Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan håndtere andres hunderedsel


SFX

Recommended Posts

*snip*

Akkurat samme sort som deles ut ovenfor røykere egentlig. Det bare ANTAS med en gang at man ikke vært noe om "emnet". Enten man er redd for noe, eller utsetter seg selv for en helserisiko el.l.

Nirm: Muslimer flest er redd hunder, da et hundebitt vil gjøre dem urene og de vil da ikke komme til hvor enn de skal etter døden.

Mange muslimer er ikke det. Noen har jo hund selv. Så litt hips om haps der tydeligvis. Men fobi/redsel/relgiøs grunn kan være det samme sånn sett. De ønsker ingen kontakt med hundene våre (det er jo en redsel for evig fortapelse eller noe evt, og den er sikkert like virkelig for de som mange av andre redsler er for andre), og hvor mye hensyn man skal ta til det blir av og til litt vanskelig. Man kan ikke jumpe i grøfta hver gang man treffer en person som ikke ønsker kontakt med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Nirm: Muslimer flest er redd hunder, da et hundebitt vil gjøre dem urene og de vil da ikke komme til hvor enn de skal etter døden.

En del har også opplevd hunder brukt i krigshandlinger eller bare opplevd villhunder. Da er det kanskje litt rart å skulle tenke seg at folk faktisk kan ha kontroll over slikt;p Er det bare jeg som har opplevd muslimske familier komme bort med spente barn som peker på vovven som er sååå søt?

Jeg skrev tidligere at det er fornærmende når noen sier "Den er bare snill altså", men det er også forsterkende for redselen fordi en føler at hundeeieren ikke tar den på alvor og kanskje til og med har tenkt å prøve å bevise at hunden er bare snill, ved å ikke ta kontroll over hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat samme sort som deles ut ovenfor røykere egentlig. Det bare ANTAS med en gang at man ikke vært noe om "emnet". Enten man er redd for noe, eller utsetter seg selv for en helserisiko el.l.

Nå skjønte jeg ikke helt sammenhengen med røyking og fobier?

Det er stor forskjell på å "vite hvordan et fly flyr" - mot å fundamentalt tro på det. Det er der overgangen ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønte jeg ikke helt sammenhengen med røyking og fobier?

Det er stor forskjell på å "vite hvordan et fly flyr" - mot å fundamentalt tro på det. Det er der overgangen ligger.

Sammenhengen med at folk har en tendens til å se på både den som røyker og den som har en fobi på en tidvis nedsettende måte. At da skal man overøse vedkommende med all mulig kunnskap de sitter inne med for å gjøre folk "opplyste". Ingen røykere veit jo selv at det er helseskadelig, og ingen med fobier veit at den er ubegrunnet liksom... :blink: Og for all del, det kan jo aldri tenkes at man har gjort noe med det liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg liksom utnevnt til ditt muntrasjonsråd jeg nå da :blink::D

Nei, jeg syns ikke fobier er morsomme, det var ironisk ment. Uforståelige for meg som ikke har problemer med hverken veps, edderkopper eller hunder, men ikke morsomt. Jeg ser ikke helt humoren i panikk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenhengen med at folk har en tendens til å se på både den som røyker og den som har en fobi på en tidvis nedsettende måte. At da skal man overøse vedkommende med all mulig kunnskap de sitter inne med for å gjøre folk "opplyste". Ingen røykere veit jo selv at det er helseskadelig, og ingen med fobier veit at den er ubegrunnet liksom... :blink: Og for all del, det kan jo aldri tenkes at man har gjort noe med det liksom.

Blir helt feil å sammenlikne for meg.

Det er en helt annen kunnskap jeg snakker om. Det er ikke uten grunn at flyskrekkkurs baserer seg på kunnskapsøkning, da mange ikke vet ting som fundamentalt kan forandre synet deres på fly. Man mener jo ikke folk er dumme eller mindre oppvakte, eller at man tror de aldri har hørt om aerodynamiske krefter før... Nei, det er snakk om enda en dimensjon over det igjen.

Hva slags teknologi er det bak røyk? "Du kan få kreft på grunn av kjemiske prosesser i cellene dine" - hva skal det hjelpe mot/for? Det er en helt annen historie bak flyskrekk - i mange tilfeller. På et forum jeg er medlem av setter over 50% av medlemmene "vansker med å stole på flyet og/eller service" som hovedårsak for flyskrekk. På en andreplass kommer turbulens, deretter storm og værforhold. Alle disse 3 "fryktområdene" kan man gjøre store forandringer på om man setter seg inn i temaet. Og da mener jeg ikke at man leser ei bok, men at man fysisk drar ut og gjør noe med det. Prater med folk som jobber innen temaet, samtidig som man supplementerer med fakta og opplevelser. Spesielt angående temaet vær og turbulens er det mye som kan gjøres med ekstra kunnskap, siden folk rett og slett ikke vet hva piloter og ATC gjør for å unngå slike forhold. Hvis du plutselig innser at flyet ikke KAN snurre rundt i lufta pga turbulens, så forandrer du synet ditt på flyvning fundamentalt. Du stoler mer på flyet. Hvis du plutselig innser at det ikke er "hull" i lufta som skaper de utrolig ekle "nedhumpene" - så stoler du mer på flyet. Du lærer om løft, drag og "trykk" (lift, drag and thrust) på en mer kompleks måte enn et par enkle vektorer - og skjønner at det er mer til flyvning enn den metallklumpen og et par motorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt feil å sammenlikne for meg.

Det er en helt annen kunnskap jeg snakker om. Det er ikke uten grunn at flyskrekkkurs baserer seg på kunnskapsøkning, da mange ikke vet ting som fundamentalt kan forandre synet deres på fly. Det er kanskje litt slik med heiser også. Man vet ikke om alle ekstrasystemene som holder deg trygg, man vet ikke hvordan tingene fungerer mekanisk, man kjenner ikke til teknologien...

Hva slags teknologi er det bak røyk? "Du kan få kreft på grunn av kjemiske prosesser i cellene dine" - hva skal det hjelpe mot/for? Det er en helt annen historie bak flyskrekk - i mange tilfeller. På et forum jeg er medlem av setter over 50% av medlemmene "vansker med å stole på flyet og/eller service" som hovedårsak for flyskrekk. På en andreplass kommer turbulens, deretter storm og værforhold. Alle disse 3 "fryktområdene" kan man gjøre store forandringer på om man setter seg inn i temaet. Og da mener jeg ikke at man leser ei bok, men at man fysisk drar ut og gjør noe med det. Prater med folk som jobber innen temaet, samtidig som man supplementerer med fakta og opplevelser. Spesielt angående temaet vær og turbulens er det mye som kan gjøres med ekstra kunnskap, siden folk rett og slett ikke vet hva piloter og ATC gjør for å unngå slike forhold.

Det han mener er at folk har det med å fordumme folk, enten det er fordi man røyker, eller fordi at man har en eller annen fobi. Akkurat som at man går ut fra at folk som røyker ikke er klar over risken og farene ved det, går man tydeligvis ut fra at folk med f.eks fobi for vepser, ikke veit at vepser egentlig er ufarlige. Det er likheten..

Du snakker om flyskrekk. Det er en forholdsvis lang prosess å bli kvitt flyskrekken sin, akkurat som det er en lang prosess å slutte å røyke. Det holdt ikke med at noen sa til deg "du, det er farligere å kjøre bil", det sa du jo sjøl? Da hjelper det neppe at du forteller en med vepseangst at vepser ikke er farlige. Eller en røyker at røyking er farlig. Det er en prosess man må gjennom, og den begynner stort sett med at man har lyst til å kvitte seg med fobien eller uvanen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det slettes ikke er å fordumme, da jeg som allerede nevnt mener det er en annen dimensjon til denne læringsprosessen. Det er jo rett og slett "unødvendig" informasjon for noen, men vital informasjon for de som har fobi. For andre betyr det niks og nada hvilken flytype de flyr med - for noen med flyskrekk kan det bety forskjell på 2 timer med svette, tårer og et stivt grep rundt armlenet å vite hvilket fly de flyr med, når flyet ble bygget, hvor det har vært før og hvem som flyr det.

Og nei, det trenger ikke være en lang prosess å komme over flyskrekk :blink: Alle er forskjellige, det er det som er så flott og det er derfor jeg ofte har lyst å hjelpe folk med flyskrekk. Det kan være en kjempevanskelig prosess, men det kan også være en kjempeenkel prosess - alt ettersom bakgrunn og "muligheter" (er man teknologisk anlagt er det ofte enklere å lære seg å stole på et fly).

Det trenger ikke å være noe i nærheten av røyking, røyking er ofte en kjemisk avhengighet. Fobier har en annen oppbygning i hjernen, og det er derfor de kan (merk kan) kureres ved at man får en fundamental forståelse for et system. For meg var det gjort på utrolig kort tid, jeg hadde aldri trodd det gikk an å komme seg over noe så "stort" på så kort tid. Alt takket være kunnskap, forståelse - og ikke minst utrolig hyggelige folk innen flybransjen med engasjement og ønske om å dele gleden av å fly :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke fobier er morsomme, det var ironisk ment. Uforståelige for meg som ikke har problemer med hverken veps, edderkopper eller hunder, men ikke morsomt. Jeg ser ikke helt humoren i panikk :(

Skjønte det da, skrullemor :D

Men jeg ser fremdeles for meg at vi kan få noen morsomme sommerturer. Tøfflus springer rundt og rundt og rundt i panikk med DEN farlige vepsen etter seg og 2ne holder seg på magen og ler seg kroket :blink::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det slettes ikke er å fordumme, da jeg som allerede nevnt mener det er en annen dimensjon til denne læringsprosessen. Det er jo rett og slett "unødvendig" informasjon for noen, men vital informasjon for de som har fobi. For andre betyr det niks og nada hvilken flytype de flyr med - for noen med flyskrekk kan det bety forskjell på 2 timer med svette, tårer og et stivt grep rundt armlenet å vite hvilket fly de flyr med, når flyet ble bygget, hvor det har vært før og hvem som flyr det.

Og nei, det trenger ikke være en lang prosess å komme over flyskrekk :( Alle er forskjellige, det er det som er så flott og det er derfor jeg ofte har lyst å hjelpe folk med flyskrekk. Det kan være en kjempevanskelig prosess, men det kan også være en kjempeenkel prosess - alt ettersom bakgrunn og "muligheter" (er man teknologisk anlagt er det ofte enklere å lære seg å stole på et fly).

Det trenger ikke å være noe i nærheten av røyking, røyking er ofte en kjemisk avhengighet. Fobier har en annen oppbygning i hjernen, og det er derfor de kan (merk kan) kureres ved at man får en fundamental forståelse for et system. For meg var det gjort på utrolig kort tid, jeg hadde aldri trodd det gikk an å komme seg over noe så "stort" på så kort tid. Alt takket være kunnskap, forståelse - og ikke minst utrolig hyggelige folk innen flybransjen med engasjement og ønske om å dele gleden av å fly :D

Akkurat nå så føler jeg vel at du går inn for å være vrang. Ville du slutta å være redd for å fly om noen sa "det er ikke farlig å fly. Det er farligere å kjøre bil" - og kun det? Nei, du ville ikke det, ikke sant, du måtte gjennom en lenger prosess - og hvis du ikke trengte det, så hadde du ingen fobi, fra Store norske leksikon:

fobi, vedvarende og ikke-fornuftig frykt for et spesifikt objekt, en aktivitet eller en situasjon, som ledsages av et påtrengende ønske om å unngå det som fremkaller angsten (det fobiske stimulus). Fryktreaksjonen kan ikke resonneres eller forklares bort, og reaksjonen oppleves som utenfor personens kontroll. Fobiske lidelser spenner fra isolerte (enkle) fobier hos for øvrig helt velfungerende personer, til omfattende invalidiserende lidelser der personen er hemmet i nesten all sosial utfoldelse.

Skjønte det da, skrullemor :(

Men jeg ser fremdeles for meg at vi kan få noen morsomme sommerturer. Tøfflus springer rundt og rundt og rundt i panikk med DEN farlige vepsen etter seg og 2ne holder seg på magen og ler seg kroket :blink::(

hehe - Jeg var ikke klar over at du ville synes at det var morsomt jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå så føler jeg vel at du går inn for å være vrang. Ville du slutta å være redd for å fly om noen sa "det er ikke farlig å fly. Det er farligere å kjøre bil" - og kun det? Nei, du ville ikke det, ikke sant, du måtte gjennom en lenger prosess - og hvis du ikke trengte det, så hadde du ingen fobi, fra Store norske leksikon:

fobi, vedvarende og ikke-fornuftig frykt for et spesifikt objekt, en aktivitet eller en situasjon, som ledsages av et påtrengende ønske om å unngå det som fremkaller angsten (det fobiske stimulus). Fryktreaksjonen kan ikke resonneres eller forklares bort, og reaksjonen oppleves som utenfor personens kontroll. Fobiske lidelser spenner fra isolerte (enkle) fobier hos for øvrig helt velfungerende personer, til omfattende invalidiserende lidelser der personen er hemmet i nesten all sosial utfoldelse.

Nei i dette tilfellet så er jeg ikke vrang i det hele tatt, faktisk er jeg undrende :blink: Jeg skjønner ikke hva du egentlig mener eller vil fram til, og føler uten å være nedlatende eller ha behov for å føle det at du ikke helt vet hva du prater om her. Du virker å ha oversett konkrete ting jeg har skrevet, og når du attpåtil referer til et internettleksikon som ikke støtter opp om din uttalelse så blir jeg litt underfundet. Jeg vil virkelig forstå hva du egentlig vil fram til her, for flyskrekk er en ting jeg er veldig interessert i og er opptatt av på grunn av egen opplevelse og erfaring.

Den kunnskapen jeg snakker om er noe helt annet enn hva du virker å referere til, jeg snakker ikke om kunnskap i form av "det er ikke farlig å fly - punktum" :D Det trenger ikke være en lengre prosess, som du sier her... Det kan være fantastisk enkelt, hvis man tilegner seg mer kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste har skrevet, så tar jeg hensyn og unngår at hundene mine er til noe slags bry for noen. Hvis en av mine trekker meg imot noen folk, hvis de går for nært og hundene vil lukte på dem, så beklager jeg med en gang.

Har vel ikke vært borti paniske folk, men redde folk har jeg møtt. Da sier jeg at jeg holder hunden i bånd, og så går jeg videre, eller lar de kontrollere hvor de skal osv.

Der vi bodde før, var det ei naboleilighet som etter noen år ble leid ut som flyktningebolig, og det flyttet inn en muslimsk familie der. Vi hadde felles inngangsparti, og noen ganger når jeg jobbet i hagen feks, og hadde hunden bundet i hagen sammen med meg, turte de ikke å gå inn til seg selv, men stod å ventet til jeg gikk og holdt hunden helt fast. Noen ganger pleide jeg å binde hunden fast utenfor ytterdøra mens jeg kledde på meg skoene eller hentet noe i gangen, og da turte de ikke å komme ut, men stod i dørsprekken og ventet, eller stod på veien og ventet til jeg kom og holdt hunden /tok den vekk. De var seriøs nervøse for hundene mine, og tilslutt flytta de ut, til ei annen helt lik leilighet litt bortenfor oss i gata. Jeg mistenker at hundene våre var en årsak.. Men vi bodde der først (bodde der i 4 år før de kom), og jeg tok ikke særskilte hensyn til naboene, annen enn å holde dem i bånd og ta de vekk når de skulle gå forbi. Noe mer kunne jeg jo ikke gjøre.

Jeg behandler alle folk med samme hensyn, dvs. å ikke la hundene gå bort til dem, redde eller ikke. Vise at man har kontroll.

En gang når jeg var i sentrum og gikk tur, var det et parti med mye folk og jeg gikk innimellom folkene med hunden i kort bånd. Og i forbifarten snuste hunden borti hånda til ei dame, og hun ropte ut ÆÆÆSJ! :blink: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei i dette tilfellet så er jeg ikke vrang i det hele tatt, faktisk er jeg undrende :blink: Jeg skjønner ikke hva du egentlig mener eller vil fram til, og føler uten å være nedlatende eller ha behov for å føle det at du ikke helt vet hva du prater om her. Du virker å ha oversett konkrete ting jeg har skrevet, og når du attpåtil referer til et internettleksikon som ikke støtter opp om din uttalelse så blir jeg litt underfundet. Jeg vil virkelig forstå hva du egentlig vil fram til her, for flyskrekk er en ting jeg er veldig interessert i og er opptatt av på grunn av egen opplevelse og erfaring.

Den kunnskapen jeg snakker om er noe helt annet enn hva du virker å referere til, jeg snakker ikke om kunnskap i form av "det er ikke farlig å fly - punktum" :D Det trenger ikke være en lengre prosess, som du sier her... Det kan være fantastisk enkelt, hvis man tilegner seg mer kunnskap.

Det å innhente kunnskap er en lengre prosess enn å bare godta at noen sier "sånn er det bare", det var det som var poenget til både Nirm og meg, så vidt jeg har fått med meg - det holder ikke å si "det er ikke farlig" - eller, som med røykinga; "det ER farlig". Å gå ut fra at det er noe til hjelp i det hele tatt - altså å si "det er ikke farlig"/"det er farlig" fordummer den med fobi ELLER røykeren. Å gå ut fra at en med fobi for hunder slutter å ha fobi for hunden din fordi du forteller vedkommende at hunden din er snill, ER fordummende. Så jo, det jeg siterte støtter det jeg sier - at det holder ikke å forklare noen som har en irrasjonell reaksjon på noe med en enkel setning.

Selvsagt vil man slutte å være redd hunder om man går inn for å lære seg hvordan de funker - og som jeg skreiv, den prosessen (som med røyking) må nødvendigvis starte med at man ØNSKER å gjøre noe med fobien sin (eller røykinga si). Det holder ikke at folk leser hundebøker for deg om du ikke VIL lære, for da kommer aldri hjernen din til å håndtere det å se hunder på en rasjonell måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da snakker vi jo egentlig om hverandre, og legger forskjellige ting i ordet "lengre" (prosess).

På lang vei enige om saken :blink: For meg var det "ganske gitt" at folk hadde lyst å jobbe med det, men sånn sett er det nok igjen forskjell på røyk og flyskrekk. Det er lettere å ha lyst å jobbe med flyskrekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ser at noen er engstelige når jeg går tur med hunden, tar jeg bedre tak i båndet og drar hunden litt inntil meg for å signalisere at jeg holder henne godt. Hvis det er et barn som er litt engstelig, men samtidig nysgjerrig på hunden spør jeg av og til om de vil klappe henne eller gi henne godbit. Samtidig sier jeg at hun er snill, men at hun er litt glad og vill. Hvis barnet hadde vært veldig redd ville jeg som andre her bare gått forbi og holdt hunden tydelig godt i båndet for å skape minst mulig stress/redsel hos barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk 2ne. Du fikk sagt det jeg mente ja!

Man går faktisk ganske lei denne evige leksjonen om at å fly ikke er farlig, at hunder ikke er farlig, at røyk ER farlig, at det er verre å kjøre på E6 etc. Jeg synes ikke det hjelper meg hver gang noen skal fortelle meg at fly ikke er farlige, eller at jeg bare må lære meg hva slags flytype jeg sitter inni, at det er sjeldent de detter ned, at det er ditt eller datt.

Samme tidvis nedlatende holdning finner man hos mange hundeeiere. Som forventer at omverdenen skal ha en korrekt oppførsel mot hundene våre. Også folk som er redde. Enda man sjeldent oppfører seg rasjonelt i en situasjon der man fronter en av redslene sine. Som eksempel hun som løp hylende over gata da hun traff en hund.

Det er faktisk ikke alle som blir kvitt fobiene sine uansett hvor mye de jobber med det. Det er sikkert morsomt å få høre det gang på gang hvor nærmest dumme de er som ikke har skjønt at det ikke er farlig eller at de burde jobbe med det... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er noen redde hundene mine, såtar jeg dem i halsbåndet og gjerne går litt ut av veien eller noe sånt, og gjør tydelig mine til at jeg holder dem - eventuelt sier "jeg holder henne så kan du gå forbi". Opplevde det endel ganger da jeg tok mye tog oslo-stvg med to hunder, da var det endel reisende som ikke syns det var artig å måtte smyge seg forbi hundene. Da hanket jeg inn Aro (selv om han bare lå som en skinnfell i midtgangen) og holdthan mellom beina mine til de var gått forbi.

Er noe med å ha respekt for andre, jeg velger å ha hund, man velger ikke sine fobier. Joda, det er "artig" at jeg er hysterisk redd for smell og raketter - kjempefestlig å høre gang på gang på gang på gang på gang på gang hvor teit jeg er - for det er jo ikke farlig, eller hvor teit jeg er som skvetter himmelhøyt av lynet - fordi det kommer torden etterpå - eller at jeg blir helt satt ut og ikke engang klarer å ta bilder innenfra på nyttårsaften fordi det smeller sånn. Det er jo bare å ta seg sammen, klart det. Og klart man er underholdningsverdi for "alle" andre - når det smeller som verst og man egentlig bare har lyst til å gjemme seg og gråte til det har gått over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Muslimer flest er redd hunder, da et hundebitt vil gjøre dem urene og de vil da ikke komme til hvor enn de skal etter døden.

Artig at det var folk fra den trosretningen som gjorde mine hunder om til bjeffende,knurrende "uhyrer" når noen passerer gjerdet vårt.Før vi fikk et mottak som nabo var det stille på gutta når folk gikk eller syklet forbi...

Ellers er jeg helt enig med folk her,ser jeg at noen er redde tar jeg kontroll på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke folk mener å være nedlatende. Jeg mener det så definitivt ikke når jeg ramler i den fella og si noe slik. Det er dumt, jada, men jeg mener det ikke slemt eller nedlatende. At det oppleves slik fra motparten det forstår jeg. For ett par uker siden og jeg fikk beskjed av en felles venninne at det var inni heite teit av meg. Hun er livredd schæfere punkt slutt. Det hjelper henne ikke en dritt at jeg står der å lekser opp at Juta og Asti er snille, det gir hun jamt f i rett og slett. Så dette har jeg nå tatt til meg og passer på hundene mine rundt henne. Siden dette er en fellestrening, må hun jo forholde seg til dem, men jeg håper at en dag så tør hun å se på dem uten å bli blek og skjelven. MEN jeg tok meg selv i å si det igjen her forleden. Da Juta kom i full fart mot meg og jeg hører en dame gispe bak meg. "Den var stor!" "neida, hun er liten hun" :blink: Jah jøss, for en som er redd så er den fordømte schæferen i full fart diger den. Så jeg sugde tak i Juta og sa nå kan du gå forbi jeg har henne nå. Det er en ren refleks og vi som kjenner dyra skjønner ikke at noen kan være redd for lille tussi som bare er en søt sofagris, ergo har ikke vi den store forståelsen der og da. Men den siger inn sånn i ettertid.

Jeg beundrer dog dere som aldri sier noe slikt til folk på ren impuls.

Edit: Jeg tar alltid tak i hundene mine om jeg ser at noen er redde! Når man traver i byen med store schæfere, lærer man raskt å se også en del skjulte signaler fra den redde :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før, da jeg hadde stor, skummel, ulv/kalv (Serra da Estrela), skjønte jeg godt at folk ble redde, og fikk ham til å gå fot, og aller helst sitte stille hos meg mens den redde fikk passere. Nå har jeg samojedvalp, og klarer ikke helt å tenke at noen kan være redd ham - bortsett fra barn, siden han elsker barn og helst skal hoppe på dem og slikke dem opp :blink: Er dette et vanlig "problem", at eiere til små, nusselige hunder ikke helt husker på at folk kan være redde kosebamsene deres, og ikke bare store, skumle kampdogger?

Hadde en episode i byen her, da N moret seg med et kummelokk (det skulle drepes), idét en liten gruppe mennesker passerte oss. Plutselig hopper N tilbake og bjeffer indignert på kummelokket (og jeg syns han ser veldig valpete, dustete og søt ut), hvorpå han slenger et blikk på de som går forbi. Rolig, flink bisk vender oppmerksomheten raskt tilbake til det slemme kummelokket. :( Men! Ei dame i den gruppa freaka HELT ut! Skreik og hoppa ut i veien og måtte geleides pent forbi minibisken av en av de andre i følget. 2 min senere møtte vi samme gruppe igjen (!) da de kom ut av en butikk, og samme dame utbrøt skremt "åhherregud ikke den igjen" og gikk laaang bane rundt valpen min. Var tydelig oppskaket etter hendelsen ved kummelokket, og sendte sinte blikk mot meg fordi jeg tydeligvis ikke hadde kontroll på bikkjejæveln som logret og danset og gjorde seg generelt innbydende for å få hilse på damen. :( Og jeg må altså innrømme at jeg ikke helt klarte å ta henne på alvor, og jeg har dessuten ikke stålkontroll på en valp, han var da 10-11 uker gammel. Fikk pittelitt dårlig samvittighet fordi jeg ikke gadd å bry meg med valpefobien til en godt voksen dame, men unnskyld meg, er det mulig?!? Liten, hvit pelsdott? :D

EDIT: altså, jeg brøy meg nok til å holde båndet såpass stramt at pelsen min bare fikk dansa mellom beina mine, og jeg satte meg ned for å roe ham. Men jeg klarte ikke helt å ta det på alvor, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må altså innrømme at jeg ikke helt klarte å ta henne på alvor, og jeg har dessuten ikke stålkontroll på en valp, han var da 10-11 uker gammel. Fikk pittelitt dårlig samvittighet fordi jeg ikke gadd å bry meg med valpefobien til en godt voksen dame, men unnskyld meg, er det mulig?!? Liten, hvit pelsdott? :blink:

EDIT: altså, jeg brøy meg nok til å holde båndet såpass stramt at pelsen min bare fikk dansa mellom beina mine, og jeg satte meg ned for å roe ham. Men jeg klarte ikke helt å ta det på alvor, liksom...

Tja.. Det er vel omtrent like saklig å være redd din lille hvite pelsdott som det er å være redd for f.eks mus? Hvor skummel får en mus vært, liksom? Den er 10 cm lang og veier kanskje 25 gram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er vel omtrent like saklig å være redd din lille hvite pelsdott som det er å være redd for f.eks mus? Hvor skummel får en mus vært, liksom? Den er 10 cm lang og veier kanskje 25 gram.

Joda, jeg skal gå med på den, og det er vel derfor jeg også fikk littegranne dårlig samvittighet. Og jeg prøvde jo å kontrollere villdyret, menneh... det var bare litt uventa reaksjon, jeg hadde ikke tenkt over muligheten for at noen kunne være redd ham i det hele tatt, og tenkte (hadde et håp om :blink: ) at jeg ikke var den eneste som kunne glemme at også bittesmå supersøte hunder kan føles skumle for noen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når folk er redde hundene tar jeg de i kort bånd og går forbi hvis personen står stille, ellers tar jeg de på plass og i sitt/dekk og lar personen gå forbi, merker jeg at h*n nøler sier jeg ifra at jeg lover å ikke slippe de og at de ikke kommer bort til dem. Da går det somregel greit, har dog ikke møtt noen som har vært hysterisk redde enda, eller jo, en venninne men hun har ikke møtt mine da jeg tror det blir for mye for henne, men har sagt vi skal starte med Bajaz siden han er liten og ta det derfra :icon_confused: Har vel sagt "han er ikke farlig" en gang når han har gått i strak line i sele når jeg var ute å løp med han, men da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet etterpå fordi det var en smal gangvei og han løp jo ikke langt unna den damen, merka det var veldig lett å si det siden JEG vet jo at han ikke ville gjort noe, men det vet jo ikke de stakkars menneskene som bare ser en stor skummel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...