Gå til innhold
Hundesonen.no

Sint brev


Pim

Recommended Posts

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Tja skjønner at personlighet har noe å si her.. og ja det finnes idioteiere som mener at de vet bedre og påstår at valpen din MÅ hilse!

Men akkurat som med barn så kan man ikke gi valg, hvis det ikke er noe valg, istedenfor å si "jeg troooor" så må man si "ta hunden din i bånd/under kontroll nå". Skjer det ikke noe da, så skal man selvølgelig bli strengere i tonen.

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Der er jeg også enig med deg, men syntes metoden din om å ta egen hund bak seg virker som den fungerer myye bedre og er et mye bedre alternativ. Men hadde det ikke vært mulig hadde selv jeg plukket hunden på armen.

Nå bor jeg jo i et skikkelig hundeområdet, hvor de fleste kan litt! Og hvis jeg bare tar hunden min i en stor runde rundt en annen med løs hund, så tar som regel eieren hunden sin inn til seg, og jeg blir ikke plaget. Men jeg er fullt klar over at jeg er veldig heldig her jeg bor! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette.

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :D

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :icon_redface:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_confused:

Oi ser at jeg formulerte meg litt feil, mente at man ikke skal løfte hunden sin vekk for en hver liten fillesituasjon liksom, men som jeg skrev litt lenger ned, noen ganger er det eneste løsning. Poenget mitt er bare at dette ikke trenger å være første og enkleste løsning, men må man ty til det så ja, heller det enn å sikre hunden sin usikkerhet.

Altså jeg er ikke av typen som mener man bare skal vente å se, men jeg ville heller ikke plukket opp hunden min om den andre bare knurret litt uskyldig. Jeg tror mer på at man skal fjerne den andre hunden, men igjen så er jeg vant til mennesker som gjør dette automatisk, uten at du sier ifra. Dette opplevde jeg ofte da Tinka var valp, og det var litt frislipp sammen andre hunder (kun hunder jeg kjente og var forholdsvis trygg på).

Den enkle regel var at Tinka kunne komme til beina mine om hun var sliten eller lei, og da holdt jeg andre hunder unna. Og selvfølgelig kunne jeg plukke henne opp da, men da var det uten noe som helst form for trussel i nærheten.

Men som nevnt tidligere, jeg forstår utrolig godt reaksjonen til Nansen. Og det er ofte vanskelig å vite hvor streng man skal være med fremmede, og hva de virkelig forstår osv.. tja, de er jo fremmede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte vi "Nansendødaren"

Vi 4 satt stille og rolig på en voll mellom marinen og Nidarosdomens kirkegård når en familie med løs hund kommer mot oss. Mannen hveser KOM til hunden, den snur lydig og virkelig dukker seg når eier kobler den. Valpis dirrer der hun sitter, og jeg sier nei, du får ikke lov å hilse. Da stopper mann og hund rett foran oss, hunden drar voldsomt for å komme til Valpis. Nansen blir litt urolig og jeg gjentar, nei du får ikke lov å hilse til Valpis, som nå har reist seg. Mannen ler og drar bikkja si med seg etter resten av familien. Nansenmor visker til meg at det var hunden som tok Nansen fatt. Jeg svarer hæh? Og så du hvor håndsky den var? Vi sitter en liten stund til og sludrer om stort og smått før vi rusler videre, og der ser vi hunden løs igjen, midt på marinen. Den ene jenta huker fast hunden mens mannen brøler til henne ikke gå den veien (mot oss altså). Vi tusla bare videre vår vei, og Nansen virket heldigvis helt uberørt (men han viste ingen tegn til å ville hilse heller, så han har lært leksa si..).

Jeg mener dette er en fuglehund av noe slag, meget vakker rødfarge, skinner sikkert i kobber om sommeren, helt korthåret. Setterstørrelse, men litt bredere/kraftigere og ikke så dypt bryst. Om den jaktes med, så er det ikke mannen som gjør det, han hadde ikke godt nok fotfeste til det (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men han var ikke så bevisst på hvor og hvordan han plasserte bena sine). Jeg så ingen aggresjon i han, men det kan være fordi den var bundet til mannen, so to speak. Kanskje tøffere løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg synes helt ærlig det er veldig kinkig at folk går med hundene sine løse. Jeg har en ganske usikker liten hund, og det virker som hun er en magnet på store hunder. Vi trener og trener for å få henne tryggere, men vi kan ikke kontrollere omgivelsene helt heller. Jeg skulle ønske folk tok litt mer hensyn til andre når de er ute og lufter hundene sine. Ha hunden i bånd, og ved fot når man passerer andre både med og uten hund. Oh hvis man ønsker at hunden skal hilse på møtende hunder, så spør eieren til den møtende hunden føst, før man kommer helt borttil hverandre om man skal la de hilse. Man skal være enige før man lar hundene hilse på hverandre. Hadde alle fulgt disse reglene hadde hvertfall vår hverdag vært mye, mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å legge meg opp i om hunden var sint eller ei, for det bør man nesten være der for å vite.

Men det at han ikke har kontroll på hunden sin og at han bare lar hunden hilse ETTER at du har gitt beskjed at de ikke har lov til å hilse! Blondie har vært usikker på noen hunder lenge etter en del negative møter med store hunder. Jeg hadde brukt lang tid på å få henne trygg igjen på andre store hunde, og hun var endelig begynt å hilse på dem. Men så gikk jeg på tur i nabolaget mitt hvor en mann gikk løs på tur med sin golden retriever. Hunden løp mot min hund som ble utrygg på grunn av at den løp rett mot henne. Jeg stilte meg forann den andre hunden, tok den i halsbåndet og holdt den igjen så den ikke kom seg bort til min hund. Men det verste var at mannen ikke reagerte. Han ropte ikke inn hunden sin, han prøvde ikke å nå bort til hunden sin, han gikk ikke fortere etter at jeg stod der og holdt hunden hans. Han gjorde rettog slett ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...