Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fungerte skolesystemet på 1950-tallet?


Benedicte

Recommended Posts

Ja, som tittelen sier, hvordan var skolesystemet på 1950-tallet? Jeg tenker da i forhold til dagens skolesystem og skolesystemt på slutten av 1800-tallet. Jeg vil gjerne se hvordan skolen har utviklet seg gjennom disse årene.

Grunnen til at jeg spør er at jeg gjerne vil ha mer informasjon om hvordan skolen/institusjoner fungerte når Jens Bjørneboe utga "Jonas" i 1955. Her kritiserer han rangordningen i skolen og "salamanderskolen" (skolesystemet som kun dyrker frem de skoleflinke elevene, men overser/fjerner elever med lærevansker). Tok skolen hensyn til dyslektikere på denne tiden? Var skolens status ovenfor samfunnet viktigere enn å ta vare på enkeltindividet på skolebenken?

I Kiellands "Gift" kritiserer han jo mye av det samme som Bjørneboe gjør i Jonas, dette rangsystemet og den effektive skolen. Men Gift ble utgitt i 1883, og jeg lurer litt på hvor mye systemet endret seg gjennom denne perioden - for utifra bøkene å tolke så var ikke forskjellen såå stor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med å ta vare på enkeltelevene er noe "nytt" som har oppstått de siste 20 årene, før det så var skolen til for å dyrke frem de gode elevene. Det var store forskjeller på skolen på de tidene, men fokuset var nok det samme.

Kan ikke gå i dybden uten å lese pensum igjen, men kan anbefale å prøve å få lånt "Norsk utdanningshistorie" av Liv Kari B. Tønnessen - den går ganske bra gjennom utviklingen av den norske skole fra 1100-tallet til slutten av 1990tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, titter innom biblioteket i morgen :innocent: Er det noen nye reformer etc som gjorde at fokuset på tilpasset undervisning ble større? Kjenner noen til grunnen, eller er det rett og slett bare økt kunnskap om pedagogikk som gjorde at fokuset endret seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med forbehold om at jeg husker riktig, så var den største reformen på det punktet reform 94. Men utdanningspolitikken endret seg mye ved inngangen til 1990tallet og har endret seg, med stadig mer forkus på enkeltindividet, fra det og frem til i dag.

Var jo endringer i blant annet lengden på grunnskolen og hvilke fag osv. mellom 1890 og 1950 - men jeg klarer ikke plukke noen store reformer ut av hukommelsen akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...