Gå til innhold
Hundesonen.no

To store hannhunder sammen, går det?


Evelzz

Recommended Posts

Jeg har et dilemma... Et skikkelig, skikkelig stort dilemma....!

Jeg har en liten dalmatinervalp boende her for tiden. Han skulle opprinnelig bare være her noen uker for sosialiseringens skyld, men nå sliter jeg litt.... Småen er nemlig helt herlig. Han er skikkelig gullegod, og han har en personlighet som tiltaler meg veldig. I tillegg virker det som andre hunden her har fått seg et skikkelig løft etter småen kom i hus...Med andre ord er det bare fryd og gammen her hjemme om dagen...

Kan man seriøst sende noe sånt fra seg? :D Jeg er superforelsket i småen, og jeg føler at dette er en gullkantet sjanse til å få en utrolig hund til med tiden. Han er ikke bare valpesøt liksom (joda, han er det og egentlig :D ), han er bare generelt god, og jeg føler denne berømte kjemien stemmer skrekkelig godt (desverre?).

Så kommer vi til problemene, og spørsmålene jeg håper dere kan hjelpe meg å svare på:

Hvordan er livet med to store hannhunder sammen? - Går det greit hundene imellom, eller er det mye krangling og sjalusi?

Er det klinisk mulig å gå på tur med to store hannkrek når man ikke er ekstremt sterk selv, og man snakker om en sta rase som gjerne kan finne på en del sprell?

Er sjansen stor for at gutta kan bli skikkelig uvenner eller noe, med tanke på at de er så jevn i alder? (valp 3 mnd, unghund 15 mnd)

Kan man fungere greit med en valp og en aktiv hund som trenger sitt i hverdagen? Småen kan jo ikke være med på noe særlig på mange måneder enda, hva gjør man da liksom?

Er det ikke ekstremt mye vanskeligere å få pass til to store krek enn ett?

Hjelp? :D

DSC01739.jpg

0382.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok ikke svare deg på hannhund/hannhund problematikken, men kan vel si noe om valp/voksen hund i hverdagen.

Her hos oss er valpen med på alt som den eldste er med på. Heldigvis er hun trygg og grei i bur, så når vi har bilen med, slapper hun godt av når hun kommer i buret. Dessuten tenker jeg alltid på hennes begrensinger når det gjelder turer, da tar jeg med sekk. Ellers kan jeg bare si at det fungerer helt supert her! :D

Ang pass, tror jeg nok det kan bli litt mer stress å få pass til to enn en. Jeg sliter med det samme selv, men det man kan gjøre er jo å plassere dem hver for seg evt, eller sammen på kennel. Nå har jeg ikke tenkt å dra noen steder før til høsten, og da kommer jeg til å begynne i god tid, for å finne pass :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal svare så godt jeg kan,har jo to hanhunder her.En berner sennen og en schafer, det skiller fire måneder på de to med berneren som eldst.De har vært sammen siden yngstemann var tre måneder,og foreløpig vil jeg si det har gått veldig bra.De nærmer seg nå fire år.

To små sammenstøt har de hatt,men ikke verre enn at jeg har skilt dem med stemmebruk . En av grunnene til at det går så bra er nok at schaferen er veldig myk og forsiktig av seg selv om han nå har begynt å svare littegrann på tiltale :D

Ingen problemer i det daglige,heller ikke med løpetids tispe innom huset...de oppfører seg gutta :D

Hadde det ikke vært mulig å gå tur med dem sammen kunne de nok heller ikke vært her begge to... Jeg er vel heller ingen diger muskelbunt,og fysisk er nok de to sterkere enn meg,men det de ikke vet har de heller ikke vondt av tenker jeg :D

Så lenge jeg ikke er sløv på tur,men følger med på det vi ser/møter så forventer jeg heller ikke problemer fremover. Har planer om å skaffe meg ennå en også jeg og ser ikke på det som noe problem heller..

Når det gjelder pass så har jeg bestemt å ikke reise hvis de ikke kan bli med...fordi det er svært,svært få jeg vil overlate dem til rett å slett :D

Så det problemet har jeg ikke hatt,enn så lenge... :D

Lykke til med avgjørelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke du skal bekymre deg noe for det i det hele tatt :D

Du er jo sjefen, og så lenge begge er fult klare over det, og de i tillegg vokser opp sammen, tror jeg iallefall ikke du kommer til å ha noen "hannhund"problematikk. Jeg har selv to rimelig unge hannhunder (en på snart 2 år, en på 1 år) og det har aldri vært noe tull dem i mellom, selv om begge er rimelig inne i puberteten. Ang. plass er det jo klart at to hunder tar opp mer enn en, men.. det så grusomt mye plass opptar jo ikke en Dalmatiner heller, er jo ikke snakk om en GD :D og med å gå tur, så er det vel egentlig bare opp til deg og treningen, uansett hvilke hunder det gjelder :D

Tror det kommer til å funke veldig bra, og om du føler dere har en "perfekt" kjemi, er det vel ikke et spm? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan gå veldig bra og det kan gå helt galt. Du kan ende opp med to bestevenner og du kan ende opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre i det heletatt og må ha et adskilt hundehold. Hva gjør du om det siste skjer? Er det et hundehold du kan leve med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, man får det oftest til å fungere hvis man vil.

ja du kan fint gå tur med 2 (hann)hunder, så lenge de har noe oppdragelse.... Går fint tur med 2-4 hunder samtidig, men da må de være trent til det, og faktisk høre etter... Den treninga tar man hvis man er innstillt på at det skal funke å gå med flere hudner:)

Hos oss har vi nå 4 hannhunder fra 14 mnd - 6 år (og to tisper), det er ytterst lite tull gutta i mellom, det var litt bråk da de to eldste bytta rang, men aldri sånn at jeg måtte holde de fra hverandre, og aldri blod. Klart, det KAN bli bråk, men det er ikke noe vi går å tenker på i hverdagen.

Jeg synes ikke det var noe problem med valp og krevende hund(er) fra før, men det tror jeg kommer helt an på hva man er innstillt på altså.

Bilde0109.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hanner, Hampus født april 06, og Linus født november 06.

Hos oss er det aldri tull og krangling, våre er bestiser og vel så det.

Men klart, det kan gå begge veier, akkurat som det kan med 2 hunder av forskjellig kjønn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips og svar.. :D

Tror ikke du skal bekymre deg noe for det i det hele tatt :D

Du er jo sjefen, og så lenge begge er fult klare over det, og de i tillegg vokser opp sammen, tror jeg iallefall ikke du kommer til å ha noen "hannhund"problematikk. Jeg har selv to rimelig unge hannhunder (en på snart 2 år, en på 1 år) og det har aldri vært noe tull dem i mellom, selv om begge er rimelig inne i puberteten. Ang. plass er det jo klart at to hunder tar opp mer enn en, men.. det så grusomt mye plass opptar jo ikke en Dalmatiner heller, er jo ikke snakk om en GD :D og med å gå tur, så er det vel egentlig bare opp til deg og treningen, uansett hvilke hunder det gjelder :D

Tror det kommer til å funke veldig bra, og om du føler dere har en "perfekt" kjemi, er det vel ikke et spm? :)

Hihi, hadde bare hjertet fått bestemme hadde det ikke vært noe spørsmål i det hele tatt :D Føler bare at det er litt tidlig med to såpass store og krevende hunder når både de og jeg er såpass ung liksom. Men så var det tilbake til denne kjemien da... ;) Går det an å fryse småen ned 2-3 år tror du? ;)

Det kan gå veldig bra og det kan gå helt galt. Du kan ende opp med to bestevenner og du kan ende opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre i det heletatt og må ha et adskilt hundehold. Hva gjør du om det siste skjer? Er det et hundehold du kan leve med?

Hadde jeg vært nødt, kunne jeg vel til nød overlevd kanskje, men det er så absolutt ikke et hundehold jeg drømmer om i det hele tatt... Har man kjøpt hund(er), så synes jeg man får ta konsekvensen av det.

Vi har to hanner, Hampus født april 06, og Linus født november 06.

Hos oss er det aldri tull og krangling, våre er bestiser og vel så det.

Men klart, det kan gå begge veier, akkurat som det kan med 2 hunder av forskjellig kjønn..

Så kjekt å lese at dine funker sammen :D Selvfølgelig kan to vilkårlige hunder gå dårlig sammen, men jeg bare føler at det er en større sjanse å ta med to av samme kjønn... Spesielt når de er såpass store og mektige som det disse er (vil bli).

Må tenke litt på det, men fornuften tilsier at dette ikke er verdens beste ide' sånn egentlig. Skulle jeg rådgitt en i samme situasjon, ville jeg gjerne bedt vedkommende vente til han eldste er voksen, og til man selv har et relativt stabilt liv med hus, bil og hjem kanskje. Men så er det dette hjertet da :D Det perfekte hadde jo vært om småen kunne fått eiere i nærheten? Må gruble litt til tror jeg, men takk for alle svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* kan ikke si jeg er overrasket over at du lagde denne tråden :D

Har full forståelse for at det er vanskelig å sende det lille kreket fra seg igjen ja!

Men jeg ville ventet, du er ung, Euro er ung, og det er ikke godt å vite hvor vinden blåser deg etterhvert, slik har jeg det iallefall. Det med to hanner i hus tror jeg kommer til å gå veldig fint, Euro virker som en stødig kar på det området iallefall, men han er jo også bare unggutten enda, så det er ikke godt å vite hva som befinner seg over to-års stadiet heller.

Også må du jo huske på at du skal ha en mini-casper om noen år :lol::D

Så ut som Euro er flinkere til å gå pent i bånd en Casper, så da har du ett problem mindre, jeg vet iallefall at jeg kunne nok ikke gått noen (behagelig) tur med to Casperer som fjaser og trekker i hver sin retning, men dette går jo på treningsmotivasjonen også. Du vet jo hvor sterk en dalmisgutt er når han får noe for seg, så det x2 er heftige saker :P

For meg er nok det ideelle å få gutt nr 2 når C er rundt 4-5 år, min ueffektive trening har sikkert satt seg mer, han er kanskje hakket roligere, og jeg er kanskje en smule mer etablert. Men det er meg da.

Skikkelig rotete innlegg haha, ombestemmer meg mens jeg skriver og sånn, men ja... kanskje det er lurt å beholde lille Dime, iallefall om du synes det er like herlig om en måneds tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vært litt usikker fordi den eldste er såpass ung fremdeles. Han er jo bare en unghund, og blir ikke voksen før han er rundt tre år, tenker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enn så søt han er lille valpen så tror jeg at jeg ville ventet et par år.

Enig med Lola jeg igrunn :)

Jeg ville nok vært litt usikker fordi den eldste er såpass ung fremdeles. Han er jo bare en unghund, og blir ikke voksen før han er rundt tre år, tenker jeg?

...tror aldri noensinne han eldste kommer til å bli voksen jeg... :D

Blææææ, dere har jo så rett alle sammen! Jeg vet jo det veldig godt egentlig, men er greit å få litt input fra andre sånn for å slå spikeren i kisten liksom...! Han er så så sinnsykt søt æsj... :lol: Valper er farlige, rett og slett..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer vel ikke helt på spørsmålet ditt, men vi ventet med hund nr 2 til hannhunden vår var 3 år. Det angrer vi veldig på i dag da han er for godt vant med enebarn statusen og er langt ifra sammeflokk hunden som de andre to vi har og vi ser foreks svigers som har to , de skiller kun får måneder.

Det er mer styr og arbeid og ha to i tett alder med hverandre, men de knytter seg til hverandre på en annen måte og skaper, iallefall slik jeg har opplevd det, et bedre samhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit mange som har GD hanner med ikke så stor aldersforskjell, men selvsakt må man være konsekvent.

Selv er Kita 18mnd når jeg henter hjem min hund nr. 2 :) Hun er en rolig og avbalansert jente, så ser ikke på det som noe problem, så lenge man er realistisk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Charpi, valper er livsfarlige! Men i det minste får du litt plaster på valpesykesåret når du får ha en valp til låns på ubestemt tid, sånn egentlig er det jo kjempeideelt, har den mens den er på det søteste, og gir den fra seg når den begynner å bli en vill hormonbombe :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det meste har vi hatt 7 hannhunder sammen her i en alder fra 7mnd til 6år. Har aldri vært et problem. Per dags dato har vi 11 hunder hjemme, 4 av dem hannhunder resten er tisper. Men våre hunder er jo litt mindre, og av en litt annen rase. Poenget mitt er vel at det ikke bør være umulig å få til, med mindre du får en liten dominant j*vel i hus. Lykke til uansett! Søt var han (har jo tyvtittet i tråden!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer vel ikke helt på spørsmålet ditt, men vi ventet med hund nr 2 til hannhunden vår var 3 år. Det angrer vi veldig på i dag da han er for godt vant med enebarn statusen og er langt ifra sammeflokk hunden som de andre to vi har og vi ser foreks svigers som har to , de skiller kun får måneder.

Det er mer styr og arbeid og ha to i tett alder med hverandre, men de knytter seg til hverandre på en annen måte og skaper, iallefall slik jeg har opplevd det, et bedre samhold.

Det var sånn jeg også tenkte, at det hadde blitt litt vanskligere å ta til seg en ny hund når den andre er vant til å være mammas eneste lille gutt! :ahappy: så jeg ville anbefalt å ha de fra de er små! Men det meste går på eieren, du burde være klar og sta på dette skal gå, som ei annen sa litt før meg så er det du som er sjefen! Så jeg tror det skal gå bra uansett hva du velger! Følg med på hundeviskeren! :ahappy: jeg er hvertfall et stooort fan av han! Har lært mye av å se og høre på hva man burde gjøre i forskjellige situasjoner.

det var noen herlige bilder forresten!

Lykke til! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er mye enklere å ha to hanhunder av lik størrelse enn to i forskjellig strørrelse. Da går jeg selvsagt ut i fra at begge blir trent slik at det er mulig å lufte dem uten å gå med bremsefallskjerm eller anker da... For om de er nogenlunde jevnstore KAN man la dem ordne opp med rangdiskusjoner uten at det blir altfor stor fare for drap...

Vi hadde storpuddelen Ajax som var helt klar leder og mellompuddelen Mikki. ajax veide 25 kg, mikki 6 kg. Så ble Ajax skadet, og var borte på dyreklinikk etc i nesten en uke, og da han kom tilbake bestemte Mikki seg for at han var sjef. Det gikk dårlig kan man si, for Mikki hadde ikke vett på å gi seg, så vi ble nødt til å skille dem, for hvis ikke ville Ajax antagelig drept den lillle. Siden det er stor sjanse for at uhell i slike adskillelser når man har barn, (ups, jeg åpnet feil dør jeg mamma...) så ga jeg mellompuddelen til en venninne.

siden fikk vi blandinshunden Peik, som ble diiiiger, og der lot jeg dem rett og slett ordne opp selv. Nå var jo han valp da han kom i hus da, så Ajax var tre år eldre enn ham og ble omtrent pappa for ham, men de har hatt sine fighter likevel...

Nå har vi jo en situasjon med stor og liten igjen, Peik som er svær, og en dansk-svensk på 10 kg, og omtrent på samme alder også. Her KAN det bli problemer, men Flipp er så veldig leder, og Peik så tydelig underdog at jeg er egentlig ikke bekymret. Og om det skulle komme til en skikkelig fight, så er Flipp faktisk smart nok til å innse at han kan ikke vinne over noe som er så mye større, i motsetning til hva den dumme lille puddelen gjode.

Så min mening er at to store hanhunder er greit, så sant du har en viss styring på dem så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...