Gå til innhold
Hundesonen.no

God nok,eller?


Cairmal

Recommended Posts

Har da to hunder blanding av malteser og cairn terrier. En tispe på 7mnd og en hann på 1år og 1mnd. Går utmerket bra sammen.

Som sikkert så mange andre vet så er det utrolig lett å slite med dårlig samvittighet. Man føler ikke man ofrer nok.

De luftes i hagen sikkert 10 ganger(pluss-minus) om dagen,løper hele tiden fritt i stort hus,får hvertfall en lang tur om dagen i forskjellig miljø + leking i hagen. Uansett hva jeg gjør føler jeg at jeg kunne gjort mer. Men man må jo prøve å leve litt uten hundene også. Noen sier hundene ikke forstår seg på tid,men det må da være klart at de merker om man er borte i 5 min eller 5 timer. De er jo av liten rase,men har mye energi som de fleste hunder.

Så hva synes dere er normalt? Hvor lange turer bør små hunderaser ha,og ville det ikke egentlig vært ideelt om de fikk være med deg 24/7 overalt(sett bortifra jobb/skole)?

Vi er to om hundene,men min samboer har et helt annet syn på hundeoppdragelse. Han tar det mer "med ro",mens jeg bekymrer meg absolutt hele tiden på om de har det godt nok :ahappy:

Er ei skikkelig hønemor med andre ord,og setter hundene forann alt annet.

Hadde vært godt å hørt litt meninger fra andre hundefrelste om hva dere mener? :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle hundeeiere tenker på om de gir hunden sin nok, og om den har et godt liv. Dette kan man jo se på hundene. Virker de tilfredse? De fleste hunder vil være sammen med eieren sin mest mulig. Likevel er det jo mange hunder som er alene mens eier er på jobb/skole. De lider ingen nød fordi. De hundene du har er ikke de som trenger mest aktivisering, men de trenger også stimuli og aktiviteter hver dag. Jeg tror du gir hundene dine nok jeg, det gagner ingen at du går rundt med dårlig samvittighet for de. De er to, og har selskap i hverandre, de får være mye ute, og du har de med deg på tur/aktiviteter hver dag. Det høres ut som et fint hundeliv for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufting i hagen TI ganger om dagen? :ahappy: Gjør dere ikke noe annet enn å slippe inn og ut hundene?

Det er vanskelig å si hva som er godt nok, og det er jo også forskjell på hva som bør være et minimum og hva hundene helst vil ha. Hva de faktisk blir vant til å få, har jo også innvirkning på hvor tilfredse de er. Hunden min er vant til å ta det hun får av aktivisering, og må fint finne seg i å tilpasse seg min rytme og mine preferanser. Noen dager har jeg ikke lyst til å gjøre annet enn å sløve på sofaen, og da får hun ikke mer enn et par-tre lufteturer utenfor døra, og slapper av resten av tiden. Andre dager kan hun få mange timer med aktivisering av både fysisk og mental art, og da har hun ingen problemer med å henge med på det.

Jeg gidder liksom ikke å dille med dette, telle minutter og føre oversikt... Jeg gjør det jeg har lyst til, og bikkja virker fornøyd uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,blir omtrent så ofte pga hun minste. Sliter litt med å bli stueren,og de elsker å få løpe noen ganger rundt huset. Syns det er verdt det når man ser hvor glade de blir. Men ja,skjønner jo hva du mener med at hunden tilpasser seg det den pleier å få.

At det er hunden som skal tilpasse seg eieren er nok korrekt,men syns ikke man må glemme at selv om man selv har en slapp dag så betyr ikke det at hunden din nødvendigvis også har det. Så hvorfor ikke ofre 30 min av sofatiden for å glede hunden. Det blir litt gi og ta situasjon. Jeg likestiller meg med hundene. Syns de skal ha det minst like godt som meg.

Det er ikke det at jeg diller og daller med dette, men synes det finnes mange med litt for mange av de "slappe" dagene. Vil ikke være en av dem.

Alle får ha sin mening om hva som virker mest rett eller galt. Og jeg høres kanskje unormal ut,men derfor litt moro å høre hva andre sier. Har nå møtt nok av hønemødre,og de som du,som ikke lar samvittigheten ta overhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...