Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpens første uker hjemme.


Olsenbanden

Recommended Posts

Dette er da bare et spørsmål for å høre hvordan dere gjorde det med deres valp da den kom hjem :ahappy:

Har lett etter en sånn tråd men fant ingen som handlet bare om dette, men det kan jo bare være meg som ser dårlig da. Øynene er det første man blir blind på vettu.. :)

Men ja, hvordan gjorde dere det?

Da tenker jeg på første møtet med hunden(e) som dere hadde fra før når dere kom hjem med valpen?

hva var det første dere lærte valpen deres?

Hva syns dere man bør unngå de 2 første ukene?

+++ :)

Edit: altså ikke bare de 2 første ukene, det var bare et eksempel. Bare så det ikke blir vridd å vrengt på til misforståelser her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy har vært storesøster for flere valper og av erfaring vet jeg at det tar bortimot ei uke før hun har "adoptert" ny valp. Etter det er den "hennes" og hun er supertålmodig og flink. Dette er sikkert veldig individuelt vil jeg tro. Men første uken pleier jeg å følge med hele tiden, lar henne ikke være alene med valpen og "styrer" litt. Etter det er det ingen problem. Nå er hun generelt snill med valper, men jeg synes det er best å passe på likevel (mulig jeg er litt hønemor?). Gjør forøvrig ikke noe veldig spesielt i første møte, men synes det er greiest at de hilser utendørs. Om Buffy hadde hatt spesielle ting hun ville beskytte (som hun ikke egentlig har, men tar litt hensyn likevel) så blir de fjernet. Ingen vits å ha tyggebein eller favorittbamsen eller sånne ting liggende første dagen...

Tror det første jeg har lært mine hunder har vært "la være" og "nei" (som i "stopp det du driver med" ikke som i "NEEEEEI ***** DRITTBIKKJE!" :P ). Ellers er jo "kom" veldig viktig å starte med med en gang mener jeg. Man putter jo gjerne inn både "sitt" og "dekk" og "bli" (viktig for å kunne ta bilder... :) ) og x antall kommandoer innimellom også. "Ikke spis katten" er en grei ting å lære i mitt hus iallefall... :)

Ellers er det greit å unngå tørrfisk! *si alvorlig* Da jeg fikk min første hund så (okei, uerfaren og blond...) fikk hun litt (litt for mye litt) tørrfisk da hun var ganske ung (ikke så ung som 10 uker, men likevel) og det resulterte i temmelig dårlig mage på stakkaren... :ahappy: Vanskelig å svare på hva en hund bør unngå de første 2 ukene da, ikke helt sikker på hva du mener...? Den bør unngå å bli spist av en slem hund feks! Ellers bør ikke alkoholiserte onkel Ottar få lov å sparke den, eller gi den øl! Og jeg ville kanskje ikke satt den i hundespann heller... :D Men var kanskje ikke sånne ting du mente...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...