Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gjøre opp seg imellom


Carma

Recommended Posts

Vi hadde faktisk en situasjon i går hvor dette var en aktuell problemstilling. Dreide seg her om to hanner på rundt 2 år, begge litt sånn ubestemmelige i rang og begge uten slåsserfaring (om det skulle være viktig). Ca like store (+/- 5kg). Altså sånn i utgangspunktet rimelig jevne. Det hadde vært meget ønskelig om disse kunne gå fint sammen da eiere gjør det (lite slåssing der mao! :ahappy: ). De har vært sluppet sammen en gang før, da var vi flere folk med flere hunder som gikk på et større område. Den gangen gikk det rimelig bra, litt busting på vei forbi hverandre, men ingenting mer. Dette er kanskje et halvt år siden. Hundene har sett hverandre mange mange ganger siden (trening på hundeklubb osv), men ikke vært løse sammen. I går var vi på litt mindre område (altså ikke lite, men mindre enn stooort) og vi sto stille. Kanskje ingen perfekt utgangspunkt, men verdt et forsøk. Hundene gikk forbi hverandre noen ganger før den ene kom nærmest "bumpende" i rumpa på den andre i litt for stor fart. De snudde da seg mot hverandre og ble stående og brøle, ca 1/2m fra hverandre. Det ble da valgt å fjerne begge. Men kanskje dumt...? Kanskje lurt..? Kanskje håpløst...? Kanskje smart å prøve igjen på større område? Med færre hunder? Med flere hunder? Gode råd er velkomne! :ahappy:

- lurt

- ut på tur og aldri sur

- hannhundene i bånd alene

Jeg tenker at i den situasjonen dere var i går så har du to gutter som er litt usikre på hverandre (slik jeg leser det) Det går helt fint helt til den ene bumper borti rompa til den andre (hvem blir vel ikke sur om noen kommer bumpende). Denne velger da å si "f*** i h****** det der kan du bare drite i!!" Den andre svarer med forsvar fordi denne synes den andre overreagerer. Hadde dere (i etterpåklokskapens navn) gått tur med færre hunder, så hadde det vært bevegelse og ikke så mye å holde orden på for de begge + at bumping ikke så lett skjer. Det bør også være såpass bred vei at de kan krysse hverandre uten å komme innenfor intim-sonen til den andre. Til syvende og sist tenker jeg tur alene i bånd jeg da. Droppe alle andre og la de to lære seg å slappe av sammen uten noe ekstra som kan piske opp stemningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Siste først.... Situasjonen fra lørdag. Akkurat den siste biten der, da de stod 1/2 meter fra hverandre og brølte, TROR jeg kunne vært en mulighet for dem å finne ut av ting uten at tennene ble innvolvert, bare eiere hadde rygget vekk.

Bridie og en hannhund på rundt året hadde også en diskusjon på lørdagen. Han vil ri på Bridie og respekterer IKKE hennes forsøk på å si at det kan han drite i. Istedet så svarer han henne tilbake og sier at "visst pokker skal jeg ta deg!".

Hannhunden er forsøkt fjernet før, noe som har resultert i at han vil mer senere. Denne gangen så jeg også at det bygget opp til kun lyd og åpen kjeft, altså ikke tenner eller fare for store skader, så jeg snudde ryggen til og gikk. Noen få sekunder senere lå Bridie i gresset med hannhunden liggende oppå seg for å holde henne nede. Så var hele situasjonen over.

SLIKE tilfeller tenker jeg at de kan få ordne selv, OM jeg ikke rekker å stoppe dem før diskusjonen er i gang!

SLOSSING derimot, med tenner og fare for blod, liker jeg IKKE å la fortsette, rett og slett fordi jeg sjelden kan ane utfallet... (hvor store skader?)

Men, når det er sagt... Så har man jo situasjonen igjen mellom Bridie og Buffy da. Der de engang fikk sloss seg ferdig før vi rakk frem til dem. Der ble det noen hull og litt blod også (ingen veterinærtur da), og de har jo faktisk ikke sloss siden! Der har helt klart Bridie fått en viss respekt for Buffy, og Bridie går nå vekk så fort Buffy gir tegn til at hun vil ha Bridie vekk. Samtidig som det ser ut som hun tenker "jaja, ugla. Jeg skal gå" også ler hu bak ryggen hennes :ahappy: (det er altså ikke snakk om noen plaget, underkuet Bridie her. Bare to Ugler som har bestemt seg for å ikke sloss mer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- lurt

- ut på tur og aldri sur

- hannhundene i bånd alene

Jeg tenker at i den situasjonen dere var i går så har du to gutter som er litt usikre på hverandre (slik jeg leser det) Det går helt fint helt til den ene bumper borti rompa til den andre (hvem blir vel ikke sur om noen kommer bumpende). Denne velger da å si "f*** i h****** det der kan du bare drite i!" Den andre svarer med forsvar fordi denne synes den andre overreagerer. Hadde dere (i etterpåklokskapens navn) gått tur med færre hunder, så hadde det vært bevegelse og ikke så mye å holde orden på for de begge + at bumping ikke så lett skjer. Det bør også være såpass bred vei at de kan krysse hverandre uten å komme innenfor intim-sonen til den andre. Til syvende og sist tenker jeg tur alene i bånd jeg da. Droppe alle andre og la de to lære seg å slappe av sammen uten noe ekstra som kan piske opp stemningen.

Ja, vi snakket også om det da, at det lureste kanskje kunne være å ta de to på tur alene, uten noen tisper de evt ville passe på eller hoppe på eller bruke som beskyttelse. Vi var jo helt klar over at det ikke var det mest ideelle stedet, men begge har sluttet å bruse seg opp mot hverandre på trening så det ble vel bestemt at det var verdt sjansen. Eier av ene hunden er i overkant beskyttende også kan nok ha bidratt littegrann til økt ØY-faktor. Men jeg blir også litt grinete av å bli påbumpet innimellom så... :ahappy:

Siste først.... Situasjonen fra lørdag. Akkurat den siste biten der, da de stod 1/2 meter fra hverandre og brølte, TROR jeg kunne vært en mulighet for dem å finne ut av ting uten at tennene ble innvolvert, bare eiere hadde rygget vekk.

Ja, er en mulighet... De får prøve igjen senere! Vært VELDIG greit om de der to hadde fungert fint sammen! Og tror jo faktisk det er en mulighet altså, er liksom ingen hat der, de har bare ikke plassert hverandre.

SLOSSING derimot, med tenner og fare for blod, liker jeg IKKE å la fortsette, rett og slett fordi jeg sjelden kan ane utfallet... (hvor store skader?)

Hva? Er du også handikappet?? :wub:

Men, når det er sagt... Så har man jo situasjonen igjen mellom Bridie og Buffy da. Der de engang fikk sloss seg ferdig før vi rakk frem til dem. Der ble det noen hull og litt blod også (ingen veterinærtur da), og de har jo faktisk ikke sloss siden! Der har helt klart Bridie fått en viss respekt for Buffy, og Bridie går nå vekk så fort Buffy gir tegn til at hun vil ha Bridie vekk. Samtidig som det ser ut som hun tenker "jaja, ugla. Jeg skal gå" også ler hu bak ryggen hennes :ahappy: (det er altså ikke snakk om noen plaget, underkuet Bridie her. Bare to Ugler som har bestemt seg for å ikke sloss mer)

Ja, VELDIG VELDIG VELDIG greit! De har funnet ut av det og begge er trygge på hverandre i den situasjonen de er i nå! Tror det faktisk skulle ganske mye til før Buffy hadde svart opp til Bridie nå! Bridie er jo ikke akkurat fintfølende og både bumper og skumper en hel del, men virker som det er sånn "døh, Bridie, roa deg nå a, nå klovner du igjen! *sukk*"... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vil absolutt ikke påberope meg hverken det ene eller det andre i denne diskusjonen. Men jeg vil fortelle om mine erfaringer...:

Situasjon 1: To halvsøstre hvorav den yngste aldri har blitt "satt på plass" av ei annen tispe. I dette tilfellet tok vi med oss begge tispene på en nøytral plass og slapp de. Det eneste som skjedde var at den eldste brølte til den yngste som (endelig) forsto tegninga.

Situasjon 2: To hanner, en schäfer og en hovawart. Schäferen ville vise hvem som var sjefen og la hodet på skuldrene til hoffen. Hoffen unnvikte blikket og hele holdninga tilsa at han anså schäferen som "sjefen", hvorpå schäferen hoppet bak og virkelig skulle "duppere" hoffen i en "paringsakt", dette fant ikke hoffen seg i og det ble en real slosskamp. Begge hundene var godt kjente med hverandre innen dette skjedde, men likevel så ble det en real "fight". Etter det tålte ikke hundene synet av hverandre, selv på flere hundre meters avstand :D

Dettevar bare min "lille" historie om hvordan slikt kan "ende"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å la den gretne bikkja mi sloss med noen, rett og slett av egoistiske grunner - jeg vil ikke se ham skadet :D

Har noe jeg lurer på hva dere synes om, da. Svigers har fått seg labradorvalp, 5 måneder nå. Vi var ute og gikk i skogen for en uke siden, og valpen var "in his face" konstant...som valper ofte er... etter omtrent 15 minutter fikk Buster nok, viste tenner og la henne i bakken. Ikke noe mer enn det. Valpen tok det tydeligvis som lek, for hun fortsatte. På dette tidspunktet tok vi begge hundene i bånd, slik at Buster kunne få litt pause fra valpetenner i trynet. Hva mener dere om dette? Hadde bikkja mi rett til å legge henne i bakken? Var det rett å ta dem i bånd? Kunne dette ha utviklet seg til slossing, eller er det slik voksne hunder gjør når valper er for intense?

Whops, mange spørsmål her, men jeg vil ikke risikere noe. Jeg tror ikke Buster hadde noen intensjoner om å skade, så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke å la den gretne bikkja mi sloss med noen, rett og slett av egoistiske grunner - jeg vil ikke se ham skadet :P

Har noe jeg lurer på hva dere synes om, da. Svigers har fått seg labradorvalp, 5 måneder nå. Vi var ute og gikk i skogen for en uke siden, og valpen var "in his face" konstant...som valper ofte er... etter omtrent 15 minutter fikk Buster nok, viste tenner og la henne i bakken. Ikke noe mer enn det. Valpen tok det tydeligvis som lek, for hun fortsatte. På dette tidspunktet tok vi begge hundene i bånd, slik at Buster kunne få litt pause fra valpetenner i trynet. Hva mener dere om dette? Hadde bikkja mi rett til å legge henne i bakken? Var det rett å ta dem i bånd? Kunne dette ha utviklet seg til slossing, eller er det slik voksne hunder gjør når valper er for intense?

Whops, mange spørsmål her, men jeg vil ikke risikere noe. Jeg tror ikke Buster hadde noen intensjoner om å skade, så det er sagt.

Selvfølgelig er det lov å si fra til valper/unghunder! Spørsmålet er vel heller om Buster hadde advart på forhånd? Hadde valpen fått noen signaler på at den oppførselen den drev med da ikke var likt? Det der er uansett ikke slåssing forresten, det er en voksen hund som sier ifra til en innpåsliten valp, og det er lov, så lenge det blir gjort ordentlig. :D Hvis Buster hadde hatt intensjoner om å skade, hadde han skadet valpen for lenge siden, han prøvde sikkert bare å oppdra valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi snakket også om det da, at det lureste kanskje kunne være å ta de to på tur alene, uten noen tisper de evt ville passe på eller hoppe på eller bruke som beskyttelse. Vi var jo helt klar over at det ikke var det mest ideelle stedet, men begge har sluttet å bruse seg opp mot hverandre på trening så det ble vel bestemt at det var verdt sjansen. Eier av ene hunden er i overkant beskyttende også kan nok ha bidratt littegrann til økt ØY-faktor. Men jeg blir også litt grinete av å bli påbumpet innimellom så... :D

Å neida, du elsker å bli bumpet på så! Spesielt av Gry, som har spisse labber som forsvinner langt inn i magen på en! :P

Hva? Er du også handikappet?? :P

Hvah????? Kaller du meg handikappet? Ja, okei da.. Jeg er vel det... :P

Ja, VELDIG VELDIG VELDIG greit! De har funnet ut av det og begge er trygge på hverandre i den situasjonen de er i nå! Tror det faktisk skulle ganske mye til før Buffy hadde svart opp til Bridie nå! Bridie er jo ikke akkurat fintfølende og både bumper og skumper en hel del, men virker som det er sånn "døh, Bridie, roa deg nå a, nå klovner du igjen! *sukk*"... :P

Ja, egentlig er det ganske moro å se på de Uglene våre nå gitt. *ler* Buffy vil bare oppdra Bridie hun, men Buffy forstår ikke helt at en aussie ikke lar seg oppdra på den måten, de bar ler bak hennes rygg av det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å neida, du elsker å bli bumpet på så! Spesielt av Gry, som har spisse labber som forsvinner langt inn i magen på en! :P

Ja, hun har spesielt deilige spissbumpteknikker! :P Men Bridie bumper hardere da! :D Forresten har bikkjene dine smittet Buffy! Var nedom elva med henne og Falco i sted, Ole hadde med hundene ned så jeg hadde fremdeles bumpfrie jobbklær på meg. Buffy synes ikke vi var flinke nok til å hive pinner i elva (hun nekter å innse at det tross alt er litt kaldt der enda og iallefall bryr hun seg katten i at jeg ikke ville hun skulle ligge klissvåt i bilen mens vi så på leilighet (den flotte du så på bildet! :P )) så hun tok fart mens jeg så en annen vei, hoppet opp og råbumpet meg i magen! :P

Hvah????? Kaller du meg handikappet? Ja, okei da.. Jeg er vel det... :P

Du kunne da umulig ha gått glipp av alle spørsmålstegnene?? :D

Ja, egentlig er det ganske moro å se på de Uglene våre nå gitt. *ler* Buffy vil bare oppdra Bridie hun, men Buffy forstår ikke helt at en aussie ikke lar seg oppdra på den måten, de bar ler bak hennes rygg av det. :P

Hehe, ja, de har et underholdende samspill! Og på sett og vis så tror jeg begge er rimelig lykkelige med sånn det er! Buffy liker å oppdra og Bridie liker å vise fingeren! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det lov å si fra til valper/unghunder! Spørsmålet er vel heller om Buster hadde advart på forhånd? Hadde valpen fått noen signaler på at den oppførselen den drev med da ikke var likt? Det der er uansett ikke slåssing forresten, det er en voksen hund som sier ifra til en innpåsliten valp, og det er lov, så lenge det blir gjort ordentlig. :P Hvis Buster hadde hatt intensjoner om å skade, hadde han skadet valpen for lenge siden, han prøvde sikkert bare å oppdra valpen.

Tusen takk for svar, jeg har liten peiling på hvordan valper og voksne skal oppføre seg sammen :D

Han advarte mange ganger med et lite knurr, et par ganger viste han tenner, men valpen reagerte ikke i det hele tatt...er det riktig av oss å fysisk skille dem etter en stund, slik at det ikke blir altfor mye for gubben min? Det er ikke lange turene vi går ennå selvsagt, men jeg tror 10-15 min. med den skrulla er mer enn nok for ham så lenge hun er så "barnslig" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, jeg har liten peiling på hvordan valper og voksne skal oppføre seg sammen :P

Han advarte mange ganger med et lite knurr, et par ganger viste han tenner, men valpen reagerte ikke i det hele tatt...er det riktig av oss å fysisk skille dem etter en stund, slik at det ikke blir altfor mye for gubben min? Det er ikke lange turene vi går ennå selvsagt, men jeg tror 10-15 min. med den skrulla er mer enn nok for ham så lenge hun er så "barnslig" :D

Jeg ville latt den voksne hunden fått mulighet til å si fra noen ganger (2-3? si fra = knurre/flekke tenner) og latt valpen få mulighet til å ta hintet. Gjør den ikke det: valp i bånd en stund. Etter en stund kan dere prøve igjen. Turen fortsettes selv om valpen er i bånd altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt den voksne hunden fått mulighet til å si fra noen ganger (2-3? si fra = knurre/flekke tenner) og latt valpen få mulighet til å ta hintet. Gjør den ikke det: valp i bånd en stund. Etter en stund kan dere prøve igjen. Turen fortsettes selv om valpen er i bånd altså.

Takk igjen, da høres det ut som vi har gjort det riktig hittil...flaks! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...