Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig psyke


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående hunder med dårlig psyke.

Er det normalt at det bare er en av feks 5 valper i et kull som får dårlig psyke, eller pleier det å være et problem som rammer flere av individene i ett og samme kull?

Skrevet

Aggresjon og redsler? Det er jo i alle fall ting som er ganske arvelige, så sjansen for at flere i et kull får samme atferd, er jo stor. Samtidig har jeg hørt/møtt noen hunder som har vært omtalt som "utskudd" i et kull, dvs at de er de eneste med avvikende atferd i forhold til sine kullsøsken.

Skrevet

Ok. Jeg kom i kontakt med en person som fikk seg en valp. Som valp var denne valpen den som skillte seg ut som mest uredd og mest nysgjerrig i følge oppdretter. Nå er bikkja rundt et år gammel, livredd for mennesker, andre hunder og barn. Hun har god kontakt med de som har de resterende 4 valpene i kullet, men ingen av de sliter med samme problemer, eller tendenser til slike ting.

Jeg har på følelsen av at det er mangel på sosialisering som gjør hunden så nærvøs blandt andre mennesker.

Vil er hund med "dårlig psyke", også reagere på andre ting? Feks: Hun kan fly med hunden, i lasterom eller i kabin uten reaksjoner fra hunden. Hunden reagerer ikke når hun går agility med den, og den reagerer ikke på noen former for lyder.

Jeg klarer ikke helt å se at hunden har "dårlig psyke", jeg velger å tro at det går i rettning meget dårlig sosialisering eller overbeskyttelse fra eier i møte med hund og mennesker.

De andre hundene i dette kullet er vistnok familiehunder som tar det meste på strak arm...

Er jeg helt på blåbærtur her?

Skrevet

Ok. Jeg kom i kontakt med en person som fikk seg en valp. Som valp var denne valpen den som skillte seg ut som mest uredd og mest nysgjerrig i følge oppdretter. Nå er bikkja rundt et år gammel, livredd for mennesker, andre hunder og barn. Hun har god kontakt med de som har de resterende 4 valpene i kullet, men ingen av de sliter med samme problemer, eller tendenser til slike ting.

Jeg har på følelsen av at det er mangel på sosialisering som gjør hunden så nærvøs blandt andre mennesker.

Vil er hund med "dårlig psyke", også reagere på andre ting? Feks: Hun kan fly med hunden, i lasterom eller i kabin uten reaksjoner fra hunden. Hunden reagerer ikke når hun går agility med den, og den reagerer ikke på noen former for lyder.

Jeg klarer ikke helt å se at hunden har "dårlig psyke", jeg velger å tro at det går i rettning meget dårlig sosialisering eller overbeskyttelse fra eier i møte med hund og mennesker.

De andre hundene i dette kullet er vistnok familiehunder som tar det meste på strak arm...

Er jeg helt på blåbærtur her?

Om du er på bærtur eller ikke er umulig for oss å si! :lol: Men selvsagt kan det være at den er sosialisert for dårlig. Det er det vel nesten bare eieren som kan svare deg på.. :lol: Oppdrettere flest prøver jo å legge et så godt grunnlag som mulig, både genetisk og når det kommer til hva valpene opplever hos oppdretter, men en valpekjøper kan såklart ødelegge dette grunnlaget, og gjøre en potensielt veldig god hund til en temmelig dårlig en. :lol:

Skrevet

Det er vel mer "potensialet" for å få en dårlig psyke som er arvelig, og så er det miljøet som påvirker i hvilken grad det slår ut. Søsteren min har en hund som også var "sjefen" i kullet, men som nå er en skikkelig pyse, med masse "greier" i forhold til det. Sannsynligvis på grunn av forrige hjem, der han ble "oppdratt" av to svært "dominante" hannhunder (eller egentlig bare direkte voldelige) og en like dominant eier.

Det kan vel være litt vanskelig å si akkurat hvorfor en hund har en "dårlig psyke" enten det er aggresjon, eller nærvøsitet eller alt på en gang. (som regel påvirker jo de to hverandre). Det kan også være resultat av dårlig oppdretter/dårlig hundemor, men det hører vel til sjeldenhetene. Men man kan vel si at hvis det er noe som har skjedd som har gjort hunden "psykisk", så er det vel også, med tålmodighet og riktig trening, mulig å trene bort/jobbe med. Er det genetisk, er det vanskeligere, fordi det liksom er noe som ligger i hunden som du ikke kan ta bort. Selvsagt er det visse perioder av hundens liv da man skulle vært flinkere til å sosialisere/ikke utsatt den for dårlige opplevelser osv, men man har alltid mulighet til å trene på det. Er det genetisk, kan du bare trene bort ting til en viss grad. Mye surr, men. Poenget er vel at uansett grunn, så er det jo noe man kan trene på. Det er jo ikke for sent, men det går litt saktere når hunden er eldre, og kanskje kommer man aldri helt i mål...

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående hunder med dårlig psyke.

Er det normalt at det bare er en av feks 5 valper i et kull som får dårlig psyke, eller pleier det å være et problem som rammer flere av individene i ett og samme kull?

Jeg vet ikke hva som er normalt, men min eldste hund er en av fem, og han er den eneste av de som ikke er helt som han skal. Etter hva oppdretter sier så er både søsken, og foreldre friske og har ingen av de "dillene" som min har. Han har hatt en normal oppvekst, og ikke opplevd noe som skulle tilsi at han er så hysterisk som han er. I tillegg så er han altfor stor i forhold til rasestandard, og har endel mer eller mindre diffuse helseproblemer. Det har ingen av søsknene og heller ikke mor/far. Resten av søsknene er normale i størrelsen også.

Skrevet

En valp som er veldig tøff i valpekassa behøver ikke nødvendigvis å være den tøffeste når den står alene. Noen blir tøffere av å ha søskenflokken i ryggen som backer en opp, men kommer de alene "faller de sammen".

Eksempelet/kasuset ditt er rett og slett umulig å svare på, det blir bare hypoteser og spekulasjoner.

Hva som er god psyke vil jo også variere ikke bare fra rase til rase, men også fra eier til eier. En schäferhund kan ha for dårlig psyke til å fungere i Forsvaret, men ha en flott psyke til å være i en aktiv familie med små barn. Er det en dårlig hund? Er det en god schäferhund? (Fiktiv rase, kunne satt inn mange andre)

Hvor ofte har en ikke sett individ av egen rase oppføre seg på en måte som eier synes er helt grei, men som en selv synes er uakseptabel og/eller raseutypisk? Hvem skal definere hva som er god og dårlig psyke?

Det er ingen tvil om at gemytt har en arvelighetsfaktor, når en kan følge "drittbikkjelinjene" bakover i en stamtavle. Men miljø har også veldig mye å si - en god valpekjøper kan komme langt med et vanskelig utgangspunkt, en dårlig valpekjøper kan ødelegge et godt utgangspunkt. Noen får jo hund på hund på hund med de samme atferdsproblemene, selv om de ikke er i slekt.

Skrevet

Jeg tror jeg liker uttrykket "svak psyke" bedre enn "dårlig psyke", men det er bare pedanteri. :lol:

Som flere her er inne på så er disposisjonen for å utvikle angst/aggresjon/dårlig adferd nok arvelig. Som med alt annet er det ikke alltid det slår inn heller, og ikke alltid på alle valpene i et kull. Ut over det så er det avhengig av en masse faktorer hvorvidt det slår ut eller ikke. Miljøtrening, sosialisering, hendelser, fysiske plager, feil sted til feil tid, dårlig eier (hva nå det innebærer), feil fôring og sikkert en masse annet kan påvirke hva som utvikles eller ikke. Litt som med oss mennesker igrunn. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...