Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Skrevet

Vi har måttet trene en del på tannvisning med vår, og jeg synes klikker er helt supert til det. Har først trent mye hjemme med klikker, og så benyttet enhver sjanse vi har til å få andre til å se på tennene hans, f.eks hos vet., når vi har besøk osv. På kurs har vi bedt kursleder og andre deltagere om hjelp før eller etter kurset. Trenger ikke trene mye med hver person, men et par klikk hjelper om de ikke har tid til mer. Lykke til :ahappy:

Skrevet

Det er et 'triks' jeg har brukt og som jeg har sett funke for andre også. Det er rett og slett bare at personen som skal utføre tannvisningen går et skritt nærmere hunden og så fjerner seg helt igjen, samtidig som føreren roser hunden veldig. 'Dommeren' går et og et skritt nærmere hunden ettervert, og tar under haka før h*n tilslutt ser på tennenene også. Det er hunden som bestemmer tempoet man kan gå frem i.

Man kan føle seg helt tullete som går så sakte frem, men poenget er at hunden lærer at 'dommeren' bare skal gjøre sitt, og kommer til å fjerne seg raskt igjen + at hunden da får belønning.

Vet ikke om jeg forklarer dårlig, men en gang var det en person som tok en tannvisning på Ellie til en 10'er på konkurranse. Litt senere var samme personen skummel, men h*n var ikke skummel i tannvisningssituasjonen...

Skrevet

Hva med å lære henne å touche hånden til fremmede som kommer bort? Cecilie Køste lærte visst det på den ene hunden sin, og det funket bra. Målet er jo å gi hunden en positiv assosiasjon (og en jobb) når fremmede hender kommer bort.

Skrevet

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Vi har også jobbet mye med dette med Linux, som stilles en del på utstilling og som etterhvert skal konkurrere i lydighet. Han er en hund som ikke setter så stor pris på fremmede som blir for klengete og nærgående, og tannvisning o.l er naturlig nok en utfordring. Vår løsning har blitt en sakte og gradvis tilvenning til selve situasjonen (øve på tannvisning og øve på selve utstillingssituasjonen og det å ta over hele kroppen osv), "lære inn rutinen", slik at han vet akkurat hva som skal skje, men samtidig er trygg nok hvis situasjonen blir litt utenom sånn den pleier å være. Dessuten har vi gjennom all trening fokusert på at han skal kunne stole på meg, når jeg ber han om å gjøre noe, så lar ikke jeg det skje noe "farlig" eller skremmende. Det viser seg at han da har en litt høyere terskel for å trekke seg, selv om situasjonen blir litt ukonfortabel. Det jeg ser er at utstillingssituasjonen er lettere for han enn vanlig tannvisning, der han må sitte og føler at han har to "vegger" som han ikke kommer unna (meg og dommeren).

Så jeg tror du må belage deg på å trene, trene og trene. Lære deg hvordan signaler hunden gir når du strekker det for langt, og ikke gå over den grensen når du trener. Ta det helt rolig, og kanskje bare start med at en fremmed skal komme bort å ta deg i hånda, uten å se på hunden, eller kanskje bare si hei. Ikke gå fortere fram enn du ser går bra, og ros masse når hun takler det. Det jeg har hatt god erfaring med er at hvis han trekker seg litt, så blir "dommeren" bare stående/sittende, men helt passivt. Slik at dommeren ikke nødvendigvis fjerner seg, men at han venner seg til det å ha et menneske så tett inntil. Min reagerer mest på de som liksom skal ta veldig hensyn, og er kjempeforsiktige, da blir han usikker. Folk som er mer besluttsomme, og bare kommer, gjør det de skal, og går, liker han bedre. Da er det liksom ikke noe spørsmål. Så vi varierer litt hvem vi trener med, men jeg er mer obs når jeg vet folk er litt sånn. Så det er bare greit å være obs på at folk som velmenende er veeeldig forsiktige, kan gjøre ting værre.

Og så er det lurt å trene hjemme: Bare gjøre det å sjekke tenner, kjenne over hele kroppen mens hunden må stå eller sitte, osv, og rose og belønne. Det er et godt grunnlag for det at andre skal gjøre det samme. (mulig du har øvd mye på dette, men hvis ikke er det veldig lurt;) Her har vi drevet med dette fra dag en, både på gulv og bord, i forskjellige situasjoner osv. Vi har til og med øvd bevisst på at andre har kommet og løftet han opp (ikke at det skal skje så ofte, men).

Nå ble det mye prat, men hovedsaken er vel at man skal gjøre hunden trygg i situasjonen, så trygg man kan få den, og deretter vise den at i all jobb tar du ansvar for at ting går bra. Linux er mer trygg i forhold til fremmede mennesker på utstilling og trening, enn ellers i hverdagen. Når jeg tar han inn i utstillingsringen og ber han stå, så står han der, det er hans jobb, og han stoler på at selv om dommeren er skummel, så passer jeg på. I en annen situasjon ville han ikke tålt situasjonen så godt, men der, selv om jeg ser han er ukonfortabel, så står han så perfekt han kan, viser ingen tegn til å ville vekk, og har kontakt med meg. Men det ligger en del jobb bak akkurat det, og jeg har vært heldig som ikke har hatt noen negative opplevelser i den situasjonen (og det er nok ganske viktig)

Skrevet

Jeg trener akkurat på dette nå, så kan jo prøve forklare hvordan jeg gjør det :ahappy:

Jeg starta med å bruke meg selv. Ba hunden sitte, og klikka/sa BRA akkurat idet jeg tok hunden på siden av kjeften. Løfter ikke, bare er nær leppa. Så hunden lærte at når jeg tar hun på leppa, da kommer det goodies.

Nå bruker jeg andre folk. Setter hunden i utgangstilling, og ber de komme hilse på meg. (og ikke se på hunden mens de går mot meg). Så fort de har håndhilst, bøyer de seg, og tar lett på hundekjeften, på siden. Løfter ikke på noe leppe, bare er nær hunden. Akkurat idet de er nær, klikker jeg. (eller sier bra) og belønner. Da lærer hunden at den får belønning for denne lette kontakten. Den reiser seg idet jeg klikker, men det spiller jo ingen rolle nå.

Er det en hunden kjenner godt, og jeg ser den ikke kommer til å reise seg samtidig som hilsepersonen retter seg opp eller går, venter jeg litt lenger med å belønne, da får den belønning for å ha blitt sittende.

Etterhvert som hunden blir sittende etterhvert møte, skal jeg øke vanskelighetsgraden, og be folk løfte på leppa. :D Og da belønne akkurat idet de løfter :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...