Gå til innhold
Hundesonen.no

Den rare, gamle damen med hunden.


bjartulf

Recommended Posts

Tusen takk for en nydelig historie, og visdom. ;)

I nærheten av oss bor det en gammel mann, tipper han er mellom 70 og 80 år. Han har drever, og han ser jeg også gå veldig veldig mye med hunden sin. Tidligere hadde han en hund som tydeligvis var ganske gammel og antageligvis syk eller skadet. I en periode så jeg han gå med hunden med krage, og lurer også på om han hadde potesokk en periode. Hunden gikk alltid i flexi, men mannen kunne å bruke stoppknappen, for å si det sånn. Han tok alltid inn hunden når han møtte oss, og spurte om hunden kunne få hilse.

Èn dag så jeg mannen gå alene, uten hund - og det viste seg at hunden hans var avlivet/død. Husker jeg tenkte at jeg skulle finne ut hvor han bodde, og tilby han å låne Aynï. Men det tok ikke mange ukene før jeg så han komme med en ny hund; en liten drever-valp! :D Nå møter vi igjen på han ofte; både til fots og til spark. Et sted jeg pleier å gå endel tur, er i skogen. Jeg kjører opp og parkerer slik at jeg slipper å gå opp mange bratte bakker før jeg kommer til selve skogen. Der møter vi veldig ofte denne mannen og hunden hans; men har han kjørt opp? Niks! Han går opp, både til sommer og til vinters - og jeg som er lat og ikke gidder å gå midt i skogen om vinteren pga mye snø, ser at mannen har kjøpt seg truger og går der likevel. Jeg holder meg til brøyta veier og opptråkkete stier, eller steder med lite snø.

Vi har også en nabo i elektrisk rullestol - og henne ser jeg støtt og stadig på tur med hunden. Hun later til å være ute nesten hele tiden! Den hunden får så mye tur at mine kan bare drømme om det samme. :) Her en dag stod jeg ute og måket snø, og de kommer forbi på vei hjem. Hunden går denne gangen løs, fordi han har klart å vri hodet ut av halsbåndet sitt, og det var vanskelig for henne å få det på igjen. Men hunden holdt seg da i nærheten, og hun kunne fortelle at det hadde gått helt fint. Koselig dame, og snill hund! Så får det bare være at terrier'n hennes bjeffer litt av iver når de legger ivei på tur.. :D

Slike folk er forbilder ja, helt klart! Og jeg føler meg lat og som en dårlig hundeeier i forhold til slike folk! :D Jeg er sprek, og en brøkdel av drever-mannens alder, men å gå i djupsnø i skogen om vinteren er det han som gjør - ikke jeg.. Å ut i all slags vær og på alt slags føre slik som terrier-damen gjør jeg heller ikke.. All ære til slike folk! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for en nydelig historie, og visdom. :D

I nærheten av oss bor det en gammel mann, tipper han er mellom 70 og 80 år. Han har drever, og han ser jeg også gå veldig veldig mye med hunden sin. Tidligere hadde han en hund som tydeligvis var ganske gammel og antageligvis syk eller skadet. I en periode så jeg han gå med hunden med krage, og lurer også på om han hadde potesokk en periode. Hunden gikk alltid i flexi, men mannen kunne å bruke stoppknappen, for å si det sånn. Han tok alltid inn hunden når han møtte oss, og spurte om hunden kunne få hilse.

Èn dag så jeg mannen gå alene, uten hund - og det viste seg at hunden hans var avlivet/død. Husker jeg tenkte at jeg skulle finne ut hvor han bodde, og tilby han å låne Aynï. Men det tok ikke mange ukene før jeg så han komme med en ny hund; en liten drever-valp! ;) Nå møter vi igjen på han ofte; både til fots og til spark. Et sted jeg pleier å gå endel tur, er i skogen. Jeg kjører opp og parkerer slik at jeg slipper å gå opp mange bratte bakker før jeg kommer til selve skogen. Der møter vi veldig ofte denne mannen og hunden hans; men har han kjørt opp? Niks! Han går opp, både til sommer og til vinters - og jeg som er lat og ikke gidder å gå midt i skogen om vinteren pga mye snø, ser at mannen har kjøpt seg truger og går der likevel. Jeg holder meg til brøyta veier og opptråkkete stier, eller steder med lite snø.

Vi har også en nabo i elektrisk rullestol - og henne ser jeg støtt og stadig på tur med hunden. Hun later til å være ute nesten hele tiden! Den hunden får så mye tur at mine kan bare drømme om det samme. :D Her en dag stod jeg ute og måket snø, og de kommer forbi på vei hjem. Hunden går denne gangen løs, fordi han har klart å vri hodet ut av halsbåndet sitt, og det var vanskelig for henne å få det på igjen. Men hunden holdt seg da i nærheten, og hun kunne fortelle at det hadde gått helt fint. Koselig dame, og snill hund! Så får det bare være at terrier'n hennes bjeffer litt av iver når de legger ivei på tur.. :P

Slike folk er forbilder ja, helt klart! Og jeg føler meg lat og som en dårlig hundeeier i forhold til slike folk! :) Jeg er sprek, og en brøkdel av drever-mannens alder, men å gå i djupsnø i skogen om vinteren er det han som gjør - ikke jeg.. Å ut i all slags vær og på alt slags føre slik som terrier-damen gjør jeg heller ikke.. All ære til slike folk! ;)

For en utrolig god tanke! :D Det er snilt altså!

Men herlighet så mange imponerende folk som finnes! Det gjør godt i hjerterota å høre om slike mennesker altså. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi smågamle damer danne en facebookgruppe? JA til hundehold i omsorgsboligen?

JA!

Så flott skrevet! og for en flott dame! blir helt rørt her jeg sitter :D

Ang eldre mennesker og dyr og omsorgsboligere..

Dette er riktignok ikke en hund jeg tenker på, men en katt. Men historien finner jeg rørende og veldig trist. Og siden omsorgsboliger og eldre mennesker er nevnt så tar jeg og skriver ned noen ord her.. håper dette ikke ble for mye OT.

Dette var når jeg jobbet litt i en dyreklinikk, en dag kom det en liten eldre dame med en kattepus på 16 år som skulle avlives. Katten var frisk og rask til eldre herremann og være. Men nå var det tid for bestemor og reise til en omsorgsbolig, allerde dagen etter.. Og familen hadde lovet og ordne noe til pusekatten. Men denne damen hadde ikke tro på at de ville tenke på han annet enn og ta han selv til dyrlegen. Så hun bestemte seg at hun skulle følge sin bestevenn seg til graven.. Dette var det siste hun iallefall måtte kunne gjøre for vennen sin sa hun. Hun hadde da ikke sagt noe til sin famile, siden hun ønsket dette skulle være hennes eget valg. Så hun pakket pusen ned i en bag, tok taxi til klinikken alene. Hun fortalte meg om at hun fant denne som en liten forlatt kattunge bare par uker gammel, og selv fostret han opp. Hun ville ikke flytte pga katten ikke fikk være med til omsorgsboligene, men helsen hennes tillot desverre ikke at hun kunne utsette dette mer.. Så satt vi der da, jeg fikk henne plassert på den ene siden av bordet og jeg på den andre, mens vi støk på pusen sammen til han sovnet.. mens hun med tårer i øynene og sa det siste hun var virkelig glad i nå var borte. Hun gav meg en stor klem etterpå og takket for hjelpen, jeg var så glad jeg var på jobb denne dagen, tror det er en av de minnene jeg husker best det året jeg var der. Og tanken på den katten kunne ha levd sikkert et par år til og de kunne vært glede for hverandre i sine eldre dager, men måtte ta en alt for tidlig avskjed pga det var ikke tilatt med dyr i omsorgesboligen er trist og tenke på :D

:):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...