Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville du gjort?


Bacon

Recommended Posts

Hva hadde du gjort, hvis du gikk tur med en hund. Hunden så en annen hund, og din hund prøver å gå bort til den andre hunden, og har en agressiv adferd. Du strammer båndet, fordi du ikke vil ha noe slosskamp. Også kommer du borti hunden med beinet, og hunden snur og går til angrep på deg. Hva gjør du så?

Jeg er bare nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg ville ha vist den hvem som er sterkest og at dette er NULL tolerert, og så gått hjem og tenkt over om dette er en hund jeg ønsker å fortsette å ha. Mest sannsynlig ikke. Alt kommer an på hvor alvorlig hunden har reagert, og om dette har skjedd tidligere osv. Det er farlig hvis hunden kan få en overslagshandling på denne måten når den ser andre hunder. Ikke bare for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm ja, tror nok at jeg ville ha vurdert hundeholdet mitt jeg også. Dette kan jo bli en ekstremt farlig situasjon. Det er jo noen av disse hundene Cesar Milan har hanskes med. Så en episode der han hadde hunden inne på sentret sitt i 2-3 mnd. faktisk og den ble bedre. Eierne måtte jo få hjelp med han i langtid i etterkant, men DE gjorde det. Det er liksom den greia med å avlive også som jeg synes er vanskelig. Hvis hunden ikke har noen psykiske eller fysiske feil så blir det jo min "feil" at han har blitt så ødelagt at han går på eieren sin:( Det er jo noe man har gjort alvorlig feil i hundeholdet, og da tenker jeg at man kanskje skal vurdere om jeg egentilg kan ha hund i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hva hunden gjør i en opphetet situasjon er ikke nødvendigvis betegnende for hverken hva slags hundehold man har, eller hvorvidt hunden har rett til å leve eller ikke. At den får en overslagshandling og går etter beinet mitt hadde bekymret meg mindre enn at den tydeligvis er så aggressiv mot andre hunder at den ikke klarer å tenke klart - bare ved å møte den.

Så, der og da hadde jeg bare fjernet hunden fra situasjonen, og heller holdt øye med hundeaggresjonen dens fremover, for å vurdere om det var et generelt problem, eller om det var et problem relatert til den spesifikke hunden. Å ta en hund som er i en sånn sinnstemning, vel - da bør du være sikker på at du kommer til å vinne, for om du angriper den, så vil du antageligvis få en kraftigere reaksjon enn at den prøver å bite deg i beinet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er det jeg tenker jeg også. Jeg tenker også at dempesignaler fra meg ville kanskje ha hjulpet. (snudd hodet vekk, gjespet osv.) men kanskje vanskelig å tenke klart i en sånn situasjon når det smeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er det jeg tenker jeg også. Jeg tenker også at dempesignaler fra meg ville kanskje ha hjulpet. (snudd hodet vekk, gjespet osv.) men kanskje vanskelig å tenke klart i en sånn situasjon når det smeller?

Problemet er når man overanalyserer og overtolker. Det at en hund snur seg og biter etter deg som eier, er ikke nødvendigvis et stort problem - eller, for å si det på en annen måte, ALLE hunder kan snu seg mot eieren og prøve å bite de, i en gitt situasjon. Det har ikke nødvendigvis noe med dårlig lederskap, dårlig oppdragelse eller at man gjør noe galt når man havner i en sånn situasjon. Det er ting som kan skje om hunden blir skremt eller sint.

Jeg hadde nok ikke begynt å gjespe eller snudd hodet vekk eller whatever - demping er noe hunder bruker, og ikke engang hunder bruker det på hunder som flyr på dem, da blir de som regel "dyttet" bort med beskjed om å skjerpe seg. Når "angrepet" er over derimot, så hender det de gjesper eller legger på ørene eller ser bort, men jeg er litt i mot at mennesker driver med sånt ukritisk, vi er ikke hunder, og hunder veit at vi ikke er hunder.

Det enkle er ofte det beste - den reaksjonen du har naturlig, er som regel riktig for deg, og en eneste episode bør ikke være ødeleggende for hele hundeholdet ditt, liksom. Og som nevnt, jeg ville heller fokusert på hvorfor min hund ble så aggressiv, og om det er et problem vi bør ta tak i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp den kan jeg se Tone men jeg filosoferer bare litt. Tenker jo på hundeviskeren da vet du. Han "klarer" med et blikk på hunder han knapt kjenner til å bli rolig. Dette fasinerer meg. Og når det er snakk om dempesignaler, fikk faktisk beskjed ifra valpekursholderen min at det er fint med dempesignaler ifra oss når vi sitter på buss, trikk osv. for å dempe den stressede situasjonen hunden er i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp den kan jeg se Tone men jeg filosoferer bare litt. Tenker jo på hundeviskeren da vet du. Han "klarer" med et blikk på hunder han knapt kjenner til å bli rolig. Dette fasinerer meg. Og når det er snakk om dempesignaler, fikk faktisk beskjed ifra valpekursholderen min at det er fint med dempesignaler ifra oss når vi sitter på buss, trikk osv. for å dempe den stressede situasjonen hunden er i.

Ja, eller så gjør du ting mye verre fordi du gjør et problem ut av noe som bare er litt stressende - jeg ser oftere det på hunder som blir "dempet" av folk enn omvendt. Greia med folk som CM er at de ikke er stressa, de kaver seg ikke opp selv om hunden gjør det, og man kan synes at han er latterlig når han snakker om calm submissiv energi, men han har faktisk et poent - blir man oppjaget, sint, redd eller stressa selv, så blir ihvertfall ikke hunden noe roligere..

Så igjen - ikke overanalyser og overtolk, bare prøv å være rolig og bestemt, det er som regel det som funker best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor folk synes han er latterlig når han snakker om calm submissiv energy.

Jeg jobber som flyvertinne og jeg må hver dag før jeg går på jobb, hver take off og hver landing tenke hva hvis det skjer. Og da er det snakk om FÆLE ting som kan skje. Oppdager at det er en trygghet for meg å tenke gjennom det verste scenarioet (det er jobben min) og HVA gjør jeg da, dette gjør meg roligere og gir meg bedre forutsetning for å takle det uventede. Føler at det er mange som tar ting som de kommer med hundene sine og ikke tenker på at de er dyr med skarpe tenner og et annet språk enn oss. Ja jeg skjønner at man ikke skal gå og bekymre seg for da gir man feil energi til hunden sin. Men selv om jeg tenker på fæle ting som kan skje i et fly så har det ikke ramla ned enda:) Og de fæle tinga man tenker blir en vane og en jobb. Jeg er bare ganske mere forberedt og istand til å tenke rasjonelt hvis det "smeller":)

Det med at CM oppsøker situasjoner for å utfordre hunden, eierne og seg selv synes jeg ikke er så dum ide i det hele tatt. (med forutsetning at du vet hva du driver med så klart, øvelse gjør mester) Det er så mange som holder seg heeelt unna situasjoner ved det første tegn til bråk istedet for å ta det som en utfordring. Styrke mestringsfølelsen og selvtilliten til både deg og hunden din:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller så gjør du ting mye verre fordi du gjør et problem ut av noe som bare er litt stressende - jeg ser oftere det på hunder som blir "dempet" av folk enn omvendt. Greia med folk som CM er at de ikke er stressa, de kaver seg ikke opp selv om hunden gjør det, og man kan synes at han er latterlig når han snakker om calm submissiv energi, men han har faktisk et poent - blir man oppjaget, sint, redd eller stressa selv, så blir ihvertfall ikke hunden noe roligere..

Utifra hva jeg har fått med meg, så snakker han vel om hunden og ikke eieren når han snakker om det.

CM's egen glossary på det: Calm-submissive energy – In nature, this is the appropriate energy for a “follower” in a dog pack, and thus the ideal energy for a dog to project when living in a household with humans. Signs of calm-submissive energy include a relaxed posture, ears held back, and a nearly instinctual response to the “pack leader’s” commands.

Var nettopp det han mente hunden han nesten kvalte og som stoppet å kjempe pga lufttilførsel var - akkurat slik skulle hunden være. Calm-submissive energy der den lå og gispet etter luft.... ikke rart folk ler av slike ord/uttrykk - helst skulle man vel grått da men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hva hunden gjør i en opphetet situasjon er ikke nødvendigvis betegnende for hverken hva slags hundehold man har, eller hvorvidt hunden har rett til å leve eller ikke. At den får en overslagshandling og går etter beinet mitt hadde bekymret meg mindre enn at den tydeligvis er så aggressiv mot andre hunder at den ikke klarer å tenke klart - bare ved å møte den.

Så, der og da hadde jeg bare fjernet hunden fra situasjonen, og heller holdt øye med hundeaggresjonen dens fremover, for å vurdere om det var et generelt problem, eller om det var et problem relatert til den spesifikke hunden. Å ta en hund som er i en sånn sinnstemning, vel - da bør du være sikker på at du kommer til å vinne, for om du angriper den, så vil du antageligvis få en kraftigere reaksjon enn at den prøver å bite deg i beinet..

Det hun sa.

Å skulle "banke" vett i en hund i en slik sinnstilstand, er å BE KRAFTIG om å bli bitt.

ja det er det jeg tenker jeg også. Jeg tenker også at dempesignaler fra meg ville kanskje ha hjulpet. (snudd hodet vekk, gjespet osv.) men kanskje vanskelig å tenke klart i en sånn situasjon når det smeller?

Nei, det har jeg overhodet ingen tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nettopp det han mente hunden han nesten kvalte og som stoppet å kjempe pga lufttilførsel var - akkurat slik skulle hunden være. Calm-submissive energy der den lå og gispet etter luft.... ikke rart folk ler av slike ord/uttrykk - helst skulle man vel grått da men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min trygge, snille, stabile og herlige hannhund kastet seg rundt og satt i armen min en gang. Jeg hindret han i å spise opp katten, og han snudde seg og bet. Det var en overslagshandling og hadde ingenting med hans posisjon ift meg å gjøre, oppdragelse eller lignende. Han ble rolig fjernet fra situasjonen, og det gjentok seg aldri. Sånn er det når man håndterer store dyr, tenker jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min trygge, snille, stabile og herlige hannhund kastet seg rundt og satt i armen min en gang. Jeg hindret han i å spise opp katten, og han snudde seg og bet. Det var en overslagshandling og hadde ingenting med hans posisjon ift meg å gjøre, oppdragelse eller lignende. Han ble rolig fjernet fra situasjonen, og det gjentok seg aldri. Sånn er det når man håndterer store dyr, tenker jeg!

Bra jobbet:) ja jeg mente at hunden skulle være calm submissiv og eieren skulle være calm and assertive ifølge CM. Sorry stokka litt om på orda:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

no offense men det virker ikke som du har sett mye på hundeviskeren. Det jeg har merket at med hat så stenger det for det positive man også faktisk kan lære fra mannen. Det er veldig synd, men deg om det:)

Nå var det vel et uttrykk dere diskuterte og jeg ga eksempel på hvorfor folk fnyser av det - var det ikke dette du ikke forsto og som jeg opplyste deg om?

Hvorfor skal jeg hate fyren? Tråkket jeg på såre tær elns?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja i mine øyne er jeg sjefen og lederen og jeg tolerer ikke noe slags kamp fra egne hunder, uansett situasjon. De får ikke lov å knurre til meg engang. Den eneste situasjonen jeg ikke føler jeg har noe å gjøre i eller bidra med er hvis to hunder sloss sammen eller i en annen pressa situasjon. Da er evnt bitt ikke så rart. Det er tilgivelig. Også hvis hunden har store smerter eller er i sjokk.

At jeg holder hunden i bånd, og jeg korrigere den på vanlig vis eller gjør ett eller annet som gjør at hunden hopper på meg, er helt uakseptabelt what so ever, og min reaskjon hadde kommet helt automatisk. Om det så hadde vært å slengt den i bakken. (så,så ikke se for dere det værste nå :))

Jeg vil ikke ha hunder som gjør slik, og hvis den blir så overopphetet av å "bare" se på andre hunder eller en katt, som kan risikere i et angrep fra egen hund, så byebye. Jeg vil ikke ha slike hunder i det hele tatt. Ihvertfall hvis dette skjer flere ganger, og på det generelle plan hvis hunden er vanskelig og uforutsigbar eller skifter adferd.

Ved enganstilfelle ville jeg nok latt det passere hvis det ikke var skikkelig alvorlig, men ville nok blitt ganske overrasket og paff ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja i mine øyne er jeg sjefen og lederen og jeg tolerer ikke noe slags kamp fra egne hunder, uansett situasjon. De får ikke lov å knurre til meg engang. Den eneste situasjonen jeg ikke føler jeg har noe å gjøre i eller bidra med er hvis to hunder sloss sammen eller i en annen pressa situasjon. Da er evnt bitt ikke så rart. Det er tilgivelig. Også hvis hunden har store smerter eller er i sjokk.

At jeg holder hunden i bånd, og jeg korrigere den på vanlig vis eller gjør ett eller annet som gjør at hunden hopper på meg, er helt uakseptabelt what so ever, og min reaskjon hadde kommet helt automatisk. Om det så hadde vært å slengt den i bakken. (så,så ikke se for dere det værste nå :icon_confused:)

Jeg vil ikke ha hunder som gjør slik, og hvis den blir så overopphetet av å "bare" se på andre hunder eller en katt, som kan risikere i et angrep fra egen hund, så byebye. Jeg vil ikke ha slike hunder i det hele tatt. Ihvertfall hvis dette skjer flere ganger, og på det generelle plan hvis hunden er vanskelig og uforutsigbar eller skifter adferd.

Ved enganstilfelle ville jeg nok latt det passere hvis det ikke var skikkelig alvorlig, men ville nok blitt ganske overrasket og paff ja.

Oi dette var ganske så hardt. Ville du virkelig gi opp bikkja så lett uten å jobbe med den. Det synes jeg var litt rart faktisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra hva jeg har fått med meg, så snakker han vel om hunden og ikke eieren når han snakker om det.

CM's egen glossary på det: Calm-submissive energy – In nature, this is the appropriate energy for a “follower” in a dog pack, and thus the ideal energy for a dog to project when living in a household with humans. Signs of calm-submissive energy include a relaxed posture, ears held back, and a nearly instinctual response to the “pack leader’s” commands.

Var nettopp det han mente hunden han nesten kvalte og som stoppet å kjempe pga lufttilførsel var - akkurat slik skulle hunden være. Calm-submissive energy der den lå og gispet etter luft.... ikke rart folk ler av slike ord/uttrykk - helst skulle man vel grått da men.

Nå var det ikke meningen å trigge en CM-diskusjon, for de har vi vel hatt nok av? Men poenget mitt, som jeg har prøvd å forklare i flere diskusjoner (også med deg) tidligere, er at EIEREN kan ikke forvente at BIKKJA er rolig og fattet om eieren kaver seg opp og stresser sjøl.

La oss si at du får panikk for ett eller annet, la oss f.eks si at du har vepsefobi. Tror du at det vil roe deg ned når du løper rundt og kaver med armene og er på randen av hysteri, om jeg løper etter deg og roper "ro deg ned! Ro deg ned!"? Didn't think so..

tja i mine øyne er jeg sjefen og lederen og jeg tolerer ikke noe slags kamp fra egne hunder, uansett situasjon. De får ikke lov å knurre til meg engang. Den eneste situasjonen jeg ikke føler jeg har noe å gjøre i eller bidra med er hvis to hunder sloss sammen eller i en annen pressa situasjon. Da er evnt bitt ikke så rart. Det er tilgivelig. Også hvis hunden har store smerter eller er i sjokk.

At jeg holder hunden i bånd, og jeg korrigere den på vanlig vis eller gjør ett eller annet som gjør at hunden hopper på meg, er helt uakseptabelt what so ever, og min reaskjon hadde kommet helt automatisk. Om det så hadde vært å slengt den i bakken. (så,så ikke se for dere det værste nå :icon_confused:)

Jeg vil ikke ha hunder som gjør slik, og hvis den blir så overopphetet av å "bare" se på andre hunder eller en katt, som kan risikere i et angrep fra egen hund, så byebye. Jeg vil ikke ha slike hunder i det hele tatt. Ihvertfall hvis dette skjer flere ganger, og på det generelle plan hvis hunden er vanskelig og uforutsigbar eller skifter adferd.

Ved enganstilfelle ville jeg nok latt det passere hvis det ikke var skikkelig alvorlig, men ville nok blitt ganske overrasket og paff ja.

Tja.. Du må gjerne ta en hund i en sånn situasjon, men da bør du være forberedt på at bikkja svarer, og du må være helt sikker på at du vinner kampen. Taper du den nemlig, så har du virkelig bæsja deg på leggen.

Men, hvis man virkelig er opptatt av å være flokklederen, så bør man kanskje huske på dette - det er bare wannabes som svarer opp på sånne uhell, i et forsøk på å styrke sin posisjon i flokken. Det er wannabes som er usikre på sin egen posisjon som leser det der som en provokasjon. En ekte dominant hund tåler ett uhell uten å ha behov for å markere seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget mitt, som jeg har prøvd å forklare i flere diskusjoner (også med deg) tidligere, er at EIEREN kan ikke forvente at BIKKJA er rolig og fattet om eieren kaver seg opp og stresser sjøl.

Bare greit å oppklare hva som menes og som du nå har oppklart. Der er vi enig forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bacon: Om det blir så lett, er lite sannsynlig, men ja jeg er ganske bevisst på hva jeg ønsker og ikke, og ustabile, potensielle farlige hunder orker jeg ikke bruke tid og bekymringer på. Det er vanskelig å gi en fasit på hva og hvordan i dette tilfellet fordi situasjonen beskrevet er såpass vag. Men på det generell plan, at man tar sterk hundeagresjon, overslagshandling på eier, med i bildet er det dårlige odds i mine øyne. Men alt kommer an på hvor lenge det har skjedd og andre omstendigheter.

Jeg har en tydelig posisjon i min flokk og mine hunder oppfører seg deretter, hundene er svært klar over det og jeg har ingen problemer med at de skal prøve seg, og de er faktisk klar over hva de kan og ikke(dette gjelder biting, knuffing, knurr ol oppførsel mot meg), selv i litt mer opphetete situasjoner. Jeg er ganske sikker på at mine hunder ikke svarer meg når jeg tar tak i dem i visse situasjoner.

Jeg ser det på hunder at blir de bitt unødig, så svarer de tilbake og står ikke der å ser på, selv når de er dominante. Gjør det vondt, så gjør det vondt uansett posisjon. (og jeg fikk inntrykk av at dette tilfellet i tråden var mer enn bare arm i munn- situasjon) En reaskjon er en reaksjon, og selv om det blir av den mer harde typen i en viss situasjon, betyr ikke det at man ødelegger hele lederskapet av den grunn. (og for meg ville ikke dette ha blitt så mye mer enn et engangstilfelle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tydelig posisjon i min flokk og mine hunder oppfører seg deretter, hundene er svært klar over det og jeg har ingen problemer med at de skal prøve seg, og de er faktisk klar over hva de kan og ikke(dette gjelder biting, knuffing, knurr ol oppførsel mot meg), selv i litt mer opphetete situasjoner. Jeg er ganske sikker på at mine hunder ikke svarer meg når jeg tar tak i dem i visse situasjoner.

Jeg ser det på hunder at blir de bitt unødig, så svarer de tilbake og står ikke der å ser på, selv når de er dominante. Gjør det vondt, så gjør det vondt uansett posisjon. (og jeg fikk inntrykk av at dette tilfellet i tråden var mer enn bare arm i munn- situasjon) En reaskjon er en reaksjon, og selv om det blir av den mer harde typen i en viss situasjon, betyr ikke det at man ødelegger hele lederskapet av den grunn. (og for meg ville ikke dette ha blitt så mye mer enn et engangstilfelle)

Tja.. Nå begynner jeg å lure på om du egentlig har sett en hund i en sånn setting hvor den snur seg og biter eieren i en overslagshandling, for sorry - det virker ikke helt sånn.

Bare for å ta et eksempel, episode en, det var en ung risen som på vei ut i luftegården fyra seg på nettingen fordi det sto et par hannhunder på innsiden som knurra og bjeffa til han. Hun som var på jobb da, dytter til han, og han snur seg og biter henne i armen.. Hardt! Hjørnetanna gikk helt inn til beinet i underarmen..Tror du virkelig at han registrerte at det var HUN som dytta han, eller tror du at han i den settingen mente han ble angrepet?

Episode to, ei eldre tispe blir psyket av ei yngre tispe, den eldre tispa blir forbanna og går for å ta den yngre tispa, jeg huker tak i henne i farta, hun snur seg rundt og biter etter meg (jeg har stelt hund siden jeg var 12 år, jeg blir bare ikke bitt). Tror du hun visste at det var meg som tok tak i henne, eller tror du hun kanskje reagerte på å bli grabba tak i?

Du kan påstå du er sjefen og at dine hunder til du blir grønn i trynet, men en hund som snur seg og biter hva det nå enn er som dytter bort i han, veit IKKE at det er eieren som dytter borte i han. Da gjelder neppe den der flokkleder-respekt-greia. Og hvis du da som flokkleder svarer opp med å fly på hunden, så kommer den til å forsvare seg - i hvilken grad kommer an på hvor heit og temperamentsfull hunden er. Og da bør du vinne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...