Gå til innhold
Hundesonen.no

Tattoo.. hjelp?


Isabel

Recommended Posts

Jeg skal ha tattoo, det er sikkert..

Men: HVORDAN? Jeg har altfor, ALTFOR mange ideer, og tanker.. men vet ikke helt hvordan få det ned på papir slik at jeg kan ha noe å vise til tattovøren.. i need help, peepz! Og hvor er vel bedre enn å spørre på Hundesonen? Soniser vet jo alltid råd!

Altså.. her er flere ting/elementer jeg liker..

Jeg vil ha noe som står for:

Styrke, at man kan klare ting, at man er sterk

Sorg og lidenskap, to ting man kanskje ikke alltid elsker, men de elemente vil følge oss livet ut, uansett

Lek, livet består ikke bare at alvorlige ting

Nåtiden, man må nyte hvert øyeblikk

Mystikk/fantasi (jeg elsker Pirater, Western osv)

Vennskap, og at det aldri tar slutt..

Ja folkens.. det er mange elementer jeg gjerne skulle hatt med, uten at det blir FOR vrient.. hjelp til ideer/symboler som kan stå for disse tingene? Og.. jeg elsker originalitet!

Hit med alle forlsag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å finne en god tatovør som kan tegne ned noe for deg? Han jeg tok forrige tatoveringen hos tegna min for meg! Mange er fryktelig flink til å få kunders ideer ned på papiret :whistle: Sikkert lettere å forklare litt hva du er ute etter face to face også. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de riktig dyktige tatovørene ikke har tid å sitte og tegne ideer til folk - da får de ikke gjort annet enn å tegne.

Når det gjelder betydning og sånn - jeg ville ikke stresset med å legge altfor mye i det. Jeg synes det er viktigere å huske på at du tross alt skal leve resten av livet med det motivet du velger på kroppen - og dermed inneforstått at man synes det er pent/riktig. Min egen tatovering er helt enkel i motivet. Jeg kan tillegge den en konkret og personlig mening som betyr mye for meg om jeg vil (og det gjorde jeg da jeg tok den), men først og fremst synes jeg den er pen. Med årenes løp tror jeg de fleste tatoveringer blir et minne om en fase i livet og identiteten man hadde da, fremfor en betydning av typen "lykke".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de riktig dyktige tatovørene ikke har tid å sitte og tegne ideer til folk - da får de ikke gjort annet enn å tegne.

Jeg tror nok det er helt motsatt. En tatovør er en kunstner, og ønsker nok å gi kundene noe de blir helt fornøyd med, og med et kunstnerisk uttrykk de kan stå inne for. Å lage skisser er en stor del av jobben. De virkelig dyktige tar seg heller godt betalt for kunsten de lager, enn å tatovere ferdig trykk man finner i permene i enkelte studioer. Flere av de tatovørene jeg har vært i kontakt med har kanskje fem-seks kunder i løpet av en måned. Og de har gjerne et års venteliste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er helt motsatt. En tatovør er en kunstner, og ønsker nok å gi kundene noe de blir helt fornøyd med, og med et kunstnerisk uttrykk de kan stå inne for. Å lage skisser er en stor del av jobben. De virkelig dyktige tar seg heller godt betalt for kunsten de lager, enn å tatovere ferdig trykk man finner i permene i enkelte studioer. Flere av de tatovørene jeg har vært i kontakt med har kanskje fem-seks kunder i løpet av en måned. Og de har gjerne et års venteliste.

Mja, det kommer kanskje an på hvordan de velger å håndtere kundene sine det. Jeg fikk tegnet min tatovering, på frihånd av tatovøren, da jeg hadde avtale for å ta den. Og da brukte vi tiden vi behøvde for å få den riktig. Denne tatovøren har opp til et års venteliste, da jeg bestilte time var det "bare" 6 mnd.

Men anyways, jeg ville som sagt tenkt mer på motivet i seg selv enn å få samlet en hel masse ting til ei tatovering som skal bety så mye forskjellig. Men det er meg da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og tips!

Ja, det er viktig for meg at den ogsä naturligvis ser pen ut, og ikke bare har haugevis av symboler som ikke ser ut.. :blink:

Sä jeg har tenkt litt pä det, hvordan jeg kan "trökke" det litt sammen, slik at det ikke er masse forskjelige ideer som skal sprette rundt pä ryggen min.. hm. Ang. tattovör er det rimelig lang venteliste hos de jeg har värt hos (det er de beste i byen) iallefall 6 mnd, men det er greit, gjör jo ikke noe ä ta tattoveringen pä vinterstid. :lol: Ogsä lurte jeg pä om noen vet hvor stor den BÖR väre minimum, slik at den ikke ser ut som en blekkflekk om 40 är.. :hmm: (Selv om sikkert INGEN vil se pä ryggen min da.. :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er helt motsatt. En tatovør er en kunstner, og ønsker nok å gi kundene noe de blir helt fornøyd med, og med et kunstnerisk uttrykk de kan stå inne for. Å lage skisser er en stor del av jobben. De virkelig dyktige tar seg heller godt betalt for kunsten de lager, enn å tatovere ferdig trykk man finner i permene i enkelte studioer. Flere av de tatovørene jeg har vært i kontakt med har kanskje fem-seks kunder i løpet av en måned. Og de har gjerne et års venteliste.

Her tror eg du bommer kraftig...

Hva mener du de lever av da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik.. da tror jeg at jeg har kommet meg hakket närmere mitt mäl, men trenger enda litt hjelp.. :getlost:

Tror det blir "Belli" (som har värt mitt kallenavn siden jeg kan huske) men vil ikke ha det skrevet pä norsk, tysk, engelsk osv.

Noen som har idee pä hvilket spräk jeg kan skrive det pä? Hvor de evt. "omdanner" seg til tegn? Tenkte ogsä pä hieroglyfer, men redd det fort blir litt mange bilder bakpä ryggen da :wub:

Skulle veldig gjerne hatt noe Indiansk, eller "fantasyspräk" (Alvisk?) Finnes det flere "oppdiktede" spräk? Hit med alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror eg du bommer kraftig...

Hva mener du de lever av da?

Når de tar seg betalt godt for hver tatovering så er det nok ikke noe problem å overleve. Det er snakk om store tatoveringer, og da koster det fort 20- 30 tusen for en tatovering.Skulle gi en relativt solid månedslønn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...