Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje en hund til


Tonje

Recommended Posts

Litt om mine to:

Lucas har alltid være den tøffe uredde hunden, med masse selvtillit og glimt i øyet. Allerede som valp elsket han alle folk og alle andre dyr og var veldig sosial. På valpekurset tillater jeg meg å kalle han en av de flinkeste, lettlært og lydig som få i den alderen. Han tok ting utrolig fort, og jeg sliter virkelig med å komme på ting som er negativt om han. Han har omtrent aldri gjeta noe annet enn fotballen sin, bjeffer omtrent aldri, har aldri stukket av. Inne er han rolig og fin, men blir det noe særlig mer enn en-to dager uten noe tur så blir han litt masete. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre han fornøyd, en time om dagen er helt greit for han, selv om vi er mer aktive enn som så. Det er veldig synd at jeg ikke har mer tid og ork til å trene han mer i lydighet eller aller helst agillity, da han virkelig elsker det. Han er veldig lett å belønne, ikke bare med mat, men han elsker også å leke, fotballer, dra-leker er noe han virkelig liker. Han har vært med på lange skiturer med samboeren min i hele vinter, og aldri virket sliten selv om de har gått i flere mil. En liten hund med en stor personlighet :ahappy: Elsker å kose, men ikke nødvendigvis late seg på fanget mitt i time etter time.

Goldie derimot er en annen type. Hun er mye mer forsiktig, både mot mennesker og særlig andre hunder. Veldig tillitsfull, men bruker noen minutter på å åpne seg opp for folk. Der Lucas kunne hoppe ned folk selv om han aldri har møtt dem før, setter Goldie seg foran dem og venter på å bli klappa, godtar hun deg så hopper hun opp for å nusse. Hun er ikke så veldig begeistret for andre hunder, men det tror jeg skyldes usikkerhet fremfor andre ting, og vi håper at det skal bli bedre med tiden. Men hun har allerede funnet seg noen få hunder av store raser som hun går overens med uten porblemer. Hun er også leken, men ikke i samme grad som Lucas. Men hun er mye mer kosete enn han, hun vil helst ligge oppå hodet mitt om natta, og flytter jeg på meg så kommer hun etter :lol: Har ennå ikke sett noen gjeting fra henne, og inne kan de fint ligge rolig. Jeg vil på ingen måte si at hun er masete. Ingen av mine har vært noe særlig valpete av seg, de har vært/er rolige og veslevoksne tidlig.

Sheltien er en kanonfin rase. Men om jeg skulle ha anbefalt deg noen andre raser, ville det ha vært kooikeren og engelsk springer spaniel. det synes jeg er herlige hunder :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at de er spory hunder altså, jeg bare ser for meg at de vil slite litt i dyp snø på vinteren? Og at pelstypen deres er verre med tanke på snøballer i pelsen?

Også er jeg redd at den ikke vil synes det er så tøft å leke med en haug gærne whippser som synes det kan være artig å rotte seg sammen mot små pelsballer :ahappy:

Som sagt gikk min masse lange fjellturer i påsken, og der er det masse masse snø. Også kladdeføre, jeg bare sprayet på sånn silikonspray sak (mot snøballer) og så var den saken grei.

Og min elsker å leke sammen med alle hundene som møtes på et friarealet like ved. Da er det snakk om rottweilere, settere osv av store gærne hunder. Sikkert større og gærnere en whippser, og Tinka tar bare teten hun og lar seg jage langt og lenge (og ikke minst enormt fort).

Bare sånn at du vet de :lol: Men det ser uansett ut til at du har bestemt deg for at papillon/phalene ikke passer, så da har det vel ikke så mye å si hva jeg sier.

Men sheltie er jo fantastisk, og etter min erfaring (har dog ikke så mye), så er de ikke så ulike phalenen min (ivhertfall) så jeg vil absolutt si at det er en flott rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at de er spory hunder altså, jeg bare ser for meg at de vil slite litt i dyp snø på vinteren? Og at pelstypen deres er verre med tanke på snøballer i pelsen?

Også er jeg redd at den ikke vil synes det er så tøft å leke med en haug gærne whippser som synes det kan være artig å rotte seg sammen mot små pelsballer :lol:

Alle papillonene jeg har hatt har slitt med snøballer i pelsen, han jeg har nå er avhengig av dress på vinteren for i det hele tatt å kunne være med i skogen. Og han sliter i dyp snø ja. SÅ lenge det er skare så kan han jo gå oppå snøen uten problemer, men ikke ellers.

Og så tror jeg du tenker helt rett ang leking,de kan fint leke med store hunder, min gjør det, men jeg ser helt klart at han foretrekker de på sin egen størrelse. En sheltie er nok mer robust.

Tror sheltie vil passe deg ypperlig :ahappy: De jeg har møtt har vært veldig førerorienterte, og vært enkle å belønne både med mat og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min phalene veier 6,5kg og er som en stor hund. Gått Besseggen og lange skiturer i påsken, så utrolig sporty hund altså.

Nå er riktignok min litt stor, men du kommer over dem, de blir større og større :getlost: (takk og lov!)

Selv er jeg kun vant til større hunder, rundt 20kg, og jeg er storfornøyd!

De blir virkelig ikke større og større! Jeg merker totalt det motsatte. ALLE går inn for å avle mindre og mindre. Til og med oppdretteren til Blondie som var kjent for å avle store, er begynt å gå over til de mindre linjene. Og ja, tispene ligger på maks 5 kg. Hannhundene mindre enn det igjen.

Jeg skjønner hva du mener med at den blir for liten. En whippet og en papillon som leker sammen kan gå dårlig, men det kan også fungere helt fint. Og pelsen er vanskelig når det kommer til snø. Jeg sliter utrolig mye med å gå tur med min hund når det er snø ute. Endten får hun salt i potene, eller snøballer i pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...