Gå til innhold
Hundesonen.no

Sint brev


Pim

Recommended Posts

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Tja skjønner at personlighet har noe å si her.. og ja det finnes idioteiere som mener at de vet bedre og påstår at valpen din MÅ hilse!

Men akkurat som med barn så kan man ikke gi valg, hvis det ikke er noe valg, istedenfor å si "jeg troooor" så må man si "ta hunden din i bånd/under kontroll nå". Skjer det ikke noe da, så skal man selvølgelig bli strengere i tonen.

Bare for å ha presisert det - jeg kan ikke fordra hverken løshunder eller hunder med idioteier i bånd som på død og liv vil hilse. Jeg forbeholder meg retten til å bestemme at mine hunder ikke trenger å hilse på alt som går på fire bein, og jeg blir sur når noen prøver å påtvinge oss deres selskap. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke vil hilse på andre hunder - ikke engang om de er hyggelige.

Jeg hadde heller løftet opp min valp om jeg møtte en hund jeg visste var teit med valper, enn å la den hunden få knøvle min valp igjen. Det er vel ikke akkurat noe stort regnestykke - hva skremmer valpen mest? Å bli løftet opp og holdt rolig, eller å bli lagt i bakken av en ufin hund, som fører til skriking, sparking og kjefting fra eieren?

Men som sagt, det jeg gjør, er å ta min hund bak meg, så jeg skjermer valpen med kroppen min, og jeg sier "nei!" så bestemt som jeg kan - gjerne mens jeg slenger et rasende blikk i hundeeierens retning - og da er det stort sett ikke et stort problem. Jeg har klart å holde løshunder unna mine to, da må det da være mulig å skjerme en valp, liksom..

EDIT: Og nei, jeg er ikke spesielt høflig om jeg må snakke til idioteieren, men man trenger ikke å være høylydt for å være uhøflig nok - ikke til folk heller..

Der er jeg også enig med deg, men syntes metoden din om å ta egen hund bak seg virker som den fungerer myye bedre og er et mye bedre alternativ. Men hadde det ikke vært mulig hadde selv jeg plukket hunden på armen.

Nå bor jeg jo i et skikkelig hundeområdet, hvor de fleste kan litt! Og hvis jeg bare tar hunden min i en stor runde rundt en annen med løs hund, så tar som regel eieren hunden sin inn til seg, og jeg blir ikke plaget. Men jeg er fullt klar over at jeg er veldig heldig her jeg bor! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo faktisk kjent at man ikke skal løfte hunden sin vekk fra en situasjon, for hvis den er litt usikker så vil man kun forsterke dette.

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :D

Helt uenig! Jeg har vært både snill og mild og hyggelig og spurt pent og vært forsiktig og høflig og vennlig og det jeg har oppnådd med det er at folk ikke tar meg alvorlig når jeg sier "unnskyld, men jeg har ikke lyst til at hundene våre skal hilse" eller "beklager, men jeg tror du må holde hunden din i bånd" osv. De jeg ikke har lyst til å hilse på og som ikke av seg selv innser at de må vente på å få tillatelse eller vente til det er normalt å hilse er også oftest av den typen som ikke tar et høflig "unnskyld men..." som noe de trenger å bry seg med. DE oppfatter ikke situasjonen som jeg gjør uansett, de vil bare hilse og hunden deres er så snill og det er så fint å møte andre hunder og det gjør da ingenting om de bare får leke litt i bånd og hvorfor skulle det gjøre noe at de forstyrrer når vi trener liksom.... Det er flere år siden jeg sluttet å være snill og hyggelig i sånne situasjoner! Man prøver gjerne å være det, men etter noen år med sånne møter så kjenner man igjen lusa på gangen! Så jeg SIER FRA! Klart, høyt og tydelig! Om de ikke hører etter første gang (som er klar og tydelig, men ikke ufin) så får de beskjed VELDIG tydelig. Min hund er MITT ansvar og jeg er ei bitch... Så sånn er det. :icon_confused:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg syntes at dette har ført mer til problemer enn motsatt. For man må for all del ikke løfte vekk hunden sin uansett hva den blir utsatt for! :icon_redface:

Det der har jeg begynt å oppdage etterhvert og.. er noen som bare skal stå å se skjønner du. Kanskje det vil gå bra til slutt? Gjerne det, men ikke så lenge det går ut over min hund!

*litt sint på Nansen sine vegne jeg og * :icon_confused:

Oi ser at jeg formulerte meg litt feil, mente at man ikke skal løfte hunden sin vekk for en hver liten fillesituasjon liksom, men som jeg skrev litt lenger ned, noen ganger er det eneste løsning. Poenget mitt er bare at dette ikke trenger å være første og enkleste løsning, men må man ty til det så ja, heller det enn å sikre hunden sin usikkerhet.

Altså jeg er ikke av typen som mener man bare skal vente å se, men jeg ville heller ikke plukket opp hunden min om den andre bare knurret litt uskyldig. Jeg tror mer på at man skal fjerne den andre hunden, men igjen så er jeg vant til mennesker som gjør dette automatisk, uten at du sier ifra. Dette opplevde jeg ofte da Tinka var valp, og det var litt frislipp sammen andre hunder (kun hunder jeg kjente og var forholdsvis trygg på).

Den enkle regel var at Tinka kunne komme til beina mine om hun var sliten eller lei, og da holdt jeg andre hunder unna. Og selvfølgelig kunne jeg plukke henne opp da, men da var det uten noe som helst form for trussel i nærheten.

Men som nevnt tidligere, jeg forstår utrolig godt reaksjonen til Nansen. Og det er ofte vanskelig å vite hvor streng man skal være med fremmede, og hva de virkelig forstår osv.. tja, de er jo fremmede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte vi "Nansendødaren"

Vi 4 satt stille og rolig på en voll mellom marinen og Nidarosdomens kirkegård når en familie med løs hund kommer mot oss. Mannen hveser KOM til hunden, den snur lydig og virkelig dukker seg når eier kobler den. Valpis dirrer der hun sitter, og jeg sier nei, du får ikke lov å hilse. Da stopper mann og hund rett foran oss, hunden drar voldsomt for å komme til Valpis. Nansen blir litt urolig og jeg gjentar, nei du får ikke lov å hilse til Valpis, som nå har reist seg. Mannen ler og drar bikkja si med seg etter resten av familien. Nansenmor visker til meg at det var hunden som tok Nansen fatt. Jeg svarer hæh? Og så du hvor håndsky den var? Vi sitter en liten stund til og sludrer om stort og smått før vi rusler videre, og der ser vi hunden løs igjen, midt på marinen. Den ene jenta huker fast hunden mens mannen brøler til henne ikke gå den veien (mot oss altså). Vi tusla bare videre vår vei, og Nansen virket heldigvis helt uberørt (men han viste ingen tegn til å ville hilse heller, så han har lært leksa si..).

Jeg mener dette er en fuglehund av noe slag, meget vakker rødfarge, skinner sikkert i kobber om sommeren, helt korthåret. Setterstørrelse, men litt bredere/kraftigere og ikke så dypt bryst. Om den jaktes med, så er det ikke mannen som gjør det, han hadde ikke godt nok fotfeste til det (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men han var ikke så bevisst på hvor og hvordan han plasserte bena sine). Jeg så ingen aggresjon i han, men det kan være fordi den var bundet til mannen, so to speak. Kanskje tøffere løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg synes helt ærlig det er veldig kinkig at folk går med hundene sine løse. Jeg har en ganske usikker liten hund, og det virker som hun er en magnet på store hunder. Vi trener og trener for å få henne tryggere, men vi kan ikke kontrollere omgivelsene helt heller. Jeg skulle ønske folk tok litt mer hensyn til andre når de er ute og lufter hundene sine. Ha hunden i bånd, og ved fot når man passerer andre både med og uten hund. Oh hvis man ønsker at hunden skal hilse på møtende hunder, så spør eieren til den møtende hunden føst, før man kommer helt borttil hverandre om man skal la de hilse. Man skal være enige før man lar hundene hilse på hverandre. Hadde alle fulgt disse reglene hadde hvertfall vår hverdag vært mye, mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å legge meg opp i om hunden var sint eller ei, for det bør man nesten være der for å vite.

Men det at han ikke har kontroll på hunden sin og at han bare lar hunden hilse ETTER at du har gitt beskjed at de ikke har lov til å hilse! Blondie har vært usikker på noen hunder lenge etter en del negative møter med store hunder. Jeg hadde brukt lang tid på å få henne trygg igjen på andre store hunde, og hun var endelig begynt å hilse på dem. Men så gikk jeg på tur i nabolaget mitt hvor en mann gikk løs på tur med sin golden retriever. Hunden løp mot min hund som ble utrygg på grunn av at den løp rett mot henne. Jeg stilte meg forann den andre hunden, tok den i halsbåndet og holdt den igjen så den ikke kom seg bort til min hund. Men det verste var at mannen ikke reagerte. Han ropte ikke inn hunden sin, han prøvde ikke å nå bort til hunden sin, han gikk ikke fortere etter at jeg stod der og holdt hunden hans. Han gjorde rettog slett ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...