Gå til innhold
Hundesonen.no

nattegalskap


pernilsh

Recommended Posts

Ja,da var jeg tilbake med bur-og nattebekymringer... kl er nå 05.06 når jeg skriver dette, og min lile Kleiner Münsterländervalp har nå holdt meg våken siden 03.23 :) . Da gikk vi ut for å tisse, når hun våknet. Problemet er, at hun har lagt seg til en uvane med å nekte å sove etter dette. Vi har tatt henne med opp på soverommet for halvannen uke siden, etter at vi ikke fikk henne til å sove i buret (åpent) med oss på madrass ved siden av. Hun krøp ut og krøp ut, og koste seg med å gnage litt på oss om natten, særlig morgenkvisten :wub: .

Da bestemte vi oss for å prøve å ta henne opp på soverommet ved siden av sengen i en banankasse, etter råd her på forumet. Der holder hun seg frem til først eller av og til andre tissepause. Etter det er det løping rundt i rommet, prøving på å hoppe opp i senga vår utallige ganger...og da mener jeg mange! Og jeg dytter ned labbene og sier "nei" med mørk stemme, "gå og legg deg på plassen din", og bærer henne bort maaaange ganger. Hun tar ikke hintet, og vil ikke høre på det, men begynner tvertimot å lekebite etter meg når jeg prøver å dytte henne ned eller bære henne bort. Et par ganger har jeg båret henne inn til en av barna, som syns det er ok at hun sover i sengen...men da sier jeg vel egentlig til henne at hun kan bråke/gnåle seg til å komme i sengen...og at det er derfor hun ikke gir seg? Så jeg besluttet meg for å ikke la henne få lov til det i natt.

I natt prøvde jeg også å la døren være åpen til gangen og badet (og trappen ned)...det endte med at hun løp hvileløst rundt oppe, så ned, så opp igjen...slik kan vi jo ikke ha det :getlost: ??? Nå ligger hun i lukket bur i spisestua (rommet hvor vi oppholder oss s.a.s. hele dagen) og bjeffer og piper...men vil ikke sovne, selv etter 45 min??? (Jeg har selvsagt vært innom utallige ganger og prøvd å snakke beroligende til henne, og da roer hun seg, men sovner altså ikke. Når hun bjeffer for mye, sier jeg hysj og nei, og går til slutt ut av rommet). Er redd at jeg skaper redsel, men det er ikke noe panikk å spore, bare missnøye.

Hva bør jeg gjøre??? Jeg begynner faktisk å bli nokså oppgitt. Tror vi har fått et nokså sta eksemplar av en hund...og nokså robust. Hadde selvsagt ikke låst henne inne hvis noe av tipsene dere har gitt meg her inne hadde funket...ta henne opp på soverommet var ikke nok, hun vil bare opp i sengen, og det har mannen min og jeg bestemt oss for at IKKE er aktuelt. Banankassen kan hun gnage på i en time, så det funket ikke (prøver saccosekk nå, med tykty teppe over). Til de av dere som har hunder som "skjønner at på soverommet sover man" - det gjør altså ikke vår lille etter 03.30. Og - jeg kan jo ikke la en 11 ukers valp bestemme når det skal soves/stås opp :) ???

Ja, tenker at jeg får nokså motstridige svar på dette, men lurer altså på om noen har erfaring med å låse hunden inne i buret som siste utvei på natta...?

Vil legge til at hun om dagen er en helt herlig liten valp, som er tillitsfull og kosete, spiser godt, virker lettlært , sover godt på dagen...og ellers virker som en trygg og god liten valp :) ,

(Nå ble det endelig stille der inne, forresten, nå har vel søvnen endelig tatt henne...)

Takknemmelig for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg bare si at det er forskjellig fra valp til valp, noen sover mye, andre sover lite eller mer spredt utover dagen.

Men poenget er jo å få henne trøtt og sliten. Så jeg ville kanskje trent litt, litt enkle sitt og dekk øvelser (etter hva hun kan). Rolige øvelser ihvertfall, bli osv. For å få slitt ut hodet litt.

Jeg husker at jeg hadde ganske aktiv valp, og da tok jeg litt lydighet midt på natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våkner hun selv om natta når dere skal ut for lufting, eller er det du som vekker henne for å ta henne med ut ? Denne lufteturen er tydeligvis litt for mye for valpen siden hun stresser seg opp og er "ferdig" med natten etter dette.

Kanskje dere kan droppe nattlige lufteturer og heller la valpen tisse på en avis i løpet av natta og heller ta en liten vaskerunde når morgenen kommer i stedet ? Det kan fort bli en dårlig vane denne natteluftingen, og det er lett at de blir spill våkne av det etterpå.

Med mine valper har jeg vel i grunnen stort sett droppet lufting om natta og heller tatt jobben med å vaske litt tissedam om morran i stedet. Det har bidratt til at valpen bare går og tisser om den må, og så legger seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje jeg må droppe lufteturene...det ser ikke ut som om det kommer mer enn en bitteliten skvett, og ikke hver gang. Men ja, det er hun selv som våkner, og jeg har tatt henne ut hver gang det skjer. Ca tre ganger/natt, av og til bare to. Men tisseturene etter at det begynner å lysne er dødsdømte... da er det bare ikke aktuelt å sove lenger.

Men - lurer veldig på om jeg bør få henne til å sove i buret nede i stua, for å slippe nattevandringen? Soveromsalternativet syns jeg har vært uhyre misslykket... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvikklunsj; trene lydighet på natta...nei, DET tror jeg virkelig ikke at jeg orker? Er ikke det litt å si "ok, så du vil ikke sove, da gjør vi noe morsomt heller"?

Vil bare legge til at hun ikke sovnet før etter at vi "sto opp" i dag, og nå ligger hun og sover ved mine føtter :getlost: ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje jeg må droppe lufteturene...det ser ikke ut som om det kommer mer enn en bitteliten skvett, og ikke hver gang. Men ja, det er hun selv som våkner, og jeg har tatt henne ut hver gang det skjer. Ca tre ganger/natt, av og til bare to. Men tisseturene etter at det begynner å lysne er dødsdømte... da er det bare ikke aktuelt å sove lenger.

Men - lurer veldig på om jeg bør få henne til å sove i buret nede i stua, for å slippe nattevandringen? Soveromsalternativet syns jeg har vært uhyre misslykket... :getlost:

Jeg ville forsøkt å droppe dem og se om dette kan roe henne ned iallefall (det er jo ikke sikkert det hjelper, men det er verdt et forsøk). Jeg ville fortsatt å ha henne på soverommet, jeg - for etter hva du skriver så er det først etter første tissetur hun har vært plagsom mht dette å skulle opp i senga også ? Gi henne en sjanse - ikke opp og luft, legg aviser ved døra og la henne være på soverommet og forsøk å sov gjennom natten og se hvordan det går.

Har dere det mørkt på soverommet ? Om ikke - kanskje dere kan henge et mørkt teppe foran vinduene for å "forlenge" natta ?

Kvikklunsj; trene lydighet på natta...nei, DET tror jeg virkelig ikke at jeg orker? Er ikke det litt å si "ok, så du vil ikke sove, da gjør vi noe morsomt heller"?

Jeg tror det er en særdeles dårlig idè ja - natta skal man sove, ikke gjøre som valpen vil (egentlig tror jeg valpen også vil sove, den bare greier det ikke helt og trenger å få inn god natterytme som dere må hjelpe henne med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en særdeles dårlig idè ja - natta skal man sove, ikke gjøre som valpen vil (egentlig tror jeg valpen også vil sove, den bare greier det ikke helt og trenger å få inn god natterytme som dere må hjelpe henne med).

Jeg tenkte det samme... Det valpen kanskje trenger mest i slike situasjoner er å lære å roe seg. Ikke slite den ut mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, nok en gang...for å svare på spm; ja, vi har mørkt på soverommet, men det ser ikke ut til å hjelpe, dessverre :getlost: . Så dere tenker gi henne en sjanse til, men droppe tisseturene? Og hvis kalabaliken fortsetter, hva så? Kjøre burløpet, nede i spisestua hvor buret skal stå?

En liten kommentar; som den purferske hundeeieren jeg er, har jeg meldt meg på både her og på et fuglehundforum ( siden vi har den hunden vi har). I nattens desperasjon postet jeg samme spm der...og skal si svarene er forskjellige! Blandt fuglehundeiere er det "den harde linjen", ser det ut som - de sier at jeg ikke må finne meg i dette nattetullet men holde henne i buret natta gjennom (med lukket bur), evt ligge ved siden av det lukkede buret de første nettene. Mange som mener at det er tøft en natt eller to, og så sover de natta gjennom...vel å merke hvis jeg ikke faller for fristelsen å ta henne ut (som jeg gjorde i natt, klarte ikke å la være...)....

Kanskje fuglehunder er striere til å begynne med, før de er dressert? Vet at K.M skal være en lettlært, men sta og bestemt rase (som om jeg ikke hade merket det :wub: ...). Men, hun er verdens nydeligste også - kom akkurat inn etter en luftetur i skogen...vi kjører et par km til skogskanten, og så går vi tur uten kobbel, men med en laaang line hengende etter henne. Det er jo båndtvang, men hun går så rykkete i kobbel ennå, og med denne linen trasker hun fornøyd, aldri mer enn 5 meter fra meg (og da har jeg ennå 10 m ekstra å tråkke på hvis hun skulle finne på å stikke av)...

Nei, må føle på det, om hun skal få en sjanse til på soverommet...jeg syns burtrening the hard way er knalltøft for både henne og meg - men mulig det er verre for meg? Tok henne ut to ganger i natt, da hun hadde roet seg, men da vi prøvde å legge oss igjen, i egen seng ved siden av min, begynte det samme tullet gang på gang...

I utg.punktet syns jeg ikke at hunder skal måtte være i bur om natta - men nå vet jeg jammen ikke min arme råd... :) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk valpen min, hadde jeg soverom nede i kjelleren, men nå var jeg veldig heldig for hun sov gjennom HELE natta, første natta hjem i nytt hus. Nå har ikke jeg hatt noe problem med soving om natta, for her er det menneskene som står opp først å bikkja leeeenge etterpå.. Hun er et skikkelig dovendyr.. Jeg prøvde selv med bur, men det ga jeg opp med en gang, for et baluba det var på henne, jeg tok heller av døren, kjøpte sånn trekk for å trekke over buret så det ble litt huleaktig, nå ligger hun i buret hele natta.. Så fremt hun ikke klarer å snike seg oppi senga, noe hun kan..

Men tilbake til ditt problem, hva med å ha henne løs nede? Ligge sammen med henne nede, at du/dere ligger på sofaen en liten stund for å se om det funker? Å bare la buret være åpent, så hun har mulighet på det hvis hun vill.. Kan jo også sette opp en hindring så hun ikke har hele huset, men et avgrenset område f.eks stua.. Bare kjøpe kompostbinger på biltema eller en billig grind..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fuglehunder er striere til å begynne med, før de er dressert?

Njaaa.. Jeg synes det høres ut som du har fått et helt normal, men aktiv valp (har hatt fuglis selv). Det jeg pleier å gjøre med mine valper er å sperre av en liten del av soverommet ved siden av senga, men da går jeg ut med valpene om natta. Min erfaring er at om de får være løs på hele soverommet så kan det ta litt lenger tid før de roer seg ned. Men, nå har jeg nesten alltid hatt flere hunder når jeg har fått valp, så kan være litt derfor også, de vil gjerne leke med dem når de våkner om natta.

Hvis du skal prøve dette med å ikke gå ut om natta, så må du heller ikke gi valpen noe oppmerksomhet hvis den piper/klager slik det har blitt gjort når den har ligget i bur i stua. De lærer veldig fort hva som gir de oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name='Sille' date='31 mai 2010 - 11:19 ' timestamp='1275301181' post='917411'

Men tilbake til ditt problem, hva med å ha henne løs nede? Ligge sammen med henne nede, at du/dere ligger på sofaen en liten stund for å se om det funker? Å bare la buret være åpent, så hun har mulighet på det hvis hun vill.. Kan jo også sette opp en hindring så hun ikke har hele huset, men et avgrenset område f.eks stua.. Bare kjøpe kompostbinger på biltema eller en billig grind..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hvordan du vil ha det, og vær konsekvent tenker jeg. Hvis du ønsker å ha hunden i bur på natta, så gjør det, men vær bestemt. Jeg bruker ikke bur på mine, men helt ærlig, hvis jeg hadde hatt en valp som ikke sov etter tre ville jeg nok prøvd det. Den første hunden vi hadde (når jeg var liten) skulle ligge i bur om natta. Mamma og pappa bestemte det sånn. Hun hylte og var fra seg de to første nettene. De satt på skift hos henne, men hånden i buret og strøk henne og godpratet til henne. Etter to netter var det over. Da gikk hun frivillig i buret å la seg når hun var sliten. Jeg tenker at i din situasjon kan du kanskje bare bestemme deg for å ha henne i bur nå. Buret bør være sånn at hun kan flytte på seg om det er varmt eller kaldt. Kan hende hun piper første nettene, men hvis du ikke tar henne ut vil hun slå seg til ro med det. Når hun har fått en rutine på å sove på natten, kan du kanskje la henne ligge i en seng eller med buret åpent. Det virker som hun bare trenger å få inn en soverutine på natta. Du bør ligge ved buret og være der for henne, men ikke gi deg på det du har bestemt deg for (om hunden ikke får helt noja. Da må du selvfølgelig la henne slippe ut). Er ikke sikkert du behøver å bruke buret så lenge lukket, når hun har fått inn sovevanene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten kommentar; som den purferske hundeeieren jeg er, har jeg meldt meg på både her og på et fuglehundforum ( siden vi har den hunden vi har). I nattens desperasjon postet jeg samme spm der...og skal si svarene er forskjellige! Blandt fuglehundeiere er det "den harde linjen", ser det ut som - de sier at jeg ikke må finne meg i dette nattetullet men holde henne i buret natta gjennom (med lukket bur), evt ligge ved siden av det lukkede buret de første nettene. Mange som mener at det er tøft en natt eller to, og så sover de natta gjennom...vel å merke hvis jeg ikke faller for fristelsen å ta henne ut (som jeg gjorde i natt, klarte ikke å la være...)....

Kanskje fuglehunder er striere til å begynne med, før de er dressert? Vet at K.M skal være en lettlært, men sta og bestemt rase (som om jeg ikke hade merket det :getlost: ...). Men, hun er verdens nydeligste også - kom akkurat inn etter en luftetur i skogen...vi kjører et par km til skogskanten, og så går vi tur uten kobbel, men med en laaang line hengende etter henne. Det er jo båndtvang, men hun går så rykkete i kobbel ennå, og med denne linen trasker hun fornøyd, aldri mer enn 5 meter fra meg (og da har jeg ennå 10 m ekstra å tråkke på hvis hun skulle finne på å stikke av)...

Nei, må føle på det, om hun skal få en sjanse til på soverommet...jeg syns burtrening the hard way er knalltøft for både henne og meg - men mulig det er verre for meg? Tok henne ut to ganger i natt, da hun hadde roet seg, men da vi prøvde å legge oss igjen, i egen seng ved siden av min, begynte det samme tullet gang på gang...

Min erfaring med fuglehunder er at de stort sett er milde i gemyttet i forhold til andre raser, så det har nok mest med alder å gjøre :wub:

Man blir jo sliten og utålmodig av å ikke få sove, men det vil bli bedre, så prøv å hold ut.

Hvis du opplever at valpen har det traumatisk under burtrening har den nok det også. Ang fuglehund forumet så har jeg ikke vært der, men endel fuglehundeiere er kjent for å være hardere ja.

Jeg mener man kommer lenger og får bedre forhold til hunden sin over tid hvis man fokuserer på å belønne det hunden gjør bra, istedet for å straffe det den ikke gjør bra.

(Nå snakker jeg mer generelt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bc'n min de første nettene nektet å sove i buret, men fordi hjemmet vårt ikke var så valpesikkert pga oppussing og ingen dører noensted(do, soverom = ingen dør) Så måtte vi ha ett stengt bur også. Så jeg puttet inn ting hun kunne tygge litt på, en tyggepinne, en god holdbare leke som ikke kan tygges i stykker osv. Byttet litt på hver natt. Det gjorde susen for oss ihvertfall :getlost: Og etter morgen tisseturen (alt etter 5) fikk hun komme i senga og slappe av med vår avdøde cavalier. Men hun kunne like fint gå tilbake i buret da :wub:

Kanskje det kan hjelpe? Om ikke Siri sitt forslag hjelper? I det tilfelle ville jeg gitt valpisen leke/tyggepinne/bein når hun våkner for godt.

Det er flere ting man kan prøve ut, men nattesøvnen vår blir frarøvet og det må man forente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde litt samme problemet med vår da den var yngre. Hun var urolig på nattestid. Vi sluttet ikke med tisseturer om natten, men bar henne ned og ut, satt henne på fortauet utenfor huset og gikk ikke et skritt. Om hun måtte tisse måtte hun gjøre det der, hun fikk ikke gå tur og snuse og leke osv midt på natten. Det hjalp veldig for oss. Hun pleide å tasse rundt og rundt på soverommet når hun var urolig, enten hun måtte på do eller hun bare ville ut. Etter at vi hadde forsikret oss om at hun ikke måtte på do lot vi henne bare tasse, mens vi sov/latet som vi sov. Hun sluttet mer og mer å være urolig når hun skjønte at det ikke førte til noe. Men det tar ofte litt tid siden de er vant til at det skjer noe gøy når de er urolige. For å fortere få ro på soverommet tror jeg jeg ville unngått denne "konflikten" med å dytte hunden ned fra sengen, da oppnår hun kanskje ikke å komme i sengen, men hun oppnår kontakt og oppmerksomhet. Jeg ville stengt av en del av soverommet slik labbis foreslår eller gjerdet inn sengen med kompostbinger e.l. for at hun ikke skal klare å komme oppi. Når dere har fått rutinene på plass kan dere selvsagt ta bort gjerder/stengsler.

Vi tok også bort alle leker og tyggebein etterhvert slik at hun ikke hadde noe å gjøre på. Det kan være hardt den første stunden, med misfornøyd hund, piping, bjeffing osv. Men det er viktig å være konsekvent og ikke gi hunden noe oppmerksomhet. Det er det som gjør det litt problematisk med lufting på natten, siden hunden får oppmerksomhet og får gjøre noe den liker. Derfor fikk ikke vår hun gå et eneste skritt selv nesten, slik at det ikke skulle være spennende for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelivis er valpen ganske uthvilt. Derfor trenger den bittelitt motivasjon til å roe seg, ved å øve nedstressende øvelser.

Nevner det kun fordi det var det som gjorde susen for meg og Tinka. Mye heller 5min lydighet en ukes tid om natta, en all den vandringen og pipingen og herjingen!

Mulig at dette ikke hadde fungert med deres hund, men det gjorde det med Tinka. Hun ble absolutt ikke stresset av det, og jeg tror ikke hunden vil noe som helst annet enn oppmerksomhet, og har man allerede gitt det så er det jo gjort.

Men jeg er helt enig i at tipset om å ignorere luftingene sikkert fungerer kjempebra. Dessverre kunne jeg nok ikke gjort sånn på Tinka, som jeg allerede brukte 1 år på å få helt husren. Og hun er fremdeles ikke av typen som sier ifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt superaktiv nattvalp, og det eneste som fungerte her var null oppmerksomhet. All oppmerksomhet er oppmerksomhet, uansett om du er streng og mørk i stemmen. Jeg måtte også fjerne vannet på natten en periode, for hun drakk når hun kjedet seg, og da måtte hun jo tilsvarende raskt ut. Jeg vil tro at dersom du orker å være sterk og ikke gi NOE oppmerksomhet ved mas, så vil valpen også lære seg relativt raskt at det er kjedelig å være våken på natten ... Man kan like gjerne sove, liksom. Ørepropper er et must, og vi gjerdet inne sengen med kompostgrinder :getlost: Så kunne hun ha resten av soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, så hadde jeg satt valpen i et STORT bur med masse aviser i halve buret, teppe, vannskål, tyggebein og en leke. Så hadde jeg lukket burdøren og lagt med til å sove med ørepropper. Når alle disse tilvenningsmetodene du har prøvd ikke fungerer overhodet, ville jeg endret strategi for å ikke ende opp med en hund med seperasjonsangst.

EDIT: Forresten hadde jeg ikke hatt vann i buret. Husker at Yippie drakk masse vann på natten og måtte dermed tisse mye. Men jeg ga vann i maten, så jeg var sikker på at hunden fikk i seg det den trengte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. vann, mener jeg å huske at jeg fikk tips om å fjerne mat og vann noen timer før leggetid. Så tar man da siste lufterunden rett før denne leggetiden, og dermed får ikke valpen i seg mer væske/mat. Evt. kan man gi vann i siste matmåltidet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne natten ble det skikkelig rumba...vi puttet henne i lukket bur når hun var trøtt om kvelden, og hun sovnet...våknet etter ca en time, og begynte å pipe ( da var vi i rommet). Ut og tisse, inn i buret igjen, og mannen min på sofaen i rommet ved siden av. Hyl og skrik i en time (han gikk inn et par ganger og snakket beroligende, hun roet seg først, så skrek hun enda mer da hun skjønte at han ikke ville ta henne ut), så sovnet hun. Uheldligvis så våknet hun av et (lege?) helikopter (!!) ca en time senere, på´n igjen med skriking. Ut og tisse, inn i buret igjen, skriking igjen...i to timer :aww: . Mannen min var innom av og til igjen, prøvde å klappe henne og berolige henne, og samme igjen; rolig først, og enda mer skrik da hun ikke kom ut. Men - han registrerte at halen gikk og hun virket bare blid når han først kom, dette var altså ikke en desperat valp - men en sta og sint en! Når hun var ute og tisset var det også bare tjo og hei, snuse litt her og halen gikk (så hun ble nok ikke traumatisert av det). Inn i buret igjen hyl og skrik, men så sovnet hun endelig ved 02.30 tiden...

Sukk. Jeg syns dette her er skikkelig tungt, jeg, men ser at vi har en valp som har en meget sterk vilje. Tror vi må bare fullføre dette, og gi masse kos og klem som vi pleier på dagtid.

Hun ble med mannen min på jobben idag tidlig (miljøtrening, for å ta tog og oppleve storbyen...), og hadde visstnok vært veldig trøtt (rart :P ) men ellers i fin form og blid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.. stakkars dere - å ikke få sove om natten er helt pyton! Og aldri er små valper så irriterende som da! (Godt de er søte.. det trengs!)

Vedr fuglehund-forumet. Det består av de ultra-tradisjonelle fuglehund-eierne som gjerne har holdt på i mange år og sverger til slike som Anders Landin etc. De har mye røffere fremgangsmåter ja.

La meg si det slik; fuglehunder er "annerledes" i den forstand at de "tåler" mye hardere behandling enn andre hunderaser, men det betyr ikke at de "må ha" hardere behandling!

Broren min har kleiner, og vi selv har snust litt på kleiner siden gubben gjerne vil ha en fuglehund etterhvert til skogsfugl-jakt (men det blir etterhvert, vi skal ha kelpie først.. til meg!)

Valpen din høres ikke noe hardere ut, tøffere eller verre ut enn valper flest, bare for å ha sagt det med en gang. Selv gruer jeg meg som en hund til neste valp jeg, for jeg haaaaater valpetida pga valper er så slitsomme (men jeg synes egentlig de er ganske slitsomme hele tiden jeg - men man må gjennom det for å ende opp med den delige voksne hunden som gir en så uendelig mye glede).

Jeg har aldri luftet valp om natten jeg, har veldig dårlig erfaring med at de blir så våkne og "nå skal vi ha det gøy"-greia midt på natten og sånt orker ikke jeg. Da tok jeg heller vaskebøtta fatt om morgenen (etter en kopp kaffe vel og merke..). Vi har alltid hatt våre valper i senga den første tiden vi, da fikk vi maksimal soving og valpen lærte seg å sove om natten. Eventuelt kan man ligge på madrass på gulvet med "valpen i senga" for å slippe skrekken av at den skal falle ut eller måtte hjelpe de opp og ned av senga skulle den måtte tisse i nattens løp. Ingen av våre hunder ville fortsette å ligge i seng etter de første ukene med unntak av basenjien vår (vi har hatt retrievere og en schäferblanding ellers), seng blir gjerne for varmt. Samtidig hadde de da blitt såpass trygge i sitt nye hjem at det var helt uproblematisk for dem å finne andre steder å sove. Tissedammer om morgenen kan man nok oppleve men selv har jeg aldri brydd meg så mye om det, de blir renslige helt av seg selv etterhvert (veldig variabelt det, flatcoaten vi har nå, ble ikke renslig om natten før han var 7 måneder - det er det lengste av de 6-7 hundene vi har hatt opp gjennom årene).

Det er helt vesentlig at dere ikke gir den lille noen oppmerksomhet om natten. Om natten er det "stengt", ingenting skjer - absolutt ingenting - små valper skal sove da. Jeg ville fortsatt hatt henne på soverommet, latt henne ligge i seng - hun slutter selv med det eller man vender henne av med det senere - det pleier ikke være vanskelig for da har de jo den basiske tryggheten inne og man kjemper ikke mot angst/ensomhet. Ikke gi henne noe kontakt. Kjaser hun rundt så bare fortsett "å sov", ikke si noe som helst. Ikke la henne løpe rundt i huset heller, hun skal ikke ha noe å underholde seg med som kan "fyre opp natteravneriet". Og så skal man bare holde ut. Akkurat som hvis man stengte stakkaren inne i et bur den ikke liker..

Hvis dere er flere i husstanden - bytt på å dele soverom med henne slik at man ihvertfall får en god natts søvn innimellom for en sånn tilvendingsperiode er bare heeeelt pyton. Grøss. Men lykke til! Kreves nok litt sammenbitte tenner en stund men om et par år komemr dere å ha glemt denne siden av hundeholdet forhåpentligvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han registrerte at halen gikk og hun virket bare blid når han først kom, dette var altså ikke en desperat valp - men en sta og sint en! Når hun var ute og tisset var det også bare tjo og hei, snuse litt her og halen gikk (så hun ble nok ikke traumatisert av det). Inn i buret igjen hyl og skrik, men så sovnet hun endelig ved 02.30 tiden...

Sukk. Jeg syns dette her er skikkelig tungt, jeg, men ser at vi har en valp som har en meget sterk vilje. Tror vi må bare fullføre dette, og gi masse kos og klem som vi pleier på dagtid.

Nei nei, dere må da ikke menneskeliggjøre henne og tolke henne som et trassig barn som har fått viljen sin! Dette er en hund! De lever i øyeblikket og det som har vært har vært, og det som kommer har hun liten formening om. Hun er da verken sint eller sta. Klart hun blir glad når noen kommer så hun slipper å være alene, klart hun da logrer og er blid for da er jo verden god igjen!

Jeg synes dere maser alt for mye med henne, alt for mye inn og ut og klapp og full rulle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, ja, der kan du se...vi tenkte null oppmerksomhet, men så følte til og med mannen min at vi måtte "la henne vite at vi fremdeles var der" :P ...men det med å ha henne i sengen er utelukket, det vil vi ikke på natten, ikke en gang nå i overgangen. Første uken, på madrass på gulvet var det ok, etter det var det slutt. DE blir jo om noe lite konsekvent hvis hun nå plutselig får lov til det som vi har nektet henne hele tida, og som er det hun maser etter?! Nei, det må vi holde på, mener jeg.

Men takk for beroligende ord...ja, jeg gleder meg så absolutt til denne valpetid er over...men jeg koser meg nå på dagtid jeg, da...litt "stuck" føler jeg meg av og til, men bare jeg får noen valpefrie dager av og til (som når mannen min har henne med seg...) så går alt bra...

Fint at du mener at valpen vår ikke er verre enn valper flest...akkurat nå føler vi at vi har DET nattmonsteret, men hun er kanskje ikke den eneste... :aww: ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, har fulgt med på denne tråden litt, og følt med deg, men hadde liksom ikke mye å komme med siden jeg var fryktelig heldig med min valp mtp nattrutiner. Trodde jeg :wub: Men nå kom jeg på hvordan det var da jeg dro på besøk til foreldrene mine en ukes tid, med valpen (han var da 11-12 uker). Da var det akkurat sånn som du forklarer: han kunne sovne, men så våkna han etter sånn ca 1-2 timer, og begynte da å pipe, trave rundt, skulle ut ørtiførtihundre ganger men bare tisse bittelitt, eller herje rundt, leke med ting, bite på alt mulig, osv. Jeg var sur, trøtt og lei! Ingenting fungerte: ignorering, kose med ham, ta ham med ut, legge meg på madrass på gulvet (da kom han og la seg oppå hodet mitt hvis han ikke fikk oppmerksomhet nok :aww: ), la døra stå oppe så han kunne vandre rundt på egen hånd. Han var rett og slett hvileløs, og maste på oppmerksomhet fra meg hele tiden, og jeg skjønte ingenting - han hadde jo sovet fra rundt åtte om kvelden til 6-tida på morgenen helt siden jeg henta ham hjem!

Til slutt fikk jeg så noia at jeg kjøpte DAP (les mer om DAP her). Neste kveld gikk han og la seg i yttergangen (!) utpå ettermiddagen, og våkna ikke før jeg vekket ham neste morgen! Det virka i alle fall veldig bra for min småttis å kombinere DAP medfullstendig ignorering natta igjennom, kanskje det er noe å prøve for dere også? DAP kan du kjøpe hos veterinær og i noen dyrebutikker, det koster rundt 400 kr for dispenser + refill, og den varer i 30 dager (og da pleier valpen å ha lært seg at verden er trygg så man kan sove rolig om natta).

Håper det ordner seg for dere, da, søvnløshet og energiske små valper er ikke akkurat en veldig behagelig kombinasjon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...