Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Skrevet

Vi har måttet trene en del på tannvisning med vår, og jeg synes klikker er helt supert til det. Har først trent mye hjemme med klikker, og så benyttet enhver sjanse vi har til å få andre til å se på tennene hans, f.eks hos vet., når vi har besøk osv. På kurs har vi bedt kursleder og andre deltagere om hjelp før eller etter kurset. Trenger ikke trene mye med hver person, men et par klikk hjelper om de ikke har tid til mer. Lykke til :ahappy:

Skrevet

Det er et 'triks' jeg har brukt og som jeg har sett funke for andre også. Det er rett og slett bare at personen som skal utføre tannvisningen går et skritt nærmere hunden og så fjerner seg helt igjen, samtidig som føreren roser hunden veldig. 'Dommeren' går et og et skritt nærmere hunden ettervert, og tar under haka før h*n tilslutt ser på tennenene også. Det er hunden som bestemmer tempoet man kan gå frem i.

Man kan føle seg helt tullete som går så sakte frem, men poenget er at hunden lærer at 'dommeren' bare skal gjøre sitt, og kommer til å fjerne seg raskt igjen + at hunden da får belønning.

Vet ikke om jeg forklarer dårlig, men en gang var det en person som tok en tannvisning på Ellie til en 10'er på konkurranse. Litt senere var samme personen skummel, men h*n var ikke skummel i tannvisningssituasjonen...

Skrevet

Hva med å lære henne å touche hånden til fremmede som kommer bort? Cecilie Køste lærte visst det på den ene hunden sin, og det funket bra. Målet er jo å gi hunden en positiv assosiasjon (og en jobb) når fremmede hender kommer bort.

Skrevet

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Vi har også jobbet mye med dette med Linux, som stilles en del på utstilling og som etterhvert skal konkurrere i lydighet. Han er en hund som ikke setter så stor pris på fremmede som blir for klengete og nærgående, og tannvisning o.l er naturlig nok en utfordring. Vår løsning har blitt en sakte og gradvis tilvenning til selve situasjonen (øve på tannvisning og øve på selve utstillingssituasjonen og det å ta over hele kroppen osv), "lære inn rutinen", slik at han vet akkurat hva som skal skje, men samtidig er trygg nok hvis situasjonen blir litt utenom sånn den pleier å være. Dessuten har vi gjennom all trening fokusert på at han skal kunne stole på meg, når jeg ber han om å gjøre noe, så lar ikke jeg det skje noe "farlig" eller skremmende. Det viser seg at han da har en litt høyere terskel for å trekke seg, selv om situasjonen blir litt ukonfortabel. Det jeg ser er at utstillingssituasjonen er lettere for han enn vanlig tannvisning, der han må sitte og føler at han har to "vegger" som han ikke kommer unna (meg og dommeren).

Så jeg tror du må belage deg på å trene, trene og trene. Lære deg hvordan signaler hunden gir når du strekker det for langt, og ikke gå over den grensen når du trener. Ta det helt rolig, og kanskje bare start med at en fremmed skal komme bort å ta deg i hånda, uten å se på hunden, eller kanskje bare si hei. Ikke gå fortere fram enn du ser går bra, og ros masse når hun takler det. Det jeg har hatt god erfaring med er at hvis han trekker seg litt, så blir "dommeren" bare stående/sittende, men helt passivt. Slik at dommeren ikke nødvendigvis fjerner seg, men at han venner seg til det å ha et menneske så tett inntil. Min reagerer mest på de som liksom skal ta veldig hensyn, og er kjempeforsiktige, da blir han usikker. Folk som er mer besluttsomme, og bare kommer, gjør det de skal, og går, liker han bedre. Da er det liksom ikke noe spørsmål. Så vi varierer litt hvem vi trener med, men jeg er mer obs når jeg vet folk er litt sånn. Så det er bare greit å være obs på at folk som velmenende er veeeldig forsiktige, kan gjøre ting værre.

Og så er det lurt å trene hjemme: Bare gjøre det å sjekke tenner, kjenne over hele kroppen mens hunden må stå eller sitte, osv, og rose og belønne. Det er et godt grunnlag for det at andre skal gjøre det samme. (mulig du har øvd mye på dette, men hvis ikke er det veldig lurt;) Her har vi drevet med dette fra dag en, både på gulv og bord, i forskjellige situasjoner osv. Vi har til og med øvd bevisst på at andre har kommet og løftet han opp (ikke at det skal skje så ofte, men).

Nå ble det mye prat, men hovedsaken er vel at man skal gjøre hunden trygg i situasjonen, så trygg man kan få den, og deretter vise den at i all jobb tar du ansvar for at ting går bra. Linux er mer trygg i forhold til fremmede mennesker på utstilling og trening, enn ellers i hverdagen. Når jeg tar han inn i utstillingsringen og ber han stå, så står han der, det er hans jobb, og han stoler på at selv om dommeren er skummel, så passer jeg på. I en annen situasjon ville han ikke tålt situasjonen så godt, men der, selv om jeg ser han er ukonfortabel, så står han så perfekt han kan, viser ingen tegn til å ville vekk, og har kontakt med meg. Men det ligger en del jobb bak akkurat det, og jeg har vært heldig som ikke har hatt noen negative opplevelser i den situasjonen (og det er nok ganske viktig)

Skrevet

Jeg trener akkurat på dette nå, så kan jo prøve forklare hvordan jeg gjør det :ahappy:

Jeg starta med å bruke meg selv. Ba hunden sitte, og klikka/sa BRA akkurat idet jeg tok hunden på siden av kjeften. Løfter ikke, bare er nær leppa. Så hunden lærte at når jeg tar hun på leppa, da kommer det goodies.

Nå bruker jeg andre folk. Setter hunden i utgangstilling, og ber de komme hilse på meg. (og ikke se på hunden mens de går mot meg). Så fort de har håndhilst, bøyer de seg, og tar lett på hundekjeften, på siden. Løfter ikke på noe leppe, bare er nær hunden. Akkurat idet de er nær, klikker jeg. (eller sier bra) og belønner. Da lærer hunden at den får belønning for denne lette kontakten. Den reiser seg idet jeg klikker, men det spiller jo ingen rolle nå.

Er det en hunden kjenner godt, og jeg ser den ikke kommer til å reise seg samtidig som hilsepersonen retter seg opp eller går, venter jeg litt lenger med å belønne, da får den belønning for å ha blitt sittende.

Etterhvert som hunden blir sittende etterhvert møte, skal jeg øke vanskelighetsgraden, og be folk løfte på leppa. :D Og da belønne akkurat idet de løfter :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...