Gå til innhold
Hundesonen.no

rampejenta


pernilsh

Recommended Posts

Skrevet

Valpen vår (Kleiner Münsterländer) har snart vært hos oss en uke, og vi trives godt med vår lille godjenta. Hun har riktignok hatt flere uhell inne nå i helgen (både små dammer og bæsj) enn hun hadde de første dagene, men det tror jeg skyldes at mannen min og ungene hatt mer ansvar for henne nå i helgen (mens jeg har prøvd å jobbe i hagen før 17.mai), mens jeg hadde henne mest i uka. Da gikk jeg ut ofte med henne - misstenker at de er litt slappere, både på natten og på dagen (jeg har fått sove ut nå i helgen også :ahappy: )

Men - jeg lurer på en ting - et par ganger i løpet av dagen "tar hun av" og hopper og spretter rundt, biter på alt og alle, og lekeknurrer...halen går i et sett, så hun koser seg, men vi vet liksom ikke hordan vi skal møte denne oppførselen...spesielt da hun selvsagt biter tak i oss (hender, bein, ansikt, klær), liksom i ting (duker, puter, sofaen...og hopper opp i blomsterpotta og grafser litt jord). Vi prøver å ignorere det best vi kan - setter oss så langt opp i sofaen at hun ikke klarer å nå opp, dytter ned forlabbene hennes da hun prøver å hoppe opp, sier nei med mørk og streng stemme og løsner grepet da hun biter seg fast i sofaen eller buksebeinet.

Gjør vi det riktig?

Jeg presiserer at dette ikke er en myk nafsing, som hun kan gjøre ellers også...da biter hun mye mer forsiktig og ser på oss, liksom spørrende...dette er nokså mye "villere". Og spørsmålet er - hva vil hun med det, og hvordan bør det møtes?

Nå ligger hun forøvrig og sover på sofaen, på fanget mitt. Prøver å lære henne at det er lov, hvis hun blir invitert på fanget, eller vi legger ut hennes teppe. Håper det vi lfunke etter hvert, da hun blir stor nok til å kunne gå opp selv :wub: .

Skrevet

Valperaptus :ahappy:

Etterhvert ser du forskjell, noen ganger er det ren livsglede og energi, andre ganger er det overtrøtt valp. Den livsglade raptusen styrer du ut (ikke lov å rase/leke inne) med en leke, kanskje litt drakamp? Den overtrøtte styrer du mot ro, nå trenger du å sove lille venn. Få den til å legge seg på plassen sin, stryk den gjerne over brystet til den sovner. Om det ikke hjelper, bind den fast der den skal sove, slik at den ikke kommer seg noen vei og må roe seg ned. (søk gjerne i forumet på bindetrening/tvangsroing)

Skrevet

Det er nok det kjente fenomenet raptus!

Tja, hvordan skal man ta tak i det, det beste er jo å forutse dette tidspunktet og da komme seg ut i hagen eller noe lig. og leke og herje litt. Hun er jo fortsatt bitteliten. Men det går også an å prøve å begynne å trene inn litt ting som sitt og dekk. Dette sliter utrolig på det mentale, samtidig som man kommer igang med treningen.

Passer mamma's ES valp idag, og idet han begynte å ta av litt så dro jeg fram godbitene og øvde mer på sitt og dekk (han er 4mnd) da roet han seg betraktelig og slappet av i flere timer etterpå.

Ellers vet jeg ikke om det er noe fasit svar. Men ignorering fungerer ofte det og så dytter man de jo rolig vekk når det blir for mye. Så må dere huske at det bare er en periode de skal gjennom, det er en liten baby, så tålmodighet er nøkkelen her, samtidig som man bør sette grenser, og holde dem. Så kan man heller tillate mer når de blir større :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...