Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min usikker ?


080040

Recommended Posts

Skrevet

HJELP !

Jeg har en 3 år gammel Bichon Frisè, han er kastrert da han ikke kunne være rundt tisper og hadde det rett og slett vondt i denne tilstanden.

Vi strever med at han knurrer og bjeffer mye på andre hunder. Også de han omgåes hver dag. Han har også kommet i slosskamp noen ganger med andre hunder (både tisper og hann hunder). Dette skjer både med og uten bånd. Han bjeffer og knurrer også når han er inne. Han kan også bjeffe på mennesker vi møter. Etter en episode der vi har møtt noe han bjeffer og knurrer på kan han også gjerne snu og løpe tilbake etter det han netopp laget bråk for. Generelt stikker han mye av og spesielt når han ser folk eller hunder som er ute å går.

Nå er det slik at vi vet ikke hva dette er som glør at han viser denne atferden og hvertfall ikke hva vi skal gjøre med det??

Kan noen helpe meg ??? Frustrasjonen tar snart overhånd og ødelegger kosen med og ha hund..

Hilsen fortvilt hundeeier..

Skrevet

Høres ut som usikkerhet ja.. evt, stressa/understimulert.. Første bud, sørg for at han får stilt sine fysiske og psykiske behov skikkelig(om du ikke gjør det allerede), det hjelper på de fleste problemer. Hvordan er du rundt han? Jeg tror at kroppsspråk og ubeviste handlinger kan ha stor innvirkning på hvordan hunden oppfører seg, så det er kanskje verdt en liten 'analyse'. Finn noen få hunder som han føler seg trygg på og går godt overens med og skjerm han fra andre til han blir tryggere. Begynn litt på nytt med miljøtrening. Og tren rotrening inne. Kanskje det hjelper og begrense plassen litt inne, bruk valpegrind eller noe, begrenser mulighetene litt til og løpe rundt i huset og stresse seg opp selv. Kanskje det hjelper og syselsette han litt inne? Godbitsøk, kong med noe godt i, bein, osv. Litt vanskelig og komme med tips egentlig, når jeg ikke vet helt hvordan hunden er eller hva dere har prøvd, men her er noen veldig generelle da.

Skrevet

Jeg trodde selv jeg var veldig bestemt, rolig og vi har alltid klare grenser, men selvfølgelig blir jeg nok påvirket av at hunden bjeffer og knurrer på andre++ og hjelper kanskje ikke akkurat til med energien min når situasjoner oppstår. Det er så alt for lett å bli frustrert.. :rolleyes2:

Han er helt fin inne bortsett fra når det kommer folk inn, da bjeffer han, men gir seg når han har fått hilst på. Vi har en hund til, og det er aldri noe problem med de to sammen.

Hva menes med rotrening ?

Vi har snakket mye om å prøve godbit søk, så det skal vi prøve ! Kanskje vi bare skal gjøre det da og ta med oss lærdommen ut senere.. Krysse fingrene for at vi alle sammen snart kan slappe av.. Er redd for at tispen vår påvirkes, men hun virker til å være flokklederen blant hundene vi omgåes ofte så tror hun alikevell er en sterk type..

TUSEN takk for gode tips ! :rolleyes2:

Skrevet

Vis den bjeffer bare når folk kommer inn så er akkurat den biten kanskje mer oppspilthet enn usikkerhet.. (bare en tanke) Hvordan hilser dere og gjester på hundene? Jo mere hunden blir ignorert når noen kommer jo mindre forventninger blir det rundt besøk :rolleyes2: Ellers så ville jeg prøvd og avbrutt bjeffingen med et nei eller noe, vis han reagerer på det..

Jeg har selv en tendens til og bli litt frustrert når ting står på som værst og jeg kan skrive under på at det hjelper IKKE! Ro trening trenger du nok ikke om den er rolig inne. Jeg forsto det slik at den var litt urolig og bjeffet mye inne også, men ser jo nå at det ikke var tilfellet.

Ellers så mener jeg at man bør utfordre usikkerheten til usikre hunder litt. Man skal ikke skremme livet av de, men utsette de for situasjoner hvor de ikke er helt komfortable slik at de kan se at ingen ting skummelt skjer. Feks ta med deg hunden på en utstilling eller annen plass med mye liv og vær der til den klarer og slappe av rimelig bra. Det beste er og holde den unna andre, bare bruk slike plasser til og observere. Da finner han nok fort ut at ingenting hender. Gjerne bruk godbiter eller noe annet som avledning, men la han takle det litt selv også. :rolleyes2: Når de tørr og såve på gulvet på en utstilling eller ligger og ruller seg på ryggen o.l. da er de trygge :)

Vis du skal slippe han sammen med andre hunder så er det flere ting du kan gjøre for og minske sjangsene for slosskamp og konfrontasjoner. Gå en tur først, helst med den/de andre hunden(e), da får de både blitt litt kjent på avstand og brukt litt energi slik at de ikke har noe behov for og renne i hverandre i heftig lek. Når man slipper så lønner deg seg og bevege seg rundt, ikke bare stå på en plass, og selvfølgelig unngå leker, mat osv om noen har et problem med det :P

Både mentale og fysiske utfordringer bygger selvfølelse :P Kanskje du kan prøve noe nytt med han.. Vet ikke hva dere driver med til vanlig da, men forslag er: Kløv, trekk, spor, lydighet og sikkert flere. Poenget er at alle disse bygger selvfølelse så lenge man passer på og ikke kreve for mye og roser masse når de gjør rett. Blir litt samme som med oss mennesker, alle liker og gjøre rett og jo vanskeligere/tyngre det er jo stoltere blir vi når vi får det til :P

Tilegg: Vis han ikke liker andre hunder så godt så kan det være nok for han og bare gå tur med noen innimellom, hvor han vet at de er der, men ikke trenger og ha noe med de og gjøre vis han ikke vil. Blir det konfrontasjon så er det viktig og ikke fjerne han fra situasjonen. Man stopper konfrontasjonen, så klart, men hundene bør være sammen litt etterpå, enten løse, eller i bånd om dere tror det kan skje igjen. La de ligge inærheten av hverandre til de har roet seg også kan dere avslutte 'treffet'.

Skrevet

Malamuten:

Vi avbryter alltid bjeffingen hans med et nei, men han greier ikke la det være. De fleste som kommer inn vet hvordan han er og de er flinke og overser han. Dette har vi alltid gjort, men det ser ikke ut til å gi resultater.

Vi er mye på ustilling da vi stiller denne GD tispa vår, og dette synes han er helt greit, det virker ikke som han bryr seg og der kan han gjerne finne på å legge seg ned å ta livet med ro.. Derfor er dette forvirrende og rart. Da er det jo så mye hund og inntrykk at han er stille og vi merker ikke mye til han.

Det er mest når vi går turer og da vi kan møte andre hunder, og gjerne i begynnelsen av en tur når de går løse at han gjør mye ut av seg.. Uff dette er vanskelig..

Men jeg tror du har et godt poeng når du snakker om og tilfredstille hunden mentalt, for fysisk så er de nok begge mer en tilfredstillte.. Så vi har nok en utfordting med psyken hans kanskje?

Takk en gang til for fint svar :rolleyes2:

Skrevet

Hmm, kanskje det er et slags stress/oppspilthet da om det er mest i begynnelsen av tur? Stress og oppspilthet kan for gi utslag som utagering og agresjon. Mine kan også være litt kvasse på starten av en tur, spesielt når vi skal ut og trekke for da blir de så oppspilt.

Evt at utstilling blir litt for mye slik at han ikke tørr og utagere, mens det er litt tryggere når det er bare en eller et par hunder. Vanskelig og si, anbefaler vertfall og oppsøke situasjoner hvor han ikke er helt komfortabel og ta det derfra :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...