Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Wanderlust

Recommended Posts

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har måttet trene en del på tannvisning med vår, og jeg synes klikker er helt supert til det. Har først trent mye hjemme med klikker, og så benyttet enhver sjanse vi har til å få andre til å se på tennene hans, f.eks hos vet., når vi har besøk osv. På kurs har vi bedt kursleder og andre deltagere om hjelp før eller etter kurset. Trenger ikke trene mye med hver person, men et par klikk hjelper om de ikke har tid til mer. Lykke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et 'triks' jeg har brukt og som jeg har sett funke for andre også. Det er rett og slett bare at personen som skal utføre tannvisningen går et skritt nærmere hunden og så fjerner seg helt igjen, samtidig som føreren roser hunden veldig. 'Dommeren' går et og et skritt nærmere hunden ettervert, og tar under haka før h*n tilslutt ser på tennenene også. Det er hunden som bestemmer tempoet man kan gå frem i.

Man kan føle seg helt tullete som går så sakte frem, men poenget er at hunden lærer at 'dommeren' bare skal gjøre sitt, og kommer til å fjerne seg raskt igjen + at hunden da får belønning.

Vet ikke om jeg forklarer dårlig, men en gang var det en person som tok en tannvisning på Ellie til en 10'er på konkurranse. Litt senere var samme personen skummel, men h*n var ikke skummel i tannvisningssituasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Vi har også jobbet mye med dette med Linux, som stilles en del på utstilling og som etterhvert skal konkurrere i lydighet. Han er en hund som ikke setter så stor pris på fremmede som blir for klengete og nærgående, og tannvisning o.l er naturlig nok en utfordring. Vår løsning har blitt en sakte og gradvis tilvenning til selve situasjonen (øve på tannvisning og øve på selve utstillingssituasjonen og det å ta over hele kroppen osv), "lære inn rutinen", slik at han vet akkurat hva som skal skje, men samtidig er trygg nok hvis situasjonen blir litt utenom sånn den pleier å være. Dessuten har vi gjennom all trening fokusert på at han skal kunne stole på meg, når jeg ber han om å gjøre noe, så lar ikke jeg det skje noe "farlig" eller skremmende. Det viser seg at han da har en litt høyere terskel for å trekke seg, selv om situasjonen blir litt ukonfortabel. Det jeg ser er at utstillingssituasjonen er lettere for han enn vanlig tannvisning, der han må sitte og føler at han har to "vegger" som han ikke kommer unna (meg og dommeren).

Så jeg tror du må belage deg på å trene, trene og trene. Lære deg hvordan signaler hunden gir når du strekker det for langt, og ikke gå over den grensen når du trener. Ta det helt rolig, og kanskje bare start med at en fremmed skal komme bort å ta deg i hånda, uten å se på hunden, eller kanskje bare si hei. Ikke gå fortere fram enn du ser går bra, og ros masse når hun takler det. Det jeg har hatt god erfaring med er at hvis han trekker seg litt, så blir "dommeren" bare stående/sittende, men helt passivt. Slik at dommeren ikke nødvendigvis fjerner seg, men at han venner seg til det å ha et menneske så tett inntil. Min reagerer mest på de som liksom skal ta veldig hensyn, og er kjempeforsiktige, da blir han usikker. Folk som er mer besluttsomme, og bare kommer, gjør det de skal, og går, liker han bedre. Da er det liksom ikke noe spørsmål. Så vi varierer litt hvem vi trener med, men jeg er mer obs når jeg vet folk er litt sånn. Så det er bare greit å være obs på at folk som velmenende er veeeldig forsiktige, kan gjøre ting værre.

Og så er det lurt å trene hjemme: Bare gjøre det å sjekke tenner, kjenne over hele kroppen mens hunden må stå eller sitte, osv, og rose og belønne. Det er et godt grunnlag for det at andre skal gjøre det samme. (mulig du har øvd mye på dette, men hvis ikke er det veldig lurt;) Her har vi drevet med dette fra dag en, både på gulv og bord, i forskjellige situasjoner osv. Vi har til og med øvd bevisst på at andre har kommet og løftet han opp (ikke at det skal skje så ofte, men).

Nå ble det mye prat, men hovedsaken er vel at man skal gjøre hunden trygg i situasjonen, så trygg man kan få den, og deretter vise den at i all jobb tar du ansvar for at ting går bra. Linux er mer trygg i forhold til fremmede mennesker på utstilling og trening, enn ellers i hverdagen. Når jeg tar han inn i utstillingsringen og ber han stå, så står han der, det er hans jobb, og han stoler på at selv om dommeren er skummel, så passer jeg på. I en annen situasjon ville han ikke tålt situasjonen så godt, men der, selv om jeg ser han er ukonfortabel, så står han så perfekt han kan, viser ingen tegn til å ville vekk, og har kontakt med meg. Men det ligger en del jobb bak akkurat det, og jeg har vært heldig som ikke har hatt noen negative opplevelser i den situasjonen (og det er nok ganske viktig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener akkurat på dette nå, så kan jo prøve forklare hvordan jeg gjør det :ahappy:

Jeg starta med å bruke meg selv. Ba hunden sitte, og klikka/sa BRA akkurat idet jeg tok hunden på siden av kjeften. Løfter ikke, bare er nær leppa. Så hunden lærte at når jeg tar hun på leppa, da kommer det goodies.

Nå bruker jeg andre folk. Setter hunden i utgangstilling, og ber de komme hilse på meg. (og ikke se på hunden mens de går mot meg). Så fort de har håndhilst, bøyer de seg, og tar lett på hundekjeften, på siden. Løfter ikke på noe leppe, bare er nær hunden. Akkurat idet de er nær, klikker jeg. (eller sier bra) og belønner. Da lærer hunden at den får belønning for denne lette kontakten. Den reiser seg idet jeg klikker, men det spiller jo ingen rolle nå.

Er det en hunden kjenner godt, og jeg ser den ikke kommer til å reise seg samtidig som hilsepersonen retter seg opp eller går, venter jeg litt lenger med å belønne, da får den belønning for å ha blitt sittende.

Etterhvert som hunden blir sittende etterhvert møte, skal jeg øke vanskelighetsgraden, og be folk løfte på leppa. :D Og da belønne akkurat idet de løfter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...