Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gjøre opp seg imellom


Carma

Recommended Posts

Vi hadde faktisk en situasjon i går hvor dette var en aktuell problemstilling. Dreide seg her om to hanner på rundt 2 år, begge litt sånn ubestemmelige i rang og begge uten slåsserfaring (om det skulle være viktig). Ca like store (+/- 5kg). Altså sånn i utgangspunktet rimelig jevne. Det hadde vært meget ønskelig om disse kunne gå fint sammen da eiere gjør det (lite slåssing der mao! :ahappy: ). De har vært sluppet sammen en gang før, da var vi flere folk med flere hunder som gikk på et større område. Den gangen gikk det rimelig bra, litt busting på vei forbi hverandre, men ingenting mer. Dette er kanskje et halvt år siden. Hundene har sett hverandre mange mange ganger siden (trening på hundeklubb osv), men ikke vært løse sammen. I går var vi på litt mindre område (altså ikke lite, men mindre enn stooort) og vi sto stille. Kanskje ingen perfekt utgangspunkt, men verdt et forsøk. Hundene gikk forbi hverandre noen ganger før den ene kom nærmest "bumpende" i rumpa på den andre i litt for stor fart. De snudde da seg mot hverandre og ble stående og brøle, ca 1/2m fra hverandre. Det ble da valgt å fjerne begge. Men kanskje dumt...? Kanskje lurt..? Kanskje håpløst...? Kanskje smart å prøve igjen på større område? Med færre hunder? Med flere hunder? Gode råd er velkomne! :ahappy:

- lurt

- ut på tur og aldri sur

- hannhundene i bånd alene

Jeg tenker at i den situasjonen dere var i går så har du to gutter som er litt usikre på hverandre (slik jeg leser det) Det går helt fint helt til den ene bumper borti rompa til den andre (hvem blir vel ikke sur om noen kommer bumpende). Denne velger da å si "f*** i h****** det der kan du bare drite i!!" Den andre svarer med forsvar fordi denne synes den andre overreagerer. Hadde dere (i etterpåklokskapens navn) gått tur med færre hunder, så hadde det vært bevegelse og ikke så mye å holde orden på for de begge + at bumping ikke så lett skjer. Det bør også være såpass bred vei at de kan krysse hverandre uten å komme innenfor intim-sonen til den andre. Til syvende og sist tenker jeg tur alene i bånd jeg da. Droppe alle andre og la de to lære seg å slappe av sammen uten noe ekstra som kan piske opp stemningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Siste først.... Situasjonen fra lørdag. Akkurat den siste biten der, da de stod 1/2 meter fra hverandre og brølte, TROR jeg kunne vært en mulighet for dem å finne ut av ting uten at tennene ble innvolvert, bare eiere hadde rygget vekk.

Bridie og en hannhund på rundt året hadde også en diskusjon på lørdagen. Han vil ri på Bridie og respekterer IKKE hennes forsøk på å si at det kan han drite i. Istedet så svarer han henne tilbake og sier at "visst pokker skal jeg ta deg!".

Hannhunden er forsøkt fjernet før, noe som har resultert i at han vil mer senere. Denne gangen så jeg også at det bygget opp til kun lyd og åpen kjeft, altså ikke tenner eller fare for store skader, så jeg snudde ryggen til og gikk. Noen få sekunder senere lå Bridie i gresset med hannhunden liggende oppå seg for å holde henne nede. Så var hele situasjonen over.

SLIKE tilfeller tenker jeg at de kan få ordne selv, OM jeg ikke rekker å stoppe dem før diskusjonen er i gang!

SLOSSING derimot, med tenner og fare for blod, liker jeg IKKE å la fortsette, rett og slett fordi jeg sjelden kan ane utfallet... (hvor store skader?)

Men, når det er sagt... Så har man jo situasjonen igjen mellom Bridie og Buffy da. Der de engang fikk sloss seg ferdig før vi rakk frem til dem. Der ble det noen hull og litt blod også (ingen veterinærtur da), og de har jo faktisk ikke sloss siden! Der har helt klart Bridie fått en viss respekt for Buffy, og Bridie går nå vekk så fort Buffy gir tegn til at hun vil ha Bridie vekk. Samtidig som det ser ut som hun tenker "jaja, ugla. Jeg skal gå" også ler hu bak ryggen hennes :ahappy: (det er altså ikke snakk om noen plaget, underkuet Bridie her. Bare to Ugler som har bestemt seg for å ikke sloss mer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- lurt

- ut på tur og aldri sur

- hannhundene i bånd alene

Jeg tenker at i den situasjonen dere var i går så har du to gutter som er litt usikre på hverandre (slik jeg leser det) Det går helt fint helt til den ene bumper borti rompa til den andre (hvem blir vel ikke sur om noen kommer bumpende). Denne velger da å si "f*** i h****** det der kan du bare drite i!" Den andre svarer med forsvar fordi denne synes den andre overreagerer. Hadde dere (i etterpåklokskapens navn) gått tur med færre hunder, så hadde det vært bevegelse og ikke så mye å holde orden på for de begge + at bumping ikke så lett skjer. Det bør også være såpass bred vei at de kan krysse hverandre uten å komme innenfor intim-sonen til den andre. Til syvende og sist tenker jeg tur alene i bånd jeg da. Droppe alle andre og la de to lære seg å slappe av sammen uten noe ekstra som kan piske opp stemningen.

Ja, vi snakket også om det da, at det lureste kanskje kunne være å ta de to på tur alene, uten noen tisper de evt ville passe på eller hoppe på eller bruke som beskyttelse. Vi var jo helt klar over at det ikke var det mest ideelle stedet, men begge har sluttet å bruse seg opp mot hverandre på trening så det ble vel bestemt at det var verdt sjansen. Eier av ene hunden er i overkant beskyttende også kan nok ha bidratt littegrann til økt ØY-faktor. Men jeg blir også litt grinete av å bli påbumpet innimellom så... :ahappy:

Siste først.... Situasjonen fra lørdag. Akkurat den siste biten der, da de stod 1/2 meter fra hverandre og brølte, TROR jeg kunne vært en mulighet for dem å finne ut av ting uten at tennene ble innvolvert, bare eiere hadde rygget vekk.

Ja, er en mulighet... De får prøve igjen senere! Vært VELDIG greit om de der to hadde fungert fint sammen! Og tror jo faktisk det er en mulighet altså, er liksom ingen hat der, de har bare ikke plassert hverandre.

SLOSSING derimot, med tenner og fare for blod, liker jeg IKKE å la fortsette, rett og slett fordi jeg sjelden kan ane utfallet... (hvor store skader?)

Hva? Er du også handikappet?? :wub:

Men, når det er sagt... Så har man jo situasjonen igjen mellom Bridie og Buffy da. Der de engang fikk sloss seg ferdig før vi rakk frem til dem. Der ble det noen hull og litt blod også (ingen veterinærtur da), og de har jo faktisk ikke sloss siden! Der har helt klart Bridie fått en viss respekt for Buffy, og Bridie går nå vekk så fort Buffy gir tegn til at hun vil ha Bridie vekk. Samtidig som det ser ut som hun tenker "jaja, ugla. Jeg skal gå" også ler hu bak ryggen hennes :ahappy: (det er altså ikke snakk om noen plaget, underkuet Bridie her. Bare to Ugler som har bestemt seg for å ikke sloss mer)

Ja, VELDIG VELDIG VELDIG greit! De har funnet ut av det og begge er trygge på hverandre i den situasjonen de er i nå! Tror det faktisk skulle ganske mye til før Buffy hadde svart opp til Bridie nå! Bridie er jo ikke akkurat fintfølende og både bumper og skumper en hel del, men virker som det er sånn "døh, Bridie, roa deg nå a, nå klovner du igjen! *sukk*"... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vil absolutt ikke påberope meg hverken det ene eller det andre i denne diskusjonen. Men jeg vil fortelle om mine erfaringer...:

Situasjon 1: To halvsøstre hvorav den yngste aldri har blitt "satt på plass" av ei annen tispe. I dette tilfellet tok vi med oss begge tispene på en nøytral plass og slapp de. Det eneste som skjedde var at den eldste brølte til den yngste som (endelig) forsto tegninga.

Situasjon 2: To hanner, en schäfer og en hovawart. Schäferen ville vise hvem som var sjefen og la hodet på skuldrene til hoffen. Hoffen unnvikte blikket og hele holdninga tilsa at han anså schäferen som "sjefen", hvorpå schäferen hoppet bak og virkelig skulle "duppere" hoffen i en "paringsakt", dette fant ikke hoffen seg i og det ble en real slosskamp. Begge hundene var godt kjente med hverandre innen dette skjedde, men likevel så ble det en real "fight". Etter det tålte ikke hundene synet av hverandre, selv på flere hundre meters avstand :D

Dettevar bare min "lille" historie om hvordan slikt kan "ende"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å la den gretne bikkja mi sloss med noen, rett og slett av egoistiske grunner - jeg vil ikke se ham skadet :D

Har noe jeg lurer på hva dere synes om, da. Svigers har fått seg labradorvalp, 5 måneder nå. Vi var ute og gikk i skogen for en uke siden, og valpen var "in his face" konstant...som valper ofte er... etter omtrent 15 minutter fikk Buster nok, viste tenner og la henne i bakken. Ikke noe mer enn det. Valpen tok det tydeligvis som lek, for hun fortsatte. På dette tidspunktet tok vi begge hundene i bånd, slik at Buster kunne få litt pause fra valpetenner i trynet. Hva mener dere om dette? Hadde bikkja mi rett til å legge henne i bakken? Var det rett å ta dem i bånd? Kunne dette ha utviklet seg til slossing, eller er det slik voksne hunder gjør når valper er for intense?

Whops, mange spørsmål her, men jeg vil ikke risikere noe. Jeg tror ikke Buster hadde noen intensjoner om å skade, så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å la den gretne bikkja mi sloss med noen, rett og slett av egoistiske grunner - jeg vil ikke se ham skadet :P

Har noe jeg lurer på hva dere synes om, da. Svigers har fått seg labradorvalp, 5 måneder nå. Vi var ute og gikk i skogen for en uke siden, og valpen var "in his face" konstant...som valper ofte er... etter omtrent 15 minutter fikk Buster nok, viste tenner og la henne i bakken. Ikke noe mer enn det. Valpen tok det tydeligvis som lek, for hun fortsatte. På dette tidspunktet tok vi begge hundene i bånd, slik at Buster kunne få litt pause fra valpetenner i trynet. Hva mener dere om dette? Hadde bikkja mi rett til å legge henne i bakken? Var det rett å ta dem i bånd? Kunne dette ha utviklet seg til slossing, eller er det slik voksne hunder gjør når valper er for intense?

Whops, mange spørsmål her, men jeg vil ikke risikere noe. Jeg tror ikke Buster hadde noen intensjoner om å skade, så det er sagt.

Selvfølgelig er det lov å si fra til valper/unghunder! Spørsmålet er vel heller om Buster hadde advart på forhånd? Hadde valpen fått noen signaler på at den oppførselen den drev med da ikke var likt? Det der er uansett ikke slåssing forresten, det er en voksen hund som sier ifra til en innpåsliten valp, og det er lov, så lenge det blir gjort ordentlig. :D Hvis Buster hadde hatt intensjoner om å skade, hadde han skadet valpen for lenge siden, han prøvde sikkert bare å oppdra valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi snakket også om det da, at det lureste kanskje kunne være å ta de to på tur alene, uten noen tisper de evt ville passe på eller hoppe på eller bruke som beskyttelse. Vi var jo helt klar over at det ikke var det mest ideelle stedet, men begge har sluttet å bruse seg opp mot hverandre på trening så det ble vel bestemt at det var verdt sjansen. Eier av ene hunden er i overkant beskyttende også kan nok ha bidratt littegrann til økt ØY-faktor. Men jeg blir også litt grinete av å bli påbumpet innimellom så... :D

Å neida, du elsker å bli bumpet på så! Spesielt av Gry, som har spisse labber som forsvinner langt inn i magen på en! :P

Hva? Er du også handikappet?? :P

Hvah????? Kaller du meg handikappet? Ja, okei da.. Jeg er vel det... :P

Ja, VELDIG VELDIG VELDIG greit! De har funnet ut av det og begge er trygge på hverandre i den situasjonen de er i nå! Tror det faktisk skulle ganske mye til før Buffy hadde svart opp til Bridie nå! Bridie er jo ikke akkurat fintfølende og både bumper og skumper en hel del, men virker som det er sånn "døh, Bridie, roa deg nå a, nå klovner du igjen! *sukk*"... :P

Ja, egentlig er det ganske moro å se på de Uglene våre nå gitt. *ler* Buffy vil bare oppdra Bridie hun, men Buffy forstår ikke helt at en aussie ikke lar seg oppdra på den måten, de bar ler bak hennes rygg av det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å neida, du elsker å bli bumpet på så! Spesielt av Gry, som har spisse labber som forsvinner langt inn i magen på en! :P

Ja, hun har spesielt deilige spissbumpteknikker! :P Men Bridie bumper hardere da! :D Forresten har bikkjene dine smittet Buffy! Var nedom elva med henne og Falco i sted, Ole hadde med hundene ned så jeg hadde fremdeles bumpfrie jobbklær på meg. Buffy synes ikke vi var flinke nok til å hive pinner i elva (hun nekter å innse at det tross alt er litt kaldt der enda og iallefall bryr hun seg katten i at jeg ikke ville hun skulle ligge klissvåt i bilen mens vi så på leilighet (den flotte du så på bildet! :P )) så hun tok fart mens jeg så en annen vei, hoppet opp og råbumpet meg i magen! :P

Hvah????? Kaller du meg handikappet? Ja, okei da.. Jeg er vel det... :P

Du kunne da umulig ha gått glipp av alle spørsmålstegnene?? :D

Ja, egentlig er det ganske moro å se på de Uglene våre nå gitt. *ler* Buffy vil bare oppdra Bridie hun, men Buffy forstår ikke helt at en aussie ikke lar seg oppdra på den måten, de bar ler bak hennes rygg av det. :P

Hehe, ja, de har et underholdende samspill! Og på sett og vis så tror jeg begge er rimelig lykkelige med sånn det er! Buffy liker å oppdra og Bridie liker å vise fingeren! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det lov å si fra til valper/unghunder! Spørsmålet er vel heller om Buster hadde advart på forhånd? Hadde valpen fått noen signaler på at den oppførselen den drev med da ikke var likt? Det der er uansett ikke slåssing forresten, det er en voksen hund som sier ifra til en innpåsliten valp, og det er lov, så lenge det blir gjort ordentlig. :P Hvis Buster hadde hatt intensjoner om å skade, hadde han skadet valpen for lenge siden, han prøvde sikkert bare å oppdra valpen.

Tusen takk for svar, jeg har liten peiling på hvordan valper og voksne skal oppføre seg sammen :D

Han advarte mange ganger med et lite knurr, et par ganger viste han tenner, men valpen reagerte ikke i det hele tatt...er det riktig av oss å fysisk skille dem etter en stund, slik at det ikke blir altfor mye for gubben min? Det er ikke lange turene vi går ennå selvsagt, men jeg tror 10-15 min. med den skrulla er mer enn nok for ham så lenge hun er så "barnslig" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, jeg har liten peiling på hvordan valper og voksne skal oppføre seg sammen :P

Han advarte mange ganger med et lite knurr, et par ganger viste han tenner, men valpen reagerte ikke i det hele tatt...er det riktig av oss å fysisk skille dem etter en stund, slik at det ikke blir altfor mye for gubben min? Det er ikke lange turene vi går ennå selvsagt, men jeg tror 10-15 min. med den skrulla er mer enn nok for ham så lenge hun er så "barnslig" :D

Jeg ville latt den voksne hunden fått mulighet til å si fra noen ganger (2-3? si fra = knurre/flekke tenner) og latt valpen få mulighet til å ta hintet. Gjør den ikke det: valp i bånd en stund. Etter en stund kan dere prøve igjen. Turen fortsettes selv om valpen er i bånd altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt den voksne hunden fått mulighet til å si fra noen ganger (2-3? si fra = knurre/flekke tenner) og latt valpen få mulighet til å ta hintet. Gjør den ikke det: valp i bånd en stund. Etter en stund kan dere prøve igjen. Turen fortsettes selv om valpen er i bånd altså.

Takk igjen, da høres det ut som vi har gjort det riktig hittil...flaks! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...