Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Skrevet

Vi har måttet trene en del på tannvisning med vår, og jeg synes klikker er helt supert til det. Har først trent mye hjemme med klikker, og så benyttet enhver sjanse vi har til å få andre til å se på tennene hans, f.eks hos vet., når vi har besøk osv. På kurs har vi bedt kursleder og andre deltagere om hjelp før eller etter kurset. Trenger ikke trene mye med hver person, men et par klikk hjelper om de ikke har tid til mer. Lykke til :ahappy:

Skrevet

Det er et 'triks' jeg har brukt og som jeg har sett funke for andre også. Det er rett og slett bare at personen som skal utføre tannvisningen går et skritt nærmere hunden og så fjerner seg helt igjen, samtidig som føreren roser hunden veldig. 'Dommeren' går et og et skritt nærmere hunden ettervert, og tar under haka før h*n tilslutt ser på tennenene også. Det er hunden som bestemmer tempoet man kan gå frem i.

Man kan føle seg helt tullete som går så sakte frem, men poenget er at hunden lærer at 'dommeren' bare skal gjøre sitt, og kommer til å fjerne seg raskt igjen + at hunden da får belønning.

Vet ikke om jeg forklarer dårlig, men en gang var det en person som tok en tannvisning på Ellie til en 10'er på konkurranse. Litt senere var samme personen skummel, men h*n var ikke skummel i tannvisningssituasjonen...

Skrevet

Hva med å lære henne å touche hånden til fremmede som kommer bort? Cecilie Køste lærte visst det på den ene hunden sin, og det funket bra. Målet er jo å gi hunden en positiv assosiasjon (og en jobb) når fremmede hender kommer bort.

Skrevet

Jeg har jo lyst til å konkurrere i lp, og også stille ut Chilli. Men så er det det at tannvisning er et lite problem. Hun kan "møte" dommeren, men trekker seg unna når h*n skal kjenne på henne, eller titte på tennene.

Jeg skjønner at jeg må trene mye på dette (og finne folk som også kan hjelpe meg litt), men er det noe jeg bør tenke på? Er det noen "triks"? Og hvordan bør jeg trene på dette?

Skulle jo ønsket at jeg hadde noen som kunne hjelpe meg litt med dette i nærheten, men å melde meg på et kurs for å få hjelp til kun dette problemet ser jeg ikke helt vitsen med. Tannvisning blir ikke akkurat hovedpri på kurs (i hvertfall ikke på kurs jeg har gått tidligere).

Vi har også jobbet mye med dette med Linux, som stilles en del på utstilling og som etterhvert skal konkurrere i lydighet. Han er en hund som ikke setter så stor pris på fremmede som blir for klengete og nærgående, og tannvisning o.l er naturlig nok en utfordring. Vår løsning har blitt en sakte og gradvis tilvenning til selve situasjonen (øve på tannvisning og øve på selve utstillingssituasjonen og det å ta over hele kroppen osv), "lære inn rutinen", slik at han vet akkurat hva som skal skje, men samtidig er trygg nok hvis situasjonen blir litt utenom sånn den pleier å være. Dessuten har vi gjennom all trening fokusert på at han skal kunne stole på meg, når jeg ber han om å gjøre noe, så lar ikke jeg det skje noe "farlig" eller skremmende. Det viser seg at han da har en litt høyere terskel for å trekke seg, selv om situasjonen blir litt ukonfortabel. Det jeg ser er at utstillingssituasjonen er lettere for han enn vanlig tannvisning, der han må sitte og føler at han har to "vegger" som han ikke kommer unna (meg og dommeren).

Så jeg tror du må belage deg på å trene, trene og trene. Lære deg hvordan signaler hunden gir når du strekker det for langt, og ikke gå over den grensen når du trener. Ta det helt rolig, og kanskje bare start med at en fremmed skal komme bort å ta deg i hånda, uten å se på hunden, eller kanskje bare si hei. Ikke gå fortere fram enn du ser går bra, og ros masse når hun takler det. Det jeg har hatt god erfaring med er at hvis han trekker seg litt, så blir "dommeren" bare stående/sittende, men helt passivt. Slik at dommeren ikke nødvendigvis fjerner seg, men at han venner seg til det å ha et menneske så tett inntil. Min reagerer mest på de som liksom skal ta veldig hensyn, og er kjempeforsiktige, da blir han usikker. Folk som er mer besluttsomme, og bare kommer, gjør det de skal, og går, liker han bedre. Da er det liksom ikke noe spørsmål. Så vi varierer litt hvem vi trener med, men jeg er mer obs når jeg vet folk er litt sånn. Så det er bare greit å være obs på at folk som velmenende er veeeldig forsiktige, kan gjøre ting værre.

Og så er det lurt å trene hjemme: Bare gjøre det å sjekke tenner, kjenne over hele kroppen mens hunden må stå eller sitte, osv, og rose og belønne. Det er et godt grunnlag for det at andre skal gjøre det samme. (mulig du har øvd mye på dette, men hvis ikke er det veldig lurt;) Her har vi drevet med dette fra dag en, både på gulv og bord, i forskjellige situasjoner osv. Vi har til og med øvd bevisst på at andre har kommet og løftet han opp (ikke at det skal skje så ofte, men).

Nå ble det mye prat, men hovedsaken er vel at man skal gjøre hunden trygg i situasjonen, så trygg man kan få den, og deretter vise den at i all jobb tar du ansvar for at ting går bra. Linux er mer trygg i forhold til fremmede mennesker på utstilling og trening, enn ellers i hverdagen. Når jeg tar han inn i utstillingsringen og ber han stå, så står han der, det er hans jobb, og han stoler på at selv om dommeren er skummel, så passer jeg på. I en annen situasjon ville han ikke tålt situasjonen så godt, men der, selv om jeg ser han er ukonfortabel, så står han så perfekt han kan, viser ingen tegn til å ville vekk, og har kontakt med meg. Men det ligger en del jobb bak akkurat det, og jeg har vært heldig som ikke har hatt noen negative opplevelser i den situasjonen (og det er nok ganske viktig)

Skrevet

Jeg trener akkurat på dette nå, så kan jo prøve forklare hvordan jeg gjør det :ahappy:

Jeg starta med å bruke meg selv. Ba hunden sitte, og klikka/sa BRA akkurat idet jeg tok hunden på siden av kjeften. Løfter ikke, bare er nær leppa. Så hunden lærte at når jeg tar hun på leppa, da kommer det goodies.

Nå bruker jeg andre folk. Setter hunden i utgangstilling, og ber de komme hilse på meg. (og ikke se på hunden mens de går mot meg). Så fort de har håndhilst, bøyer de seg, og tar lett på hundekjeften, på siden. Løfter ikke på noe leppe, bare er nær hunden. Akkurat idet de er nær, klikker jeg. (eller sier bra) og belønner. Da lærer hunden at den får belønning for denne lette kontakten. Den reiser seg idet jeg klikker, men det spiller jo ingen rolle nå.

Er det en hunden kjenner godt, og jeg ser den ikke kommer til å reise seg samtidig som hilsepersonen retter seg opp eller går, venter jeg litt lenger med å belønne, da får den belønning for å ha blitt sittende.

Etterhvert som hunden blir sittende etterhvert møte, skal jeg øke vanskelighetsgraden, og be folk løfte på leppa. :D Og da belønne akkurat idet de løfter :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...