Gå til innhold
Hundesonen.no

Mops?


Charlotte<3

Recommended Posts

Hei alle sammen :ahappy:

Jeg lurte på om det er noen her som har erfaring med hunderasen mops?

for når jeg skal flytte for meg selv har jeg utrolig lyst på en! men jeg lurte da på om noen kunne fortelle meg litt om denne rasen? er det noen problemer jeg må være oppmerksom på? og er det noe dere likte/liker ekstremt godt med å ha en mops?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :ahappy:

Erfaring med rasen har jeg i massevis. Mops er en rase som finner på mye rart, det er en rase som ikke krever så altfor mye. Mopsen betegnes ofte som en "enmannshund", da den har lett for å knytte seg veldig til en person. (kanskje den som fôrer og går mest tur :ahappy: ).

Noen mopser kan vise tendenser til mat aggressivitet ovenfor hverandre, dette er noe jeg selv ser på våre mops (min søster og jeg har åtte stk tilsammen) men vi har for det meste greid å trene dette bort.

Det er noe hudproblemer og luftveisproblemer på rasen, samt patella. Her i Norge er det dessverre ingen krav på å helseskjekke mopsen før den går i avl, men om du velger en seriøs oppdretter vil jeg ikke tro dette blir noe problem.

Ellers så er mops en gøyal rase som jeg anbefaler alle som har lyst på en virkelig kosete hund med masse godlyder. (de grynter, snøfter og kan "prate" endel)

Jeg kommer nok alltid til å ha mops i mitt liv, da det er en fantastisk rase som sjarmerer flesteparten veldig lett på en eller annen måte.

Om du virkelig går videre med dette å skaffe deg mops anbefaler jeg deg å gå via : www.mopsen.no eller og PM meg (jeg er med som varameldlem i styret)

Mvh Synnøve :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Heisann :D

Erfaring med rasen har jeg i massevis. Mops er en rase som finner på mye rart, det er en rase som ikke krever så altfor mye. Mopsen betegnes ofte som en "enmannshund", da den har lett for å knytte seg veldig til en person. (kanskje den som fôrer og går mest tur :flowers: ).

Noen mopser kan vise tendenser til mat aggressivitet ovenfor hverandre, dette er noe jeg selv ser på våre mops (min søster og jeg har åtte stk tilsammen) men vi har for det meste greid å trene dette bort.

Det er noe hudproblemer og luftveisproblemer på rasen, samt patella. Her i Norge er det dessverre ingen krav på å helseskjekke mopsen før den går i avl, men om du velger en seriøs oppdretter vil jeg ikke tro dette blir noe problem.

Ellers så er mops en gøyal rase som jeg anbefaler alle som har lyst på en virkelig kosete hund med masse godlyder. (de grynter, snøfter og kan "prate" endel)

Jeg kommer nok alltid til å ha mops i mitt liv, da det er en fantastisk rase som sjarmerer flesteparten veldig lett på en eller annen måte.

Om du virkelig går videre med dette å skaffe deg mops anbefaler jeg deg å gå via : www.mopsen.no eller og PM meg (jeg er med som varameldlem i styret)

Mvh Synnøve :hyper:

Tusen hjertelig for svaret! Flotte tips! da skal jeg se mer p åden linken du ga meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men det hadde aldri falt meg inn å kalt gryntinga eller snøftinga til mopsen for en "godlyd". Også litt begrunnelse: senest i går hadde klassen min med seg hundene sine på skolen (går hundelinja på Natur), og hun ene har altså en mops. Vi gikk ca 10min bort til en gresslette, satt oss ned der (hundene lå i skyggen) og hadde én innkalling i løpet av en times tid. Så gikk vi 10min tilbake. De neste to skoletimene lå mopsen og gryntet og peste. Eier og venninnene hennes fniste av han, og kalte det noe sånt som nettopp godlyder. :flowers: Dette er visst nok en mops som er i god kondisjon og fint takler en lang tur over fjellet..

Ellers tviler jeg ikke et sekund på at mopsen er en flott rase med en uvanlig sjarmerende personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bestevenninnen min har 2 mopser, begge hannhunder. De har en fantastisk personlighet, det skal ingen ta fra dem. Begge går glimrende overens med alle andre hunder og mennesker. Den gryntinga som blir nevnt vil ikke jeg heller kalle godlyd.. Men det er nok en vanesak. De snorker skikkelig også. Men selv om vi kanskje synes det er forstyrrende, legger ikke eierne merke til det engang. Så man blir vel vant til det.

Men... De sliter veldig når det er varmt. Skal ikke gå mange meterne før de sliter veldig med pusten. Og så er det jo en del sykdommer man må være klar over da. Blant annet hud (neserynken må holdes tørr og ren) og øyne er vel ekstra utsatt.

Men de er absolutt herlige hunder :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men det hadde aldri falt meg inn å kalt gryntinga eller snøftinga til mopsen for en "godlyd". Også litt begrunnelse: senest i går hadde klassen min med seg hundene sine på skolen (går hundelinja på Natur), og hun ene har altså en mops. Vi gikk ca 10min bort til en gresslette, satt oss ned der (hundene lå i skyggen) og hadde én innkalling i løpet av en times tid. Så gikk vi 10min tilbake. De neste to skoletimene lå mopsen og gryntet og peste. Eier og venninnene hennes fniste av han, og kalte det noe sånt som nettopp godlyder. :blink: Dette er visst nok en mops som er i god kondisjon og fint takler en lang tur over fjellet..

Ellers tviler jeg ikke et sekund på at mopsen er en flott rase med en uvanlig sjarmerende personlighet.

Nå er denne gryntingen svært varierende fra hund til hund, har selv en mops som grynter, snøfter og peser VELDIG lett,e mens jeg også har hunder som kun lager disse lydene når de er svært oppspilte og boffer og grynter litt.

Så kondisjon og avl spiller litt inn på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har absolutt inntrykket av de aller fleste mopser er trivelige hunder med godt gemytt, men det skal ikke stikkes under et stol at mange sliter med å få puste, spesielt i varmt vær. Jeg har selv vært på tur med en rimelig veltrent mops og fra turens første oppoverbakke hørtes det ut som den hadde et alvorlig astmaanfall som varte hele turen. Det var ille å høre på. Turstien gikk i opp og nedover bakker, noen bratte og noen slake på en fin sommerdag i skogen. Med på turen var det en annen brakykefalisk rase med lengre snute og den hadde ikke pusteproblemer.. Det finnes raser som er friskere, mer funksjonelle og er like søte som mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...