Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fungerte skolesystemet på 1950-tallet?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som tittelen sier, hvordan var skolesystemet på 1950-tallet? Jeg tenker da i forhold til dagens skolesystem og skolesystemt på slutten av 1800-tallet. Jeg vil gjerne se hvordan skolen har utviklet seg gjennom disse årene.

Grunnen til at jeg spør er at jeg gjerne vil ha mer informasjon om hvordan skolen/institusjoner fungerte når Jens Bjørneboe utga "Jonas" i 1955. Her kritiserer han rangordningen i skolen og "salamanderskolen" (skolesystemet som kun dyrker frem de skoleflinke elevene, men overser/fjerner elever med lærevansker). Tok skolen hensyn til dyslektikere på denne tiden? Var skolens status ovenfor samfunnet viktigere enn å ta vare på enkeltindividet på skolebenken?

I Kiellands "Gift" kritiserer han jo mye av det samme som Bjørneboe gjør i Jonas, dette rangsystemet og den effektive skolen. Men Gift ble utgitt i 1883, og jeg lurer litt på hvor mye systemet endret seg gjennom denne perioden - for utifra bøkene å tolke så var ikke forskjellen såå stor?

Skrevet

Det med å ta vare på enkeltelevene er noe "nytt" som har oppstått de siste 20 årene, før det så var skolen til for å dyrke frem de gode elevene. Det var store forskjeller på skolen på de tidene, men fokuset var nok det samme.

Kan ikke gå i dybden uten å lese pensum igjen, men kan anbefale å prøve å få lånt "Norsk utdanningshistorie" av Liv Kari B. Tønnessen - den går ganske bra gjennom utviklingen av den norske skole fra 1100-tallet til slutten av 1990tallet.

Skrevet

Tusen takk, titter innom biblioteket i morgen :innocent: Er det noen nye reformer etc som gjorde at fokuset på tilpasset undervisning ble større? Kjenner noen til grunnen, eller er det rett og slett bare økt kunnskap om pedagogikk som gjorde at fokuset endret seg?

Skrevet

Med forbehold om at jeg husker riktig, så var den største reformen på det punktet reform 94. Men utdanningspolitikken endret seg mye ved inngangen til 1990tallet og har endret seg, med stadig mer forkus på enkeltindividet, fra det og frem til i dag.

Var jo endringer i blant annet lengden på grunnskolen og hvilke fag osv. mellom 1890 og 1950 - men jeg klarer ikke plukke noen store reformer ut av hukommelsen akkurat nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...