Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


Khan

Recommended Posts

Er det sånn at det er best å tilvenne katt og hund til hverandre når en av dem er voksen og den andre ung? Mener jeg har hørt noe sånt, men husker ikke hvordan det var. Hvis dette stemmer, hvem bør isåfall være voksen, katten eller hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt opp og ned. Kommer helt an på hvordan hund og katt er.

Den første hunden vår ( Leonberger) var 4 år når vi fikk henne. Vi hadde da 4 voksne katter fra før. Den ene katten tålte ikke at vi fikk hund og flyttet til naboen og ble låvekatt.

De andre kattene innnfant seg i at det kom en hund men de har aldri blitt helt venner.

Vi fikk en kattunge (Tøffen) når vi hadde Leonbergeren og de to ble perlevenner.

Når vi fikk hund nr. 2 ( Border Collie ) som valp gikk det veldig bra med Tøffen men de andre kattene var en smule mer skeptisk til henne en vår forrige hund.

De gikk bra sammen etterhvert.

Til slutt fikk vi en Phalene som valp og det gikk kjempefint. Hun var jo så liten så kattene ser bare hånlig på henne og gir henne en liten kilevink hvis hun kommer for nære :ahappy:

Jeg har aldri gjort noe spesielt når nye dyr har blitt introdusert i huset bortsett fra å følge nøye med i førsten. I tillegg er andre etasje i huset reservert for kattene slik at de ikke må gå oppå hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Ace før jeg fikk kattunge. Han har alltid hatt respekt for katter, så det gikk kjempefint. Katten fikk bli kjent med huset og oss i sitt eget tempo.

Så når vi fikk valpen nå for 2 mnd siden, var katten først litt skeptisk, men tok ikke mange dager før hun aksepterte valpen også. Hun er verdens snilleste katt og Lumi (valpen) knøvler henne minst en gang om dagen og katten stort sett bare ligger der. Stakkars! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk hunden som valp, hadde vi 2 voksne katter fra før. Det var ikke noe problem i det hele tatt, den ene katten holdt avstand å løftet labben hvis hunden kom for nærme, mens den andre kunne hunden vaske å dulle med så mye hun ville..

Vi har nå en kattunge å de er perlevenner, hunden er nå 3 år.. Hunden å katten ligger på gulvet og vasker hverandre.. De sover også sammen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi Hundene i hus før jeg fikk katt.. de var vant med katt tidligere, men siden det var noen årsiden var jeg kjempe spent hvordan det skulle gå. Doffen er helt gal på katter ute! ( gal : spise opp) .. Men det gikk veldig fort og greit og tilvenne dem på kattungen :wub: Bare la dem ta det i sitt eget tempo.. kattungen fikk bur og ligge i så den kunne betrakte hundene på trygg avstand i starten.

Vi overtok en 7 år gammel BB tispe nå for noen mnd siden som har ingen erfaringer med katt siden hun var valp... var veeeldig skeptisk og la dem treffes, men vi bestemte oss for og briste og bære.. så katten fikk sitte på spisebordet i litt tryggere avstand så dem fikk betrakte hverandre og det var det liksom :) Ingen av dem gjorde noe mer ut av det, katten vår er veldig selvsikker og hoppa ned og vandret mellom beina på henne samme dag, kanskje det som gjorde møte så lett? iallefall så er dem god venner nå, de til og med spiser av samme matskål innimellom :( til sammenligning tolererer hun ikke andre katter på tomta da, da blir hun en smule små sur.. men Truls tar hun imot med åpne poter om han kommer forbi. Så det viser jo at selv godt voksne hunder som ikke er vant med katt så kan det gå bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere! :innocent: Hunden min er helt gal han også, virker som han vil leke, men det skjønner sikkert ikke kattene=p Han er veldig stor også, så jeg er redd for at de store potene skal gjøre noe skade. Katten har enda ikke kommet i hus, da de bare er 4 uker gamle, så jeg har god tid i tenkeboksen.

Vil gjerne ta et endelig og riktig valg, så alle parter får det så bra som mulig. Det er ikke alltid like lett å vite på forhånd... Innleggene deres ga hvertfall håp og positive tanker rundt det hele:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...