Gå til innhold
Hundesonen.no

Sint brev


Pim

Recommended Posts

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Tja skjønner at personlighet har noe å si her.. og ja det finnes idioteiere som mener at de vet bedre og påstår at valpen din MÅ hilse!

Men akkurat som med barn så kan man ikke gi valg, hvis det ikke er noe valg, istedenfor å si "jeg troooor" så må man si "ta hunden din i bånd/under kontroll nå". Skjer det ikke noe da, så skal man selvølgelig bli strengere i tonen.

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Der er jeg også enig med deg, men syntes metoden din om å ta egen hund bak seg virker som den fungerer myye bedre og er et mye bedre alternativ. Men hadde det ikke vært mulig hadde selv jeg plukket hunden på armen.

Nå bor jeg jo i et skikkelig hundeområdet, hvor de fleste kan litt! Og hvis jeg bare tar hunden min i en stor runde rundt en annen med løs hund, så tar som regel eieren hunden sin inn til seg, og jeg blir ikke plaget. Men jeg er fullt klar over at jeg er veldig heldig her jeg bor! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette.

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :D

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :icon_redface:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_confused:

Oi ser at jeg formulerte meg litt feil, mente at man ikke skal løfte hunden sin vekk for en hver liten fillesituasjon liksom, men som jeg skrev litt lenger ned, noen ganger er det eneste løsning. Poenget mitt er bare at dette ikke trenger å være første og enkleste løsning, men må man ty til det så ja, heller det enn å sikre hunden sin usikkerhet.

Altså jeg er ikke av typen som mener man bare skal vente å se, men jeg ville heller ikke plukket opp hunden min om den andre bare knurret litt uskyldig. Jeg tror mer på at man skal fjerne den andre hunden, men igjen så er jeg vant til mennesker som gjør dette automatisk, uten at du sier ifra. Dette opplevde jeg ofte da Tinka var valp, og det var litt frislipp sammen andre hunder (kun hunder jeg kjente og var forholdsvis trygg på).

Den enkle regel var at Tinka kunne komme til beina mine om hun var sliten eller lei, og da holdt jeg andre hunder unna. Og selvfølgelig kunne jeg plukke henne opp da, men da var det uten noe som helst form for trussel i nærheten.

Men som nevnt tidligere, jeg forstår utrolig godt reaksjonen til Nansen. Og det er ofte vanskelig å vite hvor streng man skal være med fremmede, og hva de virkelig forstår osv.. tja, de er jo fremmede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte vi "Nansendødaren"

Vi 4 satt stille og rolig på en voll mellom marinen og Nidarosdomens kirkegård når en familie med løs hund kommer mot oss. Mannen hveser KOM til hunden, den snur lydig og virkelig dukker seg når eier kobler den. Valpis dirrer der hun sitter, og jeg sier nei, du får ikke lov å hilse. Da stopper mann og hund rett foran oss, hunden drar voldsomt for å komme til Valpis. Nansen blir litt urolig og jeg gjentar, nei du får ikke lov å hilse til Valpis, som nå har reist seg. Mannen ler og drar bikkja si med seg etter resten av familien. Nansenmor visker til meg at det var hunden som tok Nansen fatt. Jeg svarer hæh? Og så du hvor håndsky den var? Vi sitter en liten stund til og sludrer om stort og smått før vi rusler videre, og der ser vi hunden løs igjen, midt på marinen. Den ene jenta huker fast hunden mens mannen brøler til henne ikke gå den veien (mot oss altså). Vi tusla bare videre vår vei, og Nansen virket heldigvis helt uberørt (men han viste ingen tegn til å ville hilse heller, så han har lært leksa si..).

Jeg mener dette er en fuglehund av noe slag, meget vakker rødfarge, skinner sikkert i kobber om sommeren, helt korthåret. Setterstørrelse, men litt bredere/kraftigere og ikke så dypt bryst. Om den jaktes med, så er det ikke mannen som gjør det, han hadde ikke godt nok fotfeste til det (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men han var ikke så bevisst på hvor og hvordan han plasserte bena sine). Jeg så ingen aggresjon i han, men det kan være fordi den var bundet til mannen, so to speak. Kanskje tøffere løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg synes helt ærlig det er veldig kinkig at folk går med hundene sine løse. Jeg har en ganske usikker liten hund, og det virker som hun er en magnet på store hunder. Vi trener og trener for å få henne tryggere, men vi kan ikke kontrollere omgivelsene helt heller. Jeg skulle ønske folk tok litt mer hensyn til andre når de er ute og lufter hundene sine. Ha hunden i bånd, og ved fot når man passerer andre både med og uten hund. Oh hvis man ønsker at hunden skal hilse på møtende hunder, så spør eieren til den møtende hunden føst, før man kommer helt borttil hverandre om man skal la de hilse. Man skal være enige før man lar hundene hilse på hverandre. Hadde alle fulgt disse reglene hadde hvertfall vår hverdag vært mye, mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å legge meg opp i om hunden var sint eller ei, for det bør man nesten være der for å vite.

Men det at han ikke har kontroll på hunden sin og at han bare lar hunden hilse ETTER at du har gitt beskjed at de ikke har lov til å hilse! Blondie har vært usikker på noen hunder lenge etter en del negative møter med store hunder. Jeg hadde brukt lang tid på å få henne trygg igjen på andre store hunde, og hun var endelig begynt å hilse på dem. Men så gikk jeg på tur i nabolaget mitt hvor en mann gikk løs på tur med sin golden retriever. Hunden løp mot min hund som ble utrygg på grunn av at den løp rett mot henne. Jeg stilte meg forann den andre hunden, tok den i halsbåndet og holdt den igjen så den ikke kom seg bort til min hund. Men det verste var at mannen ikke reagerte. Han ropte ikke inn hunden sin, han prøvde ikke å nå bort til hunden sin, han gikk ikke fortere etter at jeg stod der og holdt hunden hans. Han gjorde rettog slett ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...