Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd - båndtrening og hopping


labbababba

Recommended Posts

Skrevet

Hei hundemennesker:)

Jeg har da en Alaskan Malamute hannvalp som er 6 mnd nå,snill og go hund.Men har et lite problem som håper noen kan komme med råd til.

Når vi er ute og går tur og han ser folk komme i møte eller i nærheten så begynner han og dra veldig og VIL hilse på dei,ikke bare det,men han er veldig til og skal hoppe opp etter og.Dette er jo en ganske stor hund,men baby i hodet fortsatt.

Han er blitt MYE sosialisert når han var mindre,mye i sentrum og hilste på alle mulige folk.Vi bor på landet,så her er ikke mange folk liksom,men møter på en og annen når vi er på tur.

Han er kjempe gla i mennesker,litt for masse :icon_redface:

Eg vil prøve og få vent han av med at han hopper sann opp etter folk,hvordan skal jeg gjøre det best mulig?

Og at han ikke nødvendigvis skal bort til alle forbigående.Virker som han blir litt frustrert når han ikke får lov og begynner og tulle med bandet og tar det i munnen.

Ble veldig lei meg idag..vi var ute og gikk turen vår..så kom en mann gående ut fra tunet sitt da,og han begynner og drar i bandet med en gang og vil bort og hilse,men ga han ikke lov.Og gikk videre..men Vargo som valpen min heter,VIL og går forsatt mot den fremmede mens jeg går videre på ferden,så jeg liksom må dra han litt med meg videre.Har flexi line så det er litt og gå på.

Så sier han mannen plutselig "vil han ikke vere med deg"!Herlighet...hver sin måte og oppfatte situasjoner på(kan vel se sann ut for folk som ikke har meir peiling).Men det er jo litt leit og høre sant da.Hunden min er bare veldig gla i mennesker.

Er dette bare noe typisk unghunder,og kommer han til og vokse av seg dette?For eg vil ikke ha en fullt utvokst AM som hopper på mennesker osv.

:innocent:

Skrevet

Du må bare trene videre, men han kommer også til å modnes i hodet sitt, sånn at ved trening og alder, så vil det gå over.

Tispa mi var sånn da hun var valp, men etter at hun fylte året, gikk det gradvis over. Og nå kan hun passere hva det skal være ved å gå fot. Så mye kommer med modning.

Vi trente spesifikt på møtesituasjoner, slik at når hun skulle hilse, så måtte hun forholde seg rolig. Begynte hun å hoppe og styre når vi nærmet oss, så snudde jeg og gikk andre veien. Eller den vi skulle hilse på snudde idet hun begynte å hoppe og styre.

Kun når hun greide å være rolig, fikk hun hilse. Det tok litt tid, men det gikk inn til slutt.

Skrevet

Det er typisk valpegreie. Blondie var også sånn. Hun kastet seg mot folk og vræla og skreik hvis hun ikke fikk hilse på.. Overse oppførselen og få han med deg videre, så går det over til slutt :icon_redface:

Skrevet

Takk for svar og råd :)Godt og høre at det ikke bare er her :icon_redface: Så da antar jeg at det er en valpeting,og at det går over med tiden.

Jeg har gjort som du skriver og oversett det og bare går videre,men Vargo blir ikke helt ferdig med det med en gang,og vil bort til fremmede.kanskje jeg skal ha godbiter med,så når vi kommer i situasjonen, smatter jeg på han i det øyeblikk han vil bort og hilse, sann at han får fokusen bort og når når han kommer til meg så får han godbiten?For han er veldig lærevillig med noe godt :innocent: Men mulig han bare vil ta godbiten, og gå for og hilse igjen.

Så er det jo enkelte mennesker som synest det er gøy viss han begynner og hoppe og herje,og øser han enda mer opp til det,men andre synest det er irriterende(noe som jeg skjønner godt).

Skal jeg begynne og si til alle vi møter og forklare hvordan de skal opptre osv?Og hva vil de mene om jeg bare snur og går når han vil hilse på?

Skal ikke tenke noe på det da men,jeg gjør det likevel.

Skrevet

Takk for svar og råd :)Godt og høre at det ikke bare er her :icon_redface: Så da antar jeg at det er en valpeting,og at det går over med tiden.

Jeg har gjort som du skriver og oversett det og bare går videre,men Vargo blir ikke helt ferdig med det med en gang,og vil bort til fremmede.kanskje jeg skal ha godbiter med,så når vi kommer i situasjonen, smatter jeg på han i det øyeblikk han vil bort og hilse, sann at han får fokusen bort og når når han kommer til meg så får han godbiten?For han er veldig lærevillig med noe godt :innocent: Men mulig han bare vil ta godbiten, og gå for og hilse igjen.

Så er det jo enkelte mennesker som synest det er gøy viss han begynner og hoppe og herje,og øser han enda mer opp til det,men andre synest det er irriterende(noe som jeg skjønner godt).

Skal jeg begynne og si til alle vi møter og forklare hvordan de skal opptre osv?Og hva vil de mene om jeg bare snur og går når han vil hilse på?

Skal ikke tenke noe på det da men,jeg gjør det likevel.

Hehe, jeg brukte frivillige hundefolk da jeg trente dette med hilsing, så de var innforstått med å snu og gå andre veien. Og de gjorde også det hvis det var de som nærmet seg oss. Altså var det i en treningssituasjon, men det hjalp veldig godt videre :whistle:

Tror nok kanskje andre hadde syntes det var litt rart ja :whistle:

Skrevet

Hehe..ja :icon_redface: Må få med meg noen som vil trene med oss på det.Er ikke så mange hundemennesker her i området men :/

Føler det bare så ækkelt når vi er på tur og møter folk,som av og til jeg føler ser rart på meg når Vargo står på bakbeina å hopper, heser å bleser etter og vil hilse på dei forbikommende,noen blir redde og.Han er jo bare en forvokst valp :innocent:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...