Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig psyke


ipadda

Recommended Posts

Aggresjon og redsler? Det er jo i alle fall ting som er ganske arvelige, så sjansen for at flere i et kull får samme atferd, er jo stor. Samtidig har jeg hørt/møtt noen hunder som har vært omtalt som "utskudd" i et kull, dvs at de er de eneste med avvikende atferd i forhold til sine kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg kom i kontakt med en person som fikk seg en valp. Som valp var denne valpen den som skillte seg ut som mest uredd og mest nysgjerrig i følge oppdretter. Nå er bikkja rundt et år gammel, livredd for mennesker, andre hunder og barn. Hun har god kontakt med de som har de resterende 4 valpene i kullet, men ingen av de sliter med samme problemer, eller tendenser til slike ting.

Jeg har på følelsen av at det er mangel på sosialisering som gjør hunden så nærvøs blandt andre mennesker.

Vil er hund med "dårlig psyke", også reagere på andre ting? Feks: Hun kan fly med hunden, i lasterom eller i kabin uten reaksjoner fra hunden. Hunden reagerer ikke når hun går agility med den, og den reagerer ikke på noen former for lyder.

Jeg klarer ikke helt å se at hunden har "dårlig psyke", jeg velger å tro at det går i rettning meget dårlig sosialisering eller overbeskyttelse fra eier i møte med hund og mennesker.

De andre hundene i dette kullet er vistnok familiehunder som tar det meste på strak arm...

Er jeg helt på blåbærtur her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Jeg kom i kontakt med en person som fikk seg en valp. Som valp var denne valpen den som skillte seg ut som mest uredd og mest nysgjerrig i følge oppdretter. Nå er bikkja rundt et år gammel, livredd for mennesker, andre hunder og barn. Hun har god kontakt med de som har de resterende 4 valpene i kullet, men ingen av de sliter med samme problemer, eller tendenser til slike ting.

Jeg har på følelsen av at det er mangel på sosialisering som gjør hunden så nærvøs blandt andre mennesker.

Vil er hund med "dårlig psyke", også reagere på andre ting? Feks: Hun kan fly med hunden, i lasterom eller i kabin uten reaksjoner fra hunden. Hunden reagerer ikke når hun går agility med den, og den reagerer ikke på noen former for lyder.

Jeg klarer ikke helt å se at hunden har "dårlig psyke", jeg velger å tro at det går i rettning meget dårlig sosialisering eller overbeskyttelse fra eier i møte med hund og mennesker.

De andre hundene i dette kullet er vistnok familiehunder som tar det meste på strak arm...

Er jeg helt på blåbærtur her?

Om du er på bærtur eller ikke er umulig for oss å si! :lol: Men selvsagt kan det være at den er sosialisert for dårlig. Det er det vel nesten bare eieren som kan svare deg på.. :lol: Oppdrettere flest prøver jo å legge et så godt grunnlag som mulig, både genetisk og når det kommer til hva valpene opplever hos oppdretter, men en valpekjøper kan såklart ødelegge dette grunnlaget, og gjøre en potensielt veldig god hund til en temmelig dårlig en. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer "potensialet" for å få en dårlig psyke som er arvelig, og så er det miljøet som påvirker i hvilken grad det slår ut. Søsteren min har en hund som også var "sjefen" i kullet, men som nå er en skikkelig pyse, med masse "greier" i forhold til det. Sannsynligvis på grunn av forrige hjem, der han ble "oppdratt" av to svært "dominante" hannhunder (eller egentlig bare direkte voldelige) og en like dominant eier.

Det kan vel være litt vanskelig å si akkurat hvorfor en hund har en "dårlig psyke" enten det er aggresjon, eller nærvøsitet eller alt på en gang. (som regel påvirker jo de to hverandre). Det kan også være resultat av dårlig oppdretter/dårlig hundemor, men det hører vel til sjeldenhetene. Men man kan vel si at hvis det er noe som har skjedd som har gjort hunden "psykisk", så er det vel også, med tålmodighet og riktig trening, mulig å trene bort/jobbe med. Er det genetisk, er det vanskeligere, fordi det liksom er noe som ligger i hunden som du ikke kan ta bort. Selvsagt er det visse perioder av hundens liv da man skulle vært flinkere til å sosialisere/ikke utsatt den for dårlige opplevelser osv, men man har alltid mulighet til å trene på det. Er det genetisk, kan du bare trene bort ting til en viss grad. Mye surr, men. Poenget er vel at uansett grunn, så er det jo noe man kan trene på. Det er jo ikke for sent, men det går litt saktere når hunden er eldre, og kanskje kommer man aldri helt i mål...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående hunder med dårlig psyke.

Er det normalt at det bare er en av feks 5 valper i et kull som får dårlig psyke, eller pleier det å være et problem som rammer flere av individene i ett og samme kull?

Jeg vet ikke hva som er normalt, men min eldste hund er en av fem, og han er den eneste av de som ikke er helt som han skal. Etter hva oppdretter sier så er både søsken, og foreldre friske og har ingen av de "dillene" som min har. Han har hatt en normal oppvekst, og ikke opplevd noe som skulle tilsi at han er så hysterisk som han er. I tillegg så er han altfor stor i forhold til rasestandard, og har endel mer eller mindre diffuse helseproblemer. Det har ingen av søsknene og heller ikke mor/far. Resten av søsknene er normale i størrelsen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp som er veldig tøff i valpekassa behøver ikke nødvendigvis å være den tøffeste når den står alene. Noen blir tøffere av å ha søskenflokken i ryggen som backer en opp, men kommer de alene "faller de sammen".

Eksempelet/kasuset ditt er rett og slett umulig å svare på, det blir bare hypoteser og spekulasjoner.

Hva som er god psyke vil jo også variere ikke bare fra rase til rase, men også fra eier til eier. En schäferhund kan ha for dårlig psyke til å fungere i Forsvaret, men ha en flott psyke til å være i en aktiv familie med små barn. Er det en dårlig hund? Er det en god schäferhund? (Fiktiv rase, kunne satt inn mange andre)

Hvor ofte har en ikke sett individ av egen rase oppføre seg på en måte som eier synes er helt grei, men som en selv synes er uakseptabel og/eller raseutypisk? Hvem skal definere hva som er god og dårlig psyke?

Det er ingen tvil om at gemytt har en arvelighetsfaktor, når en kan følge "drittbikkjelinjene" bakover i en stamtavle. Men miljø har også veldig mye å si - en god valpekjøper kan komme langt med et vanskelig utgangspunkt, en dårlig valpekjøper kan ødelegge et godt utgangspunkt. Noen får jo hund på hund på hund med de samme atferdsproblemene, selv om de ikke er i slekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg liker uttrykket "svak psyke" bedre enn "dårlig psyke", men det er bare pedanteri. :lol:

Som flere her er inne på så er disposisjonen for å utvikle angst/aggresjon/dårlig adferd nok arvelig. Som med alt annet er det ikke alltid det slår inn heller, og ikke alltid på alle valpene i et kull. Ut over det så er det avhengig av en masse faktorer hvorvidt det slår ut eller ikke. Miljøtrening, sosialisering, hendelser, fysiske plager, feil sted til feil tid, dårlig eier (hva nå det innebærer), feil fôring og sikkert en masse annet kan påvirke hva som utvikles eller ikke. Litt som med oss mennesker igrunn. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...