Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalm og lei meg


Gjest

Recommended Posts

Her sitter jeg og har hatt en kjempefin dag med hundene og hestene, også sender kjæresten min meg dette på mail:

http://www.dagbladet.no/2010/05/21/nyheter/dyrehelse/innenriks/11627414/

Da gamle marsvinet vårt Mulle ble litt tynn og så litt syk ut tok vi han med hit, for de skulle være ekspert på smådyr og ingen vanlige dyrleger hadde nok kompetanse. Vi fikk beskjed om at han hadde en nyrestein på størrelse med en drue og at han måtte opereres for å overleve. Veterinæren var ekkel og fæl, men vi hadde hørt at han var den aller beste så vi godtok bare det. Vi fikk beskjed om at han overlevde operasjonen men at han ikke klarte seg etterpå, så vi hentet han for å begrave han hjemme, og betalte kjempemasse for operasjonen.

Nå ble jeg jo usikker på hva som egentlig skjedde og har en skikkelig vond klump i magen. Kanskje vi drepte ham ved å ta han med dit :rolleyes2:

Han hadde virkelig fortjent det alle aller beste, han var en ordentlig godgutt. Han betydde utrolig mye i sin lille kropp.

Angrer så på at vi ikke tok han med hjem igjen istedet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herrejesus...jeg gikk dit da jeg først fikk ildrene mine, for åtte år siden, siden det lå veldig nært der vi bodde før. Hannilderen min ble kastrert der, men da jenta skulle steriliseres dro jeg et annet sted med henne, siden jeg ikke syntes noe om hverken stedet eller dyrlegen der. Jeg reagerte på rommet hvor de oppbevarte ilder, kanin, fugler og marsvin sammen og rett ved siden av hverandre, og at dyrlegen rett og slett var såpass røff med ildrene når han skulle undersøke de. Jeg husker ikke så mye mer, men jeg husker at da vi hentet gutteilderen at jeg sa at jeg aldri skulle sette min fot der igjen med noen av mine dyr.

Det var ikke så mange steder som behandlet ilder på den tiden, og vi fikk høre innen ildermiljøet at man fint kunne dra dit for vaksinasjoner og kastrering og slike "enkle" ting, men at man ble anbefalt å dra til en annen klinikk for større inngrep. Jeg innser jo nå at jeg nok var litt for godtroende, men jeg er ihvertfall glad jeg bestemte meg for å ikke dra tilbake dit igjen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

usj.. ja har hørt mye dritt om avivet fra før. Naboen fikk jo beskjed om å avlive hunden sin fordi den var agressiv(den var 12 uker og de holdt den nede i nakkeskinnet for å ta vaksine, den var så redd at den tisset på seg, hylte og til slutt prøvde han å glefset etter dyrelegen..) :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er glad for at man får være tilstede hele tiden hos vet'en min, jeg... At han også er kjempeflink, er selvsagt et "must", og billig (bra det også) - men mine våker i alle fall ikke under operasjoner, og det blir ikke glemt igjen ting i dem, osv..

Men mye kan nok sies om alle klinikker - hvis man har de "rette kontaktene" imot seg.. Så jeg hadde ikke stolt blindt på en avisartikkel, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke ta på vei pga avisartikkelen, og heller håpe at de sikkert gjorde så godt de kunne for Mulle.

Men den traff liksom slik at jeg føler at det som står desverre er sant, det bekrefter kanskje en dårlig magefølelse jeg fikk av å være der, og som jeg hadde den natten han skulle bli operert. Håper nesten de bare avlivet han for å få pengene, heller enn at han led.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke ta på vei pga avisartikkelen, og heller håpe at de sikkert gjorde så godt de kunne for Mulle.

Men den traff liksom slik at jeg føler at det som står desverre er sant, det bekrefter kanskje en dårlig magefølelse jeg fikk av å være der, og som jeg hadde den natten han skulle bli operert. Håper nesten de bare avlivet han for å få pengene, heller enn at han led.

:rolleyes2:

Ekkelt å sitte med sånn følelse. :poke:

Hørt mye forskjellig om de tidligere - men mest positivt, noe at de ville operere alt fremfor avlivning, men aldri hørt slike ting som kom frem der. Huff, håper det er overdrevent om ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hetterotte da jeg var mindre, og da den ble gammel, begynte helsen å skralte. Den ble skrekkelig tynn, så direkte syk ut, og fikk lus i tillegg stakkars. Jeg dro til Avivet for å avlive rotta. Jeg mente helsen var så dårlig, og alderen tilsa at den var på "overtid". Dette er mange år siden, men jeg møtte en dyrlege jeg ikke likte i seg selv. Greit nok, men da jeg kom ville han gi luskur i form av en tykk sprøyte han ikke fikk under skinnet på rotta mi. Han sleit med å få det til, og jeg fikk vondt i hele kroppen av å se på.

Så sendte han meg hjem igjen med dyret med beskjed om å komme tilbake dersom den ikke ble bedre.

Jeg fikk inntrykk av at de bare ville melke folk for mest mulig penger der..

Jeg dro rett til min klokale dyreklinikk for å forhøre meg med helsetilstanden til rotta, og de mente at den burde få slippe. Den hadde levd livet sitt. Jeg avlivet henne og følte jeg hadde gjort det rette.

Den følelsen jeg fikk og den behandlingen som foregikk der, ga meg ubehag, og jeg har aldri satt mine ben der igjen. Kommer heller aldri til å gjøre det.

Jeg forteller dette fordi jeg også har fått dårlig følelse av denne klinikken. Men ikke for å gjøre det værre for deg altså!

Jeg forstår deg veldig godt, at du tenker som du gjør og er i tvil om du gjorde det rette. :P MEN jeg håper og velger å tro at ditt marsvin ikke opplevde noe vondt. Selv om noen har hatt dårlig erfaring med Avivet, må det ikke bety at marsvinet ditt ikke fikk bra behandling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...