Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


Khan

Recommended Posts

Er det sånn at det er best å tilvenne katt og hund til hverandre når en av dem er voksen og den andre ung? Mener jeg har hørt noe sånt, men husker ikke hvordan det var. Hvis dette stemmer, hvem bør isåfall være voksen, katten eller hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt opp og ned. Kommer helt an på hvordan hund og katt er.

Den første hunden vår ( Leonberger) var 4 år når vi fikk henne. Vi hadde da 4 voksne katter fra før. Den ene katten tålte ikke at vi fikk hund og flyttet til naboen og ble låvekatt.

De andre kattene innnfant seg i at det kom en hund men de har aldri blitt helt venner.

Vi fikk en kattunge (Tøffen) når vi hadde Leonbergeren og de to ble perlevenner.

Når vi fikk hund nr. 2 ( Border Collie ) som valp gikk det veldig bra med Tøffen men de andre kattene var en smule mer skeptisk til henne en vår forrige hund.

De gikk bra sammen etterhvert.

Til slutt fikk vi en Phalene som valp og det gikk kjempefint. Hun var jo så liten så kattene ser bare hånlig på henne og gir henne en liten kilevink hvis hun kommer for nære :ahappy:

Jeg har aldri gjort noe spesielt når nye dyr har blitt introdusert i huset bortsett fra å følge nøye med i førsten. I tillegg er andre etasje i huset reservert for kattene slik at de ikke må gå oppå hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Ace før jeg fikk kattunge. Han har alltid hatt respekt for katter, så det gikk kjempefint. Katten fikk bli kjent med huset og oss i sitt eget tempo.

Så når vi fikk valpen nå for 2 mnd siden, var katten først litt skeptisk, men tok ikke mange dager før hun aksepterte valpen også. Hun er verdens snilleste katt og Lumi (valpen) knøvler henne minst en gang om dagen og katten stort sett bare ligger der. Stakkars! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk hunden som valp, hadde vi 2 voksne katter fra før. Det var ikke noe problem i det hele tatt, den ene katten holdt avstand å løftet labben hvis hunden kom for nærme, mens den andre kunne hunden vaske å dulle med så mye hun ville..

Vi har nå en kattunge å de er perlevenner, hunden er nå 3 år.. Hunden å katten ligger på gulvet og vasker hverandre.. De sover også sammen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde vi Hundene i hus før jeg fikk katt.. de var vant med katt tidligere, men siden det var noen årsiden var jeg kjempe spent hvordan det skulle gå. Doffen er helt gal på katter ute! ( gal : spise opp) .. Men det gikk veldig fort og greit og tilvenne dem på kattungen :wub: Bare la dem ta det i sitt eget tempo.. kattungen fikk bur og ligge i så den kunne betrakte hundene på trygg avstand i starten.

Vi overtok en 7 år gammel BB tispe nå for noen mnd siden som har ingen erfaringer med katt siden hun var valp... var veeeldig skeptisk og la dem treffes, men vi bestemte oss for og briste og bære.. så katten fikk sitte på spisebordet i litt tryggere avstand så dem fikk betrakte hverandre og det var det liksom :) Ingen av dem gjorde noe mer ut av det, katten vår er veldig selvsikker og hoppa ned og vandret mellom beina på henne samme dag, kanskje det som gjorde møte så lett? iallefall så er dem god venner nå, de til og med spiser av samme matskål innimellom :( til sammenligning tolererer hun ikke andre katter på tomta da, da blir hun en smule små sur.. men Truls tar hun imot med åpne poter om han kommer forbi. Så det viser jo at selv godt voksne hunder som ikke er vant med katt så kan det gå bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere! :innocent: Hunden min er helt gal han også, virker som han vil leke, men det skjønner sikkert ikke kattene=p Han er veldig stor også, så jeg er redd for at de store potene skal gjøre noe skade. Katten har enda ikke kommet i hus, da de bare er 4 uker gamle, så jeg har god tid i tenkeboksen.

Vil gjerne ta et endelig og riktig valg, så alle parter får det så bra som mulig. Det er ikke alltid like lett å vite på forhånd... Innleggene deres ga hvertfall håp og positive tanker rundt det hele:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...