Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om valpeadferd.


Saphire

Recommended Posts

Nok en valpeadferdtåd :blink:

Jeg har noen spørsmål om valpeadferd, eller retter sagt hvordan man "fjerner" noe av adferden som ikke er ønskelig.

Frost er egentlig flink til å gå i bånd hjemme, selv om vi må jobbe HARDT med klikker/godbiter for å få det til. MEN, i by eller steder hvor det skjer mye så blokker hun helt ut, da går hun omtrent sidelengs mens hun henger i båndet. Jeg har prøvd klikker når hu går pent, endre retning når hu trekker, stoppe opp og gå når hu har slakt bånd osv..men med neste steg så er vi tilbake igjen. Det er jo så mye spennendes lukter og mye som skal oppleves må en vite..Og matmor skjønner ikke det helt :D

Neste sak er hopping på folk, skal..skal ikke?! Jeg syns liksom at hopping på oss inne er litt kos, men kan hu lære seg at det er lov inne, men ikke ute? Og hva er trikset med å få vekk all hoppingen hennes, er det kun å overse henne når hu hopper og ros når hu står i ro som gjelder??

Jeg må også få ut litt frustrasjon...Det er en butikk der jeg bor som selger diverse utstyr, men hver gang jeg spørr om tips og råd så er den eneste løsningen å ta hun i nakkeskinnet eller lyskeklyp. Er det virkelig folk som fortsatt holder på slik med hundene :( ? Jeg har liksom ikke såå peiling på hund, men det å ta lyskeklyp på Frost hadde virkelig blitt feil for meg altså. Og om det er den "eneste" løsningen på at hu ikke skal hoppe...ja da skal hu jaggu få lov til å hoppe så mye hu vil :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er valpen? Det høres ut som om du kanskje har gått litt for fort frem når det kommer til bytreningen, hvordan gjør dere det?

Det er dessverre noen som er fysiske mot hunden sin ja, jeg ville ikke tatt i mot råd fra dyrebutikker, de er bare opptatt av å selge (stort sett) enn å lære bort. Ett råd mot hopping er å snu ryggen til med en gang hunden hopper opp og bli kjeeedeliiig. Da er det ikke så spennende lenger nei. En utfordring med valper er jo at alle synes det er så kjempesøtt når den hopper opp og vil ha kos, men det er like moro lenger når det er en "stor summel svart hund" som hopper. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart 4 mnd er hu. Vi går ikke fort frem egentlig, og by er snakk om en liten gågate i en liten by :blink: Vært med to ganger i Oslo også, da jeg måtte ha hu med på skolen. Hu er absolutt ikke redd, bare meget nysgjerrig og "snusete"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nå hvertfall ut som du har en helt normal valp :( (føler akkurat det skrives ofte innpå her for tiden egentlig :( ) Men ja, jeg vet åssen det er. Shensi (3 mnd snart nå) synes også alt er veldig spennende! Og skal vi til byen på et møte feks, så må vi beregne god tid, ellers er det bare å bære henne, for hun skal undersøke alt, hilse på alle, snuse på alt, se på alt.. Jah, sikkert mye det du opplever. men det er liksom ikke så mye å gjøre med det tenker jeg, ikke enda :( De har jo ikke opplevd alt dette før, så da må de utforske det. Men det kommer seg nok etterhvert, når hun har fått sjekket ut ting litt å sånn og ikke ALT er nytt liksom :( Åh er ikke disse valpene fantastiske :(

Hoppingen mener jeg du absolutt kan lære en hund til å hoppe på bestemte folk, men ikke andre.. Ble litt dårlig setning ser jeg, så tar et eksempel. Ulrik, gamlehunden vår hoppet opp på de det var greit å hoppe opp på, men ikke på nye folk vi møtte. Det lærte jeg han opp til rett og slett fordi jeg elsker at hunder hopper opp, så jeg ville at han skulle hoppe opp på meg osv :blink: Men det er jo ikke sikkert det funker med alle hunder da, så man bør vel ta utgangspunkt i å overse den atferden ;) Du har jo en litt større rase enn det Ulrik var :D Men det er jo mange måter å gjøre det på, lære henne opp til å ligge når det kommer folk for å hilse på henne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok for mange forstyrrelser for valpen, jeg ville tatt det ett steg ned, hvis du kan. For eksempel utenfor døra eller i en gate som ikke er i "byen". Valper på 4 måneder skal vel uansett ikke gå særlig tur, men mest bare være ute og oppleve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok for mange forstyrrelser for valpen, jeg ville tatt det ett steg ned, hvis du kan. For eksempel utenfor døra eller i en gate som ikke er i "byen". Valper på 4 måneder skal vel uansett ikke gå særlig tur, men mest bare være ute og oppleve?

Ikke snakk om lange turer. Men litt må vi faktisk gå for at dyret skal bli fornøyd når dagen er omme. Men de såkalte "turene" foregår i hennes tempo, dvs "snuse rundt omkring og bruke laaang tid på å gå" tempo :blink: Og utenfor døren eller et sted som ikke er i byen er jo ikke noe sak. Men jeg syns hu må få litt miljøsosialisering om hun skal takle det i voksenlivet også.

Men ikke la dette bli en sak om tur eller ei, det har blitt diskutert før.

*høres grinete ut fordi jeg er trøtt* :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel ikke påberope meg å være noen ekspert, siden jeg baler en del med Nansen selv, men noen erfaringer får man da av å ha en sånn villstyring... N trenger også litt tur for å roe seg, men det blir fort nok for hjerneknøttet hans hvis det skjer noe nytt. Vi bor midt i sentrum, men i en rolig gate, og går ofte rundt 2 kvartaler + noen ganger slippe løs i naboparken, uten at pelsen blir trøttsinna. :blink:

Men hvis vi går rett inn i travleste sentrum, og f.eks. forbi en byggeplass, så får plutselig 5 minutters tur hjernen hans til å koke over. Han viser ingen redsel, og kan fint legge seg ned og slappe godt av, men han bare ser og ser og ser på det som skjer rundt ham, og på hjemveien kan han plutselig finne ut at nok er nok, nå er verden dust. :( Da blir det vel for mye inntrykk for stakkars kakleknotten. :D Kanskje det er det Frost også opplever? Enig i at sosialisering er viktig, men noen ganger må man kanskje bare gjøre det litt mer forsiktig; bedre om N er trygg på Innodden Minikjøpesenter som valp, enn redd på Oslo City, tenker jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...