Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


Khan

Recommended Posts

Er det sånn at det er best å tilvenne katt og hund til hverandre når en av dem er voksen og den andre ung? Mener jeg har hørt noe sånt, men husker ikke hvordan det var. Hvis dette stemmer, hvem bør isåfall være voksen, katten eller hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt opp og ned. Kommer helt an på hvordan hund og katt er.

Den første hunden vår ( Leonberger) var 4 år når vi fikk henne. Vi hadde da 4 voksne katter fra før. Den ene katten tålte ikke at vi fikk hund og flyttet til naboen og ble låvekatt.

De andre kattene innnfant seg i at det kom en hund men de har aldri blitt helt venner.

Vi fikk en kattunge (Tøffen) når vi hadde Leonbergeren og de to ble perlevenner.

Når vi fikk hund nr. 2 ( Border Collie ) som valp gikk det veldig bra med Tøffen men de andre kattene var en smule mer skeptisk til henne en vår forrige hund.

De gikk bra sammen etterhvert.

Til slutt fikk vi en Phalene som valp og det gikk kjempefint. Hun var jo så liten så kattene ser bare hånlig på henne og gir henne en liten kilevink hvis hun kommer for nære :ahappy:

Jeg har aldri gjort noe spesielt når nye dyr har blitt introdusert i huset bortsett fra å følge nøye med i førsten. I tillegg er andre etasje i huset reservert for kattene slik at de ikke må gå oppå hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Ace før jeg fikk kattunge. Han har alltid hatt respekt for katter, så det gikk kjempefint. Katten fikk bli kjent med huset og oss i sitt eget tempo.

Så når vi fikk valpen nå for 2 mnd siden, var katten først litt skeptisk, men tok ikke mange dager før hun aksepterte valpen også. Hun er verdens snilleste katt og Lumi (valpen) knøvler henne minst en gang om dagen og katten stort sett bare ligger der. Stakkars! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk hunden som valp, hadde vi 2 voksne katter fra før. Det var ikke noe problem i det hele tatt, den ene katten holdt avstand å løftet labben hvis hunden kom for nærme, mens den andre kunne hunden vaske å dulle med så mye hun ville..

Vi har nå en kattunge å de er perlevenner, hunden er nå 3 år.. Hunden å katten ligger på gulvet og vasker hverandre.. De sover også sammen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi Hundene i hus før jeg fikk katt.. de var vant med katt tidligere, men siden det var noen årsiden var jeg kjempe spent hvordan det skulle gå. Doffen er helt gal på katter ute! ( gal : spise opp) .. Men det gikk veldig fort og greit og tilvenne dem på kattungen :wub: Bare la dem ta det i sitt eget tempo.. kattungen fikk bur og ligge i så den kunne betrakte hundene på trygg avstand i starten.

Vi overtok en 7 år gammel BB tispe nå for noen mnd siden som har ingen erfaringer med katt siden hun var valp... var veeeldig skeptisk og la dem treffes, men vi bestemte oss for og briste og bære.. så katten fikk sitte på spisebordet i litt tryggere avstand så dem fikk betrakte hverandre og det var det liksom :) Ingen av dem gjorde noe mer ut av det, katten vår er veldig selvsikker og hoppa ned og vandret mellom beina på henne samme dag, kanskje det som gjorde møte så lett? iallefall så er dem god venner nå, de til og med spiser av samme matskål innimellom :( til sammenligning tolererer hun ikke andre katter på tomta da, da blir hun en smule små sur.. men Truls tar hun imot med åpne poter om han kommer forbi. Så det viser jo at selv godt voksne hunder som ikke er vant med katt så kan det gå bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere! :innocent: Hunden min er helt gal han også, virker som han vil leke, men det skjønner sikkert ikke kattene=p Han er veldig stor også, så jeg er redd for at de store potene skal gjøre noe skade. Katten har enda ikke kommet i hus, da de bare er 4 uker gamle, så jeg har god tid i tenkeboksen.

Vil gjerne ta et endelig og riktig valg, så alle parter får det så bra som mulig. Det er ikke alltid like lett å vite på forhånd... Innleggene deres ga hvertfall håp og positive tanker rundt det hele:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...