Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalm og lei meg


Gjest

Recommended Posts

Her sitter jeg og har hatt en kjempefin dag med hundene og hestene, også sender kjæresten min meg dette på mail:

http://www.dagbladet.no/2010/05/21/nyheter/dyrehelse/innenriks/11627414/

Da gamle marsvinet vårt Mulle ble litt tynn og så litt syk ut tok vi han med hit, for de skulle være ekspert på smådyr og ingen vanlige dyrleger hadde nok kompetanse. Vi fikk beskjed om at han hadde en nyrestein på størrelse med en drue og at han måtte opereres for å overleve. Veterinæren var ekkel og fæl, men vi hadde hørt at han var den aller beste så vi godtok bare det. Vi fikk beskjed om at han overlevde operasjonen men at han ikke klarte seg etterpå, så vi hentet han for å begrave han hjemme, og betalte kjempemasse for operasjonen.

Nå ble jeg jo usikker på hva som egentlig skjedde og har en skikkelig vond klump i magen. Kanskje vi drepte ham ved å ta han med dit :rolleyes2:

Han hadde virkelig fortjent det alle aller beste, han var en ordentlig godgutt. Han betydde utrolig mye i sin lille kropp.

Angrer så på at vi ikke tok han med hjem igjen istedet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herrejesus...jeg gikk dit da jeg først fikk ildrene mine, for åtte år siden, siden det lå veldig nært der vi bodde før. Hannilderen min ble kastrert der, men da jenta skulle steriliseres dro jeg et annet sted med henne, siden jeg ikke syntes noe om hverken stedet eller dyrlegen der. Jeg reagerte på rommet hvor de oppbevarte ilder, kanin, fugler og marsvin sammen og rett ved siden av hverandre, og at dyrlegen rett og slett var såpass røff med ildrene når han skulle undersøke de. Jeg husker ikke så mye mer, men jeg husker at da vi hentet gutteilderen at jeg sa at jeg aldri skulle sette min fot der igjen med noen av mine dyr.

Det var ikke så mange steder som behandlet ilder på den tiden, og vi fikk høre innen ildermiljøet at man fint kunne dra dit for vaksinasjoner og kastrering og slike "enkle" ting, men at man ble anbefalt å dra til en annen klinikk for større inngrep. Jeg innser jo nå at jeg nok var litt for godtroende, men jeg er ihvertfall glad jeg bestemte meg for å ikke dra tilbake dit igjen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

usj.. ja har hørt mye dritt om avivet fra før. Naboen fikk jo beskjed om å avlive hunden sin fordi den var agressiv(den var 12 uker og de holdt den nede i nakkeskinnet for å ta vaksine, den var så redd at den tisset på seg, hylte og til slutt prøvde han å glefset etter dyrelegen..) :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er glad for at man får være tilstede hele tiden hos vet'en min, jeg... At han også er kjempeflink, er selvsagt et "must", og billig (bra det også) - men mine våker i alle fall ikke under operasjoner, og det blir ikke glemt igjen ting i dem, osv..

Men mye kan nok sies om alle klinikker - hvis man har de "rette kontaktene" imot seg.. Så jeg hadde ikke stolt blindt på en avisartikkel, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke ta på vei pga avisartikkelen, og heller håpe at de sikkert gjorde så godt de kunne for Mulle.

Men den traff liksom slik at jeg føler at det som står desverre er sant, det bekrefter kanskje en dårlig magefølelse jeg fikk av å være der, og som jeg hadde den natten han skulle bli operert. Håper nesten de bare avlivet han for å få pengene, heller enn at han led.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje ikke ta på vei pga avisartikkelen, og heller håpe at de sikkert gjorde så godt de kunne for Mulle.

Men den traff liksom slik at jeg føler at det som står desverre er sant, det bekrefter kanskje en dårlig magefølelse jeg fikk av å være der, og som jeg hadde den natten han skulle bli operert. Håper nesten de bare avlivet han for å få pengene, heller enn at han led.

:rolleyes2:

Ekkelt å sitte med sånn følelse. :poke:

Hørt mye forskjellig om de tidligere - men mest positivt, noe at de ville operere alt fremfor avlivning, men aldri hørt slike ting som kom frem der. Huff, håper det er overdrevent om ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hetterotte da jeg var mindre, og da den ble gammel, begynte helsen å skralte. Den ble skrekkelig tynn, så direkte syk ut, og fikk lus i tillegg stakkars. Jeg dro til Avivet for å avlive rotta. Jeg mente helsen var så dårlig, og alderen tilsa at den var på "overtid". Dette er mange år siden, men jeg møtte en dyrlege jeg ikke likte i seg selv. Greit nok, men da jeg kom ville han gi luskur i form av en tykk sprøyte han ikke fikk under skinnet på rotta mi. Han sleit med å få det til, og jeg fikk vondt i hele kroppen av å se på.

Så sendte han meg hjem igjen med dyret med beskjed om å komme tilbake dersom den ikke ble bedre.

Jeg fikk inntrykk av at de bare ville melke folk for mest mulig penger der..

Jeg dro rett til min klokale dyreklinikk for å forhøre meg med helsetilstanden til rotta, og de mente at den burde få slippe. Den hadde levd livet sitt. Jeg avlivet henne og følte jeg hadde gjort det rette.

Den følelsen jeg fikk og den behandlingen som foregikk der, ga meg ubehag, og jeg har aldri satt mine ben der igjen. Kommer heller aldri til å gjøre det.

Jeg forteller dette fordi jeg også har fått dårlig følelse av denne klinikken. Men ikke for å gjøre det værre for deg altså!

Jeg forstår deg veldig godt, at du tenker som du gjør og er i tvil om du gjorde det rette. :P MEN jeg håper og velger å tro at ditt marsvin ikke opplevde noe vondt. Selv om noen har hatt dårlig erfaring med Avivet, må det ikke bety at marsvinet ditt ikke fikk bra behandling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...