Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden min usikker ?


080040

Recommended Posts

Skrevet

HJELP !

Jeg har en 3 år gammel Bichon Frisè, han er kastrert da han ikke kunne være rundt tisper og hadde det rett og slett vondt i denne tilstanden.

Vi strever med at han knurrer og bjeffer mye på andre hunder. Også de han omgåes hver dag. Han har også kommet i slosskamp noen ganger med andre hunder (både tisper og hann hunder). Dette skjer både med og uten bånd. Han bjeffer og knurrer også når han er inne. Han kan også bjeffe på mennesker vi møter. Etter en episode der vi har møtt noe han bjeffer og knurrer på kan han også gjerne snu og løpe tilbake etter det han netopp laget bråk for. Generelt stikker han mye av og spesielt når han ser folk eller hunder som er ute å går.

Nå er det slik at vi vet ikke hva dette er som glør at han viser denne atferden og hvertfall ikke hva vi skal gjøre med det??

Kan noen helpe meg ??? Frustrasjonen tar snart overhånd og ødelegger kosen med og ha hund..

Hilsen fortvilt hundeeier..

Skrevet

Høres ut som usikkerhet ja.. evt, stressa/understimulert.. Første bud, sørg for at han får stilt sine fysiske og psykiske behov skikkelig(om du ikke gjør det allerede), det hjelper på de fleste problemer. Hvordan er du rundt han? Jeg tror at kroppsspråk og ubeviste handlinger kan ha stor innvirkning på hvordan hunden oppfører seg, så det er kanskje verdt en liten 'analyse'. Finn noen få hunder som han føler seg trygg på og går godt overens med og skjerm han fra andre til han blir tryggere. Begynn litt på nytt med miljøtrening. Og tren rotrening inne. Kanskje det hjelper og begrense plassen litt inne, bruk valpegrind eller noe, begrenser mulighetene litt til og løpe rundt i huset og stresse seg opp selv. Kanskje det hjelper og syselsette han litt inne? Godbitsøk, kong med noe godt i, bein, osv. Litt vanskelig og komme med tips egentlig, når jeg ikke vet helt hvordan hunden er eller hva dere har prøvd, men her er noen veldig generelle da.

Skrevet

Jeg trodde selv jeg var veldig bestemt, rolig og vi har alltid klare grenser, men selvfølgelig blir jeg nok påvirket av at hunden bjeffer og knurrer på andre++ og hjelper kanskje ikke akkurat til med energien min når situasjoner oppstår. Det er så alt for lett å bli frustrert.. :rolleyes2:

Han er helt fin inne bortsett fra når det kommer folk inn, da bjeffer han, men gir seg når han har fått hilst på. Vi har en hund til, og det er aldri noe problem med de to sammen.

Hva menes med rotrening ?

Vi har snakket mye om å prøve godbit søk, så det skal vi prøve ! Kanskje vi bare skal gjøre det da og ta med oss lærdommen ut senere.. Krysse fingrene for at vi alle sammen snart kan slappe av.. Er redd for at tispen vår påvirkes, men hun virker til å være flokklederen blant hundene vi omgåes ofte så tror hun alikevell er en sterk type..

TUSEN takk for gode tips ! :rolleyes2:

Skrevet

Vis den bjeffer bare når folk kommer inn så er akkurat den biten kanskje mer oppspilthet enn usikkerhet.. (bare en tanke) Hvordan hilser dere og gjester på hundene? Jo mere hunden blir ignorert når noen kommer jo mindre forventninger blir det rundt besøk :rolleyes2: Ellers så ville jeg prøvd og avbrutt bjeffingen med et nei eller noe, vis han reagerer på det..

Jeg har selv en tendens til og bli litt frustrert når ting står på som værst og jeg kan skrive under på at det hjelper IKKE! Ro trening trenger du nok ikke om den er rolig inne. Jeg forsto det slik at den var litt urolig og bjeffet mye inne også, men ser jo nå at det ikke var tilfellet.

Ellers så mener jeg at man bør utfordre usikkerheten til usikre hunder litt. Man skal ikke skremme livet av de, men utsette de for situasjoner hvor de ikke er helt komfortable slik at de kan se at ingen ting skummelt skjer. Feks ta med deg hunden på en utstilling eller annen plass med mye liv og vær der til den klarer og slappe av rimelig bra. Det beste er og holde den unna andre, bare bruk slike plasser til og observere. Da finner han nok fort ut at ingenting hender. Gjerne bruk godbiter eller noe annet som avledning, men la han takle det litt selv også. :rolleyes2: Når de tørr og såve på gulvet på en utstilling eller ligger og ruller seg på ryggen o.l. da er de trygge :)

Vis du skal slippe han sammen med andre hunder så er det flere ting du kan gjøre for og minske sjangsene for slosskamp og konfrontasjoner. Gå en tur først, helst med den/de andre hunden(e), da får de både blitt litt kjent på avstand og brukt litt energi slik at de ikke har noe behov for og renne i hverandre i heftig lek. Når man slipper så lønner deg seg og bevege seg rundt, ikke bare stå på en plass, og selvfølgelig unngå leker, mat osv om noen har et problem med det :P

Både mentale og fysiske utfordringer bygger selvfølelse :P Kanskje du kan prøve noe nytt med han.. Vet ikke hva dere driver med til vanlig da, men forslag er: Kløv, trekk, spor, lydighet og sikkert flere. Poenget er at alle disse bygger selvfølelse så lenge man passer på og ikke kreve for mye og roser masse når de gjør rett. Blir litt samme som med oss mennesker, alle liker og gjøre rett og jo vanskeligere/tyngre det er jo stoltere blir vi når vi får det til :P

Tilegg: Vis han ikke liker andre hunder så godt så kan det være nok for han og bare gå tur med noen innimellom, hvor han vet at de er der, men ikke trenger og ha noe med de og gjøre vis han ikke vil. Blir det konfrontasjon så er det viktig og ikke fjerne han fra situasjonen. Man stopper konfrontasjonen, så klart, men hundene bør være sammen litt etterpå, enten løse, eller i bånd om dere tror det kan skje igjen. La de ligge inærheten av hverandre til de har roet seg også kan dere avslutte 'treffet'.

Skrevet

Malamuten:

Vi avbryter alltid bjeffingen hans med et nei, men han greier ikke la det være. De fleste som kommer inn vet hvordan han er og de er flinke og overser han. Dette har vi alltid gjort, men det ser ikke ut til å gi resultater.

Vi er mye på ustilling da vi stiller denne GD tispa vår, og dette synes han er helt greit, det virker ikke som han bryr seg og der kan han gjerne finne på å legge seg ned å ta livet med ro.. Derfor er dette forvirrende og rart. Da er det jo så mye hund og inntrykk at han er stille og vi merker ikke mye til han.

Det er mest når vi går turer og da vi kan møte andre hunder, og gjerne i begynnelsen av en tur når de går løse at han gjør mye ut av seg.. Uff dette er vanskelig..

Men jeg tror du har et godt poeng når du snakker om og tilfredstille hunden mentalt, for fysisk så er de nok begge mer en tilfredstillte.. Så vi har nok en utfordting med psyken hans kanskje?

Takk en gang til for fint svar :rolleyes2:

Skrevet

Hmm, kanskje det er et slags stress/oppspilthet da om det er mest i begynnelsen av tur? Stress og oppspilthet kan for gi utslag som utagering og agresjon. Mine kan også være litt kvasse på starten av en tur, spesielt når vi skal ut og trekke for da blir de så oppspilt.

Evt at utstilling blir litt for mye slik at han ikke tørr og utagere, mens det er litt tryggere når det er bare en eller et par hunder. Vanskelig og si, anbefaler vertfall og oppsøke situasjoner hvor han ikke er helt komfortabel og ta det derfra :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...