Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som drikker MYE


Recommended Posts

Skrevet

:innocent:

Det synes jeg hørtes vanvittig mye ut, kan umulig være noe normalt vanninntak. Det er jo fire liter for Garm og seks liter for Argyr - det går ikke i nærheten av 10 liter vann om dagen! Kanskje, muligens halvparten på en aktiv og varm dag liksom.

Ja, altså - det var det jeg fikk opplyst av vet. da jeg lurte på det samme siden jeg syns knøttis stadig drakk, men hun sa jo også at de fleste drikker betraktelig mindre.

2 liter er mye, når den ene av hundene rører vannskåla 1 gang, og den andre tar resten....

0,5 l pr 10 kg hund er kroppsbehovet på hund. Jeg tenker da MER om det er tørrfor innblandet og kanskje mindre ved råforing.

Bridie kunne jeg nok kanskje tenke at drakk rundt maks en liter pr døgn når hun fikk tørrfor. Men på rå mat så har det vel kanskje ligget på 5-8 dl pr døgn, uten at jeg har målt det da.

Nå drikker hun altså bortimot 2 l alene. :lol:

Ja, altså - det er jo noe som ikke stemmer når hunden endrer drikkevaner sånn plutselig. Det er jo det som er cluet her - at hun brått har endret drikkevaner. Det var ikke for å påstå at ikke bridie drikker for mye, bare en generell opplysning liksom. Kahlo kan glatt drikke tre liter vann ++ i løpet av en dag - men ikke flere dager i strekk - og det er alltid en tydelig grunn det. Jeg hadde også blitt urolig om hun hadde begynt å drikke sånn til vanlig.

Skrevet

Ja, det er jo endringen som er problemet og grunnen til bekymring. Det har nok ikke kommet så brått dette, egentlig. Har nok gått mer jevnt, men er liksom først nå det er blitt så mye at jeg faktisk ble bekymret. Alt annet har jeg liksom funnet "unnskyldninger" til. Men, hum...

Jaja, i morra kommer det vel noen svar da. Så får vi se da.

Skrevet

Da har endelig svarene kommet. Og de var normale. Altså, ikke noe galt med stoffskiftet.

Neste steg nå er å tørste Bridie til i morgen tidlig, og så ta urinprøve igjen da. Tror snuppa begynner å bli lei av å ha meg på slep med en skål hver morgen nå gitt.

HER står det skrevet litt om det som er bakgrunnen for tørsting og urinprøve. Så gjenstår det å se bare.

Men mistenker vel psykiske greier her nå muligens. Psykogen polydipsi. Men vi får se.

Jeg VET at dette har begynt etter Gry kom i hus. Men NÅR eksakt, vet jeg ikke... Det er liksom så mange småting som jeg tenker på her, men ikke klarer å konkludere noe ut av. Slitsomme greier.

Men, et steg nærmere NOE, er vi vel kanskje...

Skrevet

Da har endelig svarene kommet. Og de var normale. Altså, ikke noe galt med stoffskiftet.

Neste steg nå er å tørste Bridie til i morgen tidlig, og så ta urinprøve igjen da. Tror snuppa begynner å bli lei av å ha meg på slep med en skål hver morgen nå gitt.

HER står det skrevet litt om det som er bakgrunnen for tørsting og urinprøve. Så gjenstår det å se bare.

Men mistenker vel psykiske greier her nå muligens. Psykogen polydipsi. Men vi får se.

Jeg VET at dette har begynt etter Gry kom i hus. Men NÅR eksakt, vet jeg ikke... Det er liksom så mange småting som jeg tenker på her, men ikke klarer å konkludere noe ut av. Slitsomme greier.

Men, et steg nærmere NOE, er vi vel kanskje...

Kanskje dumt spørsmål, men er det varmt inne hos deg? Jeg har flyttet inn til en leilighet med sentralfyring, og Buster drakk omtrent dobbelt så mye her helt til jeg tok til vettet og skrudde av ovnen på gjesterommet...nå går han dit når det er for varmt...

Bare en tanke!

Skrevet

Jeg funderer litt på dette med tørr luft jeg, Psycho! Du sier hun begynte for ca to mnd siden, altså slutten av januar? Hvert år i februar har jeg fått allergisk øyekatarr (siden jeg var ganske liten), grunnet tørr inneluft. Man skulle tror jeg har det hele vinteren - det har jeg ikke - det er kun en periode på ettervinteren. Akkurat som det "fyller seg opp og renner over" (bare omvendt, hehe). De jeg bor sammen med merker ikke noe forskjell ... Det er jo logisk også at dette kan føre til økt tørste, tenker jeg.

Skrevet

Sola og Aya: Varmt er det nok, siden jeg er en fryspinn. Men ikke varmere enn vanlig i huset her. Og siden dette er kommet litt etter litt nå, så er det nok ikke hverken varme eller tørr luft. Vi har luftfukter, og det ligger somregel på mellom 40 og 60&% her.

Ellers vet jeg at Lucifer reagerer på dette da. Hver vinter har han såre øyne :blink:

Men Bridie har bodd her i 3 år nå, og aldri vært sånn før.

MEN, hun konsentrerer urinen bra, så det er ikke ADH. Ergo er konklusjonen at det sitter psykisk.

Skrevet

Håper dere finner ut av det! Som sagt så var det bare en tanke...ikke en veldig god en, heller :blink: Godt at hun ikke er alvorlig syk i alle fall, selv om det nok er slitsomt nok med psykiske problemer ...

Skrevet

høm, ja godt spørsmål. Hører om andre hunder med dette der de bare må porsjonere ut vann resten av livet. En jakthund ble avlivet fordi den bare kastet seg i bekken etter vann istedet for å jakte. Men den var nok langt værre enn Bri.

Ellers leter jeg jo etter grunner da. Slik som at kattene vil få vann i høyden, prøve å aktivisere bridie mer OM det kun er "kjededrikking" og litt sånne ting. Et steg om gangen.

Men i all hovedsak nå så har hun tilgang på vann hele dagen frem til rundt 20.00 på kvelden, da tar jeg det vekk. Er vi oppe LENGE etter det, får hun små porsjoner for å slippe å føle på tørste. Men dette er rett og slett bare for å slippe å ut med henne om natta.

BLIR det derimot værre, så hun virkelig drikker TOM skåla hvergang osv, så må hun få porsjoner gjennom hele dagen, enkelt og greit. Og hva gjør man ikke for barna sine?

Det snodige her, er jo at den perioden som Bridie ble tørstet i går, så fikk Gry tilbud om vann to ganger. Ene gangen var det bare litt vann jeg skyldte i en salatbolle. Da slikket hun to slikk i vannet, og ellers kanten på boksen. Så fikk hun ny tilgang noen timer senere, men bare snuste på det og gikk. Så på den tiden Bridie normalt hadde drukket MINST 1 liter, så gidder ikke Gry bry seg om vann i det hele tatt.

Lurer på hvor konsentrert urinen til gry egentlig er jeg :blink:

Skrevet

Okei. Syns dette er litt interessant, for er jo ikke akkurat noe man hører om så ofte. Så håper du vil oppdatere litt og fortelle hvordand et går :icon_confused:

Skrevet

Nå har jeg kun tatt vekk vannet litt utpå kvelden, og Bridie maser ikke noe av den grunn.

Det KAN faktisk også virke som det har hatt litt å si at kattene ikke drikker i den skåla lenger, men det kan ha vært tilfeldigheter. Vi har vært mye borte siden fredag, så... :aww:

Men ja, skal holde dere oppdatert :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...