Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan håndtere andres hunderedsel


SFX

Recommended Posts

*snip*

Akkurat samme sort som deles ut ovenfor røykere egentlig. Det bare ANTAS med en gang at man ikke vært noe om "emnet". Enten man er redd for noe, eller utsetter seg selv for en helserisiko el.l.

Nirm: Muslimer flest er redd hunder, da et hundebitt vil gjøre dem urene og de vil da ikke komme til hvor enn de skal etter døden.

Mange muslimer er ikke det. Noen har jo hund selv. Så litt hips om haps der tydeligvis. Men fobi/redsel/relgiøs grunn kan være det samme sånn sett. De ønsker ingen kontakt med hundene våre (det er jo en redsel for evig fortapelse eller noe evt, og den er sikkert like virkelig for de som mange av andre redsler er for andre), og hvor mye hensyn man skal ta til det blir av og til litt vanskelig. Man kan ikke jumpe i grøfta hver gang man treffer en person som ikke ønsker kontakt med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Nirm: Muslimer flest er redd hunder, da et hundebitt vil gjøre dem urene og de vil da ikke komme til hvor enn de skal etter døden.

En del har også opplevd hunder brukt i krigshandlinger eller bare opplevd villhunder. Da er det kanskje litt rart å skulle tenke seg at folk faktisk kan ha kontroll over slikt;p Er det bare jeg som har opplevd muslimske familier komme bort med spente barn som peker på vovven som er sååå søt?

Jeg skrev tidligere at det er fornærmende når noen sier "Den er bare snill altså", men det er også forsterkende for redselen fordi en føler at hundeeieren ikke tar den på alvor og kanskje til og med har tenkt å prøve å bevise at hunden er bare snill, ved å ikke ta kontroll over hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat samme sort som deles ut ovenfor røykere egentlig. Det bare ANTAS med en gang at man ikke vært noe om "emnet". Enten man er redd for noe, eller utsetter seg selv for en helserisiko el.l.

Nå skjønte jeg ikke helt sammenhengen med røyking og fobier?

Det er stor forskjell på å "vite hvordan et fly flyr" - mot å fundamentalt tro på det. Det er der overgangen ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skjønte jeg ikke helt sammenhengen med røyking og fobier?

Det er stor forskjell på å "vite hvordan et fly flyr" - mot å fundamentalt tro på det. Det er der overgangen ligger.

Sammenhengen med at folk har en tendens til å se på både den som røyker og den som har en fobi på en tidvis nedsettende måte. At da skal man overøse vedkommende med all mulig kunnskap de sitter inne med for å gjøre folk "opplyste". Ingen røykere veit jo selv at det er helseskadelig, og ingen med fobier veit at den er ubegrunnet liksom... :blink: Og for all del, det kan jo aldri tenkes at man har gjort noe med det liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg liksom utnevnt til ditt muntrasjonsråd jeg nå da :blink::D

Nei, jeg syns ikke fobier er morsomme, det var ironisk ment. Uforståelige for meg som ikke har problemer med hverken veps, edderkopper eller hunder, men ikke morsomt. Jeg ser ikke helt humoren i panikk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenhengen med at folk har en tendens til å se på både den som røyker og den som har en fobi på en tidvis nedsettende måte. At da skal man overøse vedkommende med all mulig kunnskap de sitter inne med for å gjøre folk "opplyste". Ingen røykere veit jo selv at det er helseskadelig, og ingen med fobier veit at den er ubegrunnet liksom... :blink: Og for all del, det kan jo aldri tenkes at man har gjort noe med det liksom.

Blir helt feil å sammenlikne for meg.

Det er en helt annen kunnskap jeg snakker om. Det er ikke uten grunn at flyskrekkkurs baserer seg på kunnskapsøkning, da mange ikke vet ting som fundamentalt kan forandre synet deres på fly. Man mener jo ikke folk er dumme eller mindre oppvakte, eller at man tror de aldri har hørt om aerodynamiske krefter før... Nei, det er snakk om enda en dimensjon over det igjen.

Hva slags teknologi er det bak røyk? "Du kan få kreft på grunn av kjemiske prosesser i cellene dine" - hva skal det hjelpe mot/for? Det er en helt annen historie bak flyskrekk - i mange tilfeller. På et forum jeg er medlem av setter over 50% av medlemmene "vansker med å stole på flyet og/eller service" som hovedårsak for flyskrekk. På en andreplass kommer turbulens, deretter storm og værforhold. Alle disse 3 "fryktområdene" kan man gjøre store forandringer på om man setter seg inn i temaet. Og da mener jeg ikke at man leser ei bok, men at man fysisk drar ut og gjør noe med det. Prater med folk som jobber innen temaet, samtidig som man supplementerer med fakta og opplevelser. Spesielt angående temaet vær og turbulens er det mye som kan gjøres med ekstra kunnskap, siden folk rett og slett ikke vet hva piloter og ATC gjør for å unngå slike forhold. Hvis du plutselig innser at flyet ikke KAN snurre rundt i lufta pga turbulens, så forandrer du synet ditt på flyvning fundamentalt. Du stoler mer på flyet. Hvis du plutselig innser at det ikke er "hull" i lufta som skaper de utrolig ekle "nedhumpene" - så stoler du mer på flyet. Du lærer om løft, drag og "trykk" (lift, drag and thrust) på en mer kompleks måte enn et par enkle vektorer - og skjønner at det er mer til flyvning enn den metallklumpen og et par motorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt feil å sammenlikne for meg.

Det er en helt annen kunnskap jeg snakker om. Det er ikke uten grunn at flyskrekkkurs baserer seg på kunnskapsøkning, da mange ikke vet ting som fundamentalt kan forandre synet deres på fly. Det er kanskje litt slik med heiser også. Man vet ikke om alle ekstrasystemene som holder deg trygg, man vet ikke hvordan tingene fungerer mekanisk, man kjenner ikke til teknologien...

Hva slags teknologi er det bak røyk? "Du kan få kreft på grunn av kjemiske prosesser i cellene dine" - hva skal det hjelpe mot/for? Det er en helt annen historie bak flyskrekk - i mange tilfeller. På et forum jeg er medlem av setter over 50% av medlemmene "vansker med å stole på flyet og/eller service" som hovedårsak for flyskrekk. På en andreplass kommer turbulens, deretter storm og værforhold. Alle disse 3 "fryktområdene" kan man gjøre store forandringer på om man setter seg inn i temaet. Og da mener jeg ikke at man leser ei bok, men at man fysisk drar ut og gjør noe med det. Prater med folk som jobber innen temaet, samtidig som man supplementerer med fakta og opplevelser. Spesielt angående temaet vær og turbulens er det mye som kan gjøres med ekstra kunnskap, siden folk rett og slett ikke vet hva piloter og ATC gjør for å unngå slike forhold.

Det han mener er at folk har det med å fordumme folk, enten det er fordi man røyker, eller fordi at man har en eller annen fobi. Akkurat som at man går ut fra at folk som røyker ikke er klar over risken og farene ved det, går man tydeligvis ut fra at folk med f.eks fobi for vepser, ikke veit at vepser egentlig er ufarlige. Det er likheten..

Du snakker om flyskrekk. Det er en forholdsvis lang prosess å bli kvitt flyskrekken sin, akkurat som det er en lang prosess å slutte å røyke. Det holdt ikke med at noen sa til deg "du, det er farligere å kjøre bil", det sa du jo sjøl? Da hjelper det neppe at du forteller en med vepseangst at vepser ikke er farlige. Eller en røyker at røyking er farlig. Det er en prosess man må gjennom, og den begynner stort sett med at man har lyst til å kvitte seg med fobien eller uvanen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det slettes ikke er å fordumme, da jeg som allerede nevnt mener det er en annen dimensjon til denne læringsprosessen. Det er jo rett og slett "unødvendig" informasjon for noen, men vital informasjon for de som har fobi. For andre betyr det niks og nada hvilken flytype de flyr med - for noen med flyskrekk kan det bety forskjell på 2 timer med svette, tårer og et stivt grep rundt armlenet å vite hvilket fly de flyr med, når flyet ble bygget, hvor det har vært før og hvem som flyr det.

Og nei, det trenger ikke være en lang prosess å komme over flyskrekk :blink: Alle er forskjellige, det er det som er så flott og det er derfor jeg ofte har lyst å hjelpe folk med flyskrekk. Det kan være en kjempevanskelig prosess, men det kan også være en kjempeenkel prosess - alt ettersom bakgrunn og "muligheter" (er man teknologisk anlagt er det ofte enklere å lære seg å stole på et fly).

Det trenger ikke å være noe i nærheten av røyking, røyking er ofte en kjemisk avhengighet. Fobier har en annen oppbygning i hjernen, og det er derfor de kan (merk kan) kureres ved at man får en fundamental forståelse for et system. For meg var det gjort på utrolig kort tid, jeg hadde aldri trodd det gikk an å komme seg over noe så "stort" på så kort tid. Alt takket være kunnskap, forståelse - og ikke minst utrolig hyggelige folk innen flybransjen med engasjement og ønske om å dele gleden av å fly :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke fobier er morsomme, det var ironisk ment. Uforståelige for meg som ikke har problemer med hverken veps, edderkopper eller hunder, men ikke morsomt. Jeg ser ikke helt humoren i panikk :(

Skjønte det da, skrullemor :D

Men jeg ser fremdeles for meg at vi kan få noen morsomme sommerturer. Tøfflus springer rundt og rundt og rundt i panikk med DEN farlige vepsen etter seg og 2ne holder seg på magen og ler seg kroket :blink::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det slettes ikke er å fordumme, da jeg som allerede nevnt mener det er en annen dimensjon til denne læringsprosessen. Det er jo rett og slett "unødvendig" informasjon for noen, men vital informasjon for de som har fobi. For andre betyr det niks og nada hvilken flytype de flyr med - for noen med flyskrekk kan det bety forskjell på 2 timer med svette, tårer og et stivt grep rundt armlenet å vite hvilket fly de flyr med, når flyet ble bygget, hvor det har vært før og hvem som flyr det.

Og nei, det trenger ikke være en lang prosess å komme over flyskrekk :( Alle er forskjellige, det er det som er så flott og det er derfor jeg ofte har lyst å hjelpe folk med flyskrekk. Det kan være en kjempevanskelig prosess, men det kan også være en kjempeenkel prosess - alt ettersom bakgrunn og "muligheter" (er man teknologisk anlagt er det ofte enklere å lære seg å stole på et fly).

Det trenger ikke å være noe i nærheten av røyking, røyking er ofte en kjemisk avhengighet. Fobier har en annen oppbygning i hjernen, og det er derfor de kan (merk kan) kureres ved at man får en fundamental forståelse for et system. For meg var det gjort på utrolig kort tid, jeg hadde aldri trodd det gikk an å komme seg over noe så "stort" på så kort tid. Alt takket være kunnskap, forståelse - og ikke minst utrolig hyggelige folk innen flybransjen med engasjement og ønske om å dele gleden av å fly :D

Akkurat nå så føler jeg vel at du går inn for å være vrang. Ville du slutta å være redd for å fly om noen sa "det er ikke farlig å fly. Det er farligere å kjøre bil" - og kun det? Nei, du ville ikke det, ikke sant, du måtte gjennom en lenger prosess - og hvis du ikke trengte det, så hadde du ingen fobi, fra Store norske leksikon:

fobi, vedvarende og ikke-fornuftig frykt for et spesifikt objekt, en aktivitet eller en situasjon, som ledsages av et påtrengende ønske om å unngå det som fremkaller angsten (det fobiske stimulus). Fryktreaksjonen kan ikke resonneres eller forklares bort, og reaksjonen oppleves som utenfor personens kontroll. Fobiske lidelser spenner fra isolerte (enkle) fobier hos for øvrig helt velfungerende personer, til omfattende invalidiserende lidelser der personen er hemmet i nesten all sosial utfoldelse.

Skjønte det da, skrullemor :(

Men jeg ser fremdeles for meg at vi kan få noen morsomme sommerturer. Tøfflus springer rundt og rundt og rundt i panikk med DEN farlige vepsen etter seg og 2ne holder seg på magen og ler seg kroket :blink::(

hehe - Jeg var ikke klar over at du ville synes at det var morsomt jeg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå så føler jeg vel at du går inn for å være vrang. Ville du slutta å være redd for å fly om noen sa "det er ikke farlig å fly. Det er farligere å kjøre bil" - og kun det? Nei, du ville ikke det, ikke sant, du måtte gjennom en lenger prosess - og hvis du ikke trengte det, så hadde du ingen fobi, fra Store norske leksikon:

fobi, vedvarende og ikke-fornuftig frykt for et spesifikt objekt, en aktivitet eller en situasjon, som ledsages av et påtrengende ønske om å unngå det som fremkaller angsten (det fobiske stimulus). Fryktreaksjonen kan ikke resonneres eller forklares bort, og reaksjonen oppleves som utenfor personens kontroll. Fobiske lidelser spenner fra isolerte (enkle) fobier hos for øvrig helt velfungerende personer, til omfattende invalidiserende lidelser der personen er hemmet i nesten all sosial utfoldelse.

Nei i dette tilfellet så er jeg ikke vrang i det hele tatt, faktisk er jeg undrende :blink: Jeg skjønner ikke hva du egentlig mener eller vil fram til, og føler uten å være nedlatende eller ha behov for å føle det at du ikke helt vet hva du prater om her. Du virker å ha oversett konkrete ting jeg har skrevet, og når du attpåtil referer til et internettleksikon som ikke støtter opp om din uttalelse så blir jeg litt underfundet. Jeg vil virkelig forstå hva du egentlig vil fram til her, for flyskrekk er en ting jeg er veldig interessert i og er opptatt av på grunn av egen opplevelse og erfaring.

Den kunnskapen jeg snakker om er noe helt annet enn hva du virker å referere til, jeg snakker ikke om kunnskap i form av "det er ikke farlig å fly - punktum" :D Det trenger ikke være en lengre prosess, som du sier her... Det kan være fantastisk enkelt, hvis man tilegner seg mer kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste har skrevet, så tar jeg hensyn og unngår at hundene mine er til noe slags bry for noen. Hvis en av mine trekker meg imot noen folk, hvis de går for nært og hundene vil lukte på dem, så beklager jeg med en gang.

Har vel ikke vært borti paniske folk, men redde folk har jeg møtt. Da sier jeg at jeg holder hunden i bånd, og så går jeg videre, eller lar de kontrollere hvor de skal osv.

Der vi bodde før, var det ei naboleilighet som etter noen år ble leid ut som flyktningebolig, og det flyttet inn en muslimsk familie der. Vi hadde felles inngangsparti, og noen ganger når jeg jobbet i hagen feks, og hadde hunden bundet i hagen sammen med meg, turte de ikke å gå inn til seg selv, men stod å ventet til jeg gikk og holdt hunden helt fast. Noen ganger pleide jeg å binde hunden fast utenfor ytterdøra mens jeg kledde på meg skoene eller hentet noe i gangen, og da turte de ikke å komme ut, men stod i dørsprekken og ventet, eller stod på veien og ventet til jeg kom og holdt hunden /tok den vekk. De var seriøs nervøse for hundene mine, og tilslutt flytta de ut, til ei annen helt lik leilighet litt bortenfor oss i gata. Jeg mistenker at hundene våre var en årsak.. Men vi bodde der først (bodde der i 4 år før de kom), og jeg tok ikke særskilte hensyn til naboene, annen enn å holde dem i bånd og ta de vekk når de skulle gå forbi. Noe mer kunne jeg jo ikke gjøre.

Jeg behandler alle folk med samme hensyn, dvs. å ikke la hundene gå bort til dem, redde eller ikke. Vise at man har kontroll.

En gang når jeg var i sentrum og gikk tur, var det et parti med mye folk og jeg gikk innimellom folkene med hunden i kort bånd. Og i forbifarten snuste hunden borti hånda til ei dame, og hun ropte ut ÆÆÆSJ! :blink: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei i dette tilfellet så er jeg ikke vrang i det hele tatt, faktisk er jeg undrende :blink: Jeg skjønner ikke hva du egentlig mener eller vil fram til, og føler uten å være nedlatende eller ha behov for å føle det at du ikke helt vet hva du prater om her. Du virker å ha oversett konkrete ting jeg har skrevet, og når du attpåtil referer til et internettleksikon som ikke støtter opp om din uttalelse så blir jeg litt underfundet. Jeg vil virkelig forstå hva du egentlig vil fram til her, for flyskrekk er en ting jeg er veldig interessert i og er opptatt av på grunn av egen opplevelse og erfaring.

Den kunnskapen jeg snakker om er noe helt annet enn hva du virker å referere til, jeg snakker ikke om kunnskap i form av "det er ikke farlig å fly - punktum" :D Det trenger ikke være en lengre prosess, som du sier her... Det kan være fantastisk enkelt, hvis man tilegner seg mer kunnskap.

Det å innhente kunnskap er en lengre prosess enn å bare godta at noen sier "sånn er det bare", det var det som var poenget til både Nirm og meg, så vidt jeg har fått med meg - det holder ikke å si "det er ikke farlig" - eller, som med røykinga; "det ER farlig". Å gå ut fra at det er noe til hjelp i det hele tatt - altså å si "det er ikke farlig"/"det er farlig" fordummer den med fobi ELLER røykeren. Å gå ut fra at en med fobi for hunder slutter å ha fobi for hunden din fordi du forteller vedkommende at hunden din er snill, ER fordummende. Så jo, det jeg siterte støtter det jeg sier - at det holder ikke å forklare noen som har en irrasjonell reaksjon på noe med en enkel setning.

Selvsagt vil man slutte å være redd hunder om man går inn for å lære seg hvordan de funker - og som jeg skreiv, den prosessen (som med røyking) må nødvendigvis starte med at man ØNSKER å gjøre noe med fobien sin (eller røykinga si). Det holder ikke at folk leser hundebøker for deg om du ikke VIL lære, for da kommer aldri hjernen din til å håndtere det å se hunder på en rasjonell måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da snakker vi jo egentlig om hverandre, og legger forskjellige ting i ordet "lengre" (prosess).

På lang vei enige om saken :blink: For meg var det "ganske gitt" at folk hadde lyst å jobbe med det, men sånn sett er det nok igjen forskjell på røyk og flyskrekk. Det er lettere å ha lyst å jobbe med flyskrekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ser at noen er engstelige når jeg går tur med hunden, tar jeg bedre tak i båndet og drar hunden litt inntil meg for å signalisere at jeg holder henne godt. Hvis det er et barn som er litt engstelig, men samtidig nysgjerrig på hunden spør jeg av og til om de vil klappe henne eller gi henne godbit. Samtidig sier jeg at hun er snill, men at hun er litt glad og vill. Hvis barnet hadde vært veldig redd ville jeg som andre her bare gått forbi og holdt hunden tydelig godt i båndet for å skape minst mulig stress/redsel hos barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk 2ne. Du fikk sagt det jeg mente ja!

Man går faktisk ganske lei denne evige leksjonen om at å fly ikke er farlig, at hunder ikke er farlig, at røyk ER farlig, at det er verre å kjøre på E6 etc. Jeg synes ikke det hjelper meg hver gang noen skal fortelle meg at fly ikke er farlige, eller at jeg bare må lære meg hva slags flytype jeg sitter inni, at det er sjeldent de detter ned, at det er ditt eller datt.

Samme tidvis nedlatende holdning finner man hos mange hundeeiere. Som forventer at omverdenen skal ha en korrekt oppførsel mot hundene våre. Også folk som er redde. Enda man sjeldent oppfører seg rasjonelt i en situasjon der man fronter en av redslene sine. Som eksempel hun som løp hylende over gata da hun traff en hund.

Det er faktisk ikke alle som blir kvitt fobiene sine uansett hvor mye de jobber med det. Det er sikkert morsomt å få høre det gang på gang hvor nærmest dumme de er som ikke har skjønt at det ikke er farlig eller at de burde jobbe med det... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er noen redde hundene mine, såtar jeg dem i halsbåndet og gjerne går litt ut av veien eller noe sånt, og gjør tydelig mine til at jeg holder dem - eventuelt sier "jeg holder henne så kan du gå forbi". Opplevde det endel ganger da jeg tok mye tog oslo-stvg med to hunder, da var det endel reisende som ikke syns det var artig å måtte smyge seg forbi hundene. Da hanket jeg inn Aro (selv om han bare lå som en skinnfell i midtgangen) og holdthan mellom beina mine til de var gått forbi.

Er noe med å ha respekt for andre, jeg velger å ha hund, man velger ikke sine fobier. Joda, det er "artig" at jeg er hysterisk redd for smell og raketter - kjempefestlig å høre gang på gang på gang på gang på gang på gang hvor teit jeg er - for det er jo ikke farlig, eller hvor teit jeg er som skvetter himmelhøyt av lynet - fordi det kommer torden etterpå - eller at jeg blir helt satt ut og ikke engang klarer å ta bilder innenfra på nyttårsaften fordi det smeller sånn. Det er jo bare å ta seg sammen, klart det. Og klart man er underholdningsverdi for "alle" andre - når det smeller som verst og man egentlig bare har lyst til å gjemme seg og gråte til det har gått over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Muslimer flest er redd hunder, da et hundebitt vil gjøre dem urene og de vil da ikke komme til hvor enn de skal etter døden.

Artig at det var folk fra den trosretningen som gjorde mine hunder om til bjeffende,knurrende "uhyrer" når noen passerer gjerdet vårt.Før vi fikk et mottak som nabo var det stille på gutta når folk gikk eller syklet forbi...

Ellers er jeg helt enig med folk her,ser jeg at noen er redde tar jeg kontroll på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke folk mener å være nedlatende. Jeg mener det så definitivt ikke når jeg ramler i den fella og si noe slik. Det er dumt, jada, men jeg mener det ikke slemt eller nedlatende. At det oppleves slik fra motparten det forstår jeg. For ett par uker siden og jeg fikk beskjed av en felles venninne at det var inni heite teit av meg. Hun er livredd schæfere punkt slutt. Det hjelper henne ikke en dritt at jeg står der å lekser opp at Juta og Asti er snille, det gir hun jamt f i rett og slett. Så dette har jeg nå tatt til meg og passer på hundene mine rundt henne. Siden dette er en fellestrening, må hun jo forholde seg til dem, men jeg håper at en dag så tør hun å se på dem uten å bli blek og skjelven. MEN jeg tok meg selv i å si det igjen her forleden. Da Juta kom i full fart mot meg og jeg hører en dame gispe bak meg. "Den var stor!" "neida, hun er liten hun" :blink: Jah jøss, for en som er redd så er den fordømte schæferen i full fart diger den. Så jeg sugde tak i Juta og sa nå kan du gå forbi jeg har henne nå. Det er en ren refleks og vi som kjenner dyra skjønner ikke at noen kan være redd for lille tussi som bare er en søt sofagris, ergo har ikke vi den store forståelsen der og da. Men den siger inn sånn i ettertid.

Jeg beundrer dog dere som aldri sier noe slikt til folk på ren impuls.

Edit: Jeg tar alltid tak i hundene mine om jeg ser at noen er redde! Når man traver i byen med store schæfere, lærer man raskt å se også en del skjulte signaler fra den redde :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før, da jeg hadde stor, skummel, ulv/kalv (Serra da Estrela), skjønte jeg godt at folk ble redde, og fikk ham til å gå fot, og aller helst sitte stille hos meg mens den redde fikk passere. Nå har jeg samojedvalp, og klarer ikke helt å tenke at noen kan være redd ham - bortsett fra barn, siden han elsker barn og helst skal hoppe på dem og slikke dem opp :blink: Er dette et vanlig "problem", at eiere til små, nusselige hunder ikke helt husker på at folk kan være redde kosebamsene deres, og ikke bare store, skumle kampdogger?

Hadde en episode i byen her, da N moret seg med et kummelokk (det skulle drepes), idét en liten gruppe mennesker passerte oss. Plutselig hopper N tilbake og bjeffer indignert på kummelokket (og jeg syns han ser veldig valpete, dustete og søt ut), hvorpå han slenger et blikk på de som går forbi. Rolig, flink bisk vender oppmerksomheten raskt tilbake til det slemme kummelokket. :( Men! Ei dame i den gruppa freaka HELT ut! Skreik og hoppa ut i veien og måtte geleides pent forbi minibisken av en av de andre i følget. 2 min senere møtte vi samme gruppe igjen (!) da de kom ut av en butikk, og samme dame utbrøt skremt "åhherregud ikke den igjen" og gikk laaang bane rundt valpen min. Var tydelig oppskaket etter hendelsen ved kummelokket, og sendte sinte blikk mot meg fordi jeg tydeligvis ikke hadde kontroll på bikkjejæveln som logret og danset og gjorde seg generelt innbydende for å få hilse på damen. :( Og jeg må altså innrømme at jeg ikke helt klarte å ta henne på alvor, og jeg har dessuten ikke stålkontroll på en valp, han var da 10-11 uker gammel. Fikk pittelitt dårlig samvittighet fordi jeg ikke gadd å bry meg med valpefobien til en godt voksen dame, men unnskyld meg, er det mulig?!? Liten, hvit pelsdott? :D

EDIT: altså, jeg brøy meg nok til å holde båndet såpass stramt at pelsen min bare fikk dansa mellom beina mine, og jeg satte meg ned for å roe ham. Men jeg klarte ikke helt å ta det på alvor, liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg må altså innrømme at jeg ikke helt klarte å ta henne på alvor, og jeg har dessuten ikke stålkontroll på en valp, han var da 10-11 uker gammel. Fikk pittelitt dårlig samvittighet fordi jeg ikke gadd å bry meg med valpefobien til en godt voksen dame, men unnskyld meg, er det mulig?!? Liten, hvit pelsdott? :blink:

EDIT: altså, jeg brøy meg nok til å holde båndet såpass stramt at pelsen min bare fikk dansa mellom beina mine, og jeg satte meg ned for å roe ham. Men jeg klarte ikke helt å ta det på alvor, liksom...

Tja.. Det er vel omtrent like saklig å være redd din lille hvite pelsdott som det er å være redd for f.eks mus? Hvor skummel får en mus vært, liksom? Den er 10 cm lang og veier kanskje 25 gram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det er vel omtrent like saklig å være redd din lille hvite pelsdott som det er å være redd for f.eks mus? Hvor skummel får en mus vært, liksom? Den er 10 cm lang og veier kanskje 25 gram.

Joda, jeg skal gå med på den, og det er vel derfor jeg også fikk littegranne dårlig samvittighet. Og jeg prøvde jo å kontrollere villdyret, menneh... det var bare litt uventa reaksjon, jeg hadde ikke tenkt over muligheten for at noen kunne være redd ham i det hele tatt, og tenkte (hadde et håp om :blink: ) at jeg ikke var den eneste som kunne glemme at også bittesmå supersøte hunder kan føles skumle for noen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når folk er redde hundene tar jeg de i kort bånd og går forbi hvis personen står stille, ellers tar jeg de på plass og i sitt/dekk og lar personen gå forbi, merker jeg at h*n nøler sier jeg ifra at jeg lover å ikke slippe de og at de ikke kommer bort til dem. Da går det somregel greit, har dog ikke møtt noen som har vært hysterisk redde enda, eller jo, en venninne men hun har ikke møtt mine da jeg tror det blir for mye for henne, men har sagt vi skal starte med Bajaz siden han er liten og ta det derfra :icon_confused: Har vel sagt "han er ikke farlig" en gang når han har gått i strak line i sele når jeg var ute å løp med han, men da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet etterpå fordi det var en smal gangvei og han løp jo ikke langt unna den damen, merka det var veldig lett å si det siden JEG vet jo at han ikke ville gjort noe, men det vet jo ikke de stakkars menneskene som bare ser en stor skummel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...