Hvordan er cocker spanielen?

[julnil]

Spekulerer i å skaffe en hund nr 2 i huset, og titter litt på cocker spanielen (ikke den amerikanske)

Noen som kan fortelle litt mer om lynnet til denne.

Er det en hund som passer som familiehund, til en ikke-jaktende familie?

Er det stor variasjon mellom tisper og hannhunder?

Ser i flere annonser (særlig omplassering), at de ønsker en kjøper som "kjenner til denne rasen fra før", " kjenner til hva rasen krever" etc.

Er det en krevende og spesielt vanskelig rase?

[SiriEveline]

Det er jo en utrolig glad hund som trenger litt mosjon og gjerne litt mentalt. Men noe mer enn en dalmatiner tror jeg ikke.

Det er jo en utrolig morsom rase, og faktisk ganske mye trekkvillighet i disse små hundene om man lar dem. Litt "vanskelige" å trene har jeg inntrykk av at de er, med det mener jeg at de kan være litt sta, men med litt kreativitet får man vel trent dem til det man ønsker

Men du får vente å se om det er noen som har litt mer erfaring med rasen enn meg :rolleyes2:

[cockerella]

Spekulerer i å skaffe en hund nr 2 i huset, og titter litt på cocker spanielen (ikke den amerikanske)

Noen som kan fortelle litt mer om lynnet til denne.

Er det en hund som passer som familiehund, til en ikke-jaktende familie?

Er det stor variasjon mellom tisper og hannhunder?

Ser i flere annonser (særlig omplassering), at de ønsker en kjøper som "kjenner til denne rasen fra før", " kjenner til hva rasen krever" etc.

Er det en krevende og spesielt vanskelig rase?

Det som nok oppleves mest krevende for den som anskaffer seg cocker for første gang, er pelsstellet. En velstelt cocker er både fin og fornøyd, men en vanskjøttet cockerpels er et sørgelig syn som i tillegg øker risikoen for hud-og øreproblemer dramatisk. Det er derfor viktig at man skaffer seg kunnskap om pelsstell - det bør oppdretteren kunne bistå med.

De fleste cockere lever et godt liv selv om de ikke brukes til jakt. Men cockeren er ikke noen sofahund selv om den kan se slik ut. Den bør i likhet med alle andre hunder aktiviseres.

Noen cockere kan vokte, det bør man være oppmerksom på selv om det for de fleste cockeres vedkommende ikke er noe problem.

Som familiehund er cockeren ok. Har man små barn i huset , så må man jo aldri la barn og hund være alene uansett rase. Cockerens "forbannelse" er at den er så søt at både små og store mennesker ikke tar den alvorlig når den sier fra at den vil være i fred. En hver hund som opplever at språket deres ikke forstås og respekteres kan slutte å si fra på en høflig måte ....

Må også nevne at cockeren er svært sosial og ikke gjerne er alene, så det gradvis tilvenning til det er nødvendig.

Om det høres ut som om jeg fraråder cockere, så er det langt fra tilfelle - har 4 stykker selv. Lettlærte og glade hunder som gjør verden til et bedre sted . Men som alle andre raser har den sine særtrekk som man skal være klar over. Er man det, så får man en trofast venn for mange år.

Helt sikkert flere ting jeg burde fortalt, men det er nå en begynnelse.

[cockerella]

Glemte å si noe om tisper og hanner..

Personlig liker jeg hannene best. De er mer staslige og jeg opplever dem faktisk som mer knyttet til eieren enn tispene. Dette til tross for at tispene ofte er mer kosete, for jeg opplever dem som mer selvstendige også.

Som rase er det nok mindre forskjell på tisper og hannhunder enn det jeg har forstått at det er i en del andre raser hvor hannene oppfattes som mye striere.

[Stanova]

Cocker spaniel ligger faktisk på toppen av hunder som oftest viser aggresjon ovenfor egen eier og familie, og det er ikke rent få av de som er aggressive, også mot andre hunder. Ingen av de jeg har møtt har oppført seg pent mot mine hunder, har ikke gjort utfall, men samtlige har knurret på ut og innpust. Men vært grei mot meg da. Da jeg spurte min dyrlege om hvilke raser han frarådet meg som hund nr 2, var dette blant de to rasene han hadde dårligst erfaring med og som han ofte hadde måttet avlive på grunn av gemytt. Det finnes selvsagt sikkert tusenvis av snille cockere, men statistikken sørger for at jeg personlig holder meg langt unna, da jeg selv har hatt en aggressiv hund og det er en psykisk belastning å leve med.

Det står forresten også nederst i denne artikkelen. http://www.wolfdog.no/artikler/hundeaggresjon.asp

[Birte]

Bortsett fra at vi har veldig mange cocker spanieler inne på hundesalongen hvor jeg jobber (gjerne 2-3 på en og samme dag), har jeg ikke særlig erfaring/kjennskap til rasen. Men jeg må bare si at av alle de hundene vi har inne i løpet av en dag, er gjerne ikke cockerne de hyggeligste å arbeide med, for å si det sånn. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, jeg har også hatt verdens søteste, snilleste cockere, men de er ikke akkurat i flertall dessverre. Vet også at det er gjort noe forsking på dette med aggresjon rettet mot eier/familiemedlemmer, da rasen skiller seg ut på en negativ måte i den sammenhengen. Noen andre kan helt sikkert utdype her.

Ellers synes jeg det virker som en super rase som jeg nesten kunne vurdert selv.

[SiriEveline]

Dette meg aggresivitet i cockeren var jeg ikke klar over. Har en på hundetrening og under jobbingen som hundelufter luftet jeg daglig en 8mnd cocker. Begge disse er herlige, men utrolig aktive. De trenger masse trening, både fysisk og mentalt, i forhold til hva man skulle tro da.

Så kanskje det rett og slett er understimulering som gjør at det dukker opp aggressivitet? Det er jo lov å håpe. Gneldring og denslags i småhunder som papillon og phalene har jeg gjort om en mening om at er fordi de ofte ikke får nok "liv" som i masse tur og mentaltrening, men mest kos og utstilling (som nok er ganske stressende for en hund).

[cockerella]

Bortsett fra at vi har veldig mange cocker spanieler inne på hundesalongen hvor jeg jobber (gjerne 2-3 på en og samme dag), har jeg ikke særlig erfaring/kjennskap til rasen. Men jeg må bare si at av alle de hundene vi har inne i løpet av en dag, er gjerne ikke cockerne de hyggeligste å arbeide med, for å si det sånn. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, jeg har også hatt verdens søteste, snilleste cockere, men de er ikke akkurat i flertall dessverre. Vet også at det er gjort noe forsking på dette med aggresjon rettet mot eier/familiemedlemmer, da rasen skiller seg ut på en negativ måte i den sammenhengen. Noen andre kan helt sikkert utdype her.

Ellers synes jeg det virker som en super rase som jeg nesten kunne vurdert selv.

Noe av problemet er at de slipper unna med for mye når de er små og bare søte...Som alle hunder og små barn, så skal de behandles med bestemthet og kjærlighet. En cocker som ikke er vant til å være på bordet og bli stelt fra den er liten, kan nok protestere vilt og uhemmet når den skal til "frisøren" noen ganger i året, det tror jeg på! Derfor er det viktig med handtering fra den er liten. Oppdretteren bør kunne gi råd i den forbindelse, så unngår man de problemene. Og pelsstellet er ikke mer omfattende enn at man greit kan lære å gjøre det selv , da kommer handteringa av seg selv.

[Stanova]

Derfor er det viktig med handtering fra den er liten

Når forskningsrapporter viser at aggresjonen oftest forekommer hos helfargede og ikke flerfargede, er det nok ikke sosialisering det står på, men gener og avl.

[SiriEveline]

Når forskningsrapporter viser at aggresjonen oftest forekommer hos helfargede og ikke flerfargede, er det nok ikke sosialisering det står på, men gener og avl.

Forskningsrapporten som var nevnt her gjaldt cockeren, ikke forskjellige farger, dessuten er cockeren som regel flerfarget, er den ikke?

Og det er faktisk sant at små hunder ofte slipper unna med mer osv. Jeg burde jo vite det som har liten hund, som jeg har oppdratt som en hvilken som helst stor hund (da jeg kun har erfaring med det).

Men jeg ser jo det når jeg møter mennesker på tur, både hundevante og ikke. Hvis Tinka hopper litt på dem, så sier jeg nei til henne og ber dem om å bare snu seg og avvise henne når hun gjør det, og ikke sjeldent får jeg svar ala "Det er ikke så farlig, hun er jo så liten og søt". Barn som bare går og hilser på henne uten å spørre, fordi hun er så liten og ser så snill ut. Nå har jeg en ekstremt stabil, rolig og trygg hund så dette takler hun fint.

Dette får man ofte mindre av på større hunder.

Men det finnes jo en kjempeenkel metode for å unngå dette. Behandl rasen din som en hvilkensomhelst annen, ikke ha størrelse i bakhodet! Ofte er det de som har mest erfaring med store hunder som takler små hunder riktig.

Edit:

Der kom infoen jeg ikke hadde fått, at det var spesielt enfargede cockere, og visste ikke at det fantes ensfargede. Men når jeg googler så kommer jeg jo på at jeg har sett det før, bare mest vant med sorte eller brune skimler.

Da har nok genene noe å si, men hvis de faktisk klarte å finne ut hvem som hadde gitt ut dette dårlige genet, er vel mye av dette fjernet fra avlen vil jeg tro? Og raseklubben er vel flink til å anbefale gode og enkle kombinasjoner til nybegynnere (i rasen).

[patricia]

Det er riktig. For endel år siden var der et forskningsprosjekt i regi av Landbruksskolen på Ås. Flere raser ble undersøkt, bl.a. cockeren, etter forespørsel fra raseklubbene. Uprovosert sinne hos cockeren var den gangen et problem, særlig hos de enfargete. de klarte faktisk å spore problemet tilbake til en bestemt avlshund (rød.)

Så dette har ikke bare med manglende håndteringstrening. De få cockerne jeg kjenner, er blide og søte hunder vanligvis, men plutselig kan de vise seg som skarpe vakthunder og humørsyke , uberegnelige "bitcher". Jeg liker rasen, men er ikke helt sikker på om jeg ville skaffet meg en.

[Stanova]

Forskningsrapporten som var nevnt her gjaldt cockeren, ikke forskjellige farger, dessuten er cockeren som regel flerfarget, er den ikke?

Feil. Forskningsrapporten presiserte så absolutt fargevariantene, og aggresjon viser seg oftest hos de helfargede, oftest hos sort og rød. Det finnes både flerfargede og helfargede.

[julnil]

Nå ble jeg litt betenkt til denne rasen.

Siden jeg har små barn, må jeg ha en myk og barnevennlig rase, fikk ikke helt inntrykket av at cockeren er det etter noen av innleggene her.

Så utrolig mye hannhunder har å si for en rase, om de brukes mye i avl...

Siterer fra http://www.wolfdog.no/artikler/hundeaggresjon.asp

At Cocker Spaniels har høy hyppighet av aggresivitet har vært kjent lenge. Alle fargevariantene av Cocker Spaniels kan være aggressive, men de ensfargede mer enn de flerfagede, og de røde mer enn de svarte. Aggresjon hos Cocker Spaniels i Norge kan spores tilbake til to rødfargede importerte hanner. Aggresjon hos Cockere skyldes ofte det man kaller ressursforsvar eller at de er possessive. I noen tilfeller kan aggressiviteten også forklares med mulig limbisk epilepsi som er en hjerneskades som utvikles gradvis. Disse årsakene finner man også hos andre raser, men ikke så utpreget som hos Cocker Spaniels.

[Stanova]

Nå ble jeg litt betenkt til denne rasen.

Ja, men det er flott at du ble betenkt. Jeg synes faktisk at de som har greie på en rase bør belyse både det positive og det negative ved rasen når folk spør slik at folk kan ta bevisste valg. Jeg ville foreksempel ikke syntes det hadde vært rart om du valgte denne rasen likevel, du kan jo ha dine grunner, men jeg ville syntes det hadde vært feil om aggressivitet ikke kom fram i denne tråden, da det faktisk er ganske omsnakket i forhold til denne rasen. Derfor nevnte jeg det. Ikke for å svartmale rasen, men for at du som spør skal få et ærlig svar og kunne ta et bevisst valg med dette i bakhodet.

Jeg valgte den rasen jeg valgte nettopp fordi jeg ville ha en rase hvor aggressivitet er ukjent og som er barnevennlig. Jeg vet hvordan det er å ha en aggressiv hund, for jeg har hatt det.

[julnil]

Ja, får undersøke litt videre.

Har tenkt å finne en hund mellom 2 og 4 år, som skal omplasseres, da jeg ikke ønsker valp.

Kan jo være at man finner tvers gjennom ikke-aggressive varianter også da

Det som er problemet, er at en ikke-aggressiv hund kan endre adferd ved nytt hjem, og bli aggressiv, så noen garantier har man ikke.

Men man kjøper jo ikke aggressive hunder i utgangspunktet, så litt vil man evt. klare å luke ut...

Neida, tror ikke at alle er slik, men det er et helt klart flagg som heises med hensyn til dette.

Det finnes jo mange raser der ute som ikke er "barnevennlige".

Hvorvidt cockeren havner i den ene eller den andre gruppen skal ikke jeg spekulere i, jeg vet null om denne rasen...

[SiriEveline]

Feil. Forskningsrapporten presiserte så absolutt fargevariantene, og aggresjon viser seg oftest hos de helfargede, oftest hos sort og rød. Det finnes både flerfargede og helfargede.

Så du ikke editen min? Det var nemlig ingen som hadde nevnt informasjonen før i innlegget rett etter meg, derfor er det lett å misforstå. Men jeg har rettet det

Jeg syntes det er supert at alle sider av rasen kommer frem jeg Da er det mye lettere å velge riktig rase!

Ressursforsvar og possesivitet er jo ofte veldig relatert til at man lar små hunder eie en selv. Tilbake til alt det med å la dem hoppe opp på en osv osv osv. Men det er selvfølgelig noe man må ha i bakhodet under oppdragelsen.

[Stanova]

Så du ikke editen min?

Ressursforsvar og possesivitet er jo ofte veldig relatert til at man lar små hunder eie en selv.

Nå er ikke cocker spanel en liten hund heller da, den er mellomstor, så disse problemene du nevner så ofte som er relatert til miniatyrer gjelder ofte ikke en cocker spaniel, fordi den ikke er en miniatyr.

Og jeg leste innlegget ditt før det ble redigert, så nei.

[julnil]

Hva med den amerikanske cockeren da? Har den samme kjente aggressjon?

[Stanova]

Hva med den amerikanske cockeren da? Har den samme kjente aggressjon?

Nei. Det finnes der også, men ikke i betydelig grad ift. den engelske, nei.

De jeg har møtt har vært elskelige og sosiale. Men jeg har møtt noen som har bitt før. Men det har eieren kunnet "forsvare" med å forklare situasjonen.

[SiriEveline]

Nå er ikke cocker spanel en liten hund heller da, den er mellomstor, så disse problemene du nevner så ofte som er relatert til miniatyrer gjelder ofte ikke en cocker spaniel, fordi den ikke er en miniatyr.

Og jeg leste innlegget ditt før det ble redigert, så nei.

Den er ikke liten, men heller ikke spesielt stor i tillegg er den veldig søt. Problemene er som regel relatert til søte små hunder. Så "small dog syndrome" er relatert til menneskers oppfatning av hunden. Noen syntes jo f.eks. griffon er søte små, mens andre syntes de er litt stygge (satt på spissen og ikke noe vondt ment mot griffon).

Poenget mitt er at riktig oppdragelse og nok trening, mental og fysisk kan forebygge utrolig mye. Men det er jo mange ting som ikke kan forebygges også. Men aggressiviteten på cockeren burde jo ikke være stort problem å unngå hvis man holder seg unna de dårlige linjene og sørger for at den får nok. Den er kanskje derimot ikke den beste barnefamiliehunden?

Faktisk så syntes jeg nesten jeg ser den mest hos par, enten eldre par hvor barn har flyttet, eller par med eldre barn, eller par som ikke har barn. Og disse hundene har det virket som har fungert bra.

[julnil]

Den er ikke liten, men heller ikke spesielt stor i tillegg er den veldig søt. Problemene er som regel relatert til søte små hunder. Så "small dog syndrome" er relatert til menneskers oppfatning av hunden. Noen syntes jo f.eks. griffon er søte små, mens andre syntes de er litt stygge (satt på spissen og ikke noe vondt ment mot griffon).

Poenget mitt er at riktig oppdragelse og nok trening, mental og fysisk kan forebygge utrolig mye. Men det er jo mange ting som ikke kan forebygges også. Men aggressiviteten på cockeren burde jo ikke være stort problem å unngå hvis man holder seg unna de dårlige linjene og sørger for at den får nok. Den er kanskje derimot ikke den beste barnefamiliehunden?Faktisk så syntes jeg nesten jeg ser den mest hos par, enten eldre par hvor barn har flyttet, eller par med eldre barn, eller par som ikke har barn. Og disse hundene har det virket som har fungert bra.

Noe spesielt du sikter til?

Ja, kan nok se for meg at en søt liten cocker slipper unna mer enn en stor hund som dalamtiner, retriever etc. Men denne aggresjonen synes å ligge i genene, og det er straks vanskeligere å gjøre noe med...

NovaFlare: om dette er noe cokcermiljøet er bevisst, at det ikke er et ikke-tema i miljøet, så burde det over tid kunne avles bort. Det avhenger av hvor godt spredt disse genene har blitt med tiden..

[Stanova]

Poenget mitt er at riktig oppdragelse og nok trening, mental og fysisk kan forebygge utrolig mye.

Forstår godt poenget ditt, har miniatyr selv, men i denne sammenheng blir det litt søkt, da det er overveiende mye forskning som viser at denne rasen ofte viser aggressivitet. Og det har ikke med oppdragelse å gjøre, for da hadde ikke cockeren skilt seg ut som verre enn andre raser som får dårlig oppdragelse.

[Stanova]

NovaFlare: om dette er noe cokcermiljøet er bevisst, at det ikke er et ikke-tema i miljøet, så burde det over tid kunne avles bort. Det avhenger av hvor godt spredt disse genene har blitt med tiden..

Sitat fra Norsk Spaniel Klub sin side:

"Cocker spaniel er i utgangspunktet en glad og trivelig hund med et herlig gemytt.

Det har i de siste tiår vært fokusert på problemer knyttet til temperament på Cocker spaniel. I dette ligger det at rasen, totalt sett, har en forøket forekomst av atferdsproblemer. Dette kan arte seg som aggresjon, vokteatferd og lignende. Arbeid med fokusering i forhold til dette, og arbeid gjennom avlstiltak for å minske problemet pågår fra Norsk Spaniel Klub's side."

http://www.spaniels.org/cm/public/openIndex/view/list_.html?ARTICLE_ID=1205864629504

Så ja, det er kjent, og det stikkes ikke under en stol, ifølge denne siden.

"18) Er den røde cocker spanielen mer sint en de andre?

Det har vært kjent fra tidligere at det var høyere forekomst av temperamentsproblemer på de ensfargede cockerne (svart og rød) enn hos de flerfargede. Et prosjekt for et drøyt tiår tilbake i tid viste også høyere forekomst av disse vanskene hos avkom etter røde hanner. Etter dette ble det i en periode mer vanlig å blande ens- og flerfargede individer i avlen, nettopp for å bøte på problemet. Det er mer sannsynlig at temperamentsproblemene i dag er mer vanlig i noen slekter (linjer) enn i andre."

[SiriEveline]

Noe spesielt du sikter til?

Ja, kan nok se for meg at en søt liten cocker slipper unna mer enn en stor hund som dalamtiner, retriever etc. Men denne aggresjonen synes å ligge i genene, og det er straks vanskeligere å gjøre noe med...

NovaFlare: om dette er noe cokcermiljøet er bevisst, at det ikke er et ikke-tema i miljøet, så burde det over tid kunne avles bort. Det avhenger av hvor godt spredt disse genene har blitt med tiden..

Jeg sikter til det som står i denne tråden ang. forskning på rasen. Hvis det er mye vokt og possesivitet, så kan det være skummelt med små barn, syntes nå jeg. Hvis den har sterkt ressursforsvar så kan den lett bite et barn som plukker med maten dens osv.

Selvom jeg syntes den har vært barnefamiliehund tidligere, ser jeg den nå med familier som jeg nevnte ovenfor, men det kan jo være tilfeldig at det kun er dem jeg møter.

Altså, det har kommet endel negativ informasjon om cockeren, som gjør at jeg begynner å stille spørsmål til hvor god barnefamiliehund den egentlig er, med alle disse aggresjonsproblemene.

Det kan jo lett avles bort, spesielt når de vet nøyaktig hvor dette kommer fra. Også burde de jo ha krav om at avlsmaterialet de bruker ikke har noen aggressive tendenser.

[Gjest]

Hva med den amerikanske cockeren da? Har den samme kjente aggressjon?

Har en Amerikansk Cockerspaniel i gata, hanne. Utrolig artig liten kar. Han var ganske reservert i starten, turte ikke hilse på bikkja mi (men det kan nok ha noe med oppdrett og hvordan eierene sosialiserte han - det var første bikkja deres) - men nå er han ganske tøff i trynet. Det jeg synes er mest fascinerende er hvor rolig og fattet den bikkja er. Han kommer roooolig bort til deg, logrer litt, setter seg ned og ser på hunden din som villt løper rundt og prøver å få han til å leke. Så sitter han som en oksen ferdinand og snuser litt ut i lufta, tar alt heeeelt med ro. Hvis han møter problembikkjer i nabolaget som vræler og bjeffer i trynet på han så sitter han der. Snur hodet litt unna, bare går sin vei. Han sitter i oppkjørselen til folkene som eier han og ser på verden rundt seg, helt løs, løper kanskje fram og hilser på kjentfolk som går forbi - men går så hjem igjen. Jeg er så fascinert, for det er en sterk utopi for meg med en oversosial og utro bikkje

Også har han verdens artigste ansiktsuttrykk. Som en liten gubbe, selv om han er rett under året enda...

Iallefall STOR forskjell på han og bikkja mi. Bikkja mi har jo ADHD, hyperaktivitet og høyt blodsukker gange førti i forhold