Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst?


Vimsan

Recommended Posts

Nu är det sånn att jag tror att Leo har fått separationsångest och jag vet inte helt hur jag ska göra :aww: .

Känner mig ganska rådvill och tänkte därför fråga er på sonen om ni har några tips eller tankar hur jag kan göra.

Situationen är sånn att jag sedan jag fick Leo (i januari) har varit sjukskriven, vilket betyder att jag är i huset på dagarna så Leo har inte behövt vara ensam någonting i princip. Och nu tror jag att han har blivit väldigt knytta till mig så nu om jag ska någonstans där jag inte kan ha han med mig, ex. på handletur, möten osv. Så ringer de som bor i stora delen av huset och klagar på att Leo ropar efter mig när jag inte är där. Det gör väldigt ont för mig att höra att han har stått och ropat efter mig i timmar helt tills jag kommit hem igen.

De säger att jag måste göra någonting med det, och det förstår jag helt och fullt. Men mitt problem är att jag vet inte hur jag ska göra??

Han står ju inte och ropar efter mig när jag är där och jag kan ju inte korrigera honom när jag inte är där. Och han måste klara av att vara en stund utan mig, utan att bli helt förtvivlad. Jag har ju prövat att jag går lång tur med han innan jag drar, så att han är sliten men det har inte hjälpt.

Snälla... är det någon som har tips som kan hjälpa mig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom han har seperasjonsangst, så kan du ikke bare gå og være borte i noen timer. Tilvenningen må skje veldig gradvis, akkurat som når man lærer en valp å være alene hjemme. Det er ikke gjort over natten. Vær først borte i 5 sekunder, så 1 minutt, så 10 minutter, så 1 minutt.

Ellers ville jeg ha forsøkt å gjøre han mindre avhengig av deg også ellers. Ikke la han dilte etter deg inn på badet, kjøkkenet o.l, og belønn han for å være selvstendig. F.eks kan det lønne seg for han å ligge på gulvet i stedet for i sofaen når du ser på tv, eller at han oppholder seg utenfor rommet, men allikevel får se inn på deg (lær inn en god, positivt ladet "bli"-kommando).

Er han løs eller i bur når du er borte? Jeg er ikke noe for burbruk, men ved seperasjonsangst er det ganske mange hunder som ikke blir fullt så usikre når de har mindre plass å boltre seg på. Så fort de får et helt rom eller et helt hus for seg selv, så får de panikk. Så om du ikke gjør det allerede, så ville jeg ha brukt bur som et ledd i treningen. Og da mener jeg ikke å putte hunden rett i bur og forvente at alt skal ordne seg da. Skal hunden i det hele tatt ha trygghet i buret, så må det læres inn på en positiv måte. Belønn hunden for å frivillig gå inn og legge seg der, og la hunden ha noe å drive med, f.eks griseøre (en hund med skikkelig sep.angst vil ikke bry seg om det, men derfor må du ha såpass lave kriterier at ikke får det, og føler seg trygg nok til å spise det han har fått servert).

At han er sliten når du går fra han er bare et pluss, men en hund med sep.angst legger seg ikke til å sove fordi den er sliten...

Etterhvert kan det være lurt å filme atferden ved å sette opp webcam. Hvor langt tid tar det før han begynner å reagere? Kan du se tegn med en gang du har gått ut? Eller tar det som oftest alltid 10 min? Eller kanskje 1 time?

Det viktigste når man har hund med seperasjonsangst tror jeg uansett er å endre rutinene. Jeg kjenner hunder som har seperasjonsangst som får hetta bare av rutinene rundt det å være alene. Har en hund hatt dette lenge, så kan den drite langt i om den har besøk av andre hunder mens eieren er borte. Hele situasjonen har grodd inn i hunden, med alle rutinene eieren har før h*n drar, og da kan rutinene i seg selv gi redsel til hunden.

Så mitt beste tips er å endre rutinene, for han begynner nok allerede nå å forstå når du drar. Det kan f.eks være at du slår av TVen, går ut i gangen, lufter hunden, tar på deg sko, leter etter nøklene, tar på deg jakke, sier "åhadetbradalillesøte" eller putter hunden i buret. Disse rutinene må for all del endres på slik at de ikke forsterker redselen til hunden. Noen ganger kan du gå gjennom alle rutinene du har før du drar, men ikke dra. Ta på deg sko, jakke og finn frem lommebok og bilnøkler, men sett deg ned i sofaen og les en bok i stedet for å gå ut døren. Dersom du bruker bur, så vet kanskje hunden at med en gang du åpner burdøren, så vet den at den skal være alene i en stund fremover. Og allerede når du går mot buret kan stresset begynne å komme hos hunden. Så, dersom du bruker bur, så vil jeg anbefale å noen gang ta hunden inn i det uten å dra. Ta på deg yttertøy og ta hunden i buret, men sitt like ved. Gi hunden et griseøre og slipp den ut når det er ferdigspist, eller etter ca 10 minutter.

Seperasjonsangst er veldig vanskelig, men det sies at 80% av hunder som har hatt det i mindre enn ett år har gode sjanser til å bli bra igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tack för svar!

Leo har inte alltid haft det, utan detta har kommit nu i det sista.

Jag har ingen bur till Leo nej, så han är i hela huset för det har inte alls vart ett problem tidigare för då bara la han sig ner och sov.

Nu när jag gör mig klar märker jag att Leo förstår det, när jag börjar ordna in på badet och sånn... Då sätter han sig klar vid dörren.

Men jag har aldrig gjort någon big deal av det när jag ska dra, då bara är jag lugn och tar fram ett gott tuggben som han får när jag går men jag säger ingenting i "hadetlillegullemitt..." stil.

När jag kommer hem så är han ju stilla så jag har ju inte vetat att han har stått och skällt efter mig förän nu när de har sagt ifrån till mig.

Han har dock ätit upp sitt tuggben när jag kommit hem.

Jag ska nog pröva på att skaffa en bur till Leo som han kan ha som kryp in, är bara det att han ligger liksom aldrig på ett och samma ställe när han vilar. Han ska hitta en kall fläck på golvet alltid.

Men kanske om jag skaffar en kylfilt jag kan ha i buren som han kan ligga på som alltid är sval.

Ja... det blir väl lite som att starta om på nytt med ensam hemma träning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som han har såkalt hypertilknytning til deg, ettersom han ikke slapper av selv om det er andre familiemedlemmer til stede.

Da ville jeg jobbet med å forminske avhengigheten hans av deg, men som labbis skriver; gradvis tilvenning til at du er borte, og viktig at han ikke får tasse etter deg overalt. Helst skal du ta kontakt med han, og ikke omvendt; dvs ikke gi etter for oppmerksomhetssøkende adferd.

Har skrevet litt om seperasjonsangst litt ned i dette blogginnlegget :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som han har såkalt hypertilknytning til deg, ettersom han ikke slapper av selv om det er andre familiemedlemmer til stede.

Da ville jeg jobbet med å forminske avhengigheten hans av deg, men som labbis skriver; gradvis tilvenning til at du er borte, og viktig at han ikke får tasse etter deg overalt. Helst skal du ta kontakt med han, og ikke omvendt; dvs ikke gi etter for oppmerksomhetssøkende adferd.

Har skrevet litt om seperasjonsangst litt ned i dette blogginnlegget :P

Okej tack för svar från dig också :aww: är tacksam för alla inputs jag kan få.

Ja alltså det kan vara det... men har det någon anknytning till att han är väldigt beskyddande över mig? Har det något sammanhang menar jag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvordan du har det! Jeg sliter med det samme med min valp :wub: Hun er 7 måneder nå og det går mye bedre, du må ikke gi opp!

Det hjalp meg å ikke la henne ligge i sofaen og på fanget mitt hele tiden, hun skal ligge på sin egen plass, eller i buret (med åpen dør).

Desverre hadde Frøya et lite uhell da hun var ca 12-13 uker gammel med buret. Hun løp rundt som en gal (noe valper gjerne gjør) og burdøra stod åpen. Da hun ikke så seg for løp hun rett inn i sida av buret og burdøra slamra igjen rett ved ansiktet/øret hennes :P

Etter det har hun ikke blitt helt fortrolig med den burdøra. Vi jobber med saken og flere ganger i uken sniker hun seg bort til burdøra, lukter på den og hun er borti den med nesa skvetter hun tilbake :aww: Buret i seg selv er greit, men hun er ikke 100% komfortabel med at jeg lukker den burdøra :wub: Hun sier ingenting, men hun seeeeer på meg og presser snuten mot burdøra.

Jeg begynte ganske tidlig med å lukke stuedøra når jeg var på badet/henta posten/gikk ut med søpla, men da Frøya var bittelita taklet hun ikke det, hun hyyyyylte med en gang døra gikk igjen. Jeg venta til hun ble litt eldre og starta treninga helt på nytt, og da gikk det bedre. I dag bryr hun seg ikke om at jeg lukker døra når jeg skal dusje:) Da er hun alene i stua med lukket dør til gangen og jeg får lukke baddøra:)

Hun liker fortsatt ikke å være alene hjemme, spesielt ikke om hun er løs i stua:( Det jeg har fått høre fra de andre som bor i huset, og naboer, er at hun hopper opp i vinduet, bjeffer helt frenetisk på alt utenfor; biler, folk og dyr som passerer, samt at hun hyyyyyler hele tiden mens jeg er borte:( Vi har trent på å ligge i buret istedenfor, og da sier de som bor i andre etasjen at hun er helt stille. Jeg har også forsøkt å ha henne i gangen, men der ute er hun ikke når jeg er hjemme, så jeg måtte dra senga hennes og lekene hennes dit når jeg skulle gå, og dette skapte redsel hos henne, for da skjønte hun at jeg skulle forlate henne. Derfor ble buret en midlertidig løsning for oss. Vi har brukt det på valpekurs og Agilitykurs, da står buret i bilen og hundene må ha pause der inne alene mellom øktene. Det har gått helt greit.

Jeg tror også at når hun føler hun mestrer ting som vi trener på (ikke minst på agility-kurset) så får hun bedre selvtillit, og da er det ikke så skummelt å være alene litt.

Slik jobber vi med separasjonsangsten. Jeg har mange snille venner og familiemedlemmer som har passet henne når jeg skal på jobb, men sånn kan det jo ikke være for bestandig, hun MÅ lære seg å være alene noen timer hver dag, derfor trener vi enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack för att du ville dela det med mig (Hundepsyk)

Nej det är inte speciellt kul att ha det så... man får så ont i hjärtat.

Men Leo är egentligen inte så väldi extrem att han ska efter mig överallt i huset, på badet osv. för det får han inte lov till, men det händer att han ligger utanför badrumsdörren när jag duschar.

Han är sånn som gott kan sitta utanför huset utan att jag sitter ute. Men då vet han att jag är inne. Men om jag inte är där det är då det blir svårt för honom. Jag är egentligen osäker på vad det handlar om, om det verkligen är separationsångest eller om det är att han bara är överbeskyddande över mig. Eller en blandning?

Han är helt lugn och trygg när han är med mig, vart som helst.

Men det var ett tillfälle jag la märke till att Leo faktiskt är ganska beskyddande, det var när jag träffade en kille... Då hade jag Leo med mig för det mesta när vi var tillsammans. Han hade också hund så därför blev det naturligt. Men Leo var väldi skeptisk mot honom och gick och höll ett vakande öga på oss hela tiden. Och så fort vi kom varandra lite för nära enligt Leo så kom Leo fort imellan eller så satt han och gav utstuderande blickar till honom eller suckade högt. Ja... därför funderar jag lite på det nu om det är försvars instikten har har ovanför mig som gör det så svårt för honom när jag inte är med honom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...