Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om valpeadferd.


Saphire

Recommended Posts

Nok en valpeadferdtåd :blink:

Jeg har noen spørsmål om valpeadferd, eller retter sagt hvordan man "fjerner" noe av adferden som ikke er ønskelig.

Frost er egentlig flink til å gå i bånd hjemme, selv om vi må jobbe HARDT med klikker/godbiter for å få det til. MEN, i by eller steder hvor det skjer mye så blokker hun helt ut, da går hun omtrent sidelengs mens hun henger i båndet. Jeg har prøvd klikker når hu går pent, endre retning når hu trekker, stoppe opp og gå når hu har slakt bånd osv..men med neste steg så er vi tilbake igjen. Det er jo så mye spennendes lukter og mye som skal oppleves må en vite..Og matmor skjønner ikke det helt :D

Neste sak er hopping på folk, skal..skal ikke?! Jeg syns liksom at hopping på oss inne er litt kos, men kan hu lære seg at det er lov inne, men ikke ute? Og hva er trikset med å få vekk all hoppingen hennes, er det kun å overse henne når hu hopper og ros når hu står i ro som gjelder??

Jeg må også få ut litt frustrasjon...Det er en butikk der jeg bor som selger diverse utstyr, men hver gang jeg spørr om tips og råd så er den eneste løsningen å ta hun i nakkeskinnet eller lyskeklyp. Er det virkelig folk som fortsatt holder på slik med hundene :( ? Jeg har liksom ikke såå peiling på hund, men det å ta lyskeklyp på Frost hadde virkelig blitt feil for meg altså. Og om det er den "eneste" løsningen på at hu ikke skal hoppe...ja da skal hu jaggu få lov til å hoppe så mye hu vil :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er valpen? Det høres ut som om du kanskje har gått litt for fort frem når det kommer til bytreningen, hvordan gjør dere det?

Det er dessverre noen som er fysiske mot hunden sin ja, jeg ville ikke tatt i mot råd fra dyrebutikker, de er bare opptatt av å selge (stort sett) enn å lære bort. Ett råd mot hopping er å snu ryggen til med en gang hunden hopper opp og bli kjeeedeliiig. Da er det ikke så spennende lenger nei. En utfordring med valper er jo at alle synes det er så kjempesøtt når den hopper opp og vil ha kos, men det er like moro lenger når det er en "stor summel svart hund" som hopper. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart 4 mnd er hu. Vi går ikke fort frem egentlig, og by er snakk om en liten gågate i en liten by :blink: Vært med to ganger i Oslo også, da jeg måtte ha hu med på skolen. Hu er absolutt ikke redd, bare meget nysgjerrig og "snusete"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nå hvertfall ut som du har en helt normal valp :( (føler akkurat det skrives ofte innpå her for tiden egentlig :( ) Men ja, jeg vet åssen det er. Shensi (3 mnd snart nå) synes også alt er veldig spennende! Og skal vi til byen på et møte feks, så må vi beregne god tid, ellers er det bare å bære henne, for hun skal undersøke alt, hilse på alle, snuse på alt, se på alt.. Jah, sikkert mye det du opplever. men det er liksom ikke så mye å gjøre med det tenker jeg, ikke enda :( De har jo ikke opplevd alt dette før, så da må de utforske det. Men det kommer seg nok etterhvert, når hun har fått sjekket ut ting litt å sånn og ikke ALT er nytt liksom :( Åh er ikke disse valpene fantastiske :(

Hoppingen mener jeg du absolutt kan lære en hund til å hoppe på bestemte folk, men ikke andre.. Ble litt dårlig setning ser jeg, så tar et eksempel. Ulrik, gamlehunden vår hoppet opp på de det var greit å hoppe opp på, men ikke på nye folk vi møtte. Det lærte jeg han opp til rett og slett fordi jeg elsker at hunder hopper opp, så jeg ville at han skulle hoppe opp på meg osv :blink: Men det er jo ikke sikkert det funker med alle hunder da, så man bør vel ta utgangspunkt i å overse den atferden ;) Du har jo en litt større rase enn det Ulrik var :D Men det er jo mange måter å gjøre det på, lære henne opp til å ligge når det kommer folk for å hilse på henne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok for mange forstyrrelser for valpen, jeg ville tatt det ett steg ned, hvis du kan. For eksempel utenfor døra eller i en gate som ikke er i "byen". Valper på 4 måneder skal vel uansett ikke gå særlig tur, men mest bare være ute og oppleve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok for mange forstyrrelser for valpen, jeg ville tatt det ett steg ned, hvis du kan. For eksempel utenfor døra eller i en gate som ikke er i "byen". Valper på 4 måneder skal vel uansett ikke gå særlig tur, men mest bare være ute og oppleve?

Ikke snakk om lange turer. Men litt må vi faktisk gå for at dyret skal bli fornøyd når dagen er omme. Men de såkalte "turene" foregår i hennes tempo, dvs "snuse rundt omkring og bruke laaang tid på å gå" tempo :blink: Og utenfor døren eller et sted som ikke er i byen er jo ikke noe sak. Men jeg syns hu må få litt miljøsosialisering om hun skal takle det i voksenlivet også.

Men ikke la dette bli en sak om tur eller ei, det har blitt diskutert før.

*høres grinete ut fordi jeg er trøtt* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel ikke påberope meg å være noen ekspert, siden jeg baler en del med Nansen selv, men noen erfaringer får man da av å ha en sånn villstyring... N trenger også litt tur for å roe seg, men det blir fort nok for hjerneknøttet hans hvis det skjer noe nytt. Vi bor midt i sentrum, men i en rolig gate, og går ofte rundt 2 kvartaler + noen ganger slippe løs i naboparken, uten at pelsen blir trøttsinna. :blink:

Men hvis vi går rett inn i travleste sentrum, og f.eks. forbi en byggeplass, så får plutselig 5 minutters tur hjernen hans til å koke over. Han viser ingen redsel, og kan fint legge seg ned og slappe godt av, men han bare ser og ser og ser på det som skjer rundt ham, og på hjemveien kan han plutselig finne ut at nok er nok, nå er verden dust. :( Da blir det vel for mye inntrykk for stakkars kakleknotten. :D Kanskje det er det Frost også opplever? Enig i at sosialisering er viktig, men noen ganger må man kanskje bare gjøre det litt mer forsiktig; bedre om N er trygg på Innodden Minikjøpesenter som valp, enn redd på Oslo City, tenker jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...