Gå til innhold
Hundesonen.no

Sint brev


Pim

Recommended Posts

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Tja skjønner at personlighet har noe å si her.. og ja det finnes idioteiere som mener at de vet bedre og påstår at valpen din MÅ hilse!

Men akkurat som med barn så kan man ikke gi valg, hvis det ikke er noe valg, istedenfor å si "jeg troooor" så må man si "ta hunden din i bånd/under kontroll nå". Skjer det ikke noe da, så skal man selvølgelig bli strengere i tonen.

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Der er jeg også enig med deg, men syntes metoden din om å ta egen hund bak seg virker som den fungerer myye bedre og er et mye bedre alternativ. Men hadde det ikke vært mulig hadde selv jeg plukket hunden på armen.

Nå bor jeg jo i et skikkelig hundeområdet, hvor de fleste kan litt! Og hvis jeg bare tar hunden min i en stor runde rundt en annen med løs hund, så tar som regel eieren hunden sin inn til seg, og jeg blir ikke plaget. Men jeg er fullt klar over at jeg er veldig heldig her jeg bor! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette.

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :D

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :icon_redface:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_confused:

Oi ser at jeg formulerte meg litt feil, mente at man ikke skal løfte hunden sin vekk for en hver liten fillesituasjon liksom, men som jeg skrev litt lenger ned, noen ganger er det eneste løsning. Poenget mitt er bare at dette ikke trenger å være første og enkleste løsning, men må man ty til det så ja, heller det enn å sikre hunden sin usikkerhet.

Altså jeg er ikke av typen som mener man bare skal vente å se, men jeg ville heller ikke plukket opp hunden min om den andre bare knurret litt uskyldig. Jeg tror mer på at man skal fjerne den andre hunden, men igjen så er jeg vant til mennesker som gjør dette automatisk, uten at du sier ifra. Dette opplevde jeg ofte da Tinka var valp, og det var litt frislipp sammen andre hunder (kun hunder jeg kjente og var forholdsvis trygg på).

Den enkle regel var at Tinka kunne komme til beina mine om hun var sliten eller lei, og da holdt jeg andre hunder unna. Og selvfølgelig kunne jeg plukke henne opp da, men da var det uten noe som helst form for trussel i nærheten.

Men som nevnt tidligere, jeg forstår utrolig godt reaksjonen til Nansen. Og det er ofte vanskelig å vite hvor streng man skal være med fremmede, og hva de virkelig forstår osv.. tja, de er jo fremmede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte vi "Nansendødaren"

Vi 4 satt stille og rolig på en voll mellom marinen og Nidarosdomens kirkegård når en familie med løs hund kommer mot oss. Mannen hveser KOM til hunden, den snur lydig og virkelig dukker seg når eier kobler den. Valpis dirrer der hun sitter, og jeg sier nei, du får ikke lov å hilse. Da stopper mann og hund rett foran oss, hunden drar voldsomt for å komme til Valpis. Nansen blir litt urolig og jeg gjentar, nei du får ikke lov å hilse til Valpis, som nå har reist seg. Mannen ler og drar bikkja si med seg etter resten av familien. Nansenmor visker til meg at det var hunden som tok Nansen fatt. Jeg svarer hæh? Og så du hvor håndsky den var? Vi sitter en liten stund til og sludrer om stort og smått før vi rusler videre, og der ser vi hunden løs igjen, midt på marinen. Den ene jenta huker fast hunden mens mannen brøler til henne ikke gå den veien (mot oss altså). Vi tusla bare videre vår vei, og Nansen virket heldigvis helt uberørt (men han viste ingen tegn til å ville hilse heller, så han har lært leksa si..).

Jeg mener dette er en fuglehund av noe slag, meget vakker rødfarge, skinner sikkert i kobber om sommeren, helt korthåret. Setterstørrelse, men litt bredere/kraftigere og ikke så dypt bryst. Om den jaktes med, så er det ikke mannen som gjør det, han hadde ikke godt nok fotfeste til det (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men han var ikke så bevisst på hvor og hvordan han plasserte bena sine). Jeg så ingen aggresjon i han, men det kan være fordi den var bundet til mannen, so to speak. Kanskje tøffere løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg synes helt ærlig det er veldig kinkig at folk går med hundene sine løse. Jeg har en ganske usikker liten hund, og det virker som hun er en magnet på store hunder. Vi trener og trener for å få henne tryggere, men vi kan ikke kontrollere omgivelsene helt heller. Jeg skulle ønske folk tok litt mer hensyn til andre når de er ute og lufter hundene sine. Ha hunden i bånd, og ved fot når man passerer andre både med og uten hund. Oh hvis man ønsker at hunden skal hilse på møtende hunder, så spør eieren til den møtende hunden føst, før man kommer helt borttil hverandre om man skal la de hilse. Man skal være enige før man lar hundene hilse på hverandre. Hadde alle fulgt disse reglene hadde hvertfall vår hverdag vært mye, mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å legge meg opp i om hunden var sint eller ei, for det bør man nesten være der for å vite.

Men det at han ikke har kontroll på hunden sin og at han bare lar hunden hilse ETTER at du har gitt beskjed at de ikke har lov til å hilse! Blondie har vært usikker på noen hunder lenge etter en del negative møter med store hunder. Jeg hadde brukt lang tid på å få henne trygg igjen på andre store hunde, og hun var endelig begynt å hilse på dem. Men så gikk jeg på tur i nabolaget mitt hvor en mann gikk løs på tur med sin golden retriever. Hunden løp mot min hund som ble utrygg på grunn av at den løp rett mot henne. Jeg stilte meg forann den andre hunden, tok den i halsbåndet og holdt den igjen så den ikke kom seg bort til min hund. Men det verste var at mannen ikke reagerte. Han ropte ikke inn hunden sin, han prøvde ikke å nå bort til hunden sin, han gikk ikke fortere etter at jeg stod der og holdt hunden hans. Han gjorde rettog slett ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...