Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukket flere titalls flått etter tur i flåttland


Recommended Posts

Skrevet

Vi var på telttur noen dager i pinsen i flåttland, og kom visst rett i starten av flåttsesongen. Verken jeg eller samboer fant flått på oss selv, men i løpet av en uke etter vi kom hjem har vi funnet over 30 (!) på Mistra. De var ikke lette å finne i den tykke pelsen før de hadde blitt større etter noen dager, men nå har vi ikke funnet noen på noen dager og håper at vi har tatt alle. Vi visste jo at det var et flåttområde, men kom ikke på at flåttsesongen var igang. Nå blir det uten tvil flåtthalsbånd eller lignende i sommer når vi skal til områder med flått, giftige kjemikalier til tross.

Vi regner med at selv om mange flått har sittet på henne er sannsynligheten ganske liten for at hun kan ha fått borrelia, men tanken er jo der. Nå har hun påfallende nok mistet matlysten de siste 3-4 dagene for første gang (hun er 8 mnd). Det er jo ikke veldig unormalt at en hund mister matlysten, men jeg liker ikke at det skjer for første gang rett etter vi har plukket titalls flått av henne. Ellers virker hun helt normal, drikker som vanlig, er glad og fornøyd og like full av energi på tur. Jeg har kjent på henne, testet leddene og kan ikke se at noe annet er galt. Så hva syns dere? Noen som har erfaring med borrelia? Er det unødvendig å dra til dyrlegen og ta en blodprøve når vi ikke ser at noe er galt bortsett fra matlysten? Det virker jo som det er vanskeligere å se symptomene på en hund enn mennesker, så jeg heller mot å være føre var og ta en ekstra tur til dyrlegen når konsekvensene kan være så alvorlige.

Skrevet

Vi hadde det på vår andre familiehund. Det som gjør det vanskelig er jo nettopp det at symptomene (som bl.a. mistet matlyst) kan skyldes så mye annet også. Hunden kan jo også bare ha litt mindre matllyst noen dager uten at det trenger være noe som helst galt. Ville nok tatt en blodprøve før helgen om ting ikke ordnet seg. Mest fordi om det viser seg å ikke være noe så kan man i det minste slappe av og ikke gå rundt å ha det hengende over seg. :)

Skrevet
Vi visste jo at det var et flåttområde, men kom ikke på at flåttsesongen var igang.

Jeg har ikke noe godt svar til det du spør om, men ang flåttsesong, så er det rimelig enkelt: Barmark = flåttsesong, så det er bare å regne med at flåtten er ute så snart snøen forsvinner.

Skrevet

Jeg har ikke noe godt svar til det du spør om, men ang flåttsesong, så er det rimelig enkelt: Barmark = flåttsesong, så det er bare å regne med at flåtten er ute så snart snøen forsvinner.

...og det trenger bare være bare flekker, for her i området var det flått lenge før det var mulig å gå til fots i skogen.

Skrevet

Jeg har ikke noe godt svar til det du spør om, men ang flåttsesong, så er det rimelig enkelt: Barmark = flåttsesong, så det er bare å regne med at flåtten er ute så snart snøen forsvinner.

...og det trenger bare være bare flekker, for her i området var det flått lenge før det var mulig å gå til fots i skogen.

Ja, som sagt kom vi bare ikke på at det var flåttsesong. Tanken var rett og slett ikke på flått i det hele tatt, men hadde vi tenkt på det hadde vi jo visst at det ville være flått der. Jeg har vært ikke så langt derfra på omtrent samme tid på året og det krydde da av flått, men av en eller annen grunn koblet jeg ikke det. Uansett hadde vi ikke ventet at hun skulle få SÅ mange. På turen for et par år siden satt det 6 flått fast på meg (pluss et antall som krøp rundt) etter bare noen timer i skogen, mens nå satt det ingen fast på oss etter en langhelg med turer i lyng og skog.

Nå begynner jeg å lure på om hun kanskje er litt slappere enn vanlig, men det kan jo bare være innbilning. Om ikke matlysten er tilbake for fullt til helgen blir det nok en blodprøve, syns dette begynner å bli litt ubehagelig når jeg leser om alle hunder som har blitt smittet.

Skrevet

Jeg er litt paranoid når det gjelder flått, så jeg hadde nok tatt en blodprøve for sikkerhets skyld om en liten stund. Spesielt med tanke på at hun fikk samlet opp såpass mange... Sjansen er kanskje liten for at hun er smittet, men bedre før enn etter snar med tanke på at det kun skal én flått til før h****** er løs.

Skrevet

Hehe. Leke gjemsel med flått i samojedpels er da morro :whistle: Eg anbefaler Scalibor halsband :) det funker fett.

Vi hadde håpet på at flåtten også skulle synes det var vanskelig å komme gjennom samojedpels, men det er visst bare vi som syns det :lol: Etter å ha søkt en del på nettet etter flåttmidler har vi også landet på Scalibor, godt å høre at det funker i samojedpels, jeg har vært litt bekymret for at det ikke skulle komme ned til huden.

Jeg er litt paranoid når det gjelder flått, så jeg hadde nok tatt en blodprøve for sikkerhets skyld om en liten stund. Spesielt med tanke på at hun fikk samlet opp såpass mange... Sjansen er kanskje liten for at hun er smittet, men bedre før enn etter snar med tanke på at det kun skal én flått til før h****** er løs.

Jeg har lest at man må vente til det har gått tre uker før man kan ta blodprøve, noen som vet om det stemmer? Matlysten var tilbake til frokosten i dag, men så har hun jo vært uten mat 1-2 dager nå. I går var tannkjøttet ganske lyst, det samme i dag, så hun er vel ikke helt frisk, men virker ikke som hun har feber. Selv om hun bare er åtte måneder har hun vært på fire antibiotikakurer for diverse UVIer og langvarig diaré, så vi prøver å ha is i magen litt til om de uansett ikke kan finne ut om det er borrelia ennå. Tror ikke jeg vil la henne gå på enda en a-kur bare for sikkerhetsskyld.

Skrevet

Scalibor funker vertfall helt fint på Maar. Har gått med det i 5-6 uker nå og har ikkje hatt noen alergiske reaksjoner eller noe etter hva eg har merket. Ligger helt skjult under all pelsen og så er ikkje lett og oppdage at det er på med mindre mann virkelig kjenner etter.

At hunden mister apetitten kan jo rett og slett være at den er litt "Matlei" eller at temperaturen er for høy eller lignende? Maar virker også litt slapp og nekter og spise inni mellom. Men er full i liv og glede fordi dersom han blir utfordret til lek eller tur.

Men på den andre siden kan det jo være greit og sjekke for og være på den sikre siden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...