Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundkompisar!


Vimsan

Recommended Posts

Skrevet

Hej alla med hund!

Jag har en Chow chow hanne på 2år som önskar sig kompisar att leka, promenera och träna med.

Vi är nya tillsammans här i östfold och känner därför ingen med hund än.

Känner att både jag och Leo skulle behöva hundvänner :angry:

Leo är jätte snäll och funkar ihop med alla som funkar ihop med honom hehe... men har tyvärr varit ganska svårt på det området. Leo blir ofta missförstådd då han har otydligt och missvisande kroppspråk, därför är det många hundar som blir osäkra och hoppar på honom. Vilket inte är speciellt kul för varken honom eller mig. För han är ju bara världens snällaste mot både tikar, hannar och valpar.

Därför hoppas jag att det finns någon som kan tänka sig att promenera, leka och träna med oss :icon_confused: ?

hoppas, hoppas, hoppas.... ;)

Skrevet

Vi trenger også noen hundevenner, egentlig! Jeg har en hann på ca 17 mnd. Han har vist seg å være sint på enkelte hanner vi har møtt, men ikke alle. Så jeg er jo usikker på hvordan det ville gått sammen med din. Men kan jo prøve?

Skrevet

Har ei utrolig snill tispe på snart 16mnd :rolleyes2: Har ikke vert sur på en eneste hund foreløbig i sitt liv, så da er det jo en god mulighet for at hun blir venn med din også :) :rolleyes2:

Skrevet

Jeg skrev i østfold tur tråden, men skriver her også.

Hvor i Sarpsborg bor du? Vi kan sikkert gå tur sammen en dag :rolleyes2: Hva mener du med at han er litt dårlig språket, skjønner han ikke hvis andre sier i fra når nok er nok eller er han bare litt klønete i språket sitt?

Skrevet

Tack vad roligt att ni har skrivit :P

Det jag menar med att Leo ofta blir missförstådd pga hans otydliga och missvisande kroppspråk är att andra hundar kan tolka hans kroppspråk fel.

Att se Leo´s ögon kan vara svårt för att han har så mycket päls runt och då tittar hundarna på kroppen istället. Vilket kan bli fel för att han har mycket päls som står upp och även i nacken, men det gör det hela tiden för det är så han ser ut. Men om en annan hund har pälsen stående i nacken betyder det ju att han är arg. Så har Leo alltid högt huvud och raka bakben vilket signalerar att han är klar för strid, men även där... det är bara så han ser ut.

Så har han alltid sin svans (hale) upp i sprätt vilket också tolkas som en varnande signal. Åter igen så är det så han ser ut hihi :blink:

Så är han fortfarande ung och lite vilter så han vill så gärna få vänner och blir jätte glad när han ser någon, men han är aldrig dum mot någon. Han är busig och lekfull men han hoppar aldrig på den andra hunden för han tycker inte själv om att bli hoppad på. Han bara springer fam och tillbaks och prövar få den andra hunden att jaga honom haha.

Ojsan :) blev ganska långt här hihi men då har jag fått förklarat.

Så nu vet ni :P

Men tror det största felet är att det oftas är andra hundägaren som blir rädd när de ser Leo, Det känner ju hunden. Då stramar de in kopplet och rullar upp den flera varv runt handen och håller den helt spännt. Men då signalerar de till sin hund att vara beredd för att den andra hunden är farlig. Klart den andra hunden attackerar Leo då ;)

Men Leo är världens bästa ;)

Skrevet

LamiTuf:Kul :blink: Absolut, Klart vi kan pröva! Har mycket med ens egen inställning att göra och att faktiskt tänka på vad man själv signalerar till sin hund. Och nu har jag ju skrivit lite info om Leo så du vet hur han är och vad din hund kan reagera på. Men du vet att min Leo är snäll. Då kan du bara pröva hålla dig lugn och trygg, bara positiva tankar för då överför du det till din hund :)

armagnac:Toppen ;) då satsar vi på det hihi...

Siriogdiego:Ja vad roligt ;) vi glädjer oss! Har skrivit ett PM till dig och skrivit lite info här vad jag menar...

:P

Skrevet

Men da synes jeg vi skal prøve! Han har jo lekt pent med noen hannhunder vi har møtt også, og selv tar jeg stort sett møter med andre hunder med knusende ro :blink:

Skrevet

Men da synes jeg vi skal prøve! Han har jo lekt pent med noen hannhunder vi har møtt også, og selv tar jeg stort sett møter med andre hunder med knusende ro :)

Så fint att du gör det hihi :blink: Då kan du bara sända mig PM när du har lust, tid och möjlighet att träffas med hundarna ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...