Gå til innhold
Hundesonen.no

Beseggen med hund?


tyskejaeger

Recommended Posts

Hej fra Tyskland!

We travel Norway since 1994 - vi elsker norge!

This year we'd like to go the Beseggen/Gjendesheim with our dog. A german hunting dog, the weimaraner.

Is that possible? We've heard there are some very steep passages, dangerous for the dog. Especially because you cant take the dog off the line.

What about the ship going back from gjende to gjendesheim? Dogs allowed?

What about the memurubu trail (memurubu-gjendebu hytter)? Possible with a dog?

Perhaps you can give us some information about the situation about the DNT cabins? Dogs allowed? Or do we have to use a tent?

tussen takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes, dogs are allowed on the ship. It is also no problem bringing the dog. I would invest in the harness from Ruffwear (this one) just because there is a bit of climibing and it's great to be able to help the dog a little.

I went there with my 6,5kg little dog, when she was 7mnths and it was no trouble at all. And we also brought our (german) hunting dog, a Kleiner Münsterländer :P he too had no problems.

But I would take the ship first, then walk back, then you climb up that steep passage, not down. Even people I know, who's gone both ways, prefer to walk from Memurubu then back.

I don't know if dogs are allowed in the cabins, but here's a link to Besseggen's own page.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogs usually aren't allowed inside the DNT cabins. At Gjendesheim, however, they're allowed, but you should contact the cabin in advance to make a booking ([email protected]), as they probably have limited capacity for dogs. I don't think they allow dogs at Memurubu, though.

As far as I remember, only the actual Besseggen ridge is steep, but the path is broad enough for a dog to safely pass. Actually, I bet your dog'll have less problems than most people hiking there :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

As far as I remember, only the actual Besseggen ridge is steep, but the path is broad enough for a dog to safely pass. Actually, I bet your dog'll have less problems than most people hiking there :P

That's right, I walked Besseggen just last summer.

The only thing I just remembered, is that you might get some ugly comments from people that you are mean to the dog. However this was in the steep ridge, that I got those comments, and these people were not comfortable.. so I guess they were just intimidated that a dog could do it, no problem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

This is several years ago but has gone Besseggen with Flatcuted retriever and short hair vorsteh. None of them had problems with going on the trip. You may want to combine harness and collar. So bring your belt and knit and attach it to you. Leaving your dog too much then connect into the neck band and demn must go nicely. http://www.memurubu.no/ is a private tourist lodge, which you can book rooms in advance and enlighten you with hund.http: / / www.turistforeningen.no/gjendesheim/. Please contact the lodge to hear what comes when you bring hund.http: / / www.gjendebu.com / gjendebu_no / index.php Here also contact the lodge to hear what applies for accommodation with dogs.

It is a great trip, all dogs that have been for a walk outside Home: Consumer leads through without problems. The one path between Memurubu and Gjendebu may be a bit tricky for dogs. Please check the cabins. There are two selected sites between the cabins. Good trip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

The party, which may be difficult for dogs are between Bukkelægret Memurubu and Gjendebu. Talk to those who work on the cabin before you should go. There are in fact two paths between Memurubu and Gjendebu and those who work on the cabins have experience.

There are sheep in the area you are going to go ride and in parts of the area you can meet cows.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The party, which may be difficult for dogs are between Bukkelægret Memurubu and Gjendebu. Talk to those who work on the cabin before you should go. There are in fact two paths between Memurubu and Gjendebu and those who work on the cabins have experience.

There are sheep in the area you are going to go ride and in parts of the area you can meet cows.

I never saw any cows or sheep, and I went last summer. We only met a grouse with to babies, but in Norway there' a rule that says all dogs must be on leash in summertime, so there should be no trouble at all :P

The only troublesome part was the beginning of Besseggen, the steep part up the the plateau. Which was not very difficult at all.

And I'm sorry lijenta, with "the party" do you mean Norwegian for "parti"? That's part in english, party is "fest" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I never saw any cows or sheep, and I went last summer. We only met a grouse with to babies, but in Norway there' a rule that says all dogs must be on leash in summertime, so there should be no trouble at all :P

The only troublesome part was the beginning of Besseggen, the steep part up the the plateau. Which was not very difficult at all.

And I'm sorry lijenta, with "the party" do you mean Norwegian for "parti"? That's part in english, party is "fest" :P

That's in fact the one things that makes me angry visiting lovely norway with my dog: the rule of leashed dogs in summertime. And some norwegians seem as they have nothing else to do as watching out for unleashed dogs. Deep in the mountains, climbing up a rough part of some rocks, i disleash my dog for about 15 minutes - and - you already know what happened - another backpacker came towards, telling us very unfriendly to get the dog on a line.

Why is that so strictly forbidden?

Why do so much norwegians - no-dog-owner - take care of that rule?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

That's in fact the one things that makes me angry visiting lovely norway with my dog: the rule of leashed dogs in summertime. And some norwegians seem as they have nothing else to do as watching out for unleashed dogs. Deep in the mountains, climbing up a rough part of some rocks, i disleash my dog for about 15 minutes - and - you already know what happened - another backpacker came towards, telling us very unfriendly to get the dog on a line.

Why is that so strictly forbidden?

Why do so much norwegians - no-dog-owner - take care of that rule?

Because of wildlife, as spring/summer is their time to be born, and grow up. Crazy dogs running around makes it difficult for them to do that in peace.

And yes, there's not a shortage of people ready to tell you to leash your dog rightaway! But it is more important in the mountains. We were lucky when we walked Besseggen as my sister lost the hold of the leash (we passed over snow and she tripped and fell). Obviously the hunting dog smelled the grouse, who luckily knew exactly what to do; she left her babies and tricked our dog to follow her.

It went well as he didn't notice the two babies, but if he had, they would not have been alive!

I think it's a litte differents in more civilized areas, so I do let my dog off-leash sometimes during this period, having total control over her obviously.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Language tool google is not known to be the best and I have used. Owners and hosts of Memurubu have a farm with cows. Cows come up in the mountains somewhere between 24 June and 1 July. These cows are entering the valley from Memurubu and it will be bad weather so it's good to walk with dogs on the trail between Memurubu and Gjendebu going into parts of the valley as a drop Bukkelægre. Then there is a risk that he hit the cows there. Sheep is in the Jotunheimen. When I went Besseggen it was the sheep until nearly edge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Language tool google is not known to be the best and I have used. Owners and hosts of Memurubu have a farm with cows. Cows come up in the mountains somewhere between 24 June and 1 July. These cows are entering the valley from Memurubu and it will be bad weather so it's good to walk with dogs on the trail between Memurubu and Gjendebu going into parts of the valley as a drop Bukkelægre. Then there is a risk that he hit the cows there. Sheep is in the Jotunheimen. When I went Besseggen it was the sheep until nearly edge.

Nei google translate er elendig. Bruker det kun om jeg er inne på en russsisk hjemmeside eller lignende. Jeg er sikker på at uansett hvor mye du strever med engelsk vil det bli bedre enn det google gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nei google translate er elendig. Bruker det kun om jeg er inne på en russsisk hjemmeside eller lignende. Jeg er sikker på at uansett hvor mye du strever med engelsk vil det bli bedre enn det google gjør det.

hehe det er ikke jeg sikker på. Hadde lærte nemlig lite engelsk på skolen også var det ca 20 år som jeg ikke brukte engelsk så jeg tror at jeg ligger omtrent san som den dårlige oversetteren til google

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...