Gå til innhold
Hundesonen.no

Om en hund biter


PsychoLynx

Recommended Posts

Som en liten digresjon fra tråden om "Helvetes kåte drittbikkjer" eller hva jeg nå kalte den :blink:

Der var det jo fler som sa at de selv ville hogget tak i evnt hannhunder som ikke holdt seg unna tispene dems, om eier selv ikke gadd gjøre noe/klarte å få den vekk/var for langt unna/fyll inn det som passer.

Har tenkt litt på dette her.

Om du smeller tak i den "***** drittbikkja" som gang på gang har hoppet seg på hunden din, og den "***** drittbikkja" snur seg og svarer deg med et kjapt glefs i armen....

Hvordan ville du reagert?

Skal en hund måtte takle et "angrep" fra en "fremmed person"? (fremmed som i enten totalt ukjent eller venn, men ikke i familien som hunden omgås daglig)

Nå snakker jeg ikke om sånne uhell som kan skje feks mellom barn og hund, der barn snubler over hunder feks, eller om man "pent og pyntelig" tar tak i nakkeskinnet på en hund for å lede den rolig vekk fra noe. Men et "brutalt angrep" der du virkelig mener å fortelle bikkja hva du forventer av den.

Selv har jeg nå ved to anledninger kastet meg over disse hannhundene som vil ri på Gry... Sheriff svarte opp med å "tygge på hånda" mi, ingen merker som ikke forsvant etter 5 min, men han brukte lang tid på å GI seg da jeg holdt han nede. (jeg slipper ikke når hunder hyler til meg)

Mens Frigg på sin side sa noe sånn som "ævvæ!! kjaken min!" med et par pip, og ga seg.

Men hva om disse hundene hadde svart meg med å glefse og si "f*** heller, du har INGENTING med å korrigere meg!!" Hva da??

Jeg VET hva jeg ville gjort... Men hvordan hadde dere reagert???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om, for å være helt ærlig.

For å ta utgangspunkt i eksemplet ditt - kåt drittbikkje som rir på Nora (må det bli, for Dina ordner det der sjøl), så ville jeg hverken tatt den i nakkeskinnet eller lagt den ned i bakken - det er jo å be om en forsvarsreaksjon, og det er ikke det jeg er interessert i. Korrigering skal gå fort, og den skal være over før bikkja rekker å tenke at det var jeg som korrigerte han. Så, jeg gjør noe alà hva CM gjør, et lite klyp i siden mens jeg sier "nei", og jeg sier nei så de skjønner at jeg mener det.

Om en hund prøver å bite meg mens jeg "pent og pyntelig" holder den i nakkeskinnet - vel, de får ikke bitt meg, jeg veit åssen jeg skal holde for å unngå å bli bitt. Da får de jo bare prøve, tenker jeg.

Om en hund faktisk prøver å ta meg, så svarer jeg med det som er nødvendig. Jeg finner meg ikke i å bli bitt, men det er ikke min jobb å sette på plass andres drittbikkjer heller, så å gå inn i en kamp er både unødvendig og uinteressant - min jobb er å holde drittbikkja unna min hund, ikke tvinge den til å gi seg/underkaste seg.

MEN! Når du går inn i en situasjon og korrigerer en hund når den er uoppmerksom, opphisset eller begge deler, så ER det en risk for at bikkja svarer. Om du i tillegg er urettferdig og er for voldsom eller for "langsint" (at du drar det ut for lenge), så fortjener du nesten at de svarer, syns jeg. Og om du gjør en kamp ut av det, så fortjener du jaggu meg å bli bitt også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva om disse hundene hadde svart meg med å glefse og si "f*** heller, du har INGENTING med å korrigere meg!" Hva da??

Jeg VET hva jeg ville gjort... Men hvordan hadde dere reagert???

Må si jeg hadde vært enig med dem - og tenkt at "ops - det var feil fremgangsmåte, gitt!" Selvsagt blitt sjokka der og da og sikkert brølt til dem - men i etterpåkloksakpens lys hadde jeg nok vurdert en annen fremgangsmåte nestegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, for min del kommer det an på, at hunder biter/napper/truer/gaper over armen fordi de skvetter er en ting, og det ville jeg bare oversett, men jeg ville ffortsatt holdt til han ga seg/roa seg.

Derimot, en hund som biter når han er klar over hva han gjør og hvem/hva han gjør det mot bare fordi han ikke vil gi seg eller høre etter blir noe helt annet(så lenge man ikke er ufin selv da så klart), jeg har blitt bitt av en slik hund(pyrineer på 85 kg) og løsningen der ble og slå han i hode med en brusflaske, rett og slett fordi han ikke slapp, han bare beit hardere og hardere, selv om jeg satt helt i ro så det var en nødløsning for og få ut handa mi før den ble helt maltraktert og ikke noe jeg gjør til vanlig. Så, i et slikt tilfelle ville jeg helt klart gjort NOE, men hva det skulle vært kommer nok veldig an på hunden og situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke fremmede hannhunder i nakkeskinnet og holder de nede om de isåfall glefser til meg- jeg dytter de unna med foten eller hendene, tar de i halsbåndet og lemper de vekk osv- helt til eieren tar hintet selv. Om hunden da bet, så hadde jeg nok tenkt at den hadde rimelig lav bitevegring ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme her. Jeg straffer ikke fremmede hunder. Type legge i bakken og ta i nakken.

Jeg vet ikke hvordan hundene har blitt behandlet tidligere, og noen hunder har jo ikke blitt tatt i av noen, på den måten, og klart, da kan de bli redd og glefse. Så jeg prøver å gå imellom med kroppspråk, tar i halsbåndet etc. Men ikke noe voldsomt "overfall". (tenker ikke på slossing hunder imellom osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville ikke falt meg inn å behandle en annens hund slik (påført den ubehag ved å riste i nakkeskinnet/legge den i bakken/holde hodet og stirre den i øynene eller andre tåpelige metoder for "vise hvem som bestemmer") på bakgrunn av at den prøvde å parre seg på min hund.

Som andre her nevner er det å be om konflikt og "kamp" og da ville jeg ikke blitt overrasket om hunden hadde gitt en advarsel eller to med tennene.. Jeg tipper min hund hadde blitt livredd om noen hadde gjort det mot henne. Kan jo hende hun hadde glefset etter noen i rein redsel om noen hadde behandlet henne slik. Du kan ikke vite at det trass fremfor redsel slik du skisserer i førsteinnlegget ditt.

I en situasjon hvor en hannhund er for innpåsliten min hund ville jeg tatt tak i halsbånder til hunden og dratt den bort/av og gått mellom dem. Om ikke hannhundeier hadde passet på og hvis ikke hannhunden hadde sluttet hadde jeg nok bare gått da det ikke hadde vært noe kjekt for min tispe å oppholde seg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg om den gangen jeg skulle redde en liten hund som hadde krøpet under hagegjerdet sitt og var på vei ut i et av Oslos mange traffikerte kryss. Jeg stoppet bilen og løftet opp hunden så den ikke skulle bli påkjørt. Det jeg ikke tenkte på var at hunden gikk der intetanende og ikke satte så stor pris på å bli reddet som jeg kanskje håpet, så den snudde seg i forskrekkelsen og glefset etter meg.

Jeg satte det på 'oi den ble visst skremt' kontoen, og lot det være med det.

Edit: Leste litt fort, du skrev jo tilogmed at du ikke snakket om slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en slik situasjon, så hadde jeg tenkt at jeg hadde gått alt for langt i mitt forsøk på en korreksjon. En korreksjon skal uansett være kjapp, og å holde en hund i bakken så lenge den hyler mot deg, går vel langt forbi det som jeg vil kalle en korreksjon. Det er er en forskjell på å få vekk andre hunder fra tispa si, til å bryte de i bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haff, dere leser altsammen altfor direkte... Det er sikkert bare jeg som virkelig ikke KAN å skrive innlegg og forklare hva jeg mener. ;)Men prøv å tenke LITT selv da :icon_confused: :angry:

Om du korrigerer en annen manns hund (for whatever) være seg kjapp eller lengre korreksjon, og hunden svarer opp med å bite deg i armen. Om det er et raskt napp eller et bitt der legevakt og stivkrampe og ødelagte sener masse blod osv er resultatet.

Hvordan ville du reagert?

JEG hadde tenkt "au da, shit happens, min feil" men om bikkja hadde bitt meg til blods så hadde jeg vel bedt eier ha det i bakhodet om ting skulle skje senere.

Men jeg hadde heller ikke sluppet bikkja som satt i armen min. DEN hadde måtte slippe først. Mulig jeg er hard her, men sånn er det.

Men mange har jo "nulltolleranse" på biting, og sier at om deres hund hadde bitt noen, så hadde den blitt avlivet... Gjelder det i en sånn situasjon også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns vel det avhenger litt av situasjonen. Dersom kahlo biter bror i armen med store følger - fordi han tar henne vekk fra Truls - så er det over og ut. Dersom hun biter han i armen i en slåsskamp - så er det noe helt annet. Men ja, jeg syns det kommer veldig an på korreksjonen også jeg da. Jeg vet at om jeg grabber tak i K etter ryggskinnet og løfter henne opp - så biter hun meg - ikke hardt - men hun biter såpass at det kjennes. Og jada, jeg har gjort det, én gang, da var det krise - valpene slåss og Kahlo ville hive seg inn - så hun måtte UT av kjøkkenet - kjapt! I en sånn situasjon hadde jeg ikke avlivet selv om hun hadde bitt alvorlig.

Men! Jeg syns det er en uting å korrigere andres bikkjer, jeg da. :icon_confused: Og noe mer enn å lempe dem bort etter nakkeskinn/halsbånd (Har med i beregningen at mine hunder er vant til å bli håndtert i nakkeskinnet - ikke i som straff - men som endel av håndteringen, sånn at nakkeskinnet ikke er en plass de blir redde/sinna om jeg tar dem i for å holde dem igjen eller nappe dem unna noe) - kan folk bare drite i - og jeg tipper jeg blir enda mer sinna enn bikkja om noen tar seg til rette og korrigerer kahlo (eller kasko) sånn at de føler de må forsvare seg - med mindre jeg har gitt dem eksplisitt beskjed om at det er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er somregel altid først ute å tar tak i hunden (e) hvis de gjør noe uønsket. Jeg har også lavere toleranse ovenfor visse ting enn kanskje mange har, og ihvertfall slike ting andre kan reagere på, er det stor sannsynlighet også jeg reagerer på.

Jeg har også nulltoleranse ovenfor biting hvis noen andre skulle ta tak i dem for å straffe. For meg er det ingen grunn nok å bite, hvis det blir gjort på en noenlunde normalt vis. Begge mine har blitt tatt i og reagerer ikke hysterisk når det skjer. MEN jeg har ikke opplevd at noen andre har nesten blitt voldelige mot hundene mine. Hvis en mann går bananas og slår eller sparker hunden mens han tar tak i den og holder den fast eller hoder den i bakken, så er det hans feil hvis han blir bitt. Det har med selvforsvar å gjøre og hunder skal ha lov å forsvare seg selv!

Men å bite til blods av å bli tatt i nakken og lagt i bakken, nei det er ikke akseptabelt! Det skal de tåle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldrig krevd en hund avlid pga et bitt, med mindre jeg har grunn til og tro at dette er dagligdags og at hunden er direkte farlig. Men jeg ville nok gidd beskjed til eier om å passe på litt.. Er litt enig med djervekvinnen i at hunder skal tåle litt. De skal ikke bite deg til blods for at man er litt hard mot de, er de det så bør eier passe på og fjerne/korigere bikkja selv. Jeg korigerer/fjerner hunder ganske kjapt om de plager mine(om ikke eier gjør det selv) på samme måte som jeg er kjapp til og korigere mine egne om de gjør noe de ikke skal. Slike bølle/stress/kåte hunder er det verste jeg vet å slippe hund med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uting å korrigere andres hunder? Hvis en fremmed hannhund hadde oppført seg som TS beskriver, så er ikke jeg ute etter å korrigere den andre hunden. Jeg vil ha den VEKK! Og da får jeg gjøre det som funker, være seg å ta i nakken, halsbåndet, bruke beinet osv. Hannhundeier har da virkelig ansvar for sin egen hund, og går du med løs hund og ikke har kontroll, så skyld ikke på meg hvis hunden for vondt, eller blir redd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uting å korrigere andres hunder? Hvis en fremmed hannhund hadde oppført seg som TS beskriver, så er ikke jeg ute etter å korrigere den andre hunden. Jeg vil ha den VEKK! Og da får jeg gjøre det som funker, være seg å ta i nakken, halsbåndet, bruke beinet osv. Hannhundeier har da virkelig ansvar for sin egen hund, og går du med løs hund og ikke har kontroll, så skyld ikke på meg hvis hunden for vondt, eller blir redd!

Godt sagt :icon_confused: vil ikke folk at andre skal korigere hunden sin så får de passe på den selv og forstå det at ikke alle liker bøller av ymse slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uting å korrigere andres hunder? Hvis en fremmed hannhund hadde oppført seg som TS beskriver, så er ikke jeg ute etter å korrigere den andre hunden. Jeg vil ha den VEKK! Og da får jeg gjøre det som funker, være seg å ta i nakken, halsbåndet, bruke beinet osv. Hannhundeier har da virkelig ansvar for sin egen hund, og går du med løs hund og ikke har kontroll, så skyld ikke på meg hvis hunden for vondt, eller blir redd!

Klart man kan grabbe tak i andres hunder og ta dem bort. Man redder sin egen hund først og fremst. Men jeg hadde blitt rimelig forbanna om noen grabbet tak i hanhunden min og virkelig skremt vannet av han - om han er litt for pågående på en dame - går an å ta den bort og be eiern hanke den inn, man trenger virkelig ikke drive med heftig korrigering. Nå er vel de fleste her inne såpass oppegående at man fjerner drittbikkja si selv om det skulle være et problem.

Og jeg forventer faktisk at folk jeg slipper hunden min sammen med, enten ber meg fjerne hunden min, eller gir meg en sjanse til å gripe inn før de brøler og slenger bikkja mi på rygg eller annet som kan føre til bittsituasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: Der skal jeg være enig med deg; hvis jeg slipper mine hunder med andre, og vi står der for at hundene skal leke. DA hadde jeg hverken gjort noe sånt ( "korrigert" ) eller godtatt at noen hadde gjort det på mine. Men går jeg på tur, og det kommer en innpåsliten fillebikkje,med en ikke oppegående eier, såååå...... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man vil ha de vekk, så er vel letteste måte å utsette de noe som gjør at hunden øker avstand til seg og sin hund? Det er min tanke gang, og så lenge de ikke handler om slosskamp, så synes jeg det er enklere metoder å bruke enn å gripe tak i nakken eller legge i bakken. Hadde noen rappa til drittbikkja mi med et bånd fordi den var en dust, er det bra. Men hadde de lagt den i bakken, så hadde jeg nok blitt forbanna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man vil ha de vekk, så er vel letteste måte å utsette de noe som gjør at hunden øker avstand til seg og sin hund? Det er min tanke gang, og så lenge de ikke handler om slosskamp, så synes jeg det er enklere metoder å bruke enn å gripe tak i nakken eller legge i bakken. Hadde noen rappa til drittbikkja mi med et bånd fordi den var en dust, er det bra. Men hadde de lagt den i bakken, så hadde jeg nok blitt forbanna.

Kan jeg spørre hvorfor? Synes det virker værre og slå en hund da enn og legge den i bakken, og ser for meg at det kan gi større 'traumer' med tanke på at de blir skvetne og kanskje tom redd for raske bevegelser som igjen, i verste fall, kan føre til bitt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Synes det virker værre og slå en hund da enn og legge den i bakken, og ser for meg at det kan gi større 'traumer' med tanke på at de blir skvetne og kanskje tom redd for raske bevegelser som igjen, i verste fall, kan føre til bitt senere.

Legge en hund i bakken, da tenker jeg type dra den etter nakkeskinne og legge den på rygg - det er i såfall en veldig omstendelig ting å gjøre som tar mye lenger tid, samt at man presser hunden MYE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får et høyere konfliktnivå ved å legge en hund i bakken enn ved å slå den med et bånd. Man må holde den fast for å legge den ned og de fleste hunder prøver så godt de kan å holde seg på beina.

Joda, det forstår jeg, nå tenkte jeg mer på følgene for hunden. Vis hundene mine skulle hadt behov for koreksjon av noen andre og jeg måtte velge en av disse metodene så ville jeg foretrukket at hunden ble lagt i bakken, da jeg innbiller meg at konsekvensen av og slå hunden kan bli værre i ettertid, for hunden og da evt andre. Jeg ser at det er lettere for den som må korigere/fjerne bikkja og ville forstått det, men som sagt så ville jeg foretrukket at de la den i bakken.

Som sagt så kan man jo i værste fall få en hund som blir nervøs for raske bevegelser i nerheten av seg og det igjen kan jo føre til bitt av en(eller flere) ellers uskyldig(e) person(er) og skaper mere stress og arbeid i ettertid(ser jeg for meg da), mens å legge en hund i bakken blir mer stress der og da, men kanskje mindre i ettertid(?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Synes det virker værre og slå en hund da enn og legge den i bakken, og ser for meg at det kan gi større 'traumer' med tanke på at de blir skvetne og kanskje tom redd for raske bevegelser som igjen, i verste fall, kan føre til bitt senere.

Fordi jeg synes ikke det hører noe sted hjemme å legge hunder i bakken. Du får ofte en større reaksjon fra hunden da, og jeg trur nok hundene mine hadde reagert ganske så anderledes av at en fremmed hadde lagt den i bakken, enn om den hadde fått et rapp med båndet når de griser på ei tispe. Jeg trur dessuten læringseffekten (ikke grise tispe) kan være noe høyere med å kjapp korreks, enn å dra det ut i å legge i bakken. Det har noe med timingen, og mennesker er som kjent veldig ofte dårlige med timingen, og til å vite når en korreks skal stoppes. Og det går for langt, og det ender i bitt.

Om hundene mine er såpass dårlige mentalt at de "faller sammen" mentalt og blir skvetne, redde og fare for å bite noen av å få et rapp med båndet, så trur jeg at jeg hadde vurdert hele bikkjas rett til å leve. Da skal det ikke mye til før den tipper over. Snakker selvfølgelig ikke om å denge løs på hunden (det er ingen korreks uansett), men å gi den et rapp bare.

Nå står jeg for oppdragelsen til hundene mine selv da. De får ikke lov til å bli griser, da jeg ikke fordrar det overhode...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mine hannhunder noen gang skulle behøve en korreks for grisete oppførsel,gitt av andre enn meg så ville jeg klart foretrekke at de fikk seg et rapp med et bånd.Ser for meg at å legge dem i bakken ville vært vanskelig og helt klart kunne fått frem bitt i forsvar... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...