpasse seg eieren er nok korrekt,men syns ikke man må glemme at selv om man selv har en slapp dag så betyr ikke det at hunden din nødvendigvis også har det. Så hvorfor ikke ofre 30 min av sofatiden for å glede hunden. Det blir litt gi og ta situasjon. Jeg likestiller meg med hundene. Syns de skal ha det minst like godt som meg.

Det er ikke det at jeg diller og daller med dette, men synes det finnes mange med litt for mange av de "slappe" dagene. Vil ikke være en av dem.

Alle får ha sin mening om hva som virker mest rett eller galt. Og jeg høres kanskje unormal ut,men derfor litt moro å høre hva andre sier. Har nå møtt nok av hønemødre,og de som du,som ikke lar samvittigheten ta overhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...