Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som drikker MYE


Recommended Posts

:innocent:

Det synes jeg hørtes vanvittig mye ut, kan umulig være noe normalt vanninntak. Det er jo fire liter for Garm og seks liter for Argyr - det går ikke i nærheten av 10 liter vann om dagen! Kanskje, muligens halvparten på en aktiv og varm dag liksom.

Ja, altså - det var det jeg fikk opplyst av vet. da jeg lurte på det samme siden jeg syns knøttis stadig drakk, men hun sa jo også at de fleste drikker betraktelig mindre.

2 liter er mye, når den ene av hundene rører vannskåla 1 gang, og den andre tar resten....

0,5 l pr 10 kg hund er kroppsbehovet på hund. Jeg tenker da MER om det er tørrfor innblandet og kanskje mindre ved råforing.

Bridie kunne jeg nok kanskje tenke at drakk rundt maks en liter pr døgn når hun fikk tørrfor. Men på rå mat så har det vel kanskje ligget på 5-8 dl pr døgn, uten at jeg har målt det da.

Nå drikker hun altså bortimot 2 l alene. :lol:

Ja, altså - det er jo noe som ikke stemmer når hunden endrer drikkevaner sånn plutselig. Det er jo det som er cluet her - at hun brått har endret drikkevaner. Det var ikke for å påstå at ikke bridie drikker for mye, bare en generell opplysning liksom. Kahlo kan glatt drikke tre liter vann ++ i løpet av en dag - men ikke flere dager i strekk - og det er alltid en tydelig grunn det. Jeg hadde også blitt urolig om hun hadde begynt å drikke sånn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo endringen som er problemet og grunnen til bekymring. Det har nok ikke kommet så brått dette, egentlig. Har nok gått mer jevnt, men er liksom først nå det er blitt så mye at jeg faktisk ble bekymret. Alt annet har jeg liksom funnet "unnskyldninger" til. Men, hum...

Jaja, i morra kommer det vel noen svar da. Så får vi se da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har endelig svarene kommet. Og de var normale. Altså, ikke noe galt med stoffskiftet.

Neste steg nå er å tørste Bridie til i morgen tidlig, og så ta urinprøve igjen da. Tror snuppa begynner å bli lei av å ha meg på slep med en skål hver morgen nå gitt.

HER står det skrevet litt om det som er bakgrunnen for tørsting og urinprøve. Så gjenstår det å se bare.

Men mistenker vel psykiske greier her nå muligens. Psykogen polydipsi. Men vi får se.

Jeg VET at dette har begynt etter Gry kom i hus. Men NÅR eksakt, vet jeg ikke... Det er liksom så mange småting som jeg tenker på her, men ikke klarer å konkludere noe ut av. Slitsomme greier.

Men, et steg nærmere NOE, er vi vel kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har endelig svarene kommet. Og de var normale. Altså, ikke noe galt med stoffskiftet.

Neste steg nå er å tørste Bridie til i morgen tidlig, og så ta urinprøve igjen da. Tror snuppa begynner å bli lei av å ha meg på slep med en skål hver morgen nå gitt.

HER står det skrevet litt om det som er bakgrunnen for tørsting og urinprøve. Så gjenstår det å se bare.

Men mistenker vel psykiske greier her nå muligens. Psykogen polydipsi. Men vi får se.

Jeg VET at dette har begynt etter Gry kom i hus. Men NÅR eksakt, vet jeg ikke... Det er liksom så mange småting som jeg tenker på her, men ikke klarer å konkludere noe ut av. Slitsomme greier.

Men, et steg nærmere NOE, er vi vel kanskje...

Kanskje dumt spørsmål, men er det varmt inne hos deg? Jeg har flyttet inn til en leilighet med sentralfyring, og Buster drakk omtrent dobbelt så mye her helt til jeg tok til vettet og skrudde av ovnen på gjesterommet...nå går han dit når det er for varmt...

Bare en tanke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg funderer litt på dette med tørr luft jeg, Psycho! Du sier hun begynte for ca to mnd siden, altså slutten av januar? Hvert år i februar har jeg fått allergisk øyekatarr (siden jeg var ganske liten), grunnet tørr inneluft. Man skulle tror jeg har det hele vinteren - det har jeg ikke - det er kun en periode på ettervinteren. Akkurat som det "fyller seg opp og renner over" (bare omvendt, hehe). De jeg bor sammen med merker ikke noe forskjell ... Det er jo logisk også at dette kan føre til økt tørste, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sola og Aya: Varmt er det nok, siden jeg er en fryspinn. Men ikke varmere enn vanlig i huset her. Og siden dette er kommet litt etter litt nå, så er det nok ikke hverken varme eller tørr luft. Vi har luftfukter, og det ligger somregel på mellom 40 og 60&% her.

Ellers vet jeg at Lucifer reagerer på dette da. Hver vinter har han såre øyne :blink:

Men Bridie har bodd her i 3 år nå, og aldri vært sånn før.

MEN, hun konsentrerer urinen bra, så det er ikke ADH. Ergo er konklusjonen at det sitter psykisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

høm, ja godt spørsmål. Hører om andre hunder med dette der de bare må porsjonere ut vann resten av livet. En jakthund ble avlivet fordi den bare kastet seg i bekken etter vann istedet for å jakte. Men den var nok langt værre enn Bri.

Ellers leter jeg jo etter grunner da. Slik som at kattene vil få vann i høyden, prøve å aktivisere bridie mer OM det kun er "kjededrikking" og litt sånne ting. Et steg om gangen.

Men i all hovedsak nå så har hun tilgang på vann hele dagen frem til rundt 20.00 på kvelden, da tar jeg det vekk. Er vi oppe LENGE etter det, får hun små porsjoner for å slippe å føle på tørste. Men dette er rett og slett bare for å slippe å ut med henne om natta.

BLIR det derimot værre, så hun virkelig drikker TOM skåla hvergang osv, så må hun få porsjoner gjennom hele dagen, enkelt og greit. Og hva gjør man ikke for barna sine?

Det snodige her, er jo at den perioden som Bridie ble tørstet i går, så fikk Gry tilbud om vann to ganger. Ene gangen var det bare litt vann jeg skyldte i en salatbolle. Da slikket hun to slikk i vannet, og ellers kanten på boksen. Så fikk hun ny tilgang noen timer senere, men bare snuste på det og gikk. Så på den tiden Bridie normalt hadde drukket MINST 1 liter, så gidder ikke Gry bry seg om vann i det hele tatt.

Lurer på hvor konsentrert urinen til gry egentlig er jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kun tatt vekk vannet litt utpå kvelden, og Bridie maser ikke noe av den grunn.

Det KAN faktisk også virke som det har hatt litt å si at kattene ikke drikker i den skåla lenger, men det kan ha vært tilfeldigheter. Vi har vært mye borte siden fredag, så... :aww:

Men ja, skal holde dere oppdatert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...