Gå til innhold
Hundesonen.no

Sportreningsspørsmål


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Situasjon: du går et spor med hunden din. Foreløpig har det gått veldig greit. Dere kommer til en vinkel (hunden har gått vinkler tidligere i sporet). Hunden tar ikke vinkelen, og går faktisk stikk motsatt vei. Hva gjør du? Hvorfor? Tanker?

Skrevet

Jeg ville stoppet, holdt igjen på linen og satset på at hunden fant tilbake til sporet selv. Hvis den bare 'tullet' seg, ville jeg prøvd forsiktig å lede den på rett vei (gå et skritt eller to i den retning jeg vet sporet ligger) for å få den til å ta opp sporet. Om den da ikke tar opp igjen sporet eller tar sporet, men 'tuller' seg masse videre i sporet, ville jeg gitt hunden en tenkepause i bilen og prøvd et nytt spor senere.

Hvorfor jeg ville gjort det sånn? Vel, det er det jeg har lært.. Er helt nybegynner. så folk må gjerne komme med innvendinger om de mener det er feil :lol:

Har en hund med litt lav konsentrasjon som fort mister fokus (er som sagt nybegynnere), og dette har funket for oss i hvert fall.

Skrevet

Jeg trener litt spor om dagen, og er litt usikker på hvordan jeg vil trene vinklene. Jeg har også en som er litt ufokusert og har det altfor travelt i sporet. Jeg har til nå stoppet han når han ønsker å "fyke forbi" i vinkelen, samt lagt belønning et par meter etter vinkelen.

De siste gangene har jeg derimot latt han feile, og han har sanset seg litt og rundet seg tilbake til sporet, og tatt vinkelen. Jeg funderer litt hva som er riktigst læringsmessig sett, å stoppe han og aldri la han gå utenfor sporet eller "trene" han på å løse utfordringene selv...

Skrevet

Sjekka vindrettningen for å se om den ikke lukter sporet på andre siden, huske etter hvor langt unna det sporet sporslutt er :lol:

Min hopper over vinkler hele tiden og runder sporet ganske mye, men det er ingen feil å hoppe over vinkler. Eller spørs om det er blodspor eller menneskespor du snakker om da? I blodspor er det jo ikke så nøye om hunden går spor rett, men etter det jeg har hørt så skal dem gjøre det på menneskespor?

Skrevet

Nå tenker jeg ikke på om hunden går en slurvete vinkel - men vinkler rett - jeg tenker på når hunden går i stikk motsatt retning av vinkelen. Hvordan folk vil trene nøyaktige vinkler er en litt annen sak, som vi gjerne også kan diskutere, men det var altså ikke det jeg mente nå. :lol:

Se for dere en T - hunden kommer sporende mot "toppen", sporet går til venstre, men hunden går bestemt til høyre.

Det jeg gjorde: jeg lot henne gå noen få meter i feil retning, tenkte hun kanskje ville sjekke ut, deretter holdt jeg henne igjen. Hun stoppet, men hadde fortsatt snuten vendt feil vei. Trakk henne forsiktig tilbake for å se om hun tok opp sporet og gikk riktig, men neida, hun skulle oppover feil vei igjen. Dette var ca to tredjedeler inn i sporet, hun hadde gått flere vinkler tidligere uten store problemer i det hele tatt. Hun ville altså opp mot høyre, men resten av sporet lå nedover mot venstre. Hun hadde krysset viltspor uten å kny, men jeg så det var endel dyretråkk der jeg hadde gått, dog gikk de i samme retning som jeg hadde gjort. Det var vanskelig for meg å "putte henne i bilen", siden bilen stod et godt stykke unna og det ville medført at vi hadde gått bakspor tilbake til bilen, evt at jeg hadde ledet henne på riktig spor. Det jeg gjorde var derfor å be henne om å gå spor (en kommando hun strengt tatt ikke kan, og heller ikke fulgte), så jeg ledet henne sånn halvveis inn på sporet igjen. Jeg holdt henne tilbake når hun ville gå feil, og fulgte etter hvis hun tok et skritt i riktig retning. Jeg stusset derimot veldig over at hun var fryktelig nølende akkurat da; hun "ville" liksom ikke gå dit? :lol: Etter ca 10-15m på riktig spor, gikk hun normalt igjen, men jeg skjønner ikke hva som skjedde akkurat der i vinkelen? Hun gikk flere vinkler etterpå, blant annet var det nok en vinkel etter 10-15m; jeg hadde gått litt sikksakk ned en bratt, sterkt vegetert skrent, og det var ikke noe problem..?

Vi er strengt tatt relativt ferske i spor vi også, men har intensivert treningen i det siste, og trener mot blodsporkonkurranse. Hun har blitt flinkere til å ta vinkler; noen ganger går hun de helt perfekt, andre ganger undersøker hun bittelitt før hun går riktig. Noen få ganger skjer det som skjedde i går; at hun velger helt feil, evt turer fremover som om det ikke var noen vinkel der i det hele tatt.

Skrevet

*klippklipp*

Det er jo umulig å vite hva som foregår oppi hodet på pelsdottene våre, så jeg ville ikke fundert for mye på det.. Men det høres ut som om det du gjorde var mye det samme som jeg ville gjort selv, og som jeg har lært på kurs :lol:

Skrevet

Det er jo umulig å vite hva som foregår oppi hodet på pelsdottene våre, så jeg ville ikke fundert for mye på det.. Men det høres ut som om det du gjorde var mye det samme som jeg ville gjort selv, og som jeg har lært på kurs :lol:

Problemet er jo om dette skjer på en konkurranse; jeg ville fulgt henne der i vinkelen jeg, dersom jeg ikke hadde visst at sporet gikk i motsatt retning. Hun gikk som hun pleier å gjøre når hun har funnet ut av vinkelen nemlig.. :lol: Jeg har testet henne (de fleste gangene ubevisst fordi jeg selv har blitt i stuss over hvor sporet egentlig har gått), ved å holde henne igjen når jeg ser hun utreder vinkler og så bestemmer seg for å gå; hvis hun er på riktig vei har hun godt drag i lina, går hun feil virker hun nølende og usikker. Her var det stikk motsatt: på riktig vei virket hun nølende og usikker og ville knapt gå, på feil vei var hun bestemt og dro godt i lina.. :D:) Jaja, det var den smultringen... :lol:

Skrevet

Problemet er jo om dette skjer på en konkurranse; jeg ville fulgt henne der i vinkelen jeg, dersom jeg ikke hadde visst at sporet gikk i motsatt retning. Hun gikk som hun pleier å gjøre når hun har funnet ut av vinkelen nemlig.. :lol: Jeg har testet henne (de fleste gangene ubevisst fordi jeg selv har blitt i stuss over hvor sporet egentlig har gått), ved å holde henne igjen når jeg ser hun utreder vinkler og så bestemmer seg for å gå; hvis hun er på riktig vei har hun godt drag i lina, går hun feil virker hun nølende og usikker. Her var det stikk motsatt: på riktig vei virket hun nølende og usikker og ville knapt gå, på feil vei var hun bestemt og dro godt i lina.. :D:) Jaja, det var den smultringen... :lol:

Dette skjedde oss på konkurranse, Decoy virket SÅ sikker hele to ganger og tuslet målbevisst utenfor. Vanligvis pleier han å svime rundt om han havner utenfor sporet, men ikke denne gangen. Jeg fulgte jo selvsagt etter, og vi gikk et godt stykke før han så begynte å vise tegn på at han ikke var på sporet. Vi fikk heldigvis karret oss til en 3 premie da han tok opp sporet i riktig retning da vi gikk tilbake, og vi kom oss til skanken på overtid.

Så, denne tråden skal jeg også følge med på for å hanke inn litt tips. :lol:

Skrevet

Du la ikke noe merke til endring i kroppsspråk, haleføring el når hun gikk av sporet heller?

Heh.. Hun har vannhale for tiden.. :wub::( Men jeg prøvde jo å se på halen, for den kan jeg ofte se det på, men ikke i går. Mulig jeg ville klart å se det hvis hun ikke hadde hatt vannhale; hun pleier å få febrilsk logring dersom det er viltspor/fert hun følger, men det var altså umulig å se dessverre. Men dette har skjedd tidligere også noen ganger, uten vannhale, og da har jeg ikke sett noe som helst. Hun har da bare durt fremover og fortsatt over/forbi vinkelen ganske langt. Etter 20 m pleier hun å vise tegn på at hun ikke er på sporet, men dersom dette skjer på konkurranse har jeg antageligvis ikke nubbsjans å finne tilbake igjen.. :D

Sånn ellers i sporet og med vinkler, så har jeg med meg klikkeren. Hvis hun har tatt en vinkel perfekt, har jeg klikket. Jeg har også klikket dersom hun utreder kjapt (sirkler vinkelen med noen få meters radius) og så velger riktig. Jeg føler at det har gjort mye for at hun har blitt bedre på vinkler. Problemet er at hun driter i klikkeren når hun sporer, dvs hun snur seg ikke for å få belønning. Praktisk på èn måte, men poenget er at belønningen hennes er å få spore videre. Det er veldig få ting hun gidder å bry seg om i sporet når det kommer til belønning; lek kan jeg glemme, også i sporslutt. Tørre matvarer kan jeg også glemme, inkl tørrfisk. Det må være vått, type V&H, kattemat osv. Det er det hun får når hun markerer sårleie og sporslutt. Men det viktigste for henne er å få fortsette å gå spor, og hvis jeg da lar henne få gå feil - er ikke det en måte å belønne henne på?? :) Det er nettopp derfor jeg er usikker på hvordan jeg skal løse dette; for på en måte synes jeg det er greit at hun utreder litt (noen meter rundt vinkelen, det trekkes ikke for det i blodspor såvidt jeg har forstått), på en annen måte må hun jo ikke få lov å gå for mye feil, så jeg føler ikke jeg kan la henne få gå veldig langt før jeg stopper henne.. Men det blir jo hjelp som jeg ikke kan bruke i konkurranse igjen. Blæh. Så hva skal jeg gjøre på trening? Skal jeg skille veldig mellom trening og konkurranse? Skal jeg la henne feile og evt avslutte sporet når hun viser at hun har gått feil? Skal jeg stoppe henne før hun får gått mye feil og heller hjelpe henne?

Dette skjedde oss på konkurranse, Decoy virket SÅ sikker hele to ganger og tuslet målbevisst utenfor. Vanligvis pleier han å svime rundt om han havner utenfor sporet, men ikke denne gangen. Jeg fulgte jo selvsagt etter, og vi gikk et godt stykke før han så begynte å vise tegn på at han ikke var på sporet. Vi fikk heldigvis karret oss til en 3 premie da han tok opp sporet i riktig retning da vi gikk tilbake, og vi kom oss til skanken på overtid.

Så, denne tråden skal jeg også følge med på for å hanke inn litt tips. :)

Ja, det er helt merkelig. Håper jeg får noen gode tips du også kan ha nytte av. :(

Skrevet

Moralen må være: Ikke trene spor med vannhale! :(

Jeg sliter med mye av det samme som deg, og har dessverre ingen gode tips å komme med. Jeg klarer ikke helt å stable i hodet mitt hva som blir det riktigste å gjøre i sånne treningssituasjoner heller, på den ene siden vil man jo ikke la de belønne seg selv med ferskspor ol, samtidig som man ikke kan lede og hjelpe de gjennom sporet.

Jeg har opplevd på sporprøver at han har gått forbi vinkel en 10-15 meter før jeg har sett at han var av. Jeg prøvde da å sirkle tilbake mot der jeg var sikker at han var på blod. Enda godt det er lettere å se når han kommer tilbake på sporet enn når det går av, jeg kunne tydelig se at han "landet" på blodet igjen og fortsatte i en annen vinkel.

Jeg syns det er skikkelig vanskelig å se ørsmå endringer i kroppsspråk, det er nok annet man skal holde styr på, liksom :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...